Hva mener du om merkeklær (til barn)?

[Veslemøya]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Jeg jobber også i skolen. Ungdomsskolen. Jeg synes faktisk at merkepresset har blitt mindre de ti årene jeg har jobbet. Skolen jeg jobber på har både veldig pengesterke og veldig pengesvake foreldre, men jeg kan ikke si at det er merkeklær som viser disse skillene.

Du bør være veldig takknemmelig for at det er slik blandt ungdommen på din arbeidsplass. Hos oss opplever vi nesten daglig episoder hvor elever ertes på grunn av feile klær og lignende. Det er til tider så ille at det går ut over timeplanen, fagene og elevenes læring.

Et eksempel: Ei jente på 7. trinn blir ertet for at hun går med så rare dongeribukser. Disse buksene hennes er vistnok helt feil på både den ene og den andre måten. Flere jenter flirer av hvor rar hun ser ut i buksene, i tillegg til alle kommentarene de kommer med. Videre begynner de å stimatisere og snakke til andre elever om at foreldrene må være fattige(og mye annet som jeg ikke vil gå i detalj i). Etter en tid kommer denne jenta på skolen i ei dyr merkebukse. Men da begynner de samme jentene å komme med slibrige kommentarer om at denne jenta hermer, og de stiller spørsmål om hvorfor hun kjøper akkurat samme bukse som dem bruker.

Det er godt mulig at disse problemene var større tidligere da vi vokste opp, men det er jammen meg ille i dag også.

[Libra]

Poenget med det du skriver er jo at det i bunn og grunn ikke er merkeklærne i seg selv om er greia. Erting og mobbing foregår - og da er klær en av greiene de plukker på, det blir feil for jenta uansett.

[Veslemøya]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Poenget med det du skriver er jo at det i bunn og grunn ikke er merkeklærne i seg selv om er greia. Erting og mobbing foregår - og da er klær en av greiene de plukker på, det blir feil for jenta uansett.

Hvis det er mitt innlegg du henviser til så må jeg tilføye at denne jenta hadde innpass i gruppa frem til i begynnelsen av det aktuelle skoleåret. Hun lekte veldig godt med disse jentene i mange år.

Uansett så var dette bare et "lite" eksempel(av veldig mange) som falt inn i hodet mitt akkurat nå.

Oslo78 - du unngår å kjøpe ting som er anerkjent konsekvent?

Du høres jammen snodig ut.

Her i huset har vi for det meste ikke merkeklær. Men littegranne er det på hver unge. Og vi har et bilmerke som da sikkert ikke passer seg for sosialister å kjøre med. Men jeg gir beng. Jeg stemmer SV og kjører fort åkke som jeg altså. Og jammen dundre meg reiser jeg ikke på de feriene jeg vil også. Enda vi bor helt ok.

Jeg kan ikke se noen gode grunner til å kjøpe kjipere klær, reise på kjipere ferie eller bytte bilen i en eldre bil av mindre komfortabelt merke kjenner jeg. Det er helt ok at andre gjør andre valg enn oss - men dette er de valgene vi gjør. Og disse valgene innebærer feks da at vi ikke har hytte, for det hadde vi ikke hatt penger til.

[Niobe]

Men måten du formulerer deg på får meg til å tenke at din klespolitikk like gjerne fører til press andre veien, i form av fordommer mot dem som kjøper andre klær enn deg.

[Isolde]

Jeg husker hvor stolt jeg var når jeg i 5.klasse fikk Adidas knappebukse. Nesten alle de tøffe i klassen hadde disse og det var IKKE det samme og ha en kopi. Så lenge det er klær til brukenes bris så synes jeg ikke det gjør noe. En bukse til barneskole barn bør koste under 600kr mener jeg. helst under 300og, men en bukse til 600kr for å føle seg litt mer med har jeg ikke noe i mot. Husker jeg i 7.klasse fikk en Levis bukse fordi alle andre også hadde dette. Var utrolig stolt og fikk mange positive kommentarer for det. Det betydde mye for meg som ble mobbet store deler av barndommen. Bruke samme bukse året etterpå når jeg begynte på ungdomskolen.

Jeg er veldig kresen på hvilke klær jeg kjøper til småen. Hender jeg kjøper merker som Katvig, småfolk, nøstebarn, IdaT osv. for å finne plaggene formet den måten jeg vil ha det, med de fargene og stoffkvaliteten jeg vil ha. Myke, praktiske klær uten superhelter, dødninghoder og flammer. Bukser skal ha mye elastikk og jeg elsker sterke farger.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Men måten du formulerer deg på får meg til å tenke at din klespolitikk like gjerne fører til press andre veien, i form av fordommer mot dem som kjøper andre klær enn deg.

