Kontantstøtte - hvordan brukes den og hva synes dere om den?

[ElinM]

Jeg er enig i at ordningen ikke er optimal slik den er i dag. Kontantstøtte burde kun vært utbetalt til de som var hjemme med barna, og ikke til de som benytter dagmamma. Det var jo det som var tanken bak kontantstøtten.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg er enig i at ordningen ikke er optimal slik den er i dag. Kontantstøtte burde kun vært utbetalt til de som var hjemme med barna, og ikke til de som benytter dagmamma. Det var jo det som var tanken bak kontantstøtten.

Nei, det var ikke bare det. Tanken var også at man skulle få samme støtte uansett tilsynsordning. Det er ikke noe utilsiktet hull i regelverket som gjør at det er mulig å bruke dagmamma og få kontantstøtte.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Kontantstøtte burde kun vært utbetalt til de som var hjemme med barna, og ikke til de som benytter dagmamma. Det var jo det som var tanken bak kontantstøtten.

Tanken bak har vel vært litt ulik for de forskjellige partiene som støttet ordningen. For FrP har det såvidt jeg vet vært argumentert spesifikt for at alle skal få "samme" offentlige tilskudd uavhengig av om de har barn i barnehage eller har annet tilsyn. Det mener jeg blir feil fordi barnehage er et pedagogisk tilbud til barn, og dermed noe annet enn en au pair. Jeg mener at barn har godt av å gå i barnehage, men det avhenger selvsagt av kvaliteten på barnehagen, størrelsen på barnegruppene, kompetansen til de ansatte osv. Der kunne man ha gjort MYE med mer penger, så å velge å i stedet gi pengene til f.eks. svarte dagmammaer synes jeg er ganske uheldig.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg er enig i at ordningen ikke er optimal slik den er i dag. Kontantstøtte burde kun vært utbetalt til de som var hjemme med barna, og ikke til de som benytter dagmamma. Det var jo det som var tanken bak kontantstøtten.

Det har aldri vært et krav at man skal være hjemme med barna. Det har alltid vært et alternativ til barnehageplass, uavhengig av hva man ellers valgte å bruke pengene på.

Jeg er enig i at KrFs tanke, som vel var de første til å lansere ideen, mente den skulle være et hjemme-tilskudd, men de måtte kompromisse for å få ordningen gjennom, og slik sett ble ordningen det den er i dag. Det er flere partier som har andre tanker bak kontantstøtten enn at den skal være et tilskudd til å passe egne barn.

[Niobe]

Nei, man trenger ikke kutte ut all offentlig støtte/utbetaling, men man kan se på om man skal bruke den på andre måter. I tilfellet kontantstøtte mener jeg den muligens hadde hatt mer for seg til å øke kvaliteten i barnehagene. Barnehagediskusjonene har dreid seg om kvantitet i årevis. Det er på tide med kvalitet. Om du vil sammenligne med røyking, så er det jo alltid en overveining hvor mye som skal brukes på forebyggende arbeid.

[Niobe]

Selv om jeg absolutt synes det har en verdi å være hjemme med barna mine utover fødselspengeperioden, og personlig ikke ville vært komfortabel med ettåring i barnehage, så synes jeg det er mer fair at kontantstøtten brukes på dagmamma av mange. For de har antagelig prøvd å få barnehageplass først, uten å lykkes. I de tilfeller der dagmamma faktisk koster mer enn barnehage, som her.

[Odelia]

Jeg synes det er feil å bruke kontantstøtten til å betale for barnepass når den er tiltenkt å gi foreldre muligheten til å være hjemme med barna i stedet for å ha dem i barnehage (selv om jeg nok hadde kommet til å gjøre det selv om situasjonen ble slik). De fleste som mottar kontantstøtten har ikke særlig mye inntekt sammenlignet med de som går i full jobb så sånn sett kan man jo si at de betaler like mye (minst) for at denne ordningen skal passe for dem som at andre betaler for barnehageplass. Jeg ser at ordningen slår uheldig ut for noen slik at den blir utnyttet i en grad som ikke kommer barna tilgode, men det er fryktelig synd om dette skal ødelegge for alle de som faktisk bruker kontantstøtten slik den var tenkt. Da blir det helt feil å fjerne den for å unngå at noen snylter eller bruker den feil.

