Denne bloggen... Hva tenker du?

[Amelie]

Jeg var 12 år med en lillebror på 5 og husker godt at mamma, som var alene med oss, slet veldig med å få endene til å møtes. Et eldre ektepar kom på besøk med 4 bæreposer mat før jul. Husker mamma stod på kjøkkenet og gråt av takknemlighet og glede, og skammen jeg selv følte rundt det å være "fattig". Hater fortsatt det ordet, og jeg vil egentlig fortsatt ikke vite av at mamma faktisk har samlet tomflasker om natten slik at hun kunne kjøpe kneipp og ost. Til middag hadde vi poteter med saus eller suppe, og vi dro på biblioteket eller museum (gratis) når vi skulle gjøre noe koselig sammen. Dersom jeg hadde fått vite at noen mente og snakket bedrevitende eller nedlatende om vår økonomiske situasjon, ville det føltes utmattende og deprimerende.

Ellers håper jeg kies innlegg kan være avsluttende for denne tråden. Ønsker også pappatilTO en god jul, og at det økonomiske uføret snart vil rette seg.

Opprinnelig lagt inn av kie

Pappatilto: Om du leser dette vil jeg bare si at jeg tror jeg vet litt om hvordan det kan oppleves nå. Det er tøft. Og jeg skjønner, noe så innmari også, hvor viktig det er å prate med andre. Om så på nett. Hvor utrolig viktig hvert oppmuntrende ord og hver nettklem er når man er i overlevelsesmodus og bruker opp det man har av smil og godfølelser på barna, og så er det liksom ikke særlig rom for verken gråt eller trøst på voksensiden. Kanskje er man ikke så veldig elskelig selv heller. Jeg var i alle fall ikke det. Jeg var i overlevelsesmodus. Det får ikke frem de mest behagelige sidene ved meg.

Jeg kan si at jeg vet hvordan det er å så bli overrasket over at folk går sammen og bestemmer seg for å gjøre noe. Jeg vet hvordan det er å få overraskende besøk en desemberkveld og så minutter etter sitte på gulvet i gangen sin i et hav av bæreposer fulle av julemat, julehefter, hjemmestrikkede gaver og mye mer og bare snappe etter pusten av alle følelsene som overmanner en. For det var så uventet. Og det er så vanskelig å være på mottakersiden. Å gi er lett. Å ta imot er vanskelig. Jeg vet noe om hvordan det føles når det føles som om man får en gigantisk, varm og virtuell klem fra folk fra hele landet når man trenger det som mest. Jeg vet hvordan det er å åpne velfylte kjøleskap og fryser flere ganger den kvelden og bare stå der mens tårene triller. For det man ikke skjønte at man trengte mest av alt, før man satt der i et hav av bæreposer og målløs så at flere og flere poser ble båret inn, er en påminnelse om at verden er god. At folk er gode. At verden ikke er et så fiendtlig sted som man opplevde det som og at det kommer til å ordne seg. Det er den fineste julegaven jeg noensinne har fått.

Jeg tenker på det som at de folkene.. de reddet faktisk julen det året. Uavhengig av om vi har kontakt nå i dag eller om vi har hatt uenigheter senere, så er jeg evig takknemlig for akkurat det. Og jeg tar det med meg videre nå som jeg er i en helt annen situasjon. Hver måned har jeg en egen post i månedsbudsjettet som heter "gi". Jeg gir videre. Men det viktigste er at jeg husker hvor viktig de tingene man ikke kan kjøpe var også. Som medmenneskelighet, respekt og en viss forståelse for at man kanskje ikke er på sitt beste når man er i overlevelsesmodus. En viss mellommenneskelig raushet.

Hva sosialkontoret (som det het den gangen) angår. Jovisst fikk jeg både mat- og julepenger av de. Til slutt. I april det påfølgende året. (Da var jeg for øvrig friskmeldt og i jobb.) Før den tid insisterte de på at jeg hadde 3 ganger så høy inntekt som jeg hadde og nektet å høre når både jeg og trygdekontoret prøvde å forklare at "månedsinntekten" de la til grunn var en oversikt over inntekt de siste 3 månedene. Å hele tiden bli fortalt at man kan bruke av denne 2/3 av inntekten som faktisk ikke finnes er fortvilende. Å ha en unge som er potte tett og ikke få penger til Ventoline er... vel, jeg kan vel bare si at jeg var veldig redd. Og sint. Og kravstor. Jeg virket sikkert også utakknemlig og alt det der. Jeg blir ikke så veldig likandes når jeg står i sånt, jeg. Ei heller så himla opptatt av hvor heldige vi er som har et velferdssystem og at jeg ikke bor i et fattigere land.

