Avviser du venneforespørsler på Facebook?

[Siri]

Jeg har blitt særere og særere i forhold til fb, og har slettet en haug med "venner". Nå har jeg omlag 50, og er som noen andre nevnte her "lite søkbar".

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Jeg har blitt særere og særere i forhold til fb, og har slettet en haug med "venner". Nå har jeg omlag 50, og er som noen andre nevnte her "lite søkbar".

*prøver på et søk i ren nysgjerrighet*

Jeg er ganske selektiv. Det vil si: De jeg har som venner er folk jeg snakker med om jeg treffer dem på gata + noen jeg føler jeg kjenner fra forumverden.

Om de så har gått på samme klassetrinn som meg er ikke nok - så lenge vi aldri har hatt noe å gjøre med hverandre, så kan jeg ikke se hvorfor de anser meg som så særlig interessant egentlig...

[Magnolia]

Jeg har godkjent de fleste. Avviste nylig en som jeg ikke kjente igjen i det hele tatt, selv om forklaringen hun skrev på hvor hun kjente meg fra, nok var riktig. Det er jo greit å i det minste vite hvem vennene er...

[Trolljenta25]

Ja, jeg avviser. I begynnelsen higet jeg etter å ha flest mulig på vennelisten min, men ettersom tiden gikk var det ikke fullt så spennende lengre. I første omgang halverte jeg vennelisten min, men nå er jeg langt mere kritisk og sletter hvis det er folk jeg ikke har noe kontakt med. Det er et par-tre til som snart skal gå, for jeg er egentlig ikke så interessert i å vite middagsmenyen hver eneste dag.

Sjefen hadde jeg avvist tvert.

(Husker du den gale sjefen min i Usa, som jeg skrev litt om? Hun la meg til, og jeg avviste. Deretter sendte hun en email og lurte på hvorfor jeg ikke godtok. Har enda ikke svart, så hun tar vel hintet. )

[Chanett]

Jeg avviser elever og folk jeg ikke snakker med. Men jeg liker å ha tidligere klassevenner som jeg liker på lista. Da småprater vi og er litt oppdaterte på hverandres liv.

[Katta]

Jeg avviser folk jeg egentlig ikke kjenner eller ikke har kjent. Gamle klassekamerater synes jeg bare er hyggelig, jeg bruker facebook til å holde kontakten med folk jeg ellers ikke ville hatt kontakt med. Jeg har gjenopptatt kontakten med flere gamle venner etter jeg registrerte meg på facebook. Men jeg har avvist noen som jeg enten ikke kjenner eller ikke vil ha på lista av andre grunner.

[eka]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg avviser folk jeg egentlig ikke kjenner eller ikke har kjent. Gamle klassekamerater synes jeg bare er hyggelig, jeg bruker facebook til å holde kontakten med folk jeg ellers ikke ville hatt kontakt med. Jeg har gjenopptatt kontakten med flere gamle venner etter jeg registrerte meg på facebook. Men jeg har avvist noen som jeg enten ikke kjenner eller ikke vil ha på lista av andre grunner.

Siterer Katta helt og holdent.

[LimboLine]

Jepp, men som regel godkjenner jeg dem, for så å slette dem etter en uke eller to.

Opprinnelig lagt inn av LimboLine, her.

Jepp, men som regel godkjenner jeg dem, for så å slette dem etter en uke eller to.

Jeg har også gjort det på en som maste veldig.

Det står jo ikke noe som helst spennende på siden min heller. Så det er sånn at jeg svarer ja eller nei ettersom hva jeg har lyst til der og da.

[maggypop]

Opprinnelig lagt inn av LimboLine, her.

Jepp, men som regel godkjenner jeg dem, for så å slette dem etter en uke eller to.

Jeg har ikke turt å gjøre dette, av frykt for at jeg plutselig skal dukke opp på *People you may know* hos de det gjelder.
Jeg har ignorert noen forespørsler, men en av dem kom stadig igjen, så da aksepterte jeg. Jeg har ikke noe på profilen min som jeg ikke kan vise frem, selv til sjef/ansatte eller fjerne bekjente.

[Agurke]

Jeg avviser og rydder i vennelista mi rett som det er.

Jeg har en regel på at de jeg ikke kan si hei til eller slå av en prat med på gata, de trenger heller ikke å ligge på vennelista.

[shute]

Ignorerer i vei. Neida, ikke så ofte, men det forekommer da. Avviser folk jeg aldri likte selv om jeg godt vet hvem de er.