Jeg er forøvrig også for å øke kontantstøtten, men at ordningen kun gjelder frem til barna er 2 år slik at det blir et mer reellt valg økonimusk for foreldre til å være hjemme litt lenger med barna. Og selv om man er hjemme med barna betyr jo ikke dette nødvendigvis at man sitter i sofaen hele dagen og lar barna gå for lut og kaldt vann mens de knapt kan et kløyva ord (igjen selv om noen gjør det).

Flere i min omgangskrets, meg selv inkludert, har valgt å jobbe 50% natt for å ha anledning til å være hjemme med barna utover permisjonordningen. Vi bruker åpen barnehage og andre lekegrupper flittig, i tillegg til at vi drar på svømming, sang og treff med venninner med barn så stimuli får de absolutt på samme tid som jeg synes det er greit å ha muligheten til at de ikke blir overstimulert for mye (noe jeg merker de blir etter lange dager sammen med mange andre barn). Kan ikke se at dette skal være ugunstig for barna - snarere tvert imot, og derfor synes jeg det er positivt om kontantstøtten kan være med på å gi flere et reellt valg i forhold til dette. Slik størrelsen på støtten er i dag kan det ikke kalles et reellt valg, mener jeg, med mindre man mottar for flere barn samtidig. I alle fall ikke for folk som har høye boutgifter.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

Jeg synes det er feil å bruke kontantstøtten til å betale for barnepass når den er tiltenkt å gi foreldre muligheten til å være hjemme med barna i stedet for å ha dem i barnehage (selv om jeg nok hadde kommet til å gjøre det selv om situasjonen ble slik). De fleste som mottar kontantstøtten har ikke særlig mye inntekt sammenlignet med de som går i full jobb så sånn sett kan man jo si at de betaler like mye (minst) for at denne ordningen skal passe for dem som at andre betaler for barnehageplass. Jeg ser at ordningen slår uheldig ut for noen slik at den blir utnyttet i en grad som ikke kommer barna tilgode, men det er fryktelig synd om dette skal ødelegge for alle de som faktisk bruker kontantstøtten slik den var tenkt. Da blir det helt feil å fjerne den for å unngå at noen snylter eller bruker den feil.

Det er verken "snylting" eller "feil" å bruke kontantstøtten til å betale dagmamma (eller til å betale husleie eller nye sko, for den del). Det er helt i tråd med slik reglene for kontantstøtte er satt opp.

[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er verken "snylting" eller "feil" å bruke kontantstøtten til å betale dagmamma (eller til å betale husleie eller nye sko, for den del). Det er helt i tråd med slik reglene for kontantstøtte er satt opp.

Jeg synes det. Og det er jo i strid med ordningen slik den var tiltenkt.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

Jeg synes det. Og det er jo i strid med ordningen slik den var tiltenkt.

Nei, det er ikke det. Tiltenkt fra Krf ja, men ikke fra de andre partiene som stemte for den.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

Jeg synes det. Og det er jo i strid med ordningen slik den var tiltenkt.

Det er ikke i strid med ordningen slik den ble vedtatt. Personlig kunne jeg ikke bry meg mindre om hvordan KrF egentlig ønsker at jeg skal forvalte pengene mine.

[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Nei, det er ikke det. Tiltenkt fra Krf ja, men ikke fra de andre partiene som stemte for den.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er ikke i strid med ordningen slik den ble vedtatt. Personlig kunne jeg ikke bry meg mindre om hvordan KrF egentlig ønsker at jeg skal forvalte pengene mine.

Nei, og derfor hadde jeg sett at den ble revidert.

[Pia]

Var den egentlig ment til å gi foreldre mer tid
med barna? Kom den ikke fordi regjeringen slet med å få nok barnehageplasser, og derfor kom med et tilskudd som gjorde det lettere å betale for dagmamma eller være hjemme? Jeg mener at den var ment å forsvinne når full barnehagedekning var realisert. Men mulig jeg har feil.

