Spinnoff: dyre klassearrangement

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg vet at det er veldig mye tøffere å være dem som stadig blir satt på valg. Det er de samme barna som gang på gang må lære seg at ikke de ikke kan selv om de fleste andre kan delta. Det er vanvittig stor forskjell for en unge å vite at han ikke kan være med fordi de skal noe annet/at det ikke passer enn at det er fordi familien ikke har økonomi til det.

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Nei, men det finne flere enn vi aner som aldri, aldri kan bli med på noe som helst, for de har ikke råd til det. Hvor bursdagsgaven til en klassekamerat går ut over middagene. Mange tror disse ikke eksisterer i så stor grad noen skal ha det til, men det gjør de. Det er bare aldri disse foreldrene som tør å si noe på foreldremøtene.

Men da har vi et ansvar med alle tingene vi omgir oss med også. iPader i fleng i huset, tv på hvert rom, nye klær hver eneste sesong selv om de gamle fint kan brukes enda osv. Jeg tror at dette gjør mye mer med de som har dårlig råd enn en enkelt godt ment og (i mine øyne) hyggelig og inkluderende invitasjon. Men vi har forskjellige meninger, og det er jo greit. Jeg ser den andre siden også, det er ikke det, men jeg vekter det annerledes enn dere gjør.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Men det kan da være tusen andre grunner en økonomi til at man ikke drar? Jeg takket rett før jul nei til et tilsvarende opplegg på vegne av mine barn fordi vi ikke ville prioritere det fordi det gikk ut over andre ting som ikke har med økonomi å gjøre. Barna ville selvsagt dra - barn vil alltid mye mer enn det man i praksis kan - men om de blir litt skuffet er ikke det verdens undergang. Mine barn er skuffet fordi de får færre ting enn de fleste de kan sammenligne seg med. Hos oss er det et verdi-/forbruksvalg, ikke et økonomispørsmål. Ja de er skuffet, ja de føler seg litt annerledes, nei, de får ikke traumer av det.

Det er vanvittig stor forskjell på å være i en situasjon hvor man et så privilegert at man kan ta slike valg som verdivalg og å ikke ha mulighet til å velge.
Det merkes også hos ungene.
Jeg møter familier som opplever denne skammen og jeg tror ikke det er lett å sette seg inn i hvordan det oppleves å leve i en situasjon som består av at man permanent har dårlig økonomi og det ikke er mulighet til å velge.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av banana

Men da har vi et ansvar med alle tingene vi omgir oss med også. iPader i fleng i huset, tv på hvert rom, nye klær hver eneste sesong selv om de gamle fint kan brukes enda osv. Jeg tror at dette gjør mye mer med de som har dårlig råd enn en enkelt godt ment og (i mine øyne) hyggelig og inkluderende invitasjon. Men vi har forskjellige meninger, og det er jo greit. Jeg ser den andre siden også, det er ikke det, men jeg vekter det annerledes enn dere gjør.

Men ser du ikke forskjellen på det man har i sitt private hjem og det som både blir, og som på en måte blir, arrangert i skole-/klassesammenheng?

[Drømmedama]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg mener ikke at det nødvendigvis kjennes helt greit for ungene, men at det er slike ting som (i mine øyne) bør være greit å håndtere for foreldre og barn i samarbeid. Jeg synes i allefall at mine barn må lære seg at de ikke kan alt som andre kan, selv om mange / de fleste kan. Det kan være mange grunner til det, økonomi, verdivalg, interesser osv. Når 7 av 12 skal så er det 5 av 12 som ikke skal. Det er ikke akkurat slik at man er den eneste som ikke skal da, og da bør det være akseptabelt. Det vil aldri være slik at alle blir med på noe slikt.