Men altså; Jeg tror jeg skjønner litt av dette. Ikke alt. Jeg er ikke deg og din opplevelse er din opplevelse. Men du skal vite at det i dette forumet også er folk som forstår deg annerledes enn det akkurat denne tråden kanskje gir uttrykk for. Pokker heller, det finnes folk her som reddet julen den gangen for en del år siden.

Etterhvert er dere på beina igjen. Og da er det din tur til å gi det videre. Inntil da: Se etter de vennlige fjesene i mengden. Se etter et vennlig fjes i det offentlige også. Folk som vil deg og dine vel. For de finnes. Det er kanskje vanskelig å få øye på når man er i overlevelsesmodus, men de er der.

Og ha en riktig god jul. Den julen jeg fortvilte så innmari over den gangen står nå igjen som et av mine fineste minner. Den mest nøkterne, ja. Men når en hel haug mennesker slår ring om en og gjør noe sånt kan man ikke annet enn å føle seg utrolig heldig. At noen gjorde det for meg glemmer jeg aldri. Så ta imot. Det er nok tid til å vise din takknemlighet ved å gi det videre senere. Det blir bedre. Jeg lover.

God jul!

[heg_ols]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Pappatilto: Om du leser dette vil jeg bare si at jeg tror jeg vet litt om hvordan det kan oppleves nå. Det er tøft. Og jeg skjønner, noe så innmari også, hvor viktig det er å prate med andre. Om så på nett. Hvor utrolig viktig hvert oppmuntrende ord og hver nettklem er når man er i overlevelsesmodus og bruker opp det man har av smil og godfølelser på barna, og så er det liksom ikke særlig rom for verken gråt eller trøst på voksensiden. Kanskje er man ikke så veldig elskelig selv heller. Jeg var i alle fall ikke det. Jeg var i overlevelsesmodus. Det får ikke frem de mest behagelige sidene ved meg.

Jeg kan si at jeg vet hvordan det er å så bli overrasket over at folk går sammen og bestemmer seg for å gjøre noe. Jeg vet hvordan det er å få overraskende besøk en desemberkveld og så minutter etter sitte på gulvet i gangen sin i et hav av bæreposer fulle av julemat, julehefter, hjemmestrikkede gaver og mye mer og bare snappe etter pusten av alle følelsene som overmanner en. For det var så uventet. Og det er så vanskelig å være på mottakersiden. Å gi er lett. Å ta imot er vanskelig. Jeg vet noe om hvordan det føles når det føles som om man får en gigantisk, varm og virtuell klem fra folk fra hele landet når man trenger det som mest. Jeg vet hvordan det er å åpne velfylte kjøleskap og fryser flere ganger den kvelden og bare stå der mens tårene triller. For det man ikke skjønte at man trengte mest av alt, før man satt der i et hav av bæreposer og målløs så at flere og flere poser ble båret inn, er en påminnelse om at verden er god. At folk er gode. At verden ikke er et så fiendtlig sted som man opplevde det som og at det kommer til å ordne seg. Det er den fineste julegaven jeg noensinne har fått.

Jeg tenker på det som at de folkene.. de reddet faktisk julen det året. Uavhengig av om vi har kontakt nå i dag eller om vi har hatt uenigheter senere, så er jeg evig takknemlig for akkurat det. Og jeg tar det med meg videre nå som jeg er i en helt annen situasjon. Hver måned har jeg en egen post i månedsbudsjettet som heter "gi". Jeg gir videre. Men det viktigste er at jeg husker hvor viktig de tingene man ikke kan kjøpe var også. Som medmenneskelighet, respekt og en viss forståelse for at man kanskje ikke er på sitt beste når man er i overlevelsesmodus. En viss mellommenneskelig raushet.