"Det er bedre å ha noe du ikke trenger enn å trenge noe du ikke har" (sitat en eller annen...). Hvis du har nok penger til å kjøpe hva som helst men føler at du bør unngå å kjøpe de aller dyreste merkene, er det selvsagt mye bedre enn å føle at du bør kjøpe de dyreste merkene men ikke ha penger til det.

Når det er sagt, så pleier jeg aldri å snakke om klær med noen som helst. Ikke med de som kjøper samme klær som meg, ikke med de som kjøper andre klær enn meg. At barna mine går i arveklær som stort sett ikke er merkeklær av noen sort, tror jeg ikke fører til noe antimerkepress akkurat. Ikke kan det føre til press om å kjøpe det samme heller siden klærne stort sett har ligget på loftet mitt 5-6 år før de blir tatt i bruk.

Jeg er generelt opptatt av å bruke lite penger på ting. Jeg synes vi har et forbruksmønster i Norge som ikke ligner noenting. Barna mine har ganske få og relativt rimelige klær. Likevel holder de i åresvis. Jeg kan aldri huske at jeg har sluttet å bruke et plagg til dem pga noe annet enn at de har vokst ut av det. Jo forresten, ett plagg. En Reimadress som ble utslitt, hullete og med ødelagt glidelås. Det kommer kanskje an på standarden for hva som er bra nok? Går det an å la 4-åringen gå i en genser som ikke har den perfekte passform lenger? Må vi voksne følge siste mote? Må kjøkkeninnredningen være helt moderne?

Holdningene til pengebruk er nok kjepphesten min - merkeklær er bare en bitteliten del av den generelle motviljen min mot det kjøpe-kjøpe-kjøpe-mønsteret som er i Norge. Men merkeklærpress er også en belastning for mange barn, og derfor er nok motstanden min mot dette ekstra stor.

Å handle dyre produkter for å unngå å støtte kjip barnearbeiderindustri, faller for meg i en helt annen kategori enn å kjøpe Ilse Jakobsen-støvletter til en 7-åring altså.

[Katta]

Hva er merkeklær? H&M, cubus- og lindexklær har også merker. Jacadi og diverse dyre franske merker har barna selv sjelden noe forhold til og det betyr sjelden noe motemessig. Me-mini, katvig, molo etc er andre litt dyrere merker for barn i en alder hvor de selv sjelden tenker over hva klærne koster. Nøstebarn er også definitivt et klesmerke som er på moten blant småbarnsforeldre. Wow for eksempel er et populært merke som slett ikke er dyrt.

Jeg antar at når man stiller spørsmål ved fenomenet merkeklær på denne måten, er det spesielt klær som koster litt mer enn det de har i de store kleskjedene som er poenget. Hvorfor skal man ikke kjøpe det? Jeg forstår at det kan forekomme motefenomener i barnepopulasjonen som skaper press og tydeliggjør forskjeller. Men samtidig, hvorfor skulle det være mer stuerent å kjøpe billige plagg laget av barnearbeidere i Kina? (Og det kan selvfølgelig være like ille hos en del dyre motemerker, men skal man først tenke fair trade, koster det mer enn det billigste).

Barn sammenligner hverandre på mange områder. Det er ferieturer, leker, sportsutstyr, foreldrenes jobb, ukepenger, hus, bil og klær. Og sikkert mye annet. Klærne er bare en del av dette, og jeg har ikke inntrykk av at det er blitt så mye verre siden jeg selv vokste opp. Jeg synes det er synd hvis det blir et voldsomt kjøpepress blant barn enten det gjelder klær eller andre trofeer, men jeg tror ikke at å unngå å kjøpe klær utenfor kjedebutikkene løser så mye i den sammenhengen. Jeg tror dette er holdninger som kommer mer eller mindre uavhengig av hva slags klær barna går i.

[Libra]

Det er vel med dette som med alt annet i livet. Ungene må på et eller annet vis lære seg å forholde seg til det. Press eller forskjeller, oppnåelige eller uoppnåelige ønsker. Det være seg klær, ferie, leker etc. At man ønsker seg og har lyst på et plagg fra et spesielt merke - så lenge man faktisk først og fremst ser på om man liker plagget - kan jeg ikke helt se er ensbetydende med at man totalt har gitt etter for presset. Det betyr ikke at man nekter å bruke klær som ikke er av rette merket.

[Drømmedama]

Jeg forstår at det må være sårt å ikke kunne kjøpe merkeklær for barn som vokser opp i miljøer der merkebevisstheten er høy. Jeg ble født på slutten av 60-tallet, og begynnelsen av 80-tallet var altså min ungdomsskoletid, og merkepresset i mitt miljø var enormt! Jeg hadde foreldre som hadde god kjøpekraft og jeg fikk stort sett det jeg ønsket, men jeg kjente også barn som falt helt på utsiden pga foreldrenes dårlige økonomi.
Jeg gjenkjenner ikke den samme tendensen i dag, ihvertfall ikke på mine barns skole. Klart det er populært med enkelte merker, som converse-sko og tighte jeans fra WOW, men selve moten er vel slik i dag at det er større rom for ulike stiler og at trendy ikke nødvendigvis innebærer et lite brodert merke på en enkel t-skjorte.

