Snille barn? Slemme barn?

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Snuppa har aldri passet inn i definisjonen "snilt barn". Hun skrek som et uvær fra hun var nyfødt og til hun var 4 år. Det er ikke snuppa det er noe galt med. Vi som foreldre måtte lære oss hvordan vi skulle forholde oss til et barn som ikke påvirkes av normal barneoppdragelse. Det har vært mye tårer og frustrasjon involvert, men vi har funnet ut av det. Hun er fremdeles ikke av de enkleste, men vi har det bra i hverdagen nå. Hun er utrolig ressurssterk og har sosial kompetanse langt utover normalen for barn på sin alder.

Knerten var et "snilt" barn. Han sov godt og spiste fint fra han var bitteliten. Han er i 3-årstrassen nå. Selv da er han enkelt, for han kan jo avledes på sekunder.

Nettopp fordi jeg har fått to forskjellige barn er jeg ekstremt forsiktige med å omtale barn som snille. Snuppa er ikke slem. Hun er bare litt mer krevende enn mange andre barn.

For enkelthetes skyld så signerer jeg deg Tjorven. Bortsett fra at her var det gutten og ikke jenta som skrek som ett uvær, sov i 20 minutter, skrek i 3 timer. Jeg var ofte usikker på om det var meg det var noe galt med, mye tårer og frustrasjon. Men jeg setter ingen av de i "snill/slem" bås, de er forskjellige.

[SpetakkelRandi]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Snuppa har aldri passet inn i definisjonen "snilt barn". Hun skrek som et uvær fra hun var nyfødt og til hun var 4 år. Det er ikke snuppa det er noe galt med. Vi som foreldre måtte lære oss hvordan vi skulle forholde oss til et barn som ikke påvirkes av normal barneoppdragelse. Det har vært mye tårer og frustrasjon involvert, men vi har funnet ut av det. Hun er fremdeles ikke av de enkleste, men vi har det bra i hverdagen nå. Hun er utrolig ressurssterk og har sosial kompetanse langt utover normalen for barn på sin alder.

Knerten var et "snilt" barn. Han sov godt og spiste fint fra han var bitteliten. Han er i 3-årstrassen nå. Selv da er han enkelt, for han kan jo avledes på sekunder.

Nettopp fordi jeg har fått to forskjellige barn er jeg ekstremt forsiktige med å omtale barn som snille. Snuppa er ikke slem. Hun er bare litt mer krevende enn mange andre barn.

signerer denne, bortsett fra at min knert er 2 år og i 2 årstrass.. men han er en drøm i forhold til storesøster,... fælt å si.. hvis noen spurte meg om snuppa var snill som liten, sa jeg alltid "nei hun er helt forferdelig. hun skriker hele tiden og hun sover nesten ikke. ond og slem er hun vel da"..

jeg fikk nå dem hvertfall til å slutte å spørre så dumt... det er teit å spørre om babyene er snille..

Jeg føler at det er en god kombinasjon mellom forskjellig temperament og medfødte gener og måte å oppdra på.

Har mange ganger opplevd gale "slemme" barn i barnehager, som egentlig er snille som lam og utrolig flinke og har masse gode evner, men pga feil oppdragelse har dette blitt godt skjult.

[Blåbær]

Når gjelder spedbarn er det nok flaks ja.
De er hverken snille eller slemme.

Når det gjelder eldre barn så er selvsagt noen lettere/vanskeligere å håndtere enn andre. Mange (megselv nikludert) sliter virkelig med å finne riktige metoden å håndtere de på. Jeg tror også at det av og til ikke finnes noen perfekt løsning, men at barn har faser der de har for mye tanker og følelser inni hodet sitt som de må finne ut av, selvsagt med hjelp av oss foreldre.

Selvsagt har det mye å si hvordan vi foreldre håndterer barn og deres problemområder. Selvsagt skal du ha all ære for at dere greier å håndere deres barn på en bra måte, men foreldre som gjør alt riktig kan også ha noen fyrverkeri av noen barn som aldri vil det andre vil de skal.

