Bedre for en jente å være "guttete" enn "jentete"?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det jeg synes er synd er at prinsesse-og spidermanrollene blant små barn er så altoppslukende på en del områder. Jeg liker heller ikke denne "bortskjemt diva med nykker"-delen av prisessestyret. Den "jeg nekter å gå med blå regnbukse, for jeg er prinsesse"-delen, for å sette det litt på spissen. Det er veldig lite fokus på prestasjoner og kunnskaper, og veldig stort fokus på utseende.


En familie vi kjenner har tre barn, to jenter og en gutt. Den ene jenta er ganske rolig og veldig "prinsesse", og får mye ros rundt at hun er rolig, snill jente. (Men temmelig bortskjemt, sutrer mye, er kresen og sær.. det er sjelden fokus på det.) Den andre jenta er mye tøffere, sier meningene sine, er veldig blid eller veldig sint, men mye mer real synes jeg. Hun er den av barna som har fått "rampete og vanskelig"-stempel. Gutten er har lite manerer, bråker og herjer, og kommer unna med det. (Han er jo så gutt, må vite ).

Jeg kjenner jeg GRØSSER, Bokormen. :grøss: Man vet jo at det er sånn, men når det blir så overtydelig så blir jeg helt lei meg.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Husker noen som stolt kunne fortelle at datteren var en guttejente som ikke var prinsesse på karneval.

Jeg skrev det, men det var fordi jeg syntes det var litt "kult" at hun ikke var det samme som 99 % av alle de andre jentene i barnehagen. Litt kjedelig når ALLE jentene er det samme, synes jeg (alltid prinsesser). Men klart, hadde hun villet være prinsesse selv, hadde hun selvsagt fått lov til det. Barna må jo få ha sin egen personlighet.

[Adrienne]

Storebror fikk prøve min neglelakk en dag, og han syntes det var veldig fasinerende. Men den måtte bort før han gikk i barnehagen fikk jeg vite, for det er bare jenter som bruker sånn. Gutten er 4,5, jeg syntes det var litt tidlig med så stort ytre press på hva som er jentete og hva som er guttete. Han har forresten flest jentevenner i barnehagen, og leker visst en del med dukker og rollelek. Lillesøster vil bare gjøre det storebror gjør, så enn så lenge så er prinsessenykkene langt unna. Men det kommer vel, hun er bare to år.

Jeg håper ungene mine blir seg selv, på godt og vondt, med de feminine og maskuline sider som passer til akkurat den personen de er.

[Mani]

Er ikke så sikker på om det er så stor forskjell på å være guttejente og jentejente men vil tro at det er bra stor forskjell på å være guttejente og jentegutt. Så kronglete skrevet da. Poenget er ihvertfall, hvor mange av dere ville sett med beundring på dere lille sønn og sagt; han er så feminin, så glad i å leke med dukker og rosa prinsessekjoler?
Tipper det er flere som ville sett fornøyd på sin viltre datter som hang i trærne og lekte sjørøver med gutta.

[Dronningen]

For de som lurer så er jeg selvsagt enig i at selvstendighet og selvtillit til å gå mot strømmen, er viktige egenskaper. Selv var jeg en typisk sånn jente. Oppdratt etter en klar metafor om sauer og stup et.c.

Men å være seg selv og ta egne valg, er jo knyttet til en utvikling av trygghet og identitet. Noen er kanskje bevisst dette som 5 åring. Men for mange er dette en prosess som gjerne vil foregå hele grunnskolen.

En del egenskaper eller interesser er dessute ofte av ulike årsaker knyttet til kjønn, og det er helt greit. Ei jente som liker å danse er ikke dårligere enn ei som spiller fotball. Hvis det er det de liker å gjøre, så bør de få lov til å gjøre det og ha glede av det. Det er jo det som er viktig. Så kan man som foreldre stå der og være stolt - åkke som. Det er det vi skal være.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

For de som lurer så er jeg selvsagt enig i at selvstendighet og selvtillit til å gå mot strømmen, er viktige egenskaper. Selv var jeg en typisk sånn jente. Oppdratt etter en klar metafor om sauer og stup et.c.

Men å være seg selv og ta egne valg, er jo knyttet til en utvikling av trygghet og identitet. Noen er kanskje bevisst dette som 5 åring. Men for mange er dette en prosess som gjerne vil foregå hele grunnskolen.

En del egenskaper eller interesser er dessute ofte av ulike årsaker knyttet til kjønn, og det er helt greit. Ei jente som liker å danse er ikke dårligere enn ei som spiller fotball. Hvis det er det de liker å gjøre, så bør de få lov til å gjøre det og ha glede av det. Det er jo det som er viktig. Så kan man som foreldre stå der og være stolt - åkke som. Det er det vi skal være.