[kokosbolle]

Blir overrasket over at noen sitter med overskudd etter å ha betalt dagmamma for kontantstøttepengene. Vi måtte ut med 2200 ekstra i tillegg til kontantstøtten på 3300 da vi hadde dagmamma, så det var nesten like mye som om vi hadde hatt han i bhg.

[Sokk]

Så lenge det ikke er reell full barnehagedekning burde det betales en klekkelig kontantstøtte til foreldre som er så uheldige å få barn i november (altså på "feil" årstid), slik at man fikk støtte fram til neste hovedopptak - der man får barnehageplass i det området man ønsker.

I en ideell verden, der barnehageplassene står klare når som helst i løpet av året til å ta i mot barna når fødselspermisjonen tar slutt - ja, da kan kontantstøtten avvikles!

Synes jeg.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Sokk, her.

Så lenge det ikke er reell full barnehagedekning burde det betales en klekkelig kontantstøtte til foreldre som er så uheldige å få barn i november (altså på "feil" årstid), slik at man fikk støtte fram til neste hovedopptak - der man får barnehageplass i det området man ønsker.

I en ideell verden, der barnehageplassene står klare når som helst i løpet av året til å ta i mot barna når fødselspermisjonen tar slutt - ja, da kan kontantstøtten avvikles!

Synes jeg.

Ja, men i den situasjonen synes jeg det er mer naturlig å åpne for å forlenge foreldrepengeperioden til kommunen kan stille med adekvat barnehageplass. Det er for ille at man skal måtte time og tilrettelegge fødselstidspunkt etter barnehageopptaket.

[Pøblis]

Jeg har motforestillinger mot deltid av flere grunner. For det første fordi det setter mange kvinner i en situasjon hvor de faktisk ikke kan forsørge seg selv hvis de plutselig må. Det hemmer både karriereutvikling og lønnsutvikling for kvinner. Det kan være med på å gjøre kvinner mindre attraktive på arbeidsmarkedet, fordi det forventes at kvinner vil være mer eller mindre ute av arbeidslivet når de har små barn. Og dessuten har det gjort det vanskelig for noen yrkesgrupper å i det hele tatt få heltidsstillinger. Som for eksempel sykepleiere. Ved flere sykehus kjører de grunnturnuser med 80 % stillinger, noe som gjør at mange må på ekstravaktjakt for å kunne forsørge seg og familien. Og når man belager seg på ekstravakter, er det vanskeligere å planlegge både økonomi, fritid og omsorg for barn.
Jeg synes forsåvidt heller ikke at deltidsarbeid er djevelens oppfinnelse.
Jeg ser helt klart at småbarnsforeldre ved å jobbe mindre, kan tilby både barna og seg selv en litt roligere hverdag. Jeg synes bare det er synd at det nesten alltid er kvinner som jobber deltid, fordi det dermed er en stor gruppe kvinner som har mindre økonomisk handlekraft i samfunnet.

[Odelia]

(Beklager at jeg deler opp innlegget ditt, men hodet er virkelig ikke med meg i dag og jeg må gjøre det slik for å fatte meg i korthet siden jeg egentlig ikke burde sitte her nå.)

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg har motforestillinger mot deltid av flere grunner. For det første fordi det setter mange kvinner i en situasjon hvor de faktisk ikke kan forsørge seg selv hvis de plutselig må.

Da tenker jeg at en god del av disse kan ha mulighet for å bygge på stillingen sin eller bytte stilling dersom det skulle skje at de må forsørge seg selv. Om man skal tenke worst case scenario tror jeg de fleste er villige til å gjøre drastiske valg om det er det som kreves for at de skal klare seg. Selv om jeg har forståelse for at det er en stor fordel å kunne velge arbeid og stillingsprosent etter hva som motiverer.

Sitat:

Det hemmer både karriereutvikling og lønnsutvikling for kvinner. Det kan være med på å gjøre kvinner mindre attraktive på arbeidsmarkedet, fordi det forventes at kvinner vil være mer eller mindre ute av arbeidslivet når de har små barn.

