Er det teit å selge barneutstyr til brodern?

[Line*]

Jeg hadde ikke tenkt tanken på å ta betalt for det et sekund. Jeg hadde gitt det som gave til min niese/nevø med glede.
Jeg har gjort det med venninner, er enebarn, og gleden ved å se det bli brukt igjen har vært stor.
Jeg skjønner ikke tankegangen rundt det å ta betalt for noe man ikke trenger lenger, om da ikke trenger de pengene til mat.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg skjønner ikke tankegangen rundt det å ta betalt for noe man ikke trenger lenger, om da ikke trenger de pengene til mat.

'
Nåja, om man feks. kjøper en barneseng til 7000,- kroner og regner med å selge den så fort den er "oppbrukt" skjønner jeg tankegangen fullt og helt. Ikke alle kan ta seg råd til å gi bort svindyre ting, men klart - har man god økonomi blir det jo noe annet. Jeg skulle gjerne gitt hele verden til de rundt meg, jeg elsker å gi bort gaver. Men virkeligheten for oss er desverre en helt annen.
Billige småting kan jeg gjerne gi bort, da vi ikke kan regne med å få så mye for det uansett, og jeg ville som sagt solgt det BILLIGERE til familie og nære venner enn ellers.

[Fluke]

Jeg hadde tatt betalt for det om det var ting jeg i utgangspunktet hadde tenkt å selge.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

'
Nåja, om man feks. kjøper en barneseng til 7000,- kroner og regner med å selge den så fort den er "oppbrukt" skjønner jeg tankegangen fullt og helt. Ikke alle kan ta seg råd til å gi bort svindyre ting, men klart - har man god økonomi blir det jo noe annet. Jeg skulle gjerne gitt hele verden til de rundt meg, jeg elsker å gi bort gaver. Men virkeligheten for oss er desverre en helt annen.
Billige småting kan jeg gjerne gi bort, da vi ikke kan regne med å få så mye for det uansett, og jeg ville som sagt solgt det BILLIGERE til familie og nære venner enn ellers.

Dårlig råd var ikke et issue her, skjønte jeg.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Dårlig råd var ikke et issue her, skjønte jeg.

Nei ikke her, men det virket jo som om det jeg siterte var helt generelt ment.

[Agent Scully]

Det kommer litt an på. Billige småting som er vanskelig å omsette kan man kanskje likegodt gi videre til familie og venner. Men hvis du f.eks. har kjøpt en dyr vogn eller fem, og har budsjettert med en viss retur i form av bruktsalg, så kan ikke broderen forvente å få det gratis. Fortell ham at du gjerne vil selge, evt at du har en kjøper, og gi ham muligheten til førsterett, evt. et par hundre i prisavslag. Eventuelt kan du be om å få tilbake tingene når han er ferdige med dem og så selge det.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Er det frekt av å oss å be om litt betaling for noen av tingene? De som er dyrest? Vet ikke helt hva de forventer selv..... Men de sparer jo mangforldig tusen på dette.

Jeg hadde ikke bedt om betaling for det. Personlig syns jeg at det er slike tjenester som hører med i en familie. Jeg hadde derimot stilt krav om god behandling slik at det kan selges videre etterpå og at alt som blir ødelagt, erstattes. Dog tror jeg neppe at jeg ville reagert på om andre tar en symbolsk sum for tingene, men hadde reagert om noen skulle tjent på å selge til familiemedlemmer. Dvs. at jeg mener du ikke bør selge til din bror om du ønsker deg full pott for gjenstandene.

[Gaia]

Jeg ville tatt en prat med dem, jeg. Kanskje de syns det er greit å betale for noe av utstyret fremfor å måtte skaffe det selv, kanskje de føler seg presset til å ta i mot (og betale) for noe de faktisk heller hadde skaffet på annet vis? Uansett ville jeg sagt i fra om at dere hadde planer om å selge en del av utstyret, men at han har tilbud om å kjøpe det hvis han ønsker.

Vi fikk en masse utstyr fra søstrene til mannen, med beskjed om at vi kunne kaste det vi eventuelt ikke ville spare på når vi ikke trengte det lenger. Jeg selger ikke utstyr eller klær til venner eller familie, da låner eller gir jeg det heller bort. Men så skal det sies at vi har god råd og ikke trenger å selge noe, annet enn for å skaffe oss bedre plass.

[Karamell]

Svigerinnen min har akkurat fått låne alt vi har av utstyr. Vi hadde tenkt å selge det, men nå låner de det. Jeg tenker at vi får selge lekegrind og bagvogn når de er ferdige med det. Klær er det sikkert ikke noen vits i å selge etterpå.

De ville ikke ha alt da, så bilstol og Voksipose har jeg fått solgt til noen andre (her på FP ).

[Karamell]

Forresten har sivgers kjøpt mye av utstyret så det blir merkelig å ta betaling for det til deres datter.

[Anne C]

De forventer ikke noe og føler seg ikke presset til noe, det er jeg helt sikker på. Det er han som snakker om dette hele tiden. Og han vet at jeg har hatt planer om å selge noe av det. Forøvrig har jeg ikke fått noe av dette utstyret av noen, jeg var den som fikk barn først av oss tre og vi har kjøpt ALT selv av utstyr.