[Blåbær]

Ok, la oss si du er slank Floksa, og jeg er tykk.
Jeg skriver ulykkelig om problemene min, og at jeg aldri greier å komme ned i vekt selv om jeg prøver aldri så mye. Så kommer du å sier: når en metode ikke funker, så må du prøve en ny. Jeg har aldri hatt problemer med å holde meg slank, så du gjør noe feil her.

Selvsagt all ære til deg som greier å holde deg slank. Du gjør nok mye riktig, men det hjelper jo ikke meg her?
Forstår ikke du at du trakker på noen tær med slike uttalelser? Hadde du skrevet noe kontruktivt for å hjelpe meg i min situasjon hadde nok responsen vert en annen.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Blåbær, her.

Ok, la oss si du er slank Floksa, og jeg er tykk.
Jeg skriver ulykkelig om problemene min, og at jeg aldri greier å komme ned i vekt selv om jeg prøver aldri så mye. Så kommer du å sier: når en metode ikke funker, så må du prøve en ny. Jeg har aldri hatt problemer med å holde meg slank, så du gjør noe feil her.

Selvsagt all ære til deg som greier å holde deg slank. Du gjør nok mye riktig, men det hjelper jo ikke meg her?
Forstår ikke du at du trakker på noen tær med slike uttalelser? Hadde du skrevet noe kontruktivt for å hjelpe meg i min situasjon hadde nok responsen vert en annen.

Men det er vel et snev av sannhet i det?
Om det du gjør for å slanke deg ikke funker så gjør du det enten feil, eller så har du ikke funnet din metode?

Med en BMI på over 50 selv, så vet jeg litt om akkurat det

[Blåbær]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men det er vel et snev av sannhet i det?
Om det du gjør for å slanke deg ikke funker så gjør du det enten feil, eller så har du ikke funnet din metode?

Med en BMI på over 50 selv, så vet jeg litt om akkurat det

Jah, men så lenge du ikke kommer med noen annen løsning enn at det du gjør funker for deg så hjelper det meg veldig lite altså.

Du skriver at du har ett problem, og søker råd jah? Da må du prøve en ny metode, det funket supert for meg assa.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Blåbær, her.

Jah, menså lenge du ikke kommer med noen annen løsning enn at det du gjør funker for deg så hjelper det meg veldig lite altså.

Det jeg mener er at det er måtendu svarer på som gjør at noen ikke vil gi deg ære for det du gjør. Du skriver nemlig ikke noe om hva du gjør, bare at du greier det. Det blir litt å tråkke på noen som ligger nede.

Okey? Men hva vi gjør er jo stort sett lite relevant for andre?
Jeg tror jo ikke at selv om noe funker på mellombror her, så funker det på alle barn? Jeg kan jo ikke engang bruke mine egene erfaringer fra eldre unger, på mine egene ynger unger..

[Blåbær]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Okey? Men hva vi gjør er jo stort sett lite relevant for andre?
Jeg tror jo ikke at selv om noe funker på mellombror her, så funker det på alle barn? Jeg kan jo ikke engang bruke mine egene erfaringer fra eldre unger, på mine egene ynger unger..

Nei, men du kan jo heller fortelle om dine metoder i håp om de kan hjelpe andre? Noen metoder funker på flere barn. Du kan gi ideer til de som trenger det, selv om de kanskje ikke funker.

