I lys av en del andre tråder

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg fikset skriften jeg.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg syns det ser ut som om vi er på to helt forskjellige planeter, og at det er feiltolkning og misforståelser som blir litt i overkant meningsbærende. Jeg tror det er viktig å understreke den store forskjellen i å anerkjenne at ungdom i puberteten veldig ofte tenker mye på sex, og at de utforsker og nysgjerrige på sin egen seksualitet. Det kan være ukomfortabelt som mor å tenke at det er sånn, men det tar ikke bort kjensgjerningen at dette er veldig vanlig. Jeg tror de fleste tenåring vegrer seg stort for å snakke med moren eller faren sin om den gryende seksualiteten og at de utforsker den på egenhånd. Jeg har vanskelig for å tro at det er uproblematisk for en gjennomsnittlig ungdom å ha en åpen dialog med foreldrene sine den dagen man blir bevisst sin egen seksualitet.

Når da endel her inne skriver at de syns det er greit at ungdom debuterer i trygge former og oppfordrer til bruk av kondom og opplysning rundt kjønnssykdommer, så er det ikke fordi man oppfordrer ungdom til å gå ut å ha sex med hvem som helst hvor som helst. Det er fordi man innser og anerkjenner at ungdom faktisk har sex – ofte vel vitende om at de trosser foreldrenes ønske. Den dagen det skjer, så er det et stort fortrinn å ha lært om prevensjon og viktigheten av det, på lik linje med at det er viktig å ha lært at man kan si nei om man ikke vil. Det er jo et stort antall ungdom som debuterer før de fyller 18, og selv man er skeptisk til det og mener det ikke burde være sånn, så betyr det ikke at det ikke skjer. Jeg tror de fleste foreldre oppfordrer ungdommene sine til å vente, og ikke minst til å ikke ha tilfeldig sex. Det er jo ikke det man ønsker at tenåringene skal drive med. Allikevel er det kjensgjerning at ungdommen gjør det likevel. Puberteten er en tid for løsrivelse på mange måter, og ikke minst fra foreldrene.

Hvis du, Zefid, tror at dine barn er annerledes fordi du er en bedre mor, eller at du er flinkere til å kontrollere barna dine enn andre, så får det være så. Det er det jo uansett ikke mulig å argumentere mot. Jeg velger å tro at mitt barn kommer i puberteten på normalt vis, og at hun blir en tenåring med normale behov og tanker for den alderen. Jeg kommer overhodet ikke til å oppfordre henne til å ha sex, men jeg ville sviktet henne om jeg totalt fornektet at det var en sjanse for at hun kan komme til å ha det likevel.

Det du skriver om salg av sex syns jeg understreker hvor mye på hver vår planet vi er. Det har ingenting i denne diskusjonen å gjøre.

Når det gjelder det med outing av prikker og sutring over støtte på prikker og manglende støtte i tråd, så er jeg enig med flere av de andre her. Det er veldig lite sjarmerende.

Jeg er enig med Kasia.


Jeg tror forresten noen av oss har et kommunikasjonsproblem; Jeg skriver noe som for meg virker saklig og greit, mens den som leser det får noe helt annet ut av det. På samme måte leser jeg noe andre har skrevet og misforstår totalt. Videre i diskusjonen viser det seg kanskje at vi egentlig er enige.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg tror forresten noen av oss har et kommunikasjonsproblem; Jeg skriver noe som for meg virker saklig og greit, mens den som leser det får noe helt annet ut av det. På samme måte leser jeg noe andre har skrevet og misforstår totalt. Videre i diskusjonen viser det seg kanskje at vi egentlig er enige.

Her tror jeg du er inne på kjernen av alt her. Samtidig kommer det fram fordommer som gjør at man legger mer i meninger enn det det er. Jeg skjønner det blir slik ut i fra at man ikke kjenner hverandre.

Jeg har nevnt røde prikker ja, men aldri hvem eller hva...... Fra meg har det ikke vært sutring, men jeg ler av det rett og slett. De røde prikkene forteller meg at ut i fra kommentaren som følger med så blir jeg tildelt oppfatninger som er helt, totalt feil. Da blir det latterlig for meg, og ikke sutring....

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Fra meg har det ikke vært sutring, men jeg ler av det rett og slett.

Men det oppfattes som sutring. Sutring forkledt som latterliggjøring. Når du gang på gang gang nevner prikkene dine, enten at du har fått en "tytterbærskog" eller gjenforteller innhold så ser jeg på det som sutring og litt sånn "se så tøff jeg er som mener noe annet enn alle andre og det er dere som har misforstått."

