Obligatorisk videregående skole. "Alle skal med"?

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg forstår at dette kan være vanskelig å sette seg inn i, jeg tror ikke jeg hadde trodd på det selv om jeg ikke så det. Og det blir bare verre. I år har jeg for første gang sett en elev som hadde fritak i norsk muntlig på ungdomsskolen. Da synes jeg det har gått ganske langt. Det er ikke så enkelt som å gjøre videregående obligatorisk og kjøre på med oppfølging dessverre. Jeg har mye mer tro på oppfølging på lavere trinn. Om vi får hjulpet dem som trenger det mest litt tidligere, øker sannsynligheten for at de fullfører videregående; obligatorisk eller ei.

Jøss, jeg trodde ikke det var mulig å få fritak i norsk muntlig. Det har jeg aldri vært borte i. Kan jeg spørre om hva som kan kvalifisere for fritak i norsk muntlig? Vi har hatt noen slike diskusjoner hos oss, men det har aldri vært snakk om fritak.

[Hondacrv]

Dette er ikke forsking, men eg har aldri opplevd at nokon har slutta pga dårleg meistring eller dårlege karakterar i seg sjølv. Det er alltid noko som ligg bak av problem og bagasje på eit eller anna vis. Men det er det mange som har med seg, altså.

[Blåbær]

Veldig enig med mye av det Harriet Vane og Nenne skriver her. Vi må tilbake til en videregående som har ett godt tilbud for yrkesfag uten tanke på videre utdanning. Ett godt tilbud på videregående nivå for de ungdommene som har slitt seg igjennom 9 år med grunnskole. Ett enklere system som er tilrettelagt for individer på ulike nivåer.

Jeg er samtidig skeptisk til antall ulike linjer og valg som 16-17 åringer skal ta. Jeg syns valgene er for mange, og systemet for komplisert.

Jeg mener det er mange mange flere steg man bør ta før man i det hele tatt vurderer å gjøre videregående skolen obligatorisk. For hva vil man egentlig oppnå med det? En løsning på problemet, eller ett mer skjult problem som ikke blir synlig ved å se på fraværsprotokollen? Vil ungdommen lære mer, eller bare være tilstede?

[Harriet Vane]

Det er mye billigere i lengden å gjete ungdommene gjennom videregående slik at de får en slags kvalifikasjon. Om de så må ha en-til-en-støttekontakt så er det billigere å gi dem oppfølging, evt. behandling og få dem i jobb enn at de ender på NAV.

Det er også langt rimeligere som helhet at NAV gir noe lønnskompensasjon for den ansatte eller sørger for mentorordninger gjennom å betale en kompensasjon for den medarbeideren som må følge ungdommen ekstra opp enn at ungdommen faller ut. at

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Spørsmålet er om det egentlig er kostbart i det lange løp eller om det lønner seg å få dratt folk igjennom 13 år på skolebenken. Greier man å få folk gjennom så de ender med en eller annen jobb i andre enden tror jeg det kan være så kostbart det bare vil, det vil lønne seg uansett. Men jeg vet som sagt for lite om hvorfor folk ikke fullfører.

Jepp. Av de som fullfører VGO er nesten 3 % "på NAV" når de er 24 år. For de som ikke fullfører VGO er tallet tett oppunder 20 %. Gode tiltak for å få folk igjennom videregående og ut i jobb er viktig for den enkelte og for samfunnet.

[Tjorven]

Jeg er enig i at det på lang sikt blir billigere, og ikke minst, bedre å gjete ungdommene også gjennom videregående skole. Men mest av alt ønsker jeg meg en vgs som er bedre tilpasset de elevene som velger yrkesfag. De som synes det er for mye teori i skolen, og ønsker å jobbe praktisk. En fagutdannelse er en flott utdannelse når den bare gjennomføres. Derfor ønsker jeg at flere gjør det.

De får det gjelder som etter yrkesfag ønsker en teoretisk utdanning får heller bruke et år ekstra på å hente seg inn igjen.

Og så er det vel strengt talt for mange som velger studiespesialisering, er det ikke?