Hva sosialkontoret (som det het den gangen) angår. Jovisst fikk jeg både mat- og julepenger av de. Til slutt. I april det påfølgende året. (Da var jeg for øvrig friskmeldt og i jobb.) Før den tid insisterte de på at jeg hadde 3 ganger så høy inntekt som jeg hadde og nektet å høre når både jeg og trygdekontoret prøvde å forklare at "månedsinntekten" de la til grunn var en oversikt over inntekt de siste 3 månedene. Å hele tiden bli fortalt at man kan bruke av denne 2/3 av inntekten som faktisk ikke finnes er fortvilende. Å ha en unge som er potte tett og ikke få penger til Ventoline er... vel, jeg kan vel bare si at jeg var veldig redd. Og sint. Og kravstor. Jeg virket sikkert også utakknemlig og alt det der. Jeg blir ikke så veldig likandes når jeg står i sånt, jeg. Ei heller så himla opptatt av hvor heldige vi er som har et velferdssystem og at jeg ikke bor i et fattigere land.

Men altså; Jeg tror jeg skjønner litt av dette. Ikke alt. Jeg er ikke deg og din opplevelse er din opplevelse. Men du skal vite at det i dette forumet også er folk som forstår deg annerledes enn det akkurat denne tråden kanskje gir uttrykk for. Pokker heller, det finnes folk her som reddet julen den gangen for en del år siden.

Etterhvert er dere på beina igjen. Og da er det din tur til å gi det videre. Inntil da: Se etter de vennlige fjesene i mengden. Se etter et vennlig fjes i det offentlige også. Folk som vil deg og dine vel. For de finnes. Det er kanskje vanskelig å få øye på når man er i overlevelsesmodus, men de er der.

Og ha en riktig god jul. Den julen jeg fortvilte så innmari over den gangen står nå igjen som et av mine fineste minner. Den mest nøkterne, ja. Men når en hel haug mennesker slår ring om en og gjør noe sånt kan man ikke annet enn å føle seg utrolig heldig. At noen gjorde det for meg glemmer jeg aldri. Så ta imot. Det er nok tid til å vise din takknemlighet ved å gi det videre senere. Det blir bedre. Jeg lover.

God jul!

Heisann

Måtte bare kommentere på innlegget ditt for det var helt fantastisk. Endelig noen som faktisk skjønner hvordan andre som sliter har det.
Jeg klandrer ingen andre som har lagt inn negative kommentarer her inne men det er noen som faktisk ikke vet hvordan det er å slåss med NAV. Håper at alt er gått bra med deg siden de dagene du sleit og jeg vet at det kommer til å gå bra med Pappa Tilto og familien hans også. Han vil nok sikkert kommenterer selv også på innlegget ditt men jeg leste det å ble faktisk veldig rørt. Jeg er en av de som tror på han og er den som hjelper han og har åpnet en konto for å hjelpe de i jula. Har idag vært å handlet julegaver til barna hans og skal også handle mat og julekos så de får seg en fantastisk jul alikevel, vi skal selv kjøre opp til de på lille julaften med det som vi har kjøpt inn. Tusen takk for innlegget ditt det varmet iallefall mitt <3

Ønsker deg en fantastisk jul

Hege

[Tranquil]

Hurra for Kie og Amalie som skriver så fint det jeg sjøl ville sagt.

[kie]

Joda. Det gikk veldig bra med meg etterhvert. Men det er klart man husker.

God jul til deg også!

[Niobe]

Jeg har antagelig erfaring nok med NAV til å kunne forsvare å ha en mening, og jeg er likevel kritisk til fremstillingen i bloggen. Det er ikke det faktum at noen er fattige jeg reagerer på, men jeg stiller meg spørrende til uttalelser som denne:

Sitat:

Er det ingen med makt i dette landet som forstår at ingen barn skal behøve å feire jul på et hospits eller i en campinghytte? Eller er det meg det er noe galt med siden jeg syns det er feil?