Jeg sier ikke at det er sånn, men det er det jeg som leser innleggene sitter igjen med. Jeg syns det blir patetisk, flaut og unødvendig.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Men det oppfattes som sutring. Sutring forkledt som latterliggjøring. Når du gang på gang gang nevner prikkene dine, enten at du har fått en "tytterbærskog" eller gjenforteller innhold så ser jeg på det som sutring og litt sånn "se så tøff jeg er som mener noe annet enn alle andre og det er dere som har misforstått."

Jeg sier ikke at det er sånn, men det er det jeg som leser innleggene sitter igjen med. Jeg syns det blir patetisk, flaut og unødvendig.

Jeg tror at hadde vi kjent hver andre i det virkelige liv så ville vi oppleve hverandre ganske annerledes enn det inntrykket vi har her inne. Den eneste måten vi får kommunisert på er via skriftspråket.

Jeg skriver på min måte og du på din. Jeg tror ikke vi alle alltid klarer å se hvordan det vi skriver virker på andre. Min kontekst er annerledes enn din for eksempel.... Derfor blir det lett misforståelser.

[Line*]

Man lærer seg med årene å se hva andre egentlig skriver. Etter noen år på forum bør man det.
Jeg synes sjeldent det er misforståelser blant erfarne forumvandrere. Egentlig.
Og oppstår de, blir de ofte oppklart ganske kjapt. Det er i hvertfall erfaringen jeg har gjort meg.

[kie]

Jeg har ikke lest alt i de trådene, så jeg har kanskje ikke fått med meg hele sammenhengen denne tråden bør ses i.

Men jeg må vel si at jeg nok er av de mer "gammeldagse" og er opptatt av at jeg skal være forelder og ikke kompis. At virkeligheten ser sånn og slik ut per i dag er ikke bestandig god nok grunn til at jeg skal akseptere at mine barn går i den retningen. Om det er vanlig å ha sex når man er 14 så vil jeg fortsatt prøve å få mine barn til å ta andre valg. Jeg synes det er feil at kompisgjengen skal legge sterkere føringer på hva som er ok enn foreldre og jeg tror at det å gjemme seg bak "jeg er realistisk og oppdatert" vel så ofte kan være strutsementalitet i forhold til den jobben man selv har i forhold til å være en leder for egne barn. For en del blir det en unnskyldning for å ikke være den tydelige og noen ganger kjipe voksne som barna trenger mer enn noensinne.

Jeg synes det er en stygg ukultur at vi lever i en verden der så få vil være de "kjipe" voksne. Alle vil gjerne være den kuleste forelderen, den som følger med i tiden og gjerne er litt forut for den og i det hele tatt.

Når det er sagt; jeg er for stor tilgjengelighet i forhold til kondomer etc. og synes det er flott om natteravner vil dele de ut. Men jeg er ikke akkurat så positivt innstilt i forhold til kompissex osv.

[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg har ikke lest alt i de trådene, så jeg har kanskje ikke fått med meg hele sammenhengen denne tråden bør ses i.

Men jeg må vel si at jeg nok er av de mer "gammeldagse" og er opptatt av at jeg skal være forelder og ikke kompis. At virkeligheten ser sånn og slik ut per i dag er ikke bestandig god nok grunn til at jeg skal akseptere at mine barn går i den retningen. Om det er vanlig å ha sex når man er 14 så vil jeg fortsatt prøve å få mine barn til å ta andre valg. Jeg synes det er feil at kompisgjengen skal legge sterkere føringer på hva som er ok enn foreldre og jeg tror at det å gjemme seg bak "jeg er realistisk og oppdatert" vel så ofte kan være strutsementalitet i forhold til den jobben man selv har i forhold til å være en leder for egne barn. For en del blir det en unnskyldning for å ikke være den tydelige og noen ganger kjipe voksne som barna trenger mer enn noensinne.

Jeg synes det er en stygg ukultur at vi lever i en verden der så få vil være de "kjipe" voksne. Alle vil gjerne være den kuleste forelderen, den som følger med i tiden og gjerne er litt forut for den og i det hele tatt.

Når det er sagt; jeg er for stor tilgjengelighet i forhold til kondomer etc. og synes det er flott om natteravner vil dele de ut. Men jeg er ikke akkurat så positivt innstilt i forhold til kompissex osv.