Grundig fascinert av min søsters gjennomført teite venninne fra 1. klasse på vgs som verken jeg eller min søster har sett siden og som jeg sa hei til av og til det året. Hun har nå sendt friend request ikke mindre enn seks ganger...

[Skilpadda]

Jeg synes Facebook er så synlig og overfladisk at det ikke har noe særlig med "ordentlig vennskap" å gjøre, så jeg ser ingen grunn til å begrense meg til å bare ha nære venner på listen. Jeg har avvist et par forespørsler, men det har vært folk jeg ikke kjente. Det er ikke noe på Facebook-siden min som ikke "hele verden" kan se, om de vil, og jeg synes det er hyggelig med små drypp om hva folk jeg kjenner (eller har kjent en gang) driver med. En form for veldig lavnivåkontakt som gjør at jeg kan ha kontakt med mange, mange flere enn jeg ellers ville hatt ork eller energi til å følge opp. Så jeg har både folk jeg gikk på barneskolen med, tidligere kolleger, søskenbarn, FP-ere, nære venner, et par gamle lærere, foreldre til Podens venner - og både moren min og sjefen min, for den del.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Grundig fascinert av min søsters gjennomført teite venninne fra 1. klasse på vgs som verken jeg eller min søster har sett siden og som jeg sa hei til av og til det året. Hun har nå sendt friend request ikke mindre enn seks ganger...

En sånn har jeg også. Vi gikk i samme klasse ett år og likte ikke hverandre spesielt godt, vi hang ikke i samme gjeng eller hadde noe særlig med hverandre å gjøre. Hun har lagt meg til tre-fire ganger, og jeg har avvist.

[Chablis]

Jeg har avvist flere og har også kuttet kraftig ned på listen min, nå har jeg vel 300 på vennelisten.
Jeg legger ut bilder men de er kun synlige for venner og jeg sletter de etter en ukes tid.

[Agurke]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

En sånn har jeg også. Vi gikk i samme klasse ett år og likte ikke hverandre spesielt godt, vi hang ikke i samme gjeng eller hadde noe særlig med hverandre å gjøre. Hun har lagt meg til tre-fire ganger, og jeg har avvist.

Fnis. Jeg har også en sånn. Hun gikk to klasser over meg på ungdomsskolen, og vi var såvidt på hils. Jeg hadde ikke kjent henne igjen nå, dersom det ikke hadde vært for at hun har forsøkt lagt meg til 20-30 ganger. Nå virker det som om hun har tatt hintet. Eller reist på ferie.

[Maverick]

Jeg avviser de jeg ikke aner hvem er, og de jeg ikke kan fordra. Men, jeg har fortsatt mange på lista som jeg aldri har møtt, og har preika masse svada med mennesker på andre siden av jordkloden bare fordi vi har et eller annet felles. Gøy! :ekstrovert:

Mye jobbmennesker også, veldig grei måte å ha koll på hva folket driver med.

[Anne C]

Kun hvis det er noen ikke husker eller vet hvem er, eller hvis det er elever som vil bli venn.

[Floksa]

Bruker facebook til å holde kontakt med venner og bekjente.
Har flyttet mange ganger siden jeg var ung og via facebook har jeg igjen fått kontakt med vennene jeg mistet den gang. Kjempekoselig!
I sommer fikk vi overnattingsbesøk av et vennepar jeg gikk å barneskolen med.
De kom innom fordi vi hdde fått kontakt på facebook.
Nære venner og nær familie har jeg ikke noe behov for å ha på FB, men de er jo der lell. For meg er FB en overfladisk komunikasjonskanal som jeg syns er hyggelig.
Men der legges ikke ut info og bilder jeg ikke ville lagt ut på "åpent" nett eller sakt direkte face to face.

Kanskje svare på HI også.
Har ikke hatt behov for å avvise.
Men blitt både avvist og slettet som venn uten at det går inn på meg. Alle bruker FB forskjellig.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Grundig fascinert av min søsters gjennomført teite venninne fra 1. klasse på vgs som verken jeg eller min søster har sett siden og som jeg sa hei til av og til det året. Hun har nå sendt friend request ikke mindre enn seks ganger...

Etter å ha opplevde noe lignende, så lar jeg være å avvise venneforespørsler som jeg ikke gidder godta... Jeg lar de "henge og dingle" der oppe i hjørnet heller

Jeg legger ikke ut bilder med folk på, andre enn meg selv. Jeg er veldig bevisst på at man gir eiendomsretten over bildene til Facebook når man legger de ut der, så jeg unngår å "gi bort" vennene mine på den måten.

Og hvis jeg finner at noen har tagget meg på et bilde, så sletter jeg tag'en. Sær, ja.