Obligatorisk videregående skole. "Alle skal med"?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg syns mange av dere tar for lite hensyn til de (mange) elevene på yrkesfag som fint klarer teorien som er der. Hva med dem? Skal de minste muligheten til å ta studiekompetanse, evt. at det blir et mye lengre løp? Hva skjer med rekrutteringen til yrkesfag hvis studieretningen kun gir kompetanse innenfor et (tross alt) smalt fagfelt (f.eks. interiør, blikkenslager, forskaling, etc.)? Man kan vel se for seg at en del ressurssterke elever vil velge studiespesialiserende i stedet? F.eks. min sønn, som tar yrkesfag med sikte på ingeniørstudier, og som er målbevisst og flink på skolen. Jeg ville aldri anbefalt han yrkesfag hvis han ble "stuck" med det. Det er jo viktig at vi ikke bare ivaretar de yrkesfagelevene som faller fra, eller? De som faller fra kommer jo med lav kompetanse fra ungdomsskolen, og har dårlige forutsetninger i utgangspunktet.

Jeg er nok farget av en far som forteller at det er forsvinnende få (les: ingen) som kommer til ham og som skal studere videre etterpå. Hva med dem? For de faller nå av med den teorien som er nå.

Og hvis det blir mindre teori på yrkesfag, så vil noen flere velge studiespesialisering. Men er det et problem hvis de trolig uansett skal studere etterpå?

[Blå]

Darth: for de som reelt ønsker begge deler mener jeg at man for eksempel bør bygge ut TAF ordningen, som gir både fagbrev og studiekompetanse. Og gjøre påbygg toårig slik at man får en ordentlig mulighet til å velge å gå over mot studiespesialiserende dersom det er det man vil. Slik det er nå er strykprosenten på påbygg helt alarmerende og det viser at alt for mange tar ureflekterte valg.

Flere kommuner på Vestlandet i hvertfall og de større lærebedriftene (som Statoil) gir nå sine lærlinger muligheten til å ta påbygg parallellt med læretiden. Dersom dette ble bedre bygget ut og ble et tilbud til flere, så ville det også gi en bedre mulighet til å kombinere yrkesfag med studiekompetanse.

Men, alt i alt så mener jeg at yrkesfag først og fremst skal tilrettelegges for de som ønsker å ta yrkesfag. Der finnes mange gode ordninger for de som ønsker å kombinere.

[Polyanna]

Jeg blir litt i stuss når det snakkes om at man burde ha flere "manuelle" yrker. Er det bare det som gjenstår, altså, for de som ikke er gode i engelsk og matte og får neller av å se en bok? Det virker så .. gammeldags.

Kan man ikke tenke seg en del yrker der engelsk og matte og samfunnsfag og historie og religion er helt irrelevant, som ikke bare er gatefeiing eller kassa på Rimi, liksom?

Finnes det ikke oppgaver innen koding, testing, enkel programmering, etc., som man kan brukes til uten de ovenfornevnte fagene, men med for eksempel 1 år målrettet opplæring? Og hadde det ikke vært lettere å motivere ungdom for å karre seg gjennom ungdomsskolen dersom de visste at på den andre siden fantest det et 1-årig ekstremt spesialisert skoleløp som kunne gi dem en jobb med AKKURAT det?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg blir litt i stuss når det snakkes om at man burde ha flere "manuelle" yrker. Er det bare det som gjenstår, altså, for de som ikke er gode i engelsk og matte og får neller av å se en bok? Det virker så .. gammeldags.

Kan man ikke tenke seg en del yrker der engelsk og matte og samfunnsfag og historie og religion er helt irrelevant, som ikke bare er gatefeiing eller kassa på Rimi, liksom?

Finnes det ikke oppgaver innen koding, testing, enkel programmering, etc., som man kan brukes til uten de ovenfornevnte fagene, men med for eksempel 1 år målrettet opplæring? Og hadde det ikke vært lettere å motivere ungdom for å karre seg gjennom ungdomsskolen dersom de visste at på den andre siden fantest det et 1-årig ekstremt spesialisert skoleløp som kunne gi dem en jobb med AKKURAT det?

Men i Norge er jo yrkeslivet ekstremt gammeldags i forhold til krav om formell utdanning. I mange andre land kan erfaring gjøre opp for utdanning men her til lands må det formelle fortsatt ligge til grunn, både i yrker som krever det og som fint kunne blitt gjort uten.