Utrolig bra innlegg, jeg er enig i absolutt hvert eneste ord...(med unntak av natteravner og kondomer) spesielt den delen jeg har uthevet

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Men jeg må vel si at jeg nok er av de mer "gammeldagse" og er opptatt av at jeg skal være forelder og ikke kompis. At virkeligheten ser sånn og slik ut per i dag er ikke bestandig god nok grunn til at jeg skal akseptere at mine barn går i den retningen. Om det er vanlig å ha sex når man er 14 så vil jeg fortsatt prøve å få mine barn til å ta andre valg. Jeg synes det er feil at kompisgjengen skal legge sterkere føringer på hva som er ok enn foreldre og jeg tror at det å gjemme seg bak "jeg er realistisk og oppdatert" vel så ofte kan være strutsementalitet i forhold til den jobben man selv har i forhold til å være en leder for egne barn.

Jeg tror vi lever på to forskjellige planeter, for jeg forstår ikke hva du, Zefied (og sikkert Jessica) ikke aksepterer. Aksepterer du ikke at 14-åringen har sex? Eller aksepterer du ikke muligheten for at 14-åringen kan ha sex. Jeg skjønner ikke hva "akseptere" har med saken å gjøre, for så vidt jeg vet, låser ingen 14-åringen sin i kjelleren og / eller har muligheten til å kontrollere alt tenåringen foretar seg. Du skriver noen ord om "strutsementalitet", jeg mener ganske bestemt at det er de som ikke aksepterer (dvs - er åpen for) muligheten for at 14-åringen har sex, som utviser en sånn holdning.

Jeg ønsker ikke at mitt barn (ja, jeg anser 14-åringer som barn) skal ha sex, men det hjelper ikke at jeg kjefter, kommanderer, truer eller på noen måte ikke forbereder 14-åringen på at noe sånt kan skje. Han eller hun kan komme opp i en slik situasjon, og selv om jeg håper at ingenting skjer, så føler jeg meg uansett tryggere hvis 14-åringen er godt forberedet (sikkerhet mtp egen seksualitet, kunnskap om beskyttelse), samt viten om at han eller hun alltid kan komme til meg med problemene sine.

Det har i mine øyne ingenting med "kompis" rollen å gjøre. Hadde jeg vært det, hadde jeg blitt med på festen.

[Harriet Vane]

Jeg er en forelder som byr på trygge og forutsigbare grenser, kombinert med åpenhet og toleranse.

At jeg med åpne øyne, svært frivillig og med god lyst har tatt for meg av seksualitetens gleder kan ikke diskvalifisere meg som grensesettende forelder, tror jeg. det kan høres ut som om noen tror de blir bedre foreldre av å selv ha vært nær jomfru hele sitt liv.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er en forelder som byr på trygge og forutsigbare grenser, kombinert med åpenhet og toleranse.

At jeg med åpne øyne, svært frivillig og med god lyst har tatt for meg av seksualitetens gleder kan ikke diskvalifisere meg som grensesettende forelder, tror jeg. det kan høres ut som om noen tror de blir bedre foreldre av å selv ha vært nær jomfru hele sitt liv.

Amen.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er en forelder som byr på trygge og forutsigbare grenser, kombinert med åpenhet og toleranse.

At jeg med åpne øyne, svært frivillig og med god lyst har tatt for meg av seksualitetens gleder kan ikke diskvalifisere meg som grensesettende forelder, tror jeg. det kan høres ut som om noen tror de blir bedre foreldre av å selv ha vært nær jomfru hele sitt liv.

Huh?

Jeg har visst gått glipp av innleggene der folk har beskrevet egen jomfrudom. Eller er det slik at du antar dette?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tror vi lever på to forskjellige planeter, for jeg forstår ikke hva du, Zefied (og sikkert Jessica) ikke aksepterer. Aksepterer du ikke at 14-åringen har sex? Eller aksepterer du ikke muligheten for at 14-åringen kan ha sex. Jeg skjønner ikke hva "akseptere" har med saken å gjøre, for så vidt jeg vet, låser ingen 14-åringen sin i kjelleren og / eller har muligheten til å kontrollere alt tenåringen foretar seg. Du skriver noen ord om "strutsementalitet", jeg mener ganske bestemt at det er de som ikke aksepterer (dvs - er åpen for) muligheten for at 14-åringen har sex, som utviser en sånn holdning.

Jeg ønsker ikke at mitt barn (ja, jeg anser 14-åringer som barn) skal ha sex, men det hjelper ikke at jeg kjefter, kommanderer, truer eller på noen måte ikke forbereder 14-åringen på at noe sånt kan skje. Han eller hun kan komme opp i en slik situasjon, og selv om jeg håper at ingenting skjer, så føler jeg meg uansett tryggere hvis 14-åringen er godt forberedet (sikkerhet mtp egen seksualitet, kunnskap om beskyttelse), samt viten om at han eller hun alltid kan komme til meg med problemene sine.