Det finnes ikke den statsmakt i verden som kan hindre mennesker i å gjøre dårlige valg. Ideelt sett burde nok ingen barn være nødt til å feire jul på hospits eller i campinghytte, nei, men det er da veldig lite av det som kommer frem i bloggen som kan tyde på at staten er skyld i situasjonen som er oppstått. Jeg er ikke i tvil om at situasjonen er lei for de involverte, men i hvor stor grad skal staten ha et skreddersydd sikkerhetsnett for alle og enhver?

Har man ingen bolig i det hele tatt, så er det neppe hensiktsmessig å gå i fistel over tilbud om campinghytte.

[Magica]

Hovedpoenget med denne diskusjonen her var ikke å diskutere om PT2 har det fælt eller ikke. Vi stusset på bloggen og måten ting ble fremstilt på. Han er jo anonym og må i grunn regne med spekulasjoner ut i fra det han skriver. Alle vi skjønner at det er kjipt med lite penger eller stusselige kår, men det er heller ikke så rart at vi da ser på årsaker og muligheter for folk som sliter.

[Pebbles]

Se etter et vennlig fjes i mengden

Jeg legge plutselig merke til at jeg får vondt i magen og holder pusten når jeg leser denne tråden ( og andre tråder som ligner på denne). Kies innlegg fikk meg til å senke skuldrene og puste vanlig.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Se etter et vennlig fjes i mengden

Jeg legge plutselig merke til at jeg får vondt i magen og holder pusten når jeg leser denne tråden ( og andre tråder som ligner på denne). Kies innlegg fikk meg til å senke skuldrene og puste vanlig.

Ja, som jeg skulle skrevet det selv.

[Mirasol]

Jeg tenker at han ville fått pepper om han ikke var anonym også jeg da. Da ville han fått pepper for å eksponere de uskyldige barna sine på denne måten. Jeg ønsker bare å ønske alle en riktig god jul jeg, om den blir feiret på et slott eller i en campinghytte. Der det er hjerterom osv...

[rine]

Jeg har store problemer med å forstå at denne tråden skal gi magevondt og pustevansker. Vi diskuterer;
Fattigdom :Norge contra resten av verden?
Hvilken måte er det best å hjelpe på?
Hvor går grensen for hva velferdssystemet bør ordne opp i og hva bør man kreve av enkeltindividet selv?
Bl.a
Hvis man ønsker en sympatitråd for pappatilto eller andre i lignende situasjon, synes jeg det er bedre å lage en og opplyse om at man ønsker en tråd uten skeptiske innvendinger eller betraktninger som går på andre ting enn "stakkars deg" og så får man kanskje det.
Og så kommer Kie med et typisk Kie-innlegg, som er både fint og rørende (fordi jeg "kjenner" Kie og FP) og alt er vel og bra, eller?
Jeg merker likevel at jeg sliter litt med at tråden skal ende med "Julekveld i skogen" og at alle som er skeptiske til non stop velferdskroner og til å åpne egen lommebok for fremmede menneskers selvforskyldte "fattigdom" blir stemplet som slemme og kalde.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har store problemer med å forstå at denne tråden skal gi magevondt og pustevansker. Vi diskuterer;
Fattigdom :Norge contra resten av verden?
Hvilken måte er det best å hjelpe på?
Hvor går grensen for hva velferdssystemet bør ordne opp i og hva bør man kreve av enkeltindividet selv?
Bl.a
Hvis man ønsker en sympatitråd for pappatilto eller andre i lignende situasjon, synes jeg det er bedre å lage en og opplyse om at man ønsker en tråd uten skeptiske innvendinger eller betraktninger som går på andre ting enn "stakkars deg" og så får man kanskje det.
Og så kommer Kie med et typisk Kie-innlegg, som er både fint og rørende (fordi jeg "kjenner" Kie og FP) og alt er vel og bra, eller?
Jeg merker likevel at jeg sliter litt med at tråden skal ende med "Julekveld i skogen" og at alle som er skeptiske til non stop velferdskroner og til å åpne egen lommebok for fremmede menneskers selvforskyldte "fattigdom" blir stemplet som slemme og kalde.

Enig med deg, Rine. Denne tråden ble laget på grunnlag av bloggen som Pappatilto opprettet. Fordi jeg mislikte tonen, og synes den var så over the top at jeg faktisk (nesten fortsatt) lurer på om den er ekte.

