TV2 - fattige barn i Norge

[Input]

Ja, sånn sett er det en feil i systemet, at det ikke finnes barnepass tilpasset folks arbeidstider. Men at bedrifter ikke alltid kan tilrettelegge når noens livssituasjon endrer seg totalt er noe annet.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Ja, sånn sett er det en feil i systemet, at det ikke finnes barnepass tilpasset folks arbeidstider. Men at bedrifter ikke alltid kan tilrettelegge når noens livssituasjon endrer seg totalt er noe annet.

ikke siterbart, men vi ble tilbudt barnepass i regi av helsestasjonen da vi skulle til familievernkontoret, og selv om vi snakker færre timer enn en hel arbeidsdag var muligheten og initiativet der, så en midlertidig løsning kan belastes noe andre enn arbeidsgiver.

[safran]

Unnskyld meg, men

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Så fint for deg Annemede at du har vært vesentlig heldigere med dine arbeidsgivere enn de fleste som har jobbet som ufaglærte i lavtlønnsyrker og møtt på utfordringer på enten det ene eller andre planet. Som har møtt minimalt med forståelse for sin situasjon og sine utfordringer, og som til slutt ikke har sett andre løsninger enn å si opp. Du fremstår som så ufattelig ignorant i denne tråden at jeg har vanskelig for å ta deg seriøst.

Jeg har jobbet som ufaglært, og jeg har jobbet som faglært. Likheten var at alle stedene ønsket de å tilrettelegge for å "utnytte" arbeidstakerne sine mest og best mulig.

At man enkelte steder ble behandlet som dritt, og at loven ble brutt på ulike måter umuliggjorde ikke å gjøre tilpasninger for at arbeidskapasiteten skulle utnyttes mest mulig for å slippe å lære opp nye.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg har jobbet som ufaglært, og jeg har jobbet som faglært. Likheten var at alle stedene ønsket de å tilrettelegge for å "utnytte" arbeidstakerne sine mest og best mulig.

Da har du vært heldig rett og slett. Det er absolutt ingen selvfølge!

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg har jobbet som ufaglært, og jeg har jobbet som faglært. Likheten var at alle stedene ønsket de å tilrettelegge for å "utnytte" arbeidstakerne sine mest og best mulig.

At man enkelte steder ble behandlet som dritt, og at loven ble brutt på ulike måter umuliggjorde ikke å gjøre tilpasninger for at arbeidskapasiteten skulle utnyttes mest mulig for å slippe å lære opp nye.

Du har jo fått en haug av eksempler på der det faktisk ikke er mulig å tilrettlegge, hva er det du kveruler for?

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Du har jo fått en haug av eksempler på der det faktisk ikke er mulig å tilrettlegge, hva er det du kveruler for?

Jeg trodde ikke det fantes arbeidsgivere som var så vanskelige.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg trodde ikke det fantes arbeidsgivere som var så vanskelige.

Men du skjønner vel at du da framstår som naiv og ignorant for at det finnes andre virkeligheter enn det du personlig har opplevd?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg trodde ikke det fantes arbeidsgivere som var så vanskelige.

Som mange sier så trenger det ikke være arbeidsgiveren som er vanskelig heller, men rett og slett at det ikke er mulig å tilrettelegge innenfor de rammene arbeidsgiver har for en forsvarlig drift. De færreste arbeidsgivere føler en sosial plikt til å tilrettelegge dersom det ikke er forenelig med en forsvarlig og økonomisk sunn drift av arbeidsplassen. Det skjønner du vel?

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg trodde ikke det fantes arbeidsgivere som var så vanskelige.

Det er ikke fordi de er vanskelige alltid, men fordi det ikke går an å tilrettelegge.

[Chablis]

Jeg opplevde selv da jeg var alene at det ikke gikk an å tilrettelegge, ikke fordi arbeidsgiver var vanskelig men rett og slett fordi det ikke var mulig når vi kun var to ansatte.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg hører at dere sier det, men klarer ikke å sette meg inn i det, da de arbeidsgiverne som jeg har vært borti har vært villig til å tilpasse.