Jeg skulle virkelig ønske at yrkes- og studieveiledning på ungdomsskolen var bedre enn da jeg gikk der, men frykter at det ikke er tilfelle. For min del husker jeg at jeg fikk 10 minutter med en rådgiver som ikke visste noe som helst om meg. Men igjen; det er jo mulig at de la inn ressursene der det var behov. Jeg begynte på almenne fag, og det var helt korrekt av meg å gjøre.

[Blå]

Jeg er imot. Selv om videregående opplæring er riktig for de fleste, så er det ikke nødvendigvis det for alle.

De ressursene man ønsker å bruke på dette bør heller settes inn på andre ting.

* Mindre grupper og bedre oppfølging de første skoleårene
* Reell tilrettelagt opplæring, ikke bare floskler, gjennom hele skoletiden.
* Mer praktisk opplæring i ungdomsskolen
* Bedre rådgiving i ungdomsskolen
* Flere ressurser på oppfølging av de som har problemer i overgangen mellom grunnskole og videregående skole
* Respekt for de praktiske fagene. Videregående skole ble ødelagt av Arbeiderpartiet og Gudmund Hernes som virker som om de mener at det egentlig er bedre med teoretisk enn praktisk utdanning og at alle egentlig vil det dersom de bare tenker seg litt om. Vi trenger fagopplæring som er opptatt av fag, og ikke av teori.

Tjorven: rådgivingen i ungdomsskolen har tatt seg opp veldig mange hakk fra da vi gikk der, heldigvis. Men det er nok fremdeles litt for preget av at det er retrettstillinger for de som er litt lei av å undervise, jeg har møtt mye rart, for å si det sånn. Men alt i alt så vil jeg si at jeg har møtt utrolig mange motiverte og gode rådgivere. Ofte har de bare så alt for lite tid og ressurser til det de ønsker å gjøre.

[Teofelia]

Hvordan får man fritak for norsk muntlig? Ved å kutte av seg tungen?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvordan får man fritak for norsk muntlig? Ved å kutte av seg tungen?

Det er jo sånn at det kun er vurderingssituasjoner som skal være med i vurderinga, ikke aktivitet i undervisninga. Og at elever som da f.eks. har sterk sosial angst får fritak fra muntlig vurdering, er ikke sånn kjempeoverraskende. Selv om det ideellt sett burde vært løst med tilrettelegging, selvfølgelig. Men det er ikke alltid det kan tilrettelegges nok.

[Lisa]

Jeg skulle også til å si sosial angst er vel grunnlag for en god del fritak som gis nå. Det har jo stått en del om økning i antallet ungdommer som offisielt får den diagnosen nå, særlig unge jenter.

[Katta]

Jeg tror du har rett, Apan. Jeg er veldig for tiltak som kan få så mange som mulig igjennom ungdomstiden og ut på den voksne siden med arbeidsførheten i behold om man kan si det sånn. Det er jo ikke noen opsjon å begynne å jobbe etter ungdomsskolen nå, og det er ikke noen opsjon å lære seg et fag uten å lære mye teori. Og hos enkelte er det kanskje like mye kunnskap om hvordan man fungerer i samfunnet det skorter på. Men den som kommer med løsningen på dette gjør samfunnet en stor tjeneste, det er så alt for lett å havne i en håpløs hjelpeløs mottakerrolle når det starter så tidlig.

[Tjorven]

Fritak for norsk muntlig? Nå er det en evighet siden jeg gikk på skolen, men da var karakteren i norsk muntlig basert på prøver og innleveringer knyttet til litteratur- og språkhistorie. Er det mye mer muntlig fremføring nå?

Men hva skal man kunne forvente av de som dropper ut etter ungdomsskolen? Hvilke jobber har de forutsetninger for å få?

[apan]

Hvis videregående skal gjøres obligatorisk, trenger vi en ny studieretning som er rensket totalt for teori. Et sted du kommer gjennom med å lære det grunnleggende innenfor samfunnet vi lever i, og ellers gjør praktisk arbeid. Og så må det være et system som gjør at de som trenger det må gå der, enten de vil eller ikke. Da kan vi kanskje få gjennom alle på et vis.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Hvis videregående skal gjøres obligatorisk, trenger vi en ny studieretning som er rensket totalt for teori. Et sted du kommer gjennom med å lære det grunnleggende innenfor samfunnet vi lever i, og ellers gjør praktisk arbeid. Og så må det være et system som gjør at de som trenger det må gå der, enten de vil eller ikke. Da kan vi kanskje få gjennom alle på et vis.