[Lisa]

Takk for at du deler Serafin. Du har selvfølgelig rett, det kan være så mange ulike og sammensatte årsaker til at mange ikke kan fullføre videregående.

Jeg blir mer og mer overbevist om at jeg ikke er for forslaget om at det skal bli obligatorisk.

[Serafin]

Jeg er jo en av de som falt av så det sang på videregående.

Jeg startet på almennfag, etter 1 år på folkehøgskole. Til jul hadde jeg 4-5-6 i karakterer, untatt matte, der hadde jeg 3 tror jeg.
Men når påska kom var jeg så syk at jeg måtte slutte, for å legges inn.
Til høsten det året maktet jeg ikke tanken på å starte almenn igjen, så jeg startet helse og sosialfag GK. Jeg var innlagt, og gikk på skolen samtidig. Jeg var fortsatt veldig syk. Jeg hadde 5 og 6 i alle fag, også det som ikke var linjefag. Jeg gikk ut med nesten bare 6ere til sommeren. Hadde vel 5 i matte, engelsk og naturfag tror jeg. Mulig i norsk.

Så vettet tror jeg ikke det var noe galt med.

Men jeg var syk, veldig syk. Å være i en klasseromssituasjon var for meg som å være i konstant terrorberedskap. Å gå på kantina var umulig. Gymtimer var helt forjævlige. Men det var ikke fritak i noe.
Så startet jeg VK1 barne og ungdomsarbeider, men etter noen uker var hodet og kroppen så sliten, at jeg ikke greide mer. Samme hvor mye jeg ville, jeg hadde ikke nubbsjans i havet til å greie å fullføre.

Så jeg flyttet, begynte å jobbe, også gikk årene.

Jeg tok opp fag som privatist, jeg mangler vel kun norsk muntlig nå, tror jeg. Jeg tok hjelpepleier på kveldstid. Der mangler jeg "bare" å jobbe x antall år, så får jeg godkjenning, eller hvordan det nå var.

Men jeg var 28 år før jeg hadde fullført det løpet.

Og fortsatt så syk at det sa stopp.

Jeg kan ikke se hva som kunne løst dette, den gangen jeg var i VGS alder. Eneste jeg kan se for meg kunne fått meg gjennom 3 år på videregående almenn den gangen, var privatlærer i alle fag.

Men det hadde da stoppet når vi kom til høyskole, for mange av de retningene som passer meg, har praksis i utdanningen. Jeg hadde vært en skjelvende angstklump etter 2 timer. (Men å jobbe med folk, som hjelpepleier - DET går mystisk nok bra for angsten sin del. Men det tåler ikke kroppen igjen. )

Det jeg prøver å si er vel at det er ikke alltid evnen eller viljen det står på.

Jeg kommer til å ta den siste norsk delen, en eller annen gang. Pokker heller, jeg satt og hadde skriftlig norsk 3 uker før termin med storebror, med bekkenløsning. Ikke pokker om jeg lar DET ikke være verdt noe.


Dette ble veldig persolig, og kommer ikke til å stå for alltid, men ville bare gi et bilde av at det er sammensatte grunner.

[Hondacrv]

Det er ei gruppe som har det slik som du hadde det, serafin, som er så sjuk at det å sette foten inn på skulen betyr fullt angstanfall. Det er så trist, og det er ikkje alltid vilje og motivasjon det står på.

(Og om du nokon gong får tatt muntlig norsk skal eg sende deg alle førelesingane eg har).

[Serafin]

Nei, den gruppen har ofte vilje og motivasjon så det holder. Men det må være en gruppe det er nærmest umulig å tilrettelegge for, kan jeg tenke meg.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Serafin, her.

Nei, den gruppen har ofte vilje og motivasjon så det holder. Men det må være en gruppe det er nærmest umulig å tilrettelegge for, kan jeg tenke meg.

Det er vanskelig å tilrettelegge fullt ut for denne gruppa, ofte svært motiverte elever, men som ikke klarer skolen likevel. Mye kan gjøres ved hjelp av digital kommunikasjon og foreldresamarbeid der det lar seg gjøre, og jeg har fått elever gjennom i f.eks. samfunnsfag uten at de har vært spesielt mye på skolen. Det samme med norsk skriftlig. Norsk muntlig er verre, rett og slett. Noe kan gjøres digitalt her også, men det forutsetter at man klarer å få den rette relasjonen til eleven. Noen ganger klarer man det, andre ganger går det ikke.