Det var 10 av 12 som gikk. Altså 2 av 12 som ikke var med. Uten at det egentlig er så viktig akkurat hvor mange som var med i Tjorvens klasse. Jeg mener rett og slett at 1000 kroner for å være med gjør at hele opplegget blir mer ekskluderende enn inkluderende.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes også at en sånn "Hei vi skal.. Er det flere som slenger seg med? " er innafor.

Men er det ikke det vi diskuterer her da, at det var en slik Tjorven sendte ut? Det var det jeg tolket det som, da jeg leste innlegget hennes.

[Bomull]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Men er det ikke det vi diskuterer her da, at det var en slik Tjorven sendte ut? Det var det jeg tolket det som, da jeg leste innlegget hennes.

Jeg også tolket det slik.

[Guava]

Jeg synes det er innafor, men ville ikke likt om det kom på mail til alle i klassen. Det jeg ville hatt problemer med er at gruppen er valgt som adressater. Om man slenger en sånn invitasjon ut på fb eller i vennesammenheng tenker jeg at det er greit.

Jeg sier ikke at det er galt at det ble gjort, men jeg ville ikke likt en slik forespørsel på Mail hvor klassegruppen var adressater.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes også at en sånn "Hei vi skal.. Er det flere som slenger seg med? " er innafor.

Jeg syns også dette er innafor.
Men hos oss er det stort fokus på at ting man gjør som klassearrangement skal koste minst mulig. Det har noen år tidligere vært en del egensponset klassetturer som etterhvert tok helt av, og skolen har fått mye kritikk for at det ble tillatt. Vi bor på et lite sted hvor mange har trang økonomi, så det er greit å legge lista lav.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men ser du ikke forskjellen på det man har i sitt private hjem og det som både blir, og som på en måte blir, arrangert i skole-/klassesammenheng?

Jo, og nei. Dingser av mange slag får være med på skolen i skoletiden regelmessig. Vi (= dagens voksne og barn) utstråler forbruk langt utenfor hjemmet. Jeg ser det slik at denne invitasjonen var et privat initiativ, langt mer privat og mer egnet til å håndtere enn alle signaler vi omgir oss med i det daglige. Men som sagt, det er min mening, og jeg aksepterer selvsagt at andre mener noe annet.

[banana]

I 11-åringens klasse har alle utenom 2 barn smarttelefon. Av disse igjen har ca halvparten iPhone (mitt barn også). Om ikke det skaper press vet ikke jeg! I mine øyne skaper det mye mer press enn en enkelt invitasjon som har som formål å ikke stenge noen ute fra selve informasjonen og valget om å bli med.

[gullet]

Jeg tror vi må huske på at det for mange ikke er et valg når de sier at de ikke har råd til å delta i aktiviteter, hverken for voksne eller barn.

Klart at mine unger skjønner at det ikke er greit å delta på alt, både fordi det koster penger og tid, men for den som aldri kan delta vil den erkjennelsen svi hardere.

De som ikke har økonomi til å delta er nok gode på å "skulle noe annet" fordi det å si at man ikke kan være med på ting fordi det koster penger, er vanskelig.

Og det er vel heller ikke enkelt å stå frem på foreldremøte og si at det synes jeg ikke er en god ide, fordi det blir for dyrt.

Min venninne som er singel og har vært det i mange år hadde vært i diskusjon med en annen venninne, og fikk til svar at om hun ikke hadde råd var det bare å spare.
Javisst, jeg sparer hver måned, repliserte min venninne, men man må ha noe å spare av også.
Jeg sparer 200 kroner i måneden av min lønn til det og da tar det lengre tid. Jeg har ikke lønn nok til å spare 2000 kroner hver måned.

[Polyanna]

Settingen tatt i betraktning (at dere var flere som allerede hadde snakket uformelt om det og det ville virket ekskluderende om dere hadde satt i gang UTEN å gi alle muligheten) så syns jeg det var innafor, selv om det selvsagt ikke er helt uproblematisk.