Det har i mine øyne ingenting med "kompis" rollen å gjøre. Hadde jeg vært det, hadde jeg blitt med på festen.

Nå misforstår du meg her.

Det er jo nettopp det du beskriver som jeg ville frem til. At man som voksen er tydelig på hva man mener er riktig samtidig som man er en tilgjengelig voksen det er mulig å snakke med.

Jeg kommer aldri til å si at grøftefyll er greit. Jeg kommer allikevel til å gjøre det klart for barna mine at de når som helst kan ta en drosje eller ringe for å bli hentet, og vi vil stille opp.

Det er forskjell på å akseptere atferden og å akseptere barnet. Det er en rekke ting du aldri vil høre meg si er ok. En rekke valg jeg ikke ønsker at mitt barn skal ta. Det vil ikke si at jeg stikker hodet i sanden. Tvert imot. Men det betyr at jeg selv er tydelig på hva jeg mener. Det er nok av foreldre som er så redde for å "miste" kontakten med barnet at de istedet mister tydeligheten. Og den trenger faktisk ungene i sine mest turbulente år.

Jeg håper mine barn alltid vil vite hvor jeg står i forhold til det jeg mener er destruktiv atferd. Jeg vil allikevel være der for dem mens de gjennomgår tiden der de kanskje er innom noe av det. Men for meg er det viktig å være tydelig på egne holdninger midt i dette, fremfor å bli så redd for å miste "vennskapsrelasjonen" til barnet at jeg blir en utydelig liten dott som ungen aldri helt får grep på hva mener. Jeg tror det er viktig for barna at noen er tydelige og voksne. At noen er foreldre.

At du og andre klarer å legge i dette at jeg vil lukke øynene for muligheten for at barnet gjør ditt og datt. Vel, det blir så dumt at jeg ikke vet om jeg gidder å forklare meg ytterligere.

[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Nå misforstår du meg her.

Det er jo nettopp det du beskriver som jeg ville frem til. At man som voksen er tydelig på hva man mener er riktig samtidig som man er en tilgjengelig voksen det er mulig å snakke med.

Jeg kommer aldri til å si at grøftefyll er greit. Jeg kommer allikevel til å gjøre det klart for barna mine at de når som helst kan ta en drosje eller ringe for å bli hentet, og vi vil stille opp.

Det er forskjell på å akseptere atferden og å akseptere barnet. Det er en rekke ting du aldri vil høre meg si er ok. En rekke valg jeg ikke ønsker at mitt barn skal ta. Det vil ikke si at jeg stikker hodet i sanden. Tvert imot. Men det betyr at jeg selv er tydelig på hva jeg mener. Det er nok av foreldre som er så redde for å "miste" kontakten med barnet at de istedet mister tydeligheten. Og den trenger faktisk ungene i sine mest turbulente år.

Jeg håper mine barn alltid vil vite hvor jeg står i forhold til det jeg mener er destruktiv atferd. Jeg vil allikevel være der for dem mens de gjennomgår tiden der de kanskje er innom noe av det. Men for meg er det viktig å være tydelig på egne holdninger midt i dette, fremfor å bli så redd for å miste "vennskapsrelasjonen" til barnet at jeg blir en utydelig liten dott som ungen aldri helt får grep på hva mener. Jeg tror det er viktig for barna at noen er tydelige og voksne. At noen er foreldre.

At du og andre klarer å legge i dette at jeg vil lukke øynene for muligheten for at barnet gjør ditt og datt. Vel, det blir så dumt at jeg ikke vet om jeg gidder å forklare meg ytterligere.

som jeg skulle sagt det selv

[Sitron]

Kjipe voksne? Å ha unger som er trygge på deg som forelder og tør å snakke med deg, er det å være kjip?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Kjipe voksne? Å ha unger som er trygge på deg som forelder og tør å snakke med deg, er det å være kjip?

Nå misforstår du.

Det er flott at barna tør å snakke med en. Men dersom man gir beng i å være foreldre fordi man er redd for å miste den åpenheten, synes jeg det er feil.

Man trenger ikke å være enig i og støtte opp om alt man allikevel tåler å høre om.

Man trenger ikke å være positiv til grøftefyll selv om man gir ungen beskjed om at det når som helst kan ta en drosje hjem som man vil betale. Fremfor at barnet blir gående ute og rave i fylla. Det er en forskjell på å ta avstand til visse ting og å ta avstand til barnet.

Det er sikkert vanskelig. Jeg har heldigvis ikke kommet dithen at jeg har fått behov for den balansen der. Men jeg vet om en del foreldre som har klart det på en glimrende måte. Bl.a. fra egen oppvekst. Selv om man høylytt i vennegjengen satte pris på de "kule" som ikke satte noen grenser i det hele tatt, så tror jeg nok at flere enn meg egentlig satte mest pris på de som var tydelige og tilgjengelige voksne.

