Folk som ikke har barn vet likevel best

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jenta mi prøver seg stadig med å si at hun ikke liker ting som jeg vet hun liker. Og hvis jeg skulle kjøpt alle disse påstandene så ville hun vært å betrakte som et svært kresent og småspist barn. Jeg tvinger henne likevel aldri til å spise noe hun ikke vil ha akkurat da, og hun får gå fra bordet straks hun syns hun er mett. Jeg tror matlyst og matglede henger sammen med trivelige måltider.

Poden har også prøvd seg på den. Det var noen uker hvor han absolutt ikke likte saus, men vi gjorde ikke noe stort nummer ut av det, ville han spise mat uten saus så skulle han endelig få lov til det. Plutselig var saus det beste i hele verden igjen, men da var det poteter han ikke ville ha.

Jeg har som regel at jeg bestemmer hva som serveres, barna får bestemme hvor mye. Det er viktigere at vi har en variert kosthold enn at de spiser kjempeporsjoner til hvert måltid.

[Propella]

Det er da en selvfølge at en som er barnløs vet best hvordan man skal oppdra et barn

Ellers blir det lite kameler å svelge etter at barnet er født

[Propella]

Om et barn blir kresent eller ei tror jeg har mye med barnet å gjøre. Jeg har en gutt som er svært kresen og småspist. Jeg serverte ikke han spesiell mat, jeg la maten på tallerken, han måtte smake og det er ikke lov å si æsj. Denne metoden har fungert kjempebra på mellomste. Hun spiser alt unntatt det barn vanligvis liker. Hun liker ikke vafler, pannekaker, pølser osv. Minste er en mellomting.

Så hvordan barnet blir presentert for maten er ikke alt. Det har noe med hvordan barnet selv er. Eldstemann brekker seg og kaster opp når han prøver å smake på nye ting. Han spiser kun en håndfull med forskjellige matvarer. Han snevrer stadig inn hva han spiser.

Hva skal man gjøre når barnet ikke vil spise det som blir servert? Hvis ikke han får servert mat han liker, så hopper han glatt over det måltidet. Han hopper gjerne over neste også. Han har omtrent ikke sultfølelse i utgangspunktet. Hopper han over et måltid forsvinner sultfølelsen med en gang. Da kan det gjerne gå noen dager før han gidder å spise igjen. Da ser vi en gutt som sakte men sikkert svinner hen og blir stadig mere utmattet og orker mindre. Hva gjør man da?

[Vimsen]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Ja, om hun hadde fått den på hennes måte, da hadde ungen spist grønnsaker. Så det så.

Har du truffet min mor?

[jvvp]

Opprinnelig lagt inn av Vimsen, her.

Har du truffet min mor?

[kisha]

For mange år siden, da vi var på ferie i syden, traff vi ei norsk dame med 2 barn. Vi skulle ut og spise middag sammen. Den ene sønnen hennes var vanskelig å få mat i, hun beklaget seg enormt over ham.
Da vi gikk fra hotellet mot restauranten begynte mora og mase på sønnen sin at han skulle spise.
Hun maste slik at vi andre nesten mistet matlysten. Der og da bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle mase på mine barn på den måten.

[Sitron]

Det er da de begynner å snakke med barn på samme alder.

[teia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er da de begynner å snakke med barn på samme alder.

Ser det for meg. I barnehagen: "Er du gæærn? Spiser du gulrøtter? Vet du ikke at du slipper det bare du later som om du kaster opp?"

[Stikka]

For å snu litt på det. Det verste jeg viste som barnløs, og fortsatt, er folk som sier: "Bare vent til du får barn selv." Uansett hva det var man hadde en mening om ang. oppdragelse. Nå har jeg en datter og har ikke svelget noen kameler ennå. Nå sier de: "Bare vent til du får to barn.". For nå har de flere barn selv. Så jeg venter spent på hva som skal skje når toer'n kommer.

Man kan ha fornuftige meninger selv om man ikke har barn.

[teia]

Opprinnelig lagt inn av Stikka74, her.

Man kan ha fornuftige meninger selv om man ikke har barn.

Akkurat det er jeg slett ikke sikker på.

[Stikka]

Opprinnelig lagt inn av teia, her.

Akkurat det er jeg slett ikke sikker på.

Fornuftige meninger om barn da, hvis du skal flisespikke.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Stikka74, her.

For å snu litt på det. Det verste jeg viste som barnløs, og fortsatt, er folk som sier: "Bare vent til du får barn selv." Uansett hva det var man hadde en mening om ang. oppdragelse. Nå har jeg en datter og har ikke svelget noen kameler ennå. Nå sier de: "Bare vent til du får to barn.". For nå har de flere barn selv. Så jeg venter spent på hva som skal skje når toer'n kommer.

