Bedre for en jente å være "guttete" enn "jentete"?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

For de som lurer så er jeg selvsagt enig i at selvstendighet og selvtillit til å gå mot strømmen, er viktige egenskaper. Selv var jeg en typisk sånn jente. Oppdratt etter en klar metafor om sauer og stup et.c.

Men å være seg selv og ta egne valg, er jo knyttet til en utvikling av trygghet og identitet. Noen er kanskje bevisst dette som 5 åring. Men for mange er dette en prosess som gjerne vil foregå hele grunnskolen.

En del egenskaper eller interesser er dessute ofte av ulike årsaker knyttet til kjønn, og det er helt greit. Ei jente som liker å danse er ikke dårligere enn ei som spiller fotball. Hvis det er det de liker å gjøre, så bør de få lov til å gjøre det og ha glede av det. Det er jo det som er viktig. Så kan man som foreldre stå der og være stolt - åkke som. Det er det vi skal være.

Men Electronica, jeg tror ikke det er mange som faktisk mener at det er dårligere at en jente danser ballett enn spiller fotball! Men noen blir ekstra glade når jentene deres, allerede i barnehagealder, viser en evne til å gå litt mot strømmen. Samt at noen av oss rett og slett blir skrekkelig lei av det ensidig rosa og blir VELDIG lettet når de innimellom velger noe annet.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men Electronica, jeg tror ikke det er mange som faktisk mener at det er dårligere at en jente danser ballett enn spiller fotball! Men noen blir ekstra glade når jentene deres, allerede i barnehagealder, viser en evne til å gå litt mot strømmen. Samt at noen av oss rett og slett blir skrekkelig lei av det ensidig rosa og blir VELDIG lettet når de innimellom velger noe annet.

Hvis det er trygghet til å ta selvstendige valg, så er jeg med på det. Men hvis det må være med "maskulint fokus", så mener jeg det er litt leit.

Årsaken til at jeg tar det opp er vel det at det synes litt sårt og litt rart når en del voksne snakker veldig negativt om enkelte særtrekk eller preferanser som jeg kjenner igjen hos mitt eget barn, uten noen form for nyansering. Jeg reagerer vel på dette, fordi jeg opplevde en del stigmatisering som barn og ungdom. Men en egenskap behøver ikke utelukke en annen.

Min "prinsesse" (halvveis ironisk) har selvsagt mørkeblå vinterdress (som lillebror skal arve), blått regntøy og turkise crocks. Rosa var aldri noe tema her.