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Nå misforstår du.

Det er flott at barna tør å snakke med en. Men dersom man gir beng i å være foreldre fordi man er redd for å miste den åpenheten, synes jeg det er feil.

Man trenger ikke å være enig i og støtte opp om alt man allikevel tåler å høre om.

Man trenger ikke å være positiv til grøftefyll selv om man gir ungen beskjed om at det når som helst kan ta en drosje hjem som man vil betale. Fremfor at barnet blir gående ute og rave i fylla. Det er en forskjell på å ta avstand til visse ting og å ta avstand til barnet.

Det er sikkert vanskelig. Jeg har heldigvis ikke kommet dithen at jeg har fått behov for den balansen der. Men jeg vet om en del foreldre som har klart det på en glimrende måte. Bl.a. fra egen oppvekst. Selv om man høylytt i vennegjengen satte pris på de "kule" som ikke satte noen grenser i det hele tatt, så tror jeg nok at flere enn meg egentlig satte mest pris på de som var tydelige og tilgjengelige voksne.

'Godt skrevet nok engang.

Min erfaring med tenåringene er nettopp at de unge setter pris på at en er tydelig som voksen og setter grenser. Det med grenser har jeg ikke trengt så mye ennå men det kommer nok, men hva jeg mener vet jenta mi svært godt..
Kommer også ann på måten en har dialogen med de unge på.

[kie]

Og jeg tror vel egentlig det er litt viktig for ungdommer at de voksne står støtt når ungdommen selv kanskje føler at verden snus på hodet rett som det er. Jeg tror det lett kan gi utrygghetsfølelse når det er ungdommen som leder den voksne og ikke omvendt.

Å være redd for at ungdommen skal opponere, synes at du er kjip, ikke forstår noen ting osv. Vel, det er jo på en måte tenåringenes privilegium, da. Å får brynt seg litt, kjenne på egen identitet og enge meninger. Løsrive seg. Det er ikke nødvendigvis noe galt når det skjer.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Og jeg tror vel egentlig det er litt viktig for ungdommer at de voksne står støtt når ungdommen selv kanskje føler at verden snus på hodet rett som det er. Jeg tror det lett kan gi utrygghetsfølelse når det er ungdommen som leder den voksne og ikke omvendt.

Å være redd for at ungdommen skal opponere, synes at du er kjip, ikke forstår noen ting osv. Vel, det er jo på en måte tenåringenes privilegium, da. Å får brynt seg litt, kjenne på egen identitet og enge meninger. Løsrive seg. Det er ikke nødvendigvis noe galt når det skjer.

Helt enig. Min datter har ei jente i klassen som har nesten ingen grenser.
Hun har vært full mange ganger (14 år) og ligget med flere gutter. Moren er glad i en fest og syns det bare er fint at datteren er utpå, iflg min datter.
Min datter ble invitert med denne jenta på bursdag til en gutt som fylte 18 år. Datteren min kjente ham ikke. Jeg nektet min datter å gå dit. Jeg sa at det var store sjanser for at det ble drikking og jeg ville ikke at hun skulle utsettes for drikkepress når hun var så ung. Hun svarte at hun ville selvfølgelig ikke drikke. Jeg sa at det vil du nok ikke, men du vil bli utsatt for et massivt press om å smake. Det vil jeg ikke at du skal utsettes for når du bare er 14 år, sa jeg til henne. Noen dager senere kom hun til meg og takket meg for at jeg sa nei. Hun sa at det var mye lettere å si nei når hun kunne skylde på meg.

Jeg sitter og leser barnepsykologi om dagen. Der leste jeg at de barna som klarer seg best er de som har foreldre som setter klare grenser. Jeg tror de ble kalt autorative foreldre (ikke autoritær). Barn som nesten ikke ble satt grenser for hadde langt vanskeligere for å finne seg en plass i samfunnet.

[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Og jeg tror vel egentlig det er litt viktig for ungdommer at de voksne står støtt når ungdommen selv kanskje føler at verden snus på hodet rett som det er. Jeg tror det lett kan gi utrygghetsfølelse når det er ungdommen som leder den voksne og ikke omvendt.

Å være redd for at ungdommen skal opponere, synes at du er kjip, ikke forstår noen ting osv. Vel, det er jo på en måte tenåringenes privilegium, da. Å får brynt seg litt, kjenne på egen identitet og enge meninger. Løsrive seg. Det er ikke nødvendigvis noe galt når det skjer.