[Zulu]

Jeg er ganske sikker på at et barns atferd er en kombinasjon av arv og miljø. Det sagt, så avhenger også årsaken til hva man betegner som et "snilt barn", nøyaktig hva man legger i begrepet. F.eks. tror jeg det er lettere å få et lydig barn enn et empatisk barn, hvis man måler i foreldreanstrengelse. "Snille" barn i betydningen lydig, vil oppføre seg pent på butikken, kle på seg ved kommando, gjøre det du ber dem om når du ber om det, no questions asked. Det er forholdsvis lett å oppnå hos de fleste barn, hvis man tar i bruk metoder med direkte atferdsmodifikasjon, belønning og straff, på en måte de fleste vil ta avstand fra. Selvsagt er det mange barn som er greie å ha med på butikken, kler fint på seg og hjelper til når de blir spurt, helt uten terrorregimer også. Jeg har en sånn fireåring hjemme. Men gud hjelpe meg hvordan denne fireåringen var da hun var ettåring. Da var det mye hyl og skrik, gitt. Begge jentene har vært urolige som babyer. Og jeg var så lei av spørsmålet om de var snille, at jeg svarte "Nei, hun skriker ganske mye og sover urolig om natta. Synes du hun er slem, da?". Det fikk som regel frem det absurde i å bruke begrepet "snill" om en baby. Nå hører vi stadig kommentarer om hvor snill fireåringen er, men nå føles det helt ok å si "Ja, hun er veldig omsorgsfull og snill, og grei å ha med å gjøre". Utfordringen nå er at det ikke blir hele hennes identitet og verdi; å være "snill". Jeg klapper imidlertid ikke meg selv og mannen på skuldra for at hun er så grei å ha med å gjøre nå, like lite som vi hadde skyldfølelse for at hun var vanskelig å ha med å gjøre som baby. Jeg er stolt av at vi som oftest klarer å gi dem rom til å være seg selv, og at vi er bevisste hver dag på å ikke krenke dem for å oppfylle våre behov for at de skal "oppføre seg".

Opprinnelig lagt inn av Floksa

Er det så provoserende at noen sier: mine barn legger seg om kvelden og sover godt natta gjennom, fordi vi, sammen med barna har funnet gode løsninger som fungerer for både barna og for oss som familie, at man da skal latterliggjøre vedkommende og presisere at barna bare er snille og har vært heldige med genene? Og at barna hadde sovet godt helt uavhengig av foreldrenes valg?

Nei, det synes jeg ikke er provoserende. Men det er viktig å være ydmyk for at det er andre foreldre som også har jobbet hardt for å finne gode løsninger, men hvor gode løsninger ikke er så lette å finne, ja, noen ganger er den eneste løsningen tid. Det er greit å være bevisst på at man er heldig som har barn hvor denne løsningen var tilgjengelig, og at man hadde ressurser til å lete og finne dem. Det er f.eks. i de fleste tilfeller lettere å være to samarbeidende voksne om å lete etter løsningene og sette dem i verk, det er lettere om man ikke er redusert fysisk eller psykisk av en eller annen grunn, og det er lettere om man har barn som ikke har sterk autonom vilje eller atferdspåvirkende diagnoser. Det er også greit å være bevisst på at metoden man har valgt for å oppnå barn som legger seg fint i sin egen seng og sover hele natta, kan være metoder andre er prinsipielt i mot.

[Blåbær]

Selvsagt kan en påvirke, men det er en god posjon flaks med i bildet.
Mitt første barn var en drømmbaby, og jeg mener at selv om jeg var en god mor som gjorde mye rett, så var deten god posjon flaks med i bildet.

[safran]

Jeg liker ikke kategoriseringen av snille og slemme barn. Når det er sagt, er jeg overbevist om at noen barn er enklere av natur, mens noen krever mer polering. Noen barn blir "snille" av seg selv selv om foreldrene ikke gjør ting særlig pedagogisk og gjennomtenkt, mens gjennomtenkte og pedagogiske foreldre kan få et barn som ikke er så lett å ha med å gjøre. Det betyr absolutt ikke at oppdragelse ikke har noe å si - tvert imot.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg liker ikke kategoriseringen av snille og slemme barn. Når det er sagt, er jeg overbevist om at noen barn er enklere av natur, mens noen krever mer polering. Noen barn blir "snille" av seg selv selv om foreldrene ikke gjør ting særlig pedagogisk og gjennomtenkt, mens gjennomtenkte og pedagogiske foreldre kan få et barn som ikke er så lett å ha med å gjøre. Det betyr absolutt ikke at oppdragelse ikke har noe å si - tvert imot.