Men jeg ville følt litt på ansvaret for å kanskje trekke i gang en annen hyggelig greie for klassen/jentene i klassen en annen gang, der det IKKE kostet (mye) penger. For å senke lista ned i bakken igjen. Type: Vi skal i botanisk hage og så grille i parken etterpå på lørdag - hvem vil være med?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

I 11-åringens klasse har alle utenom 2 barn smarttelefon. Av disse igjen har ca halvparten iPhone (mitt barn også). Om ikke det skaper press vet ikke jeg! I mine øyne skaper det mye mer press enn en enkelt invitasjon som har som formål å ikke stenge noen ute fra selve informasjonen og valget om å bli med.

Det er summen av slike ting som blir tøff å takle.

[Bomull]

Jeg husker godt for et halvårs tid siden, da en av trenerene til guttungen rusket han i luggen etter trening og sa, mens jeg stod på siden av dem: "Du må si til mamma at på neste trening må dere ha kjøpt nye sko!". Da ble jeg litt provosert, og sa faktisk rett ut at "jeg er klar over at han trenger nye sko, men det må faktisk vente til neste lønning!". Tror han ble litt brydd, han bare smilte skjevt og sa ikke noe mer. Det kostet ikke meg en kalori å si det da, for vi har generelt ikke dårlig råd, men det er klart at noen måneder biter mer enn andre og det er heller ikke slik at det holder til stort mer enn det må alltid. Så sko/andre utgifter som fort koster 4-500,- en uke før lønning er ikke alltid bare-bare. Det vet jeg. Det er ingen god følelse. Men jeg står for at jeg synes HI spørsmål er innenfor det jeg oppfatter som en veldig hyggelig og ok ting.

Enig med Polyanna også. Det er jo det vi gjør/har gjort - inviterer til flere ting; noe koster, andre ting er gratis.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jo, og nei. Dingser av mange slag får være med på skolen i skoletiden regelmessig. Vi (= dagens voksne og barn) utstråler forbruk langt utenfor hjemmet. Jeg ser det slik at denne invitasjonen var et privat initiativ, langt mer privat og mer egnet til å håndtere enn alle signaler vi omgir oss med i det daglige. Men som sagt, det er min mening, og jeg aksepterer selvsagt at andre mener noe annet.

Mine har enn så lenge verken smarttelefoner, ipadder eller noe av dette "alle andre har", ikke fordi vi ikke har råd til det eller fordi vi har kjøpepresset i bakhodet, men fordi de kan vente med sånt. Rett og slett. Som resultat har vi barn som leker og aldri sitter foran noen skjerm bortsett fra litt TV-tid, men selv der ser de ut til å miste interessen relativt fort og leken (og herjingen ) tar fort over.

Dette er vårt valg, men vi hadde nok ikke klart å se det på den måten hvis problemet var at vi ikke hadde råd til den slags, og i tillegg aldri kunne dra noen steder eller gjøre noe som koster penger. Og da hadde det vært kjipt nok at vi ikke kunne kjøpe fancy dingser og kule greier til ungene våre, i tillegg til å ikke kunne dra på sosiale sammenkomster med klassekamerater fordi også det koster penger vi ikke har. Man kan ikke se på dette isolert sett, alt henger sammen og det er totalen som svir. Tror jeg.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Settingen tatt i betraktning (at dere var flere som allerede hadde snakket uformelt om det og det ville virket ekskluderende om dere hadde satt i gang UTEN å gi alle muligheten) så syns jeg det var innafor, selv om det selvsagt ikke er helt uproblematisk.

Men jeg ville følt litt på ansvaret for å kanskje trekke i gang en annen hyggelig greie for klassen/jentene i klassen en annen gang, der det IKKE kostet (mye) penger. For å senke lista ned i bakken igjen. Type: Vi skal i botanisk hage og så grille i parken etterpå på lørdag - hvem vil være med?

Signerer ordrett!

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Bomull, her.