Slik jeg ser det tenker jeg at de som ønsker denne ordningen ser at valget de tar får konsekvenser i form av at noe må ofres. Det blir, i mine øyne, det samme som å si at de som har valgt å jobbe fulltid ofrer tid sammen med barna sine. (Jeg sier ikke at dette er feil, men at vi ser ulikt på hvilke arenae vi ønsker å prioritere mer tid på - for noen passer det utmerket å jobbe fulltid mens barna koser seg i barnehagen.)

Når det gjelder attraksjon på arbeidsmarkedet tenker jeg at dette ikke nødvendigvis slår negativt ut for dem som velger å sjonglere hjemmesituasjonen med deltidsjobb. Man kan ha stor arbeidskapasitet, og ikke minst være dreven i multitasking, ved å ha en slik jobb/hjemmesituasjon, og ikke minst kan det også være positivt når man da er ferdig med denne perioden og har ny giv etter å endelig få bruke seg selv 100% i jobb igjen

Kort sagt: Jeg tror det i mange tilfeller blir hva man gjør det til.

Sitat:

Og dessuten har det gjort det vanskelig for noen yrkesgrupper å i det hele tatt få heltidsstillinger. Som for eksempel sykepleiere. Ved flere sykehus kjører de grunnturnuser med 80 % stillinger, noe som gjør at mange må på ekstravaktjakt for å kunne forsørge seg og familien. Og når man belager seg på ekstravakter, er det vanskeligere å planlegge både økonomi, fritid og omsorg for barn.

Tja, både og. Som regel - i alle fall har det vært slik de gangene jeg har vært jobbsøkende - finnes det 100% stillinger som sykepleier som ikke blir besatt på grunn av manglende interesse. Slik arbeidsmarkedet er nå er det ofte en del ledig på f eks sykehjem eller andre, mindre attraktive institusjoner. Man må jo ikke plent jobbe på sykehuset selv om dette er førstevalget. Igjen tror jeg det går litt på at man må være villig til å tenke kreativt og kanskje ta til takke med en helt grei ordning om man ønsker en annen jobbsituasjon enn den man ser ved første øyekast. På den andre siden er jeg absolutt for at andelen fulle stillinger i helsesektoren og andre sektorer hvor det etterspørres av både arbeidsgivere og -takere skal økes, men ikke på bekostning av at det skal bli vanskelig for dem som ønsker å tilbringe mer tid med familien ved å jobbe deltid.

Sitat:

Jeg synes bare det er synd at det nesten alltid er kvinner som jobber deltid, fordi det dermed er en stor gruppe kvinner som har mindre økonomisk handlekraft i samfunnet.

Igjen tenker jeg at dette i hovedsak er valg kvinnen tar fordi hun ønsker det ut fra sine overbevisninger enn ut fra at det tilfeldigvis er hun som må ofre seg. Men jeg sitter helt klart ikke på fasiten.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Odelia;2815747
[QUOTE

Da tenker jeg at en god del av disse kan ha mulighet for å bygge på stillingen sin eller bytte stilling dersom det skulle skje at de må forsørge seg selv. Om man skal tenke worst case scenario tror jeg de fleste er villige til å gjøre drastiske valg om det er det som kreves for at de skal klare seg. Selv om jeg har forståelse for at det er en stor fordel å kunne velge arbeid og stillingsprosent etter hva som motiverer.

det kan de nok ha, men jeg kjenner fler som hadde store prøblemer med å kommer tilbake til full stilling i arbeidslivet etter år som deltidsarbeidende - og at de må ta til takke med en lønn som overhode ikke er egnet til forsørgelse av en familie.

Sitat:

Slik jeg ser det tenker jeg at de som ønsker denne ordningen ser at valget de tar får konsekvenser i form av at noe må ofres. Det blir, i mine øyne, det samme som å si at de som har valgt å jobbe fulltid ofrer tid sammen med barna sine. (Jeg sier ikke at dette er feil, men at vi ser ulikt på hvilke arenae vi ønsker å prioritere mer tid på - for noen passer det utmerket å jobbe fulltid mens barna koser seg i barnehagen.)