Når toern kommer, sier de: "Bare vent til de blir større, da skal du få se på kamelsvelging. Nå har du jo bare en søt treåring og en liten baby!" :erfaren:

[teia]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Når toern kommer, sier de: "Bare vent til de blir større, da skal du få se på kamelsvelging. Nå har du jo bare en søt treåring og en liten baby!" :erfaren:

Og når toern har kommet, og heller ikke er utpreget vanskelig, sier de: "Ja, men, tenk å ha tre" (Har nær familie med tre, hva skal jeg si, "vanskelige" barn...)

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Stikka74, her.

For å snu litt på det. Det verste jeg viste som barnløs, og fortsatt, er folk som sier: "Bare vent til du får barn selv." Uansett hva det var man hadde en mening om ang. oppdragelse. Nå har jeg en datter og har ikke svelget noen kameler ennå. Nå sier de: "Bare vent til du får to barn.". For nå har de flere barn selv. Så jeg venter spent på hva som skal skje når toer'n kommer.

Man kan ha fornuftige meninger selv om man ikke har barn.

Jeg er litt enig i dette. Jeg har en haug med yngre søsken, og kunne en del ting om unger og oppdragelse, tips og triks lenge før jeg fikk barn. Jeg har måttet spise velsignet få kameler og har strevet lite. Lille er en veldig veldig grei unge i matveien, hun liker det meste, hun.

Jeg hadde ikke så dramatisk andre meninger om det å ha og oppdra barn før jeg fikk barn heller.

Presentasjon, positiv holdning, god smak på maten osv er kjempeviktig. Tvang i forbindelse med mat er utrolig lite lurt. Min mor forteller 50 år etter om å måtte sitte ved bordet i timesvis, fordi man ikke orket å spise opp etter å ha fått ben i halsen osv. Da blir man giret på fisk :not:

Mat skal være kos, lystbetont og smake godt. Og man skal ikke tillegge ungene sine lyster og ulyster. Allikevel må man resepektere at barn er forskjellige og har ulike preferanser.

Som him hadde jeg egentlig ikke så mange positive forventninger til det å ha barn (jeg visste en del om barn og visste at de ikke er små søte sovedukker hele tiden), så jeg synes det er greiere enn jeg trodde.

[Bokormen]

Denne diskusjonen minner meg om et restaurantbesøk i sommer. Vi var en stor gjeng, blant annet oss og en barnefamilie til, som hadde bestilt paella. Da maten kom på bordet satt de andre foreldrene og stirret på maten og diskuterte over hodet på ungene. "Skal de få noe annet? Det er jo reker her, og skjell, og mye forskjellig krydder." Det endte selvfølgelig med at ungene selv sa at de ikke ville ha, og de fikk hver sin tallerken med pommes frites i stedet.

[Siggi]

Opprinnelig lagt inn av teia, her.

Ser det for meg. I barnehagen: "Er du gæærn? Spiser du gulrøtter? Vet du ikke at du slipper det bare du later som om du kaster opp?"

[him]

Jeg har ikke svelget en eneste kamel med mine to barn. Det skyldes selvfølgelig ikke at jeg er et perfekt menneske som kan leve ut barnefantasiene mine på en passende måte. Det skyldes heller ikke at jeg har jobbet som en gal for å få virkeligheten til å passe inn i min fantasiverden.

For min del skyldes det:
a) Jeg var ikke interessert i unger før jeg fikk noen selv. Jeg hadde veldig få forestillinger om hvordan det kom til å bli å få barn.
b) De få forestillingene jeg hadde om barn var negative. Og siden det ikke bare er negative ting ved å få barn ble jeg positivt overrasket.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av teia, her.

Ser det for meg. I barnehagen: "Er du gæærn? Spiser du gulrøtter? Vet du ikke at du slipper det bare du later som om du kaster opp?"

Første gang Frøkna sa "Jeg liker ikke …" til noe som helst var en måned etter at hun begynte i barnehagen. Tilfeldig? Neppe.

[Sitron]

Jeg nekter å tro at du har gjort absolutt alt slik du forestilte deg.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg nekter å tro at du har gjort absolutt alt slik du forestilte deg.

Tar denne til meg, for jeg syns også jeg har beholdt mange av prinsippene mine. Selvsagt gjør jeg ikke ALT som jeg hadde tenkt meg. Jeg lærer noe nytt hver bidige dag, fordi jeg er villig til å lære og ikke bare løfter hendene og sier "Nehei, det nytter ikke samma hva jeg gjør, ikke med MINE unger, altså!!"