Men Electronica, jeg tror ikke det er mange som faktisk mener at det er dårligere at en jente danser ballett enn spiller fotball! Men noen blir ekstra glade når jentene deres, allerede i barnehagealder, viser en evne til å gå litt mot strømmen. Samt at noen av oss rett og slett blir skrekkelig lei av det ensidig rosa og blir VELDIG lettet når de innimellom velger noe annet.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men Electronica, jeg tror ikke det er mange som faktisk mener at det er dårligere at en jente danser ballett enn spiller fotball! Men noen blir ekstra glade når jentene deres, allerede i barnehagealder, viser en evne til å gå litt mot strømmen. Samt at noen av oss rett og slett blir skrekkelig lei av det ensidig rosa og blir VELDIG lettet når de innimellom velger noe annet.

Hvis det er trygghet til å ta selvstendige valg, så er jeg med på det. Men hvis det må være med "maskulint fokus", så mener jeg det er litt leit.

Årsaken til at jeg tar det opp er vel det at det synes litt sårt og litt rart når en del voksne snakker veldig negativt om enkelte særtrekk eller preferanser som jeg kjenner igjen hos mitt eget barn, uten noen form for nyansering. Jeg reagerer vel på dette, fordi jeg opplevde en del stigmatisering som barn og ungdom. Men en egenskap behøver ikke utelukke en annen.

Min "prinsesse" (halvveis ironisk) har selvsagt mørkeblå vinterdress (som lillebror skal arve), blått regntøy og turkise crocks. Rosa var aldri noe tema her.

[LilleRosin]

Mani, jeg har en liten Pøbel som synes det er veldig morsomt å kle seg ut som prinsesse. Han var prinsesse i barnehagens karneval, og hadde åpenbart fått veldig mye skryt. Da han kom hjem var han så sprekkferdig av stolthet; han syntes han var så fiiiiin. Han løftet på skjørtet og trippet over dørstokken.

Jeg synes det er veldig hyggelig, men er redd for at han om et år eller to ikke vil tørre å gjøre noe sånt.

Det er avsindig kjønnsfokusering i barnehagen. En morgen ble jeg møtt av en 5 åring som kommer springende mot meg, drar ned buksa og roper SE- BATMAN. Han hadde hatt på seg rosa strømpebukse dagen før, og tydeligvis fått mye pes. Så nå måtte han vise absolutt alle at han hadde Batman-strømpebukse. Jeg synes det er rart og trist.

[Alfa]

Det eg synest er det tristaste med "prinsessejenter" er at nokre av dei gjerne let utsjånad komme før glede og leik allereie i 4-5 års alderen. Eg får vondt i magen av å sjå jenter som sit på ein benk og kjedar seg fordi dei er redde for å bli skitne dersom dei deltek i leiken.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det eg synest er det tristaste med "prinsessejenter" er at nokre av dei gjerne let utsjånad komme før glede og leik allereie i 4-5 års alderen. Eg får vondt i magen av å sjå jenter som sit på ein benk og kjedar seg fordi dei er redde for å bli skitne dersom dei deltek i leiken.

Det ville vært leit å se, det kan jeg forstå. Kjenner forøvrig ikke til noen sånne selv, da rosa skjørt i barnehagen vår ikke legger noen begrensninger - verken ute eller inne.

Dessuten tror jeg slik oppførsel som du beskriver i større grad skyldes formandende foreldre, og ikke klærne som sådan. Disse har nok også "rene og pene" gutter.

[Ariel]

Opprinnelig lagt inn av Alfa

Det eg synest er det tristaste med "prinsessejenter" er at nokre av dei gjerne let utsjånad komme før glede og leik allereie i 4-5 års alderen. Eg får vondt i magen av å sjå jenter som sit på ein benk og kjedar seg fordi dei er redde for å bli skitne dersom dei deltek i leiken.

Jeg har en venninne med sånne barn, og de får "panikk" på grunn av morens formaninger. "Ikke glem at du har på deg Ralph Lauren skjørtet nå da ****. Pass på så du ikke blir møkkete!" Det er virkelig patetisk. Men prinsessejenter elsker jeg, og jeg har ikke tall på hvor mange prinsessekjoler mine barn har ødelagt under lek.

[Polyanna]

Du tuller!

Jeg har jo hørt at sånne finnes, men...

[Ariel]

Jeg elsker at jentene mine er skikkelig jentete og går i rosa, jeg. Eller; Storegull har vokst fra rosa("Det er skikkelig barnslig mamma"), men hun er skikkelig jentete for det. Lillemor elsker rosa, plajetter, perler og dill. Ser virkelig ikke noe galt i det.