Alle står dog fritt til å skrive det de lyster selvsagt, og mer gjerne dele av egne NAV-erfaringer og egne møte med fattigdom. Jeg synes mye av det jeg leser her inne er både vond og rørende, kanskje særlig fordi jeg føler jeg kjenner folka bak. Litt hvertfall. Men denne tråden ble på ingen måte opprettet som en klemmetråd. Det tror jeg blir gjort i nok grad ellers på nettet. Uten at det er særlig konstruktivt med tanke på fremtiden til bloggeren også etter 31/12.

Bloggen til Pappatilto gjorde meg mest irritert. Kanskje fordi han fremstår som selvmedlidende? Utakknemlig? Jeg vet ikke. Men jeg er ikke iskald og slem selvom jeg ikke lar meg røre.

[annemede]

Det er ganske mange som har slåss mot NAV her, på forskjellige måter, og i forskjellige faser av livet. Det er folk som har måttet gå til banken for å be om hjelp til å takle livet når man ikke får utbetalinger fra hverken NAV eller arbeidsgiver som man har krav på.

Går man til kreditorer før man blir kastet ut, eller om man kler på seg i stedenfor å pisse i buksa for å holde varmen, så pleier det å løse seg på en bedre måte.

Ja ikke alltid, men i de aller fleste tilfellene.

Og det å ta opp forbrukslån, vel, det er ikke en lov mot det, men det er ikke sånn at det er en lov mot å gjøre dumme valg heller, hadde det vært det, hadde man vel fått pes på at det innskrenket individeds rett til å egenfrihet, elns.

[Niobe]

Det vennligste fjeset jeg vet om tilhører ei som aldri ville ydmyke meg med uendelig ryggklapping og medlidenhet og jatting. Hva ville jeg vært uten mennesker med mot til å stille kritiske spørsmål, som vet jeg tåler å bli stilt krav til og som aldri lar meg synke ned i selvmedlidenhet og tafatthet, og som sier sannheten, samme hvor ubehagelig den kan være? Jeg tør ikke tenke tanken. Hva er vennlighet? Jeg antar det kommer an på hva man ønsker å oppnå?

[Anuk]

Fantastisk innlegg Kie, det kom godt.

Det jeg reagerer på i denne tråden er at man får seg til å diskutere og trekke i tvil detaljer i en ukjent person sitt liv. Det er ganske brutalt og ufint, spesielt når vedkommende også leser. Joda, vedkommende har valgt å blogge i offentlighet. Men hvor mange gjør ikke det uten å bli lest? Er det full frihet til grafse og mene siden noen har beveget seg ut i det offentlige rom?

Jeg liker heller ikke sutrere. Ikke gir jeg penger til personer jeg ikke kjenner heller. Jeg tenker at kanskje er dette reelt eller kanskje ikke, men det er sant og si ikke viktig for meg. Hvis han vil sutre på nett, så la ham gjøre det. Jeg gidder ikke lese.

Vi kan godt diskuterer fattigdom, NAV, velferdsstaten og alt som hører med. Men jeg reagerer på at det blir gjort med en bloggers liv som utgangspunkt. Det virker rett og slett kaldt og ufølsomt.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Vi kan godt diskuterer fattigdom, NAV, velferdsstaten og alt som hører med. Men jeg reagerer på at det blir gjort med en bloggers liv som utgangspunkt. Det virker rett og slett kaldt og ufølsomt.

Mulig det virker slik for deg, men ikke for meg.

Jeg har vært mye på nett, og opplevd nok av tilfeller med tåredryppende historier som slettes ikke er sanne, der anonyme folk har melket andre for både penger og medlidenhet og tårer.

Å være skeptisk er ingen dum egenskap.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Det jeg reagerer på i denne tråden er at man får seg til å diskutere og trekke i tvil detaljer i en ukjent person sitt liv. Det er ganske brutalt og ufint, spesielt når vedkommende også leser. Joda, vedkommende har valgt å blogge i offentlighet. Men hvor mange gjør ikke det uten å bli lest? Er det full frihet til grafse og mene siden noen har beveget seg ut i det offentlige rom?

.