[MillyMollyMandy]

Det virker på meg som om dyre merkeklær er fy fy, nøstebarn og klær som er ideologiske-lagd miljømessig riktig er derimot greit fordi de passer med våre verdier. Hjemmestrikkede klesplagg (som egentlig koster mye både i garn og tid) er selvsagt ok og ingen unger har vel noensinne ertet de som ikke har hjemmelagde klær
Jeg som er jentemamma synes det irker som om merke.presset er minst like sterkt blandt gutter som blandt jenter. Jeg ble helt sjokket da jeg fikk vite av en kompis hvor mye slike skate og saggeklær egentlig koster

Men hva med bunad da? Nå er det jo ofte populært å få bunad til konfirmasjon, men den koster jo gjerne mye da. Alikevell blir ikke det sett på som merkepress fordi bunaden er tradisjonsplagg, den kan med litt planlegging kanskje brukes mange år. Men fryktelig trasig da for den eneste jenta i et helt konfirmantkull som ikke fikk bunad fordi den kostet for mye

Og den dagen barna er blitt så store at de kan kjøre opp?- mange får lappen betalt av foreldre.

Det er forskjeller i hva og hvor mye unger får. Selvsagt vet ungene dette selv også, vi trenger ikke skape merkepress, men samtidig vil det være helt umulig og uønsket å skulle gjøre alt likt

[Lisa]

Min datter har alltid vært opptatt av klær men før skolen var det kun farger, bling-faktor osv som tellet. Men det tok ikke lang tid etter hun startet skolen at hun begynte å bli veldig bevisst på hvilke meker klær hun ville ha. Jeg merket det var et voldsomt fokus på klær blandt mange av jentene i alle første klassene og det var mye sammenlikninger og det å ville ha det samme som de andre. Men merkeklær var det jo ikke, det var typisk visse hello kitty topper, vester, wow bukser og ikke minst, som nevnt i den andre tråden, Converse sko. Og ekte Converse sko må vite, ikke den billige kopien på Skoringen

Jeg synes det er veldig tidlig å være opptatt av hvilke merke klærne man går er når man kun går i 1 klasse. For vårt vedkommende kan jeg love det ikke var drevet av meg. Jeg hater klær fra H&M og Wow og er ikke noe begistret for dette i det hele tatt.

Igjen, definisjon merkeklær blitt litt feil når man snakker om Wow og H&M men det er samme prinsippet. Ungene styrer det de voksene kjøper.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hva er merkeklær? H&M, cubus- og lindexklær har også merker. Jacadi og diverse dyre franske merker har barna selv sjelden noe forhold til og det betyr sjelden noe motemessig. Me-mini, katvig, molo etc er andre litt dyrere merker for barn i en alder hvor de selv sjelden tenker over hva klærne koster. Nøstebarn er også definitivt et klesmerke som er på moten blant småbarnsforeldre. Wow for eksempel er et populært merke som slett ikke er dyrt.

Jeg antar at når man stiller spørsmål ved fenomenet merkeklær på denne måten, er det spesielt klær som koster litt mer enn det de har i de store kleskjedene som er poenget. Hvorfor skal man ikke kjøpe det? Jeg forstår at det kan forekomme motefenomener i barnepopulasjonen som skaper press og tydeliggjør forskjeller. Men samtidig, hvorfor skulle det være mer stuerent å kjøpe billige plagg laget av barnearbeidere i Kina? (Og det kan selvfølgelig være like ille hos en del dyre motemerker, men skal man først tenke fair trade, koster det mer enn det billigste).

Barn sammenligner hverandre på mange områder. Det er ferieturer, leker, sportsutstyr, foreldrenes jobb, ukepenger, hus, bil og klær. Og sikkert mye annet. Klærne er bare en del av dette, og jeg har ikke inntrykk av at det er blitt så mye verre siden jeg selv vokste opp. Jeg synes det er synd hvis det blir et voldsomt kjøpepress blant barn enten det gjelder klær eller andre trofeer, men jeg tror ikke at å unngå å kjøpe klær utenfor kjedebutikkene løser så mye i den sammenhengen. Jeg tror dette er holdninger som kommer mer eller mindre uavhengig av hva slags klær barna går i.