Jeg tenker at dette kanskje er avhengig av hvor man er livet. Det er kanskje greit når man har små barn, men ikke fullt så greit når man i ettertid ser at man har blitt forbikjørt på mange områder. Dessuten ser ofte prioriteringer veldig annerledes ut i etterpåklokskapens lys. Valg som en familie gjør som helthet, kan ofte slå ujevnt og urettferdig ut ved et samlivsbrudd, for eksempel.

Sitat:

Når det gjelder attraksjon på arbeidsmarkedet tenker jeg at dette ikke nødvendigvis slår negativt ut for dem som velger å sjonglere hjemmesituasjonen med deltidsjobb. Man kan ha stor arbeidskapasitet, og ikke minst være dreven i multitasking, ved å ha en slik jobb/hjemmesituasjon, og ikke minst kan det også være positivt når man da er ferdig med denne perioden og har ny giv etter å endelig få bruke seg selv 100% i jobb igjen
Kort sagt: Jeg tror det i mange tilfeller blir hva man gjør det til.

Kanskje du har rett i det. Samtidig kan det godt hende at man konkurrerer med folk som har klart å multitaske både full jobb og familieliv. Her hvor jeg bor, tror jeg faktisk ikke at det ville blitt sett på som veldig positivt at man har jobbet deltid mange år. Og i manndominerte bransjer tor jeg definitivt ikke at det er det.

Sitat:

Tja, både og. Som regel - i alle fall har det vært slik de gangene jeg har vært jobbsøkende - finnes det 100% stillinger som sykepleier som ikke blir besatt på grunn av manglende interesse. Slik arbeidsmarkedet er nå er det ofte en del ledig på f eks sykehjem eller andre, mindre attraktive institusjoner. Man må jo ikke plent jobbe på sykehuset selv om dette er førstevalget. Igjen tror jeg det går litt på at man må være villig til å tenke kreativt og kanskje ta til takke med en helt grei ordning om man ønsker en annen jobbsituasjon enn den man ser ved første øyekast. På den andre siden er jeg absolutt for at andelen fulle stillinger i helsesektoren og andre sektorer hvor det etterspørres av både arbeidsgivere og -takere skal økes, men ikke på bekostning av at det skal bli vanskelig for dem som ønsker å tilbringe mer tid med familien ved å jobbe deltid.

NSF har gjort en undersøkelse som viste at mellom hver tredje og hver fjerde deltidsansatte sykepleier ønsket seg større stillingsbrøk.

Sitat:

Igjen tenker jeg at dette i hovedsak er valg kvinnen tar fordi hun ønsker det ut fra sine overbevisninger enn ut fra at det tilfeldigvis er hun som må ofre seg. Men jeg sitter helt klart ikke på fasiten.

]
Kanskje du har rett. Jeg er overhodet ikke sikker på om jeg tror på at det bare er biologi som påvirker oss, så jeg tenker at dette handler om både soialisering og instinkter. Dessuten tenker jeg også at de fleste kvinner overhodet ikke tenker at de ofrer seg når de velger å jobbe mindre for å ta seg av små barn. Men jeg tror at kvinner som blir skilt etter noen års redusert deltakelse i arbeidslivet dessverre ofte kjenner på kroppen og lommeboken at de faktisk har ofret en hel masse. Og det synes jeg er veldig dumt.

[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

det kan de nok ha, men jeg kjenner fler som hadde store prøblemer med å kommer tilbake til full stilling i arbeidslivet etter år som deltidsarbeidende - og at de må ta til takke med en lønn som overhode ikke er egnet til forsørgelse av en familie.


Jeg tenker at dette kanskje er avhengig av hvor man er livet. Det er kanskje greit når man har små barn, men ikke fullt så greit når man i ettertid ser at man har blitt forbikjørt på mange områder. Dessuten ser ofte prioriteringer veldig annerledes ut i etterpåklokskapens lys. Valg som en familie gjør som helthet, kan ofte slå ujevnt og urettferdig ut ved et samlivsbrudd, for eksempel.