Så da må alle "gode" prinsipper fra Gudmund Hernes reform-94 skrinlegges.
Jeg er selv definitivt godt plassert innenfor kategorien rød sosialdemokrat men jeg har store problemer med mange av tankene om inkludering som har stikk motsatt effekt. Denne tanken om at alle kan, hvis de bare får mulighet. Det er jo bare tull. Virkeligheten er en helt annen.

Jeg tenker det er et grunnleggende problem i Norge at man mislykkes hvis man er alt annet en middelklasse. Ikke noe annet duger lenger, men det er en litt annen debatt, dog relevant i det store bildet.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Hvis videregående skal gjøres obligatorisk, trenger vi en ny studieretning som er rensket totalt for teori. Et sted du kommer gjennom med å lære det grunnleggende innenfor samfunnet vi lever i, og ellers gjør praktisk arbeid. Og så må det være et system som gjør at de som trenger det må gå der, enten de vil eller ikke. Da kan vi kanskje få gjennom alle på et vis.

Det tenker jeg også.

Jeg har en venninne som jobber på en ungdomsskole som fungerer etter det prinspippet. Målet deres er å lære elevene så mye som mulig, men mest av alt gjøre dem klare for verden. Jeg tør ikke spørre hva det kommer til å bli av disse barna. Hun har spesialpedagogisk utdanning og går veldig i forsvarsposisjon når jeg, økonomen, spør om sånt. Finnes slike ungdomsskoletilbud i alle kommuner, forresten?

[Tjorven]

Gudmund Hernes ble professor det året han fylte 30. Jeg tror kanskje at det da er litt vanskelig å forestille seg at noen ikke har ønsker om å lære teori.

Faren min er lærer på vgs på en av de linjene som mottar mange med fritak fra mye. Pappa er ganske så oppgitt noen ganger, for hvis de skal ut i arbeidslivet så gis det ingen fritak der. De skal gjøre jobben sin uansett. De trenger ikke være lynende intelligente, men de må klare å tilfredsstille visse krav som kundene har.

[Darth]

Jeg syns mange av dere tar for lite hensyn til de (mange) elevene på yrkesfag som fint klarer teorien som er der. Hva med dem? Skal de minste muligheten til å ta studiekompetanse, evt. at det blir et mye lengre løp? Hva skjer med rekrutteringen til yrkesfag hvis studieretningen kun gir kompetanse innenfor et (tross alt) smalt fagfelt (f.eks. interiør, blikkenslager, forskaling, etc.)? Man kan vel se for seg at en del ressurssterke elever vil velge studiespesialiserende i stedet? F.eks. min sønn, som tar yrkesfag med sikte på ingeniørstudier, og som er målbevisst og flink på skolen. Jeg ville aldri anbefalt han yrkesfag hvis han ble "stuck" med det. Det er jo viktig at vi ikke bare ivaretar de yrkesfagelevene som faller fra, eller? De som faller fra kommer jo med lav kompetanse fra ungdomsskolen, og har dårlige forutsetninger i utgangspunktet.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg syns mange av dere tar for lite hensyn til de (mange) elevene på yrkesfag som fint klarer teorien som er der. Hva med dem? Skal de minste muligheten til å ta studiekompetanse, evt. at det blir et mye lengre løp? Hva skjer med rekrutteringen til yrkesfag hvis studieretningen kun gir kompetanse innenfor et (tross alt) smalt fagfelt (f.eks. interiør, blikkenslager, forskaling, etc.)? Man kan vel se for seg at en del ressurssterke elever vil velge studiespesialiserende i stedet? F.eks. min sønn, som tar yrkesfag med sikte på ingeniørstudier, og som er målbevisst og flink på skolen. Jeg ville aldri anbefalt han yrkesfag hvis han ble "stuck" med det. Det er jo viktig at vi ikke bare ivaretar de yrkesfagelevene som faller fra, eller? De som faller fra kommer jo med lav kompetanse fra ungdomsskolen, og har dårlige forutsetninger i utgangspunktet.