Veldig godt poeng. Jeg irriterer meg grønn over folk som sitter høyt oppe på sin hest og rakker ned på de som kjøper dyrt barnetøy produsert i Danmark, mens de selv mener det er mye bedre å kjøpe billig 3 pack på H&M som bruker bomull høstet av barnearbeidere i Kazakhastan.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Veldig godt poeng. Jeg irriterer meg grønn over folk som sitter høyt oppe på sin hest og rakker ned på de som kjøper dyrt barnetøy produsert i Danmark, mens de selv mener det er mye bedre å kjøpe billig 3 pack på H&M som bruker bomull høstet av barnearbeidere i Kazakhastan.

Veldig enig. Katvig, som jeg handler mye fra, bruker resirkulerte plastflasker i sitt regntøy og sine dresser, og materialet de bruker er organisk og testet for skadelige stoffer.

Greit nok å ha et prinsipp og en holdning til noe, men det hjelper ät prinsippene er gjennomtenkte sådan.

[Irma]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om dette med barn og merkeklær. Mine er barnehagebarn, så motepress er det lite av. Men jeg innrømmer glatt at jeg er bevisst på type klær jeg kjøper (for meg ligger vel egentlig politiske årsaker bak). Jeg handler en del fra utlandet, og ellers en del i de typiske kjedebutikkene.

Jeg er nysgjerrig på hva som ligger i begrepet merkeklær. Er det dyre klær? Er det de mest populære merkene? De som selger minst? De som selger mest? (Isåfall stikker vel H&M av med sjefstittelen.) Eller det det hensikten bak kjøpet som definerer om det er merkeklær man befenger seg med? (At andre skal tro at man har god råd f.eks.)

Jeg handler som sagt litt fra utlandet, men jeg har aldri noen sinne tenkt at "Nå handler jeg merkeklær ". Jeg handler klær.

[Lucifer]

Jeg handler foreløbig kun billig-klær fra kjedebutikkene. Eldste er 8 år og mye mer opptatt av mønster og farger enn merke. Hun har dog arvet en søppelsekk med merkeklær av slekt. Hun bryr seg lite om merket enda heldigvis, men innser at jeg må kjøpe noe etterhvert som hun blir eldre for at hun ikke skal falle ehlt utenfor.

[Lorien]

Det eneste jeg legger noe særlig penger i til ungene er gode sko (sko er det eneste vi ikke arver), og skikkelige ytterklær (gjerne brukt). Ellers så arver vi, kjøper brukt, litt hjemmesydd, mye hjemmestrikket og det aller meste handler vi på billigkjedene KappAhl, Lindex, Cubus og H&M. Har handlet endel Nøstebarn til de to yngste, fordi svigermor så gjerne ville spandere, ellers hadde jeg nok ikke gjort det.

[MillyMollyMandy]

Opprinnelig lagt inn av Lorien, her.

Det eneste jeg legger noe særlig penger i til ungene er gode sko (sko er det eneste vi ikke arver), og skikkelige ytterklær (gjerne brukt). Ellers så arver vi, kjøper brukt, litt hjemmesydd, mye hjemmestrikket og det aller meste handler vi på billigkjedene KappAhl, Lindex, Cubus og H&M. Har handlet endel Nøstebarn til de to yngste, fordi svigermor så gjerne ville spandere, ellers hadde jeg nok ikke gjort det.

Det med gode sko har jeg og vært opptatt av. Det svir litt nå når jeg ser eldstejenta på 17 trippe ut i slaskete ballerinasko og jugglete plastsko fra Økonomisko- jeg som har brukt en formue på de føttene hennes! Da jeg var alene og hadde dårlig råd arvet hun heldigvis mye fra venner, men skoene var alltid nye og av god kvalitet. Nå når hun handler mye selv har jeg ikke så mye jeg skulle sagt lengre.-Men jeg la et godt grunnlag da...

[Curly]

Synes merkeklær er helt ok så lenge man har råd.
"Billige" merker fra H&M osv er jo ofte produsert under veldig ringe kår i fattige land hvor folk blir utnyttet, danske merker f.eks (om det regnes som merkeklær da...) er vel produsert under mer humane omstendigheter?
Og når man snakker om miljøet, klær fra Kapphal og H&M havner som regel i søpla eller Fretexcontainer her hos oss; enten fordi de er hull i dem/de er stygge i fasong (noe de blir veldig fort) eller fordi ingen er intr i kjøpe slike klær. Ergo så kjøper jeg oftere slike klær = mindre miljøvennlig.
"Merkeklærne" derimot varer og varer (med noen unntak selvfølgelig), og når de er for små så selges de unna lett som bare det enten på finn.no eller på markedsplassen.
Da får man jo litt igjen for klærne og de blir på den måten billigere.
Katvig bl.a har jo også økologiske klær, noe som også teller.

Ungene her har en god blanding, men de har ikke peiling selv at merkeklær er merkeklær og det har jeg aldri tenkt å si noe om heller (før de er store nok til å oppdage det selv).

[Curly]

hmm var visst en gammel tråd det her