Spinoff: Hvordan kan _dere_ gjøre justeringer som reduserer press og stress

[annemede]

Si opp jobben og få ny jobb.

[007]

Vi har fått et mindre stressende liv etter hvert som barna har blitt eldre. Ellers har vi alltid hatt gode rutiner, travle jobber, har verken hjelp til barnepass eller i huset, bor i gokk og kjører til og fra fritidsaktiviteter hver dag, men er et team og drar lasset sammen.

For meg er det mindre stress å være i harmoni med meg selv, egne forventninger og å ha det godt sammen med partneren min. Vi har høyt krav til ryddighet og renslighet hjemme, men føler ikke at det er stressende likevel. Vi er sosiale (jeg mer enn mannen), men mindre nå enn før. Ikke fordi det ble stressende, men fordi tiden ikke strekker til.

Jeg har hatt stor nytte av å jobbe med mer mental tilstedeværelse. Dette er relativt lett når man har en toåring i hus, for det er bare å følge hans oppmerksomhet og begeistring for alt som skjer. Jeg bryr meg ikke om at hverdagslige aktiviteter som handling, rydding og matlaging tar lang tid, men forsøker å tenke på det som kvalitetstid for oss begge to (jeg er alenemor). Når man klarer å være til stede her og nå, bruker man mindre av sin kapasitet på mentale aktiviteter som grubling og bekymring. Det hjelper mot stress.

[Tranquil]

Det med mental tilstedeværelse er viktig ja, det er noe jeg absolutt skulle lært meg. Noen gode tips Pida? Jeg syns det er lett å tenke at jeg skal jobbe med det, men i praksis får jeg det ikke til.

Opprinnelig lagt inn av Tranquil, her.

Det med mental tilstedeværelse er viktig ja, det er noe jeg absolutt skulle lært meg. Noen gode tips Pida? Jeg syns det er lett å tenke at jeg skal jobbe med det, men i praksis får jeg det ikke til.

Tja, jeg har lest litt i hist og pist, blant annet om mindfulness/oppmerksomt nærvær, men jeg er altfor utålmodig til å drive systematisk med meditasjon og den slags. Derimot forsøker jeg bevisst å ha fokus på det jeg til enhver tid holder på med, og det hjelper veldig å bruke sansene aktivt, særlig hørselen. Jeg forsøker å være mindre tenkende og mer sansende, kan du si.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av Pida, her.

Jeg forsøker å være mindre tenkende og mer sansende, kan du si.

Egentlig en god leveregel

[Tranquil]

Hm, må øve på det ja. Spesielt det med å ha fokus på det jeg holder på med i øyeblikket.

[Maverick]

Svært aktuelt.

Jeg venner meg til å ha telefonen på lydløs.
Jeg prøver å sette lavere krav til meg selv, altså at jeg pjusker med indre sjuske. Det er lov å vente med å støvsuge til i morgen.
Jeg sier nei til mandags-, tirsdags-, onsdags-, torsdags- og fredagspils. Stort sett. Å være sosial fordi andre forventer det av meg når jeg vet at det sosiale kommer til å bestå av jobbpreik fra ende til annen, er strengt tatt ikke nødvendig.
Jeg slår av TV-en og leser bok eller løser kryssord i stedet for.
Jeg velger å sette status som "away" på chat-en som jobbforbindelsene er på selv om jeg faktisk sitter ved maskinen.
Jeg screener, og har sluttet å svare på hver eneste melding som kommer.
Jeg har bestemt meg for å droppe forum i et halvt års tid. (Dette er siste kvelden. )

[Høns]

Alltid ha det ryddig (dvs ikke la ting flyte) gjør meg mindre stresset og i bedre humør
Bruke familiekalenderen til å planlegge fremover i tid
Bruke bussturen til jobb på meg selv, typ lese bok

Burde gjøre:
Ukeshandle
Ukesplanlegge meny
Pusset opp mindre
Komme meg tidligere i seng og tidligere på jobb

[Divine]

Jeg/vi har gjort følgende:

- anskaffet vaskehjelp. Dyrt, men verdt hver krone
- bevisst gå inn for å legge meg tidligere
- ikke gå fullt så ofte på kino / møte venner på kveldstid
- ikke tro at jeg får noe igjen av å slite meg ut på jobben, men holde meg til normalt antall arbeidstimer per uke
- prioritere hva som er viktigst i oppussingsplanene, slik at jeg faktisk kommer meg litt videre i stedet for å bli lammet ved tanken av alt som burde vært gjort
- stresse mindre med å komme seg ut på tur i helgene. OK, alle trenger luft, men vi trenger ikke mange timers skogstur hver søndag
- endelig si ja takk til spesialtransport for niåringen til og fra skolen

[Lavender]

Barna er nå 3,5 og 5 år, så vi har hatt det travelt. Fra August fikk vi kollektivtilbud som fungerer. Dvs 20 min på bane, aldri over en halv time fra dør til dør.

Men selv om ting blir lettere vil vi holde på gode rutiner, som å forberede neste dag, legge oss til bestemte tider og vi står opp til samme tid hele uka. Vi blir sett på som litt vel rigide av venner og familie, men det fungerer så godt for oss. Barna sover nesten 12 timer og de er lagt og alene fra kl 19.30.

Vi fører regnskap og er enig om prioriteringer på store innnkjøp . Vi kvitter oss med grisedyr bil og inngår svært gunstig leasingavtale for tre år.

Vi fordeler og deler oppgaver. Jeg lærer meg å diskutere med mannen, jeg er samboer med et stabeis som er god på å selge seg selv.

[Floksa]

Å få sitt fjerde barn når nr 3 er 16 mnd, kombinert med at stort sett hele livsverket var i ferd med å rakne mellom fingrende på èn, gjorde av vi har lært å prioritere.

Ting som tapper energi fjernes eller gjøres i fellesskap. I mange år har jeg tatt regnsskapsdelen alene. Jeg hater det og mannen hater det. Jeg satte foten ned og nå gjør vi det sammen, om kvelden, gjerne med godt drikke atått. Resultatet er at vi tross et kaos år, er mer organisert og har mer oversikt enn noen gang. Det gir energi.
Verv som tar energi er frasagt. Verv som gir energi prioriteres og verdien verdsettes også familiært. Mannen skjønner hvorfor jeg må ha noe å bry hodet med. Men mannen er nøye på at jeg trives med det jeg gjør og ikke bruker meg opp på sure folk.

Vi prioriterer å ta kaffe. Vi jobber hjemme, 360 dager i året. Hverdag og helg. Vi tar kaffe når vi vil. Og vil vi så tar vi litt mer enn kaffe
(kaffe her i overført betydning, for å gi inn og spise)

Vi driter i hva andre mener. Andre skal ikke få definere vårt liv.

Den siste der tror jeg er viktigst, for med den forsvant en del.