Noen områder har vi lykkes på nesten uten innsats føler jeg, andre ting jobber vi masse med og kanskje med magre resultater.

En ting jeg er litt opptatt av er at det fort blir mye fokus på barnets personlighet som en utslagsgivende faktor, men jeg tror at foreldrenes kan ha like mye å si. Det er fullt mulig å få ett barn som du "skjønner" og ett som er så annerledes enn deg selv at du gjør masse feil. Ofte opplever jeg at vi voksne har helt ulike meninger om hvem som er enkel og hvem som er vanskelig i barneflokken rundt oss.

[Teofelia]

Når det gjelder soving, så har vi hatt en i hver ekstremkategori: på den ene siden Frøkna, som sov hele natten fra hun var tre uker gammel og sover gjennom et middels jordsjelv. På den andre siden Blobben, som var immun mot alle søvntiltak, som ikke sov to timer sammenhengende søvn før hun var over året, holdt oss våkne hver natt til hun var over to år gammel, ikke sov en natt sammenhengende før hun var nesten tre og generelt hodt på å ta livet av oss i perioder.

Jeg antar at det enten kan bety at vi gjorde alt rett med Frøkna og alt feil med Blobben, ellers kan de bety at unger er svært forskjellige når det kommer til soving og at man ikke kan gå ut i fra at man kan oppdra en hver unge til et godt sovemønster på kort tid.

[Java]

Det Floksa skriver er jo at det å være en god foreldre er å ikke ha fasitsvar på alt, men å prøve seg frem til hva som passer for det enkelte barn. Og det er veldig sant! Det er ikke dermed sagt at man gjør en dårlig jobb om man ikke lykkes med å løse et problem, men at det er flaks hvis man lykkes er heller ikke sant. Så ja, jeg er enig med deg Floksa. Noen ganger er det fint å få annerkjennelse for at man har gjort en god jobb og ikke bare hatt flaks. Når det er sagt vil jeg allikevel presisere at det også kan dreie seg om flaks, og at når man ikke finner løsningen på problemet så er det ikke alltid det hjelper å lete mer.

[Java]

Mim, kaken ser deilig ut, men jeg er allergisk mot blåbær. Hva gjør jeg da?

[Blåbær]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Mim, kaken ser deilig ut, men jeg er allergisk mot blåbær. Hva gjør jeg da?

Det funker "in the real world" også, det å dele av sine erfaringer.
Jeg har alltid fått mye positive tilbakemeldinger om mine ferdigheter som mor (noen ganger ufortjent mye ros ), og jeg er helt sikker på at det har like mye å gjøre med hvordan jeg møter/snakker/råder folk som hvor fantastisk mamma jeg er altså.

[Teflona]

Jeg har verdens herligste, blideste og kvikke 3-åring, men hun sov ikke ei hel natt før hun var nesten 3. Jeg svarte folk at hun var snill, la aldri ut om at hun vekket moren sin flere ganger om natta.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Blåbær, her.

Det funker "in the real world" også, det å dele av sine erfaringer.
Jeg har alltid fått mye positive tilbakemeldinger om mine ferdigheter som mor (noen ganger ufortjent mye ros ), og jeg er helt sikker på at det har like mye å gjøre med hvordan jeg møter/snakker/råder folk som hvor fantastisk mamma jeg er altså.

Jeg får alltid positive tilbakemeldinger in the real world jeg også, men hvis jeg deler en del av metodene her inne, så er det veldig varierte tilbakemeldinger ja. Har tre relativt like og enkle barn. Men noe må vi jo gjøre riktig også, for det viser jo seg at det meste går veldig greit med alle tre. Ingen uheldige ettervirkninger så langt.