Men egentlig er det faktisk mannen min som synes at brodern kan kjøpe noen av tingene..... Jeg vil bare ha det ut av huset og aldri se det mer.......

[Milfrid]

Vi gir bort klær og leker og babybjørn, men har solgt vognene. Da har jeg sett hva det ligger til på Finn, billigste pris uavhengig av stand og årsmodell, og trukket litt i fra den prisen igjen. Regntrekk, vognpose etc har jeg gitt med på kjøpet.

Mht vår økonomiske situasjon vs de som har kjøpt det sin så er vår vesentlig bedre enn deres. Men det blir feil å gi av den grunn, så lenge vi til sammen har tre søsken i barneproduserende alder, som alle har dårligere råd enn oss. Å gi til en av dem og ikke til alle blir feil, det også. Men at de får tilbud om å kjøpe til en veldig grei pris synes jeg er ok.

[Karamell]

Vi lagrer heller ikke. Jeg sa fra at dersom de ville låne tingene måtte de ta de med en gang.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Vi lagrer heller ikke. Jeg sa fra at dersom de ville låne tingene måtte de ta de med en gang.

Vi lagret heller ikke. Og den ene gangen solgte vi faktisk vognen før vi hadde tenkt å kvitte oss med den, fordi de lurte på om vi snart skulle bytte den ut.

[Line*]

Jeg blir litt usikker på dette med å forvente seg det...Kan det være at man oppfatter det som en forventning om man bare spør? Og at den som spør, gjør det fordi den føler at de den spør har en annen holdning til dette, slik at man faktisk føler at man MÅ spørre, om ikke kan man bare glemme det?

Når det er sagt: Min eldste datter har allerede planlagt hva hun skal spare på til sin søsters eventuelle barn. Jeg synes det er fint tenkt.

[Candy Darling]

Jeg hadde nok gitt bort det meste, men så har jeg fått mye av foreldre også. Men nå er jeg i den situasjonen at ingen av søstrene mine har planer om barn med det første, såvidt jeg vet, mens en fjern venninne føder i disse dager og gjerne vil kjøpe alt hun kan. Jeg har lurt på om jeg må beholde det for å gi det til søstre, men har bestemt meg for at det gjør jeg ikke. Tross alt. Kanskje noe av det fineste ...

Men jeg synes ikke det er ublu å ta en grei pris for dyre ting som vogn og seng og sånt.

[Java]

Jeg har lånt mye av søsteren min, og hun har lånt mye av meg.

Jeg har imidlertid kjøpt bilsete av henne, fordi de var ferdig med det og kunne selge det om ikke vi skulle ha det. Det synes jeg ikke var rart i det hele tatt.

[Adrienne]

Bare en tanke jeg fikk, kan det være at broren din ikke har peiling på hva babyutstyr egentlig koster og at det finnes et godt bruktmarked for det? Det kan jo være at han i sin naivitet går rundt og tror at det ikke koster så veldig mye, eller at dere ikke hadde fått solgt det for så mye likevel, og at det da er greit at de overtar det.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Bare en tanke jeg fikk, kan det være at broren din ikke har peiling på hva babyutstyr egentlig koster og at det finnes et godt bruktmarked for det? Det kan jo være at han i sin naivitet går rundt og tror at det ikke koster så veldig mye, eller at dere ikke hadde fått solgt det for så mye likevel, og at det da er greit at de overtar det.

For eksempel.

Det virker på meg som at det er en del synsing fra begges side her, og at det skaper en konflikt.
Kommunikasjon. Det virker som at det antas merr enn det kommuniseres. Trist, i grunnen.
Håper jeg tar feil...

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Bare en tanke jeg fikk, kan det være at broren din ikke har peiling på hva babyutstyr egentlig koster og at det finnes et godt bruktmarked for det? Det kan jo være at han i sin naivitet går rundt og tror at det ikke koster så veldig mye, eller at dere ikke hadde fått solgt det for så mye likevel, og at det da er greit at de overtar det.

Ikke sant.

Det har mye med innstillingen å gjøre. Barneutstyr koster skitmye, og ikke alle er klar over dette. Og noen er veldig klar over dette, og ønsker å spare penger på å kjøpe brukt. Jeg likte jo å kjøpe nye vogner, men måtte alltid selge de unna når jeg skulle ha ny. Jeg forventet jo alltid en pen sum tilbake for nesten nye vogner. Da blir det feil når venner eller familie står i bakgrunnen og forventer å få gratis, bare fordi man har.

Men det er hyggelig både å gi bort, og å låne bort. Og jeg kjenner ingen som ikke liker at det utstyret man ikke lenger trenger, kommer andre til nytte.

En venninne av meg solgte nettopp seng, skap, stellebord, vogn, pulk og høy barnestol for den nette sum av 8.500,- brukt. (Pent brukt, og det var dyre ting i utgangspunktet). Det er klart det er penger å ha med seg i krigen, vel?