Organdonasjon - snudd opp ned (Vårt Land)

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tviler på at hasteoperasjoner på levende personer ser spesielt "respektfulle" ut de heller, jeg, Myrsnipa. Det er nok best å ikke tenke altfor mye på hvordan man tar seg ut i full narkose og med kirurgarmer kjørt inn i bukhulen til albuene. Jeg ville likevel ikke reservert meg mot operasjoner som kunne reddet livet mitt, og jeg har litt problemer med at man synes dette er så ille at man vil reservere seg (etter at man er død, til og med) mot noe som kan redde andres liv.

Jeg må nevne at damen ikke vil skjæres i med mindre hun skal drapsobduseres.

Har forøvrig diskutert dette med henne mange ganger, men hun ser seg helt blind på det brutale i situasjonen og klarer ikke se andre aspekter.
Jeg skjønner likevel at dette skremte henne såpass at hun har utviklet en seriøs avsky/redsel for dette og da syns jeg man burde respektere det standpunktet og ikke stille spørsmålstegn ved hennes empati. Det er dessverre ikke så enkelt.

[Skilpadda]

Jeg mente ikke å stille spørsmålstegn ved din mors empati, Snipa. Jeg mente bare å si at jeg helt ærlig ikke skjønner tankegangen (så sånn sett er det vel mer min egen empati som ikke strekker til ). Men jeg skjønner at for mange er følelsene så overveldende i noen tilfeller, og ikke til å komme over med rasjonelle argumenter, at folk ikke greier å mene noe annet selv der de vet at de "burde". Som Sitron sier om folk som ikke greier å si ja til å donere bort organene til barna sine.

[Silence]

Dette er veldig bra, synes jeg. Det ble vel vedtatt en lov om dette i Danmark nettopp, eller tar jeg feil?

[Inagh]

Jeg syns dette var et greit forslag jeg. Men nå har jeg en filosofi på at man overhodet ikke trenger organene sine lenger når man først er død, så hvorfor i all verden skal man ikke gi dem videre til noen som kan få et nytt liv hvis mulig?

Og hvis det utenkelige skulle skje - at jeg skulle mistet et av barna mine - hvor grusom ville jeg ikke da være hvis jeg i min sorg nektet en annen mor og far å oppleve at deres barn fikk et nytt liv med et organ fra mitt barn... Da ville det i det minste ha vært en ørliten flik av mening i å miste barnet mitt.

[scilla]

Inagh :

[Sitron]

Er det noen som vet om de spør etter organer, eller om de i det hele tatt kan brukes, fra foreldre som mister barnet under fødselen?

[Mams]

Det er jo kun der hvor personen blir erklært hjernedød at det er aktuelt å høste organer, så vidt jeg vet.
Så da vil vel et barn som dør under fødselen være uaktuell.

[Sitron]

Hvorfor det? Barn kan da dø av mangel på surstoff rett før de blir født, bli gjenoppliver men ikke ha hjerneaktivitet og ergo bli erklært hjernedøde etter fødsel.

[Silence]

Sitat:

Kan alle som dør, være donorer?

Det er kun personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som er aktuelle donorer. Videre er det en forutsetning at dødsfallet inntreffer mens pasienten er innlagt på et av landets 28 donorsykehus. Det er i prinsipp ingen nedre eller øvre aldersgrense for å være donor.

http://organdonasjon.no/default.asp?page=oss

[daffy]

Jeg syns også dette høres ut som en fin ordning.

[Lykken]

Veldig bra forslag, har ingen motforestillinger!

[Skilpadda]

Det har jeg alltid ment, det er da den eneste fornuftige måten å organisere dette på. (Jeg regner med at dersom man reserverer seg mot å delta i dette, sier man også fra seg retten til selv å motta organer?)

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det har jeg alltid ment, det er da den eneste fornuftige måten å organisere dette på. (Jeg regner med at dersom man reserverer seg mot å delta i dette, sier man også fra seg retten til selv å motta organer?)

Ja, det ville jo vært det aller mest millimeterrettferdige. Men om feks noen foreldre har reservert seg mot å donere bort sine og barnas organer og ungen er i akutt krise og trenger en nyre krise, så ville de vel tatt i mot? Og de ville vel fått?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Ja, det ville jo vært det aller mest millimeterrettferdige. Men om feks noen foreldre har reservert seg mot å donere bort sine og barnas organer og ungen er i akutt krise og trenger en nyre krise, så ville de vel tatt i mot? Og de ville vel fått?

Barn blir selvsagt noe annet. De kan ikke være ansvarlige for hva foreldrene deres har bestemt på deres vegne. Jeg tenkte bare på voksne.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det har jeg alltid ment, det er da den eneste fornuftige måten å organisere dette på. (Jeg regner med at dersom man reserverer seg mot å delta i dette, sier man også fra seg retten til selv å motta organer?)

Dette synes jeg også. Men jeg har fått høre av de som ikke vil donere bort organene sine at de likevel vil motta, "for de to tingene har ingen sammenheng".

[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det har jeg alltid ment,
det er da den eneste fornuftige måten å organisere dette på. (Jeg regner med at dersom man reserverer seg mot å delta i dette, sier man også fra seg retten til selv å motta organer?)

Eg er ganske uforståande til kvifor praksisen er som den er. Det må vere alldeles hjerteskjærande å måtte ta stilling til dette med å donere organ eller ikkje direkte etter eit dødsfall sånn som det fungerer i dag.

Det er også sånn (om eg har forstått det rett) at dersom du har signert eit donorkort, så er ikkje det juridisk bindande. Dine pårørande kan framleis nekte å donere bort dine organ. Det er fullstendig meiningslaust.