Fødselstabbe på Ahus

[Katta]

Det er jo endel psykologiske mekanismer ute og går også når vi snakker om informasjon. Utgangspunktet er at pasient/foreldre har innsynsrett og krav på all informasjon. De blir også informert godt som hovedregel, men informasjon kan aldri bli god nok. Og det hender ganske ofte at det man har informert om er glemt i neste samtale. Det er ikke enkelt å ta innover seg alvorlige beskjeder, og det er et vanlig forsvar å blokkere endel av dette innholdet fra bevisstheten. Vi pleier å være helt åpne med pasienter/foreldre når vi er i tvil og når det har skjedd feil. Det skulle bare mangle. Jeg tror kanskje likevel at endel føler at akkurat det de trenger av informasjon er det ingen som kommer med, nemlig Forklaringen på hvorfor ting er som de er. Den ene faktoren som forklarer hvorfor det ble som det ble og som kunne endret hele hendelsesforløpet. Noen veldig få reagerer også med å skulle stille noen til ansvar uansett. Enkelte mediasaker er slike tilfeller.

[Inagh]

De legene jeg har møtt, og stolt aller mest på, gjennom de siste seks årene, er de legene som har vært helt åpne på at de ikke aner noe som helst om Lillemann og hvorfor han er som han er - for de har vært så veldig villige til å leite både her og der etter svar, og veldig lyttende overfor oss foreldre som faktisk kjenner ungen, og har et nettverk av foreldre med barn med samme genfeil. Uansett hvilke ville teorier vi har kommet med om "hvorfor Lillemann nekter å senke pulsen under 179 nå, og ser ut til å besvime i stedet for å sovne," etc. har de tatt ytterst seriøst og sjekket ut.

Og som Katta sier - informasjon kan aldri gis for mange ganger, for man blokker ut så utrolig mye når man sitter og er pissredd for ungen sin.

Og noen ganger kan man ikke forklare hvorfor ting er som de er. Som regel kan ikke legene forklare hvorfor Lillemann innimellom finner det for godt å skremme vettet av oss alle, da alt som er tatt av prøver, og det er et tonn av dem, kommer tilbake og viser at absolutt ikke noe er galt med ungen.

Men det er tungt å leve med å ikke vite hvorfor, det er en merkelig mekanisme det der, at en kan takle det meste, bare en har en forklaring. Og for noen blir det da så viktig med den forklaringen, at de velger gå til media, for å forsøke å pushe fram et svar.

[Sure Eplet]

Jeg orker ikke å lese artikkelen. Stakkars foreldre, og stakkars barn

(sånn generelt syns jeg media skal ta hensyn til pårørende selv om det er godt å ha noen å fortelle til, noen som lytter til alt man sier, så er det ikke sikkert at journalister er de rette å betro seg til. Dette er mennesker i en ekstremt sårbar situasjon, og jeg syns noen ganger at avisene går vel langt. Jeg tror ikke avisene har noen "ja-la-oss-nå-redde-verden"-holdning når det kommer til sykehusskandaler. Jeg tror de bruker det for å selge - for det er klart det selger. Nå kan det godt hende at akkurat denne saken blir rettferdig dekket på en måte som tar vare på foreldrene midt oppi krisen de står oppi og kanskje bruker årevis på å komme ut av, men det er ikke alltid det skjer. Derfor unngår jeg stort sett sykehuset-drepte/skadet/ødela-mitt-barn-saker det blir så ... uverdig?)

[Sneglo]

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Jeg tenker at det nok er flere sider av denne saken. Jeg forstår denne mora, men kunne tenke meg å fått versjonen til helsepersonellet også, tipper den er litt annerledes.

Veldig enig

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Det står jo knapt om noe annet enn tabber i helsevesenet i mediene nå, men det betyr jo ikke at det er så voldsomt mange tabber nå i forhold til før, det er vel heller sånn at det er et stort fokus på det akkurat nå og at alle saker dras frem og spekuleres i. Jeg vet ikke. Helsevesenet står vel ikke akkurat fritt til å komme med sin versjon alltid heller, pga. taushetsplikt?

Nei netopp, jeg tror nok at man "ser" tabbene bedre no, er fordi VG har ofret mye av sin tid på å få det frem i lyset.

Og ja helsevesenet har jo taushetsplikt, de kan ikke fortelle på den måten som pårørende gjør.

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Jeg mener jeg leste i bloggen at denne mora hevder at barnet ikke fikk pustehjelp i det hele tatt, men samtidig ligger det bilder ute av barnet der det åpenbart bagges og jobbes med. Derfor tenker jeg at det nok er flere versjoner der ute av hva som hendte.

Ja hun hevder jo at barnet fikk ingen hjelp og det er jo feil, det ser man jo.
Og hadde ikke barnet fått noen pustehjelp på 47minutter så ville jo ikke barnet overlevd.

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Problemet er jo at sykehuset ikke kommer med noen forklaring som henger på greip og dermed har man jo ikke noe som helst å forholde seg til annet enn en haug med spørsmål. Det er dette man vil unngå, derfor er det mye fokus i media.

Men hva mener du de skal si?
De har taushetsplikt, så hva mener du de da skal si.

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Vi har fritt sykehusvalg her i landet, og flere sykehus har en annen (og kanskje noe mindre "streng") overtidspraksis enn hva Ahus har. (Jeg skrev hovedoppgave om emnet som jm-student og vet litt om akkurat dette.) Det skader jo ikke å forhøre seg litt i forkant før man bestemmer seg for hvor man vil føde?

Ja Haukeland har faktisk jeg hørt om folk som er blitt gående overtid på 3uker etter termin.

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Her er også informasjon som tilsier at helsetilsynet faktisk konkluderer med at sykehuset har gjort feil. Men konsekvensene er få, og det er ingen som må til ansvar for det som har skjedd. Hvordan kan man da vite at noen har lært?
http://sykehustabber.blogspot.com/p/...rier_1869.html
Er dette ok?

Hvilke konsekvenser mener du de skal få da?
Spør av ren nysgjerrighet.

Hvilken "straff"/konsekvens er god nok for ett barns liv?




Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, for jeg tenker som så at alt er ikke kommet frem i lyset, når det kun er ene parten som har uttalt seg. Og den parten er selvfølgelig i sjokk, sint og ja i en ubeskrivelig sorg. Forståelig nok.

Jeg har virkelig medfølelse med hun som mistet sin sønn, det har jeg uansett under hvilke omstendigheter vi snakker om, for foreldre skal IKKE begrave sine barn, det er ingen rettferdighet i sånnt. Men jeg føler likevel at det må være lov til og stille spørsmål rundt ting, når hun går så hardt ut som å kreve legen stilt for retten for drap

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er vanskelig å si hva som bør være konsekvensen av en legetabbe. Hva som er en tabbe kan vel også diskuteres. De fleste uønskede hendelser vil jeg tro ikke kan plasseres i en bås som jeg ville kalt tabbe. Jeg anser tabbe som noe mer skjødesløst enn det at man tar et uheldig valg i en vanskelig valgsituasjon.

Det er jeg enig med deg i. Legetabbe eller sykehustabbe er, som noen nevne tidligere, veldig dårlige ord.