Kanskje du har rett i det. Samtidig kan det godt hende at man konkurrerer med folk som har klart å multitaske både full jobb og familieliv. Her hvor jeg bor, tror jeg faktisk ikke at det ville blitt sett på som veldig positivt at man har jobbet deltid mange år. Og i manndominerte bransjer tor jeg definitivt ikke at det er det.

NSF har gjort en undersøkelse som viste at mellom hver tredje og hver fjerde deltidsansatte sykepleier ønsket seg større stillingsbrøk.

]
Kanskje du har rett. Jeg er overhodet ikke sikker på om jeg tror på at det bare er biologi som påvirker oss, så jeg tenker at dette handler om både soialisering og instinkter. Dessuten tenker jeg også at de fleste kvinner overhodet ikke tenker at de ofrer seg når de velger å jobbe mindre for å ta seg av små barn. Men jeg tror at kvinner som blir skilt etter noen års redusert deltakelse i arbeidslivet dessverre ofte kjenner på kroppen og lommeboken at de faktisk har ofret en hel masse. Og det synes jeg er veldig dumt.

Det skal godt gjøres å multitaske full jobb samtidig som man går hjemme med små barn, og dette tror jeg i så fall kun gjelder en særdeles liten brøkdel. Om en arbeidsgiver ikke forstår viktigheten av å tilbringe tid sammen med barna mens de er små er det kanskje dette synet vi bør jobbe for å påvirke snarere enn at familier skal ta valg som strider mot de øverste prioriteringene

Når det gjelder både samlivsbrudd og redusert deltakelse i arbeidslivet på grunn av mer tid sammen med barna tenker jeg at det faktisk er flere som angrer på at de ikke fikk ordnet seg mer tid med barna mens de enda var små, enn det er av dem som havner i knipe fordi de gjorde det. Og uansett tror jeg at andelen av dem som da fortsatt angrer på prioriteringen er ytterst beskjeden. Som jeg har skrevet før; det gjelder å finne ut hvilke prioriteringer man har og så må ofte noe nødvendigvis ofres for at det skal gå opp. Enten det er karriere eller mer tid sammen med barna. Er man åpen nok for litt orginale løsninger kan man ofte få begge deler, selv om det gjelder langt fra alle.

Og at hver tredje eller fjerde sykepleier ønsker seg større stilling kan godt tenkes, men det skal ikke gå på bekostning av at flertallet som jobber redusert stilling og fornøyd med løsningen slik den er skal måtte bote for det i form av å presses til å jobbe fulltid. Etter Bratten sitt utspill tidligere i vår er det nesten blitt sånn at man som sykepleier må forsvare hvorfor man har valgt å prioritere familie og deltidsstillingen sin fremfor å kaste det man har i hendene (eller dra seg ut av kaféene ) og jobbe 100% bare for å tilfredsstille et mindretall. Jeg vil anta at dette gjelder i flere sektorer enn helse, og mener det blir aldeles feil. For mitt vedkommende er familien den viktigste arenaen, og derfor har jeg lagt opp både utdanning og yrke etter hvor mye tid jeg ønsker å bruke sammen med familien og på jobb. I utgangspunktet uten å måtte være avhengig av kontantstøtten. Hvorfor dette da skal være til belastning for samfunnet er meg et mysterium all den tid det stadig tilrettelegges for familieoppbygning generelt i både samfunn og politikk, og da mener jeg at politikken som føres innad i organisasjonene på dette området faller på sin egen urimelighet ved å legge opp løpet slik de har gjort den senere tid.

Jeg ser ikke hva som er galt med at de som ønsker å prioritere karriere ved å jobbe fulltid, og ha barna i barnehage eller annen passeordning kan få gjøre dette, mens de som ønsker å prioritere mer tid med barna ved å jobbe deltid kan få gjøre nettopp dette. Det blir nesten som at jeg skulle ha gått løs på fulltidsjobberne fordi jeg syntes de brukte for liten tid sammen med familien. Jeg har fortsatt tro på at de fleste kvinner i dag er bevisste når de foretar slike valg, og at de gjør det ut fra egne overbevisninger selv om det ofte kan høres ut som kvinner ikke vet sitt eget beste om man skal ta det enkelte politikere greier å lire av seg for god fisk.