Eh- ja?
Grafsing og sladring, som i: "Jeg har surfet litt rundt og funnet ut hvor han bor, tror jobbet på Rema 1000 tidligere" synes jeg ikke noe om, og har vel heller ikke gjort det, men det er jo ikke forbudt. Å diskutere slike blogger, fattigdom osv. selv om personen har gitt seg til kjenne her inne, synes jeg er helt OK. Da får det heller være opp til han å la være å lese. Tenker jeg.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Fantastisk innlegg Kie, det kom godt.

Det jeg reagerer på i denne tråden er at man får seg til å diskutere og trekke i tvil detaljer i en ukjent person sitt liv. Det er ganske brutalt og ufint, spesielt når vedkommende også leser. Joda, vedkommende har valgt å blogge i offentlighet. Men hvor mange gjør ikke det uten å bli lest? Er det full frihet til grafse og mene siden noen har beveget seg ut i det offentlige rom?

Jeg liker heller ikke sutrere. Ikke gir jeg penger til personer jeg ikke kjenner heller. Jeg tenker at kanskje er dette reelt eller kanskje ikke, men det er sant og si ikke viktig for meg. Hvis han vil sutre på nett, så la ham gjøre det. Jeg gidder ikke lese.

Vi kan godt diskuterer fattigdom, NAV, velferdsstaten og alt som hører med. Men jeg reagerer på at det blir gjort med en bloggers liv som utgangspunkt. Det virker rett og slett kaldt og ufølsomt.

Å blogge i offentlighet er vanligvis forbundet med et ønske om at noen skal lese det man skriver. I tillegg oppfatter jeg det sånn, at bloggere gjerne har noe å melde. Utover de ofte intetsigende meldingene om hverdagsliv som legges ut på f.eks Facebook. Hvis ikke, burde man jo kunne finne en annen arena for nedtegnelse av tanker kun for privat bruk, enn en åpen internett-side...

Jeg ser ikke helt hvordan det går an å ikke ta utgangspunkt i all informasjonen som villig deles i denne bloggen, når NAV og fattigdom skal diskuteres. Hvis det var ønsket, burde det ikke vært vinklet så personlig fra bloggerens side.

Av respekt for Pappatilto, så velger jeg faktisk å tro, at han forutså både negative, konstruktive og irriterte tilbakemeldinge. Jeg tror faktisk han kan takle det også. I tillegg til alle klemmene og smilene. Jeg mener nemlig bestemt de ikke er noen sammenheng mellom det å ha lite penger, og det å være stakkarslig.

[Niobe]

Ja, jeg mener det må gå an å diskutere med denne bloggen som utgangspunkt. Er spørsmålene han stiller retoriske? Ønsker han ikke debatt? I siste innlegg skriver jo pappatilto at han skriver bok om det å være fattig. Jeg antar han ønsker å leses. Og da åpner man også for å tolkes.

[Nabojenta]

Når jeg skriver på nett, det være seg forum, facebook eller svar i blogger, vet jeg at det er flere som leser. Og de som leser har da full mulighet til å tro meg, tvile på det jeg sier, kritisere innholdet og min integritet. Det er noe man faktisk tillater andre ved å skrive på nett.
Såklart det er sårt at det blir sådd tvil om en persons intensjon med skriverinnlegg, men da har man faktisk flere valg:

• Godta at noen er uenig, og la det være med det
• Innse at man kanskje har feil, og bør endre mening
• Innse at man skriver så dårlig at andre feiltolker intensjonen, og derfor endre skrivemåten
• At man har fullstendig bommet i sine intensjoner, og bør holde kjeft i all fremtid
• Ta til seg kritikken, diskutere temaet og være åpen for endringer i både tankemåter og hvordan formidle sine tanker og meninger

Så tar man et valg, står for det og går videre til neste innlegg/diskusjon/minutt/dag/måned/år. <---- Liker å ha mange valg.

[Avelonia]

Jeg er så kjempe teit jeg at jeg tror på han, men ser jo også at sosialen har gitt garanti så da får dem vel snart tak over hodet.

Kjenner at jeg blir bittelitt sånn HALLO! Når det kommer til matserveringen dems. Nudler, grandiosa...
Middager for under 100 lappen på Rema 1000!!