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Kjernen i det jeg vil diskutere. Er barn som sover om natten, som oppfører seg på butikken, som kan kle på seg selv, som er trygge og tillitsfulle, eller leker godt med andre barn, god med dyra eller hundre andre ting man etterhvert lærer bare flaks? Er man bare heldig som forelder og har fått ved et Gud`s lykketreff barn som genetisk er små engler og sitter rolig i handlevogna uten å skrike?

Grunnen til at jeg spør er fordi at jeg føler at om man antyder noe annet, som feks at man som foreldre har lykkes på det eller det området fordi man faktisk har tatt noen gode og gjennomtenkte valg, da sier man egentlig at foreldre som har barn som ikke mestre sånne situasjoner er dårlige foreldre

Tenk det, om man faktisk har lyktes med ungene sine, på enkelt områder, er det flaks, så ikke foreldre som ikke har lyktes på det området skal bli lei seg og føle seg som dårlige foreldre.......

Ingen unger oppfører seg hundre % i alle situasjoner og alle foreldre har konflikter og opplever vanskelige dager, uker og år. Er det et så forbanna stort nederlag at det finnes unger som får til situasjoner dine ikke får til, at vi må gjemme oss bak flaks og heldige gener?
Er det så provoserende at noen sier: mine barn legger seg om kvelden og sover godt natta gjennom, fordi vi, sammen med barna har funnet gode løsninger som fungerer for både barna og for oss som familie, at man da skal latterliggjøre vedkommende og presisere at barna bare er snille og har vært heldige med genene? Og at barna hadde sovet godt helt uavhengig av foreldrenes valg?


Jepp, it pisses me off!

Barn er ikke slemme, eller dumme men det er faen ikke alt som er bare flaks og gode gener heller!

Flyttet:

Du har sikkert opplevd det, du er ute å triller den lille, nyfødte og noen kommer bort og slår av en prat. Og da kommer det uunngåelige spørsmålet:
er hun snill da? Sover hun godt om natta?

Også svarer man da, litt sånn ullen, joda, det går fint det, hun sover jo.......

HVa skal man ellers svare? Nei, hun er våken hele natten fordi hun er en slem og ondskapsfull unge?

Så går det noen år og hun er med på butikken.
Og oppfører seg pent, og noen komenterer: så snill hun er, denne har dere vært heldige med, som er så grei.....

Jeg skjønte ikke helt HI. Det var så hissig skrevet? Du blir provosert over at mennesker sier at du har flaks når ungene oppfører seg ordentlig, er det dèt? Det skjønner jeg.

Babyer og søvn kan ikke dras inn i dette temaet, tenker jeg. Det er så mange faktorer som kan styre dette. Når det gjelder oppførsel på unger over 1 år er det klart at vilje, stahet men også grensesetting er en kombo. Det finnes ikke slemme barn, men det finnes slemme handlinger og her trenger ungene veiledning.

Etter at jeg fikk barn har jeg skjønt at jeg må ta det andre sier med en klype salt. (Før det var jeg bare naiv. ) Det finnes mennesker som er så redde for at fasaden skal rakne, som aldri har problemer av noe av slag. Ungene sover alltid, ingen sjalusi, alt er tipp topp. Når man komme litt nærmere på dem så har de utfordringer de også. Alle har det i perioder, og det tror jeg ikke man skal være så redde for å innrømme og dele med hverandre. Jeg innrømmer glatt at jeg i perioder river meg i håret som mamma. Det betyr ikke at jeg er en dårlig forelder som ikke har kustus på ungene mine.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Cille, her.

Jeg skjønte ikke helt HI. Det var så hissig skrevet? Du blir provosert over at mennesker sier at du har flaks når ungene oppfører seg ordentlig, er det dèt? Det skjønner jeg.

ja!