Som eksempel da:

Noen jeg kjenner har ett felles barn. De ble skilt. Han jobber skift, hun jobber dagtid. Det er et fast antall dagstillinger og et fast antall skiftstillinger på hans arbeidsplass. Alle er fylt.
De var i retten for å få til en samværsavtale. SELV i den settingen (rettsak), selv med et barn som selvsagt hadde behov for å være sammen med begge sine foreldre, selv med utdannelse på masternivå, og UANSETT hvor strålende fornøyd de var med hans innsats, var det umulig for hans arbeidsgiver å gi han en dagjobb eller endre på hans turnus. Fordi de hadde ingen dagjobber ledig.

De måtte da i såfall ha endret arbeidstid fra dagjobb til turnusjobb for en av de andre arbeidstagerene, noe de ikke uten videre har lov til. Eller noen av de andre arbeidstagerne måtte være villig til å bytte sin dagjobb til en turnusjobb - noe ingen av de 3 (yes, bare 3) som hadde dagjobb var villig til. De hadde ikke mulighet til å justere hans stilling.

Konsekvensen ble at han hvertfall ikke kunne ha delt omsorg for barnet, og fikk en veldig vanskelig samværssituasjon siden han måtte fortsette i turnus og hadde få barnevaktløsninger.

Alternativt kunne han:

SAGT OPP jobben og funnet seg en ny dagtidjobb.

Ja?

---
Hadde han blitt syk og trengt tilpasning hadde det vært noe helt annet; da har arbeidsgiveren helt andre eksterne støtteordninger økonomisk å forholde seg til. (og arbeidstageren et annet sett rettigheter)

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg trodde ikke det fantes arbeidsgivere som var så vanskelige.

I mitt tilfelle så var det snakk om å ikke ønske å legge til rette, fra arbeidsgivers side, for de kunne med største enkelhet fått det til, men som flere her nevner, så er det jo ikke mulig å legge til rette i mange tilfeller. En arbeidsgiver må tenke på firmaets beste, og ikke den enkelte ansattes situasjon, i mange tilfeller

[m^2]

Dess mer jeg tenker på dette dess mer forstår jeg ikke hvorfor du ikke klarer å sette deg inn i det

Sorry altså men - har man barn, kanskje en far til barna som ikke stiller opp i særlig grad, og en jobb som fordrer at man er borte fra barna når de trenger tilsyn og ikke har noen til å utføre tilsynet. Så ER det ikke kompatibelt.
Noe må endres og det eneste som kan endres er jo da jobben.

Hvis da arbeidsplassen ikke har anledning til å endre stillingen din, de har kanskje rett og slett ikke behov for deg hvis du ikke kan være der når de har ansatt deg for å være der, så kan du jo ikke ha den jobben? Det er jo egentlig ganske enkelt?
Og selv om arbeidsplassen er grei, er det jo ikke deres økonomiske ansvar at du har skilt deg og ikke har noen til å se etter barna lsm?

---

Når man er syk er det jo annerledes fordi da er det en tidsbegrenset problemstilling. Enten blir man frisk, eller så blir man ikke frisk. Det blir en avklaring på det etter en tidsbegrenset periode.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg trodde ikke det fantes arbeidsgivere som var så vanskelige.

Da er det jo greit med en realitetsorientering. Selvsagt finnes det lite fleksible arbeidsgivere, og arbeidsgivere som ikke kan være fleksible selv om de gjerne vil. Jeg fatter ikke at det kan komme som noe sjokk.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Da er det jo greit med en realitetsorientering. Selvsagt finnes det lite fleksible arbeidsgivere, og arbeidsgivere som ikke kan være fleksible selv om de gjerne vil. Jeg fatter ikke at det kan komme som noe sjokk.

Det kommer ikke som et sjokk.
Men da blir det jo også feil å si at man måtte si opp jobben. Det var et valg man tok. Ut i fra de forutsetningene man hadde.

[Nyx]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg trodde ikke det fantes arbeidsgivere som var så vanskelige.

Tro meg: De finnes. Min tidligere arbeidsgiver hadde ikke firet en tomme. Av ren skjær trass. H*n skulle da vel for faen ikke være nødt til å tilpasse seg de ansatte, det var ikke h*ns oppgave.