Jeg husker godt for et halvårs tid siden, da en av trenerene til guttungen rusket han i luggen etter trening og sa, mens jeg stod på siden av dem: "Du må si til mamma at på neste trening må dere ha kjøpt nye sko!". Da ble jeg litt provosert, og sa faktisk rett ut at "jeg er klar over at han trenger nye sko, men det må faktisk vente til neste lønning!".

Og for en utrolig uggen måte å si i fra på! Liksom si det til gutten din slik at du skal få dårlig samvittighet. I tillegg kunne det gjort gutten uendelig trist også, ved å få en følelse av at dere ikke hadde råd.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det er summen av slike ting som blir tøff å takle.

Nå vet jeg tilfeldigvis at for familien til det ene av de to barna er det et verdivalg, de har ikke så dårlig råd at det ikek har råd til noe, men velger å prioritere andre ting. De hadde garantert blitt med på Annie, for å si det sånn.

Det jeg mener er at hvis vi ikke skal gjøre noe fordi noen kanskje ikke har råd, så burde ingen i klassen hatt smarttelefon. Det hadde vært en mye større investering i å unngå økonomisk press! Men det er det ingen som snakker om i det daglige, det blir aldri gjenstand for en litt opphetet diskusjon a la den vi holder på med nå.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Men det kan da være tusen andre grunner en økonomi til at man ikke drar? Jeg takket rett før jul nei til et tilsvarende opplegg på vegne av mine barn fordi vi ikke ville prioritere det fordi det gikk ut over andre ting som ikke har med økonomi å gjøre. Barna ville selvsagt dra - barn vil alltid mye mer enn det man i praksis kan - men om de blir litt skuffet er ikke det verdens undergang. Mine barn er skuffet fordi de får færre ting enn de fleste de kan sammenligne seg med. Hos oss er det et verdi-/forbruksvalg, ikke et økonomispørsmål. Ja de er skuffet, ja de føler seg litt annerledes, nei, de får ikke traumer av det.

Vi prøver - som dere - å leve miljøvennlig, noe som barna våre får merke i forhold til en del ting som vi dropper/velger bort. De har f.eks. vært på én flytur de siste seks år (i 2013). Men det å velge bort "eksotiske" reiser, opplevelser, gode klær og forskjellig utstyr osv. osv. fordi man ikke har råd blir noe helt annet. Flere med dårlig råd over tid har dessuten bakenforliggende grunner til den dårlige økonomien f.eks. kronisk sykdom, som gjør det vanskelig å kompensere for det man ikke har råd til. Vi gir barna andre typer og mer miljøvennlige opplevelser som f.eks. telturer/fjellturer som faktisk krever tid, overskudd og til en viss grad utstyr som koster penger (skikkelige klær, telt, sovepose, liggeunderlag, sekker osv), som en forelder med dårlig økonomi kanskje ikke kan få til. Våre barn er med på aktiviteter som ski, orientering og fotball som slettes ikke er gratis. Vi kan stikke på kino eller teater når vi har lyst.

At jeg hadde dårlig råd som student eller velger bort mye av miljøgrunner gir meg ingen følelse av hvordan det er å være forelder med dårlig råd over lengre tid. Det er en helt annen greie.

Når det er sagt, mener jeg alle bør føle et ansvar for å ikke være med på utstyrsjaget i forhold til barn og ungdom. Vi klarer det ikke alltid. Vi sendte f.eks. ungene på skidag på skolen med bra klær og utstyr (en del arvet, men det synes jo ikke). Det er mer enn type mobiltelefon som bidrar til dette.

[Guava]

Jeg synes det det blir for enkelt Banana. For de fleste med dårlig råd er det å gi ungen sin en telefon når en viss alder er passert noe man strekker seg langt for. Jeg kjenner flere ungdommer som har billige smarttelefoner og de varer lenger og koster mindre enn to billetter til 500 kr.