Jeg syns TAF-ordningen er en glimrende løsning for teoristerke elever som ønsker en praktisk utdannelse eller et solid fagbrev. TAF-studenter er særs ettertraktet ved universiteter og høyskoler med teknologifag, og jeg antar at de også er attraktive som lærlinger, i alle fall ikke mindre attraktive enn vanlige yrkesfagelever. Dette er en løsning som absolutt bør videreføres og gjerne utvides, men ellers er jeg enig med Blå.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg syns mange av dere tar for lite hensyn til de (mange) elevene på yrkesfag som fint klarer teorien som er der. Hva med dem? Skal de minste muligheten til å ta studiekompetanse, evt. at det blir et mye lengre løp? Hva skjer med rekrutteringen til yrkesfag hvis studieretningen kun gir kompetanse innenfor et (tross alt) smalt fagfelt (f.eks. interiør, blikkenslager, forskaling, etc.)? Man kan vel se for seg at en del ressurssterke elever vil velge studiespesialiserende i stedet? F.eks. min sønn, som tar yrkesfag med sikte på ingeniørstudier, og som er målbevisst og flink på skolen. Jeg ville aldri anbefalt han yrkesfag hvis han ble "stuck" med det. Det er jo viktig at vi ikke bare ivaretar de yrkesfagelevene som faller fra, eller? De som faller fra kommer jo med lav kompetanse fra ungdomsskolen, og har dårlige forutsetninger i utgangspunktet.

TAF sier jeg bare da. Vi snuste på den sammen med 10-klassingen vår, men fordi hun vil ha språkfag også (og dem er man fritatt for i TAF-ordningen utenom engelsk) så var dette uaktuelt for henne.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg syns TAF-ordningen er en glimrende løsning for teoristerke elever som ønsker en praktisk utdannelse eller et solid fagbrev. TAF-studenter er særs ettertraktet ved universiteter og høyskoler med teknologifag, og jeg antar at de også er attraktive som lærlinger, i alle fall ikke mindre attraktive enn vanlige yrkesfagelever. Dette er en løsning som absolutt bør videreføres og gjerne utvides, men ellers er jeg enig med Blå.

Ja, det er jeg helt enig med dere i. Men TAF finnes ikke over alt, og da står elevene igjen med to alternativer: studiespes eller yrkesfag. Min sønn, for å fortsette å være personlig, har valgt elektro, planlegger å ta fagbrev+ingeniørpakken, og fortsetter på ingeniørhøgskolen etter det. Hadde det vært TAF her, så hadde det vært et åpenbart valg. Det er også et bevisst valg fra hans side å ikke ta studiespes, nettopp fordi han ønsker seg fagbrev/høyskole-kombinasjonen.

Det er noe lett fordomsfullt over at man a) snakker om at man må framsnakke yrkesfagene, samtidig som man b) mener at yrkesfagelevene (som gruppe) ikke takler teori i det hele tatt. Jeg tror yrkesfagene hadde tjent på å få mer sammensatte elevgrupper. Og man burde kanskje ha kjørt en todeling allerede fra vg1. En yrkesfagutdanning for de som går for fagbrev/studiekompetanse, og en yrkefagutdanning for de som ikke ønsker seg studiekompetanse. De som ikke ønsker studiekompetanse kan (bør) da selvsagt ha en annen læreplan i fellesfagene. Teorien i elektro kommer de dog ikke utenom uansett... En yrkesfaglærer jeg kjenner sa at strykprosenten på fagprøven i rørleggerfaget var 50% (ta tallet med ei klype salt, jeg har ikke statistikk på det.) Da kan man i alle fall ikke skylde på norsklæreren eller Gudmund Hernes...
http://www.nrk.no/ho/lette-prover-fo...tryk-1.6895032

For mange elever faller fra i grunnskolen, og de går inn i videregående med svært dårlige forutsetninger for å klare seg. Det er det som er problemet. Ikke norskpensumet på yrkesfag, som strengt tatt ikke er spesielt krevende. Mattepensumet på 1P er stort sett bare repetisjon av ungdomsskolen. Det er, etter min mening, en myte at yrkesfag er teoritunge i fellesfagene. Yrkesfagene kjenner jeg ikke godt nok til, så der har jeg ingen mening.