Overvekt kontra undervekt ...

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Tja, kanskje ikke, for det er visst helt greit å komme med utsagn som: Jeg hater røykere. Røykere er ekle. Røykere er idioter.

Er det?

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Tuneland, her.

Det blir noe annet mener jeg enn å kommentere vekta/utseendet i negativ betydning - som var det jeg mente da jeg skrev om å uttale seg om andres utseende. Jeg kommenterer jo positivt når noen har klippet seg også.

Jeg er ikke så glad i at gud og hverman skal komentere hvor flink jeg er. Så å si alle som er store og slanker seg får komentarer, men de færreste går bort og sier til en som er tynn og legger på seg at de har vært flinke og legge på seg. Man komenterer kanskje på at de ser godt ut, men ikke på at de legger på seg.

Å legge på seg er noe som ansees som umiddelbart.


At feite folk skånes mer enn tynne synes jeg er en fasinerende påstand. VI lever i forskjellige verdener for min skyld.

[Lykken]

Mine overvekt-skolekamerater fikk aldri kommentarer direkte slik jeg fikk fordi jeg var undervektig. Men de ble desto mer pratet om bak ryggen deres.
Jeg hørte slik som; ææææsj, du har såå tynne lår, det ser ekkelt ut. Du må legge på deg. Og selvfølgelig at gutter ikke liker jenter som ikke har former og litt kjøtt på beina. Det førte til overspising og fetekurer fra jeg begynte på ungdomskolen, og et påfølgende usunt kosthold som var svært vanskelig å snu da jeg ikke kunne spise hva jeg ville mer uten å legge på meg mer enn jeg skulle.
Jeg har hørt ekle kommentarer, utidig mas om spising fra kjente og ukjente og en mye mer rett fram-holdning enn det overvektige fikk. Men jeg synes ikke noe om å sammenligne, det er da vanskelig på forskjellige måter.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Tuneland, her.

Jeg har inntrykk av at det er mere akseptert å være undervektig enn overvektig.

Det er nok tilfelle, men det som er interessant er å se på hvilke områder overvektige og undervektige blir møtt ulikt, og hvilke mennesker det er som har hvilke fordommer.

Å bli møtt som overvkektig med avsky og fordømmelse må være fryktelig vanskelig, men det er jammen ikke kult å bli møtt med misunnelse og fordømmelse heller. Misunnelige mennesker kan komme med ganske slemme stikk, og har man et lavt selvbilde, så tror jeg disse stikkene gjør like vondt for dem som er undervektige som dem som er overvektige.

Det er ikke kult å bli diskvalifisert fra en jobb pga overvekt, men det er heller ikke kult å bli diskvalifisert fra en jobb fordi arbeidsgiver lurer på om en er i stand til å sitte oppreist en hel arbeidsdag. Jeg ser selvsagt at det er et større problem for overvektige generelt sett i samfunnet, fordi det er flest (og mange) overvektige, og fordi det også derfor er flere som har fokus på det og mener noe om det, samt måten overvekt behandles i samfunnet og media (og holdningen som mange beskriver om at fete er late og tynne er flinke).

Men selv om jeg ser dette, så vil jeg gjerne fortelle litt om hva som kan være problematisk for en undervektig:

Hyggelige kommentarer i den generelle gaten som; Uff, kvinner uten former er ikke fint, skranglete rekel av et menneske, det blir jo som å ligge med en skjærefjøl, æsj så tynn, beinrangel, osv. Er vondt for undervektige å høre. Samme med alle oppmutringene til overvektige som går i gaten: Ekte kvinner har former, herregud, det er jo ingen som vil ha disse tynne ekle jentene osv. Og så kommer belastningen med at alle følger med på kroppen ens, kommenterer hele tiden, ser etter tegn på om en har gått ned i vekt, "omsorgsfullt" bryr seg med en bekymret rynke sammen med kommentarer om at det ikke er sunt å være så tynn, ei heller er det egentlig fint. Æsj, jeg kan se kragebeinet ditt stikke ut, du har ikke rumpe, bare en rygg med hull i :hysterisk morsom:

Og så har man den vennligsinnede mobbingen der folk sier "hei tjukken", noe som kan være greit om en har et ok selvbilde og en god dag, men som oftest blir en ekstra dråpe i begeret sammen med all den andre opptattheten andre har av kroppen ens som de kommenterer hele tiden. Og så er det det at andre alltid legger merke til hva en spiser, og kommenterer uansett, at en må spise mer (sammen med diverse andre kommentarer om at en trenger å legge på seg og at det ikke er så fint å være så tynn), eller at det er kjekt at en spiser (sammen med akkurat de samme kommentarene, for de slipper man ikke unna uansett hva en gjør).
Og så til slutt så har man den sosialt aksepterte formen for mobbing; man gjør narr av modellene. De er så tynne og ekle osv (dere har sikkert hørt alt der selv, så der trenger jeg ikke fylle på) da er det ikke kult å sitte å høre på dette som undervektig (særlig ikke når modellene som omtales til og med har høyere BMI enn en selv, og til og med mer former). Og så er det historiene som blir fortalt i sosiale settinger, " XXX som er samboer med YYY, er blitt så tynn, helt skrapet, og hun ser virkelig syk, ut stakkars jeg synes så synd på både henne og mannen, vi traff dem og da ... og hun skulle jo virkelig ikke kledd seg ... ja, dere skulle sett altså, -hun var nesten like tynn som Desembermamma her ... "

I tillegg, så finner noen på at de har lyst til å løfte deg opp for å se om du faktisk er så lett som du ser ut som, noen lurer på om du orker å kjøre en biltur på noen timer fordi man ikke kan sitte oppreist så lenge, for man må jo være svak som så tynn, noen ønsker å servere masse kaker hver gang de ser en fordi det er deres ansvar å fete den tynne opp, noen synes ikke så tynne skal få lov til å bli gravide, osv, osv. Det er utrolig vanskelig å ha kroppen sin i fred som undervektig.

Jeg har vært veldig tynn hele livet mitt, jeg har jevnt sett lagt på en BMI på 17, men har også en periode etter storebror ble født vært nede i 13 (39 kg og 169 cm høy). Jeg har hatt komplekser for kroppen min og hatet all oppmerksomheten rundt den, jeg ville bare være i fred. Men nå er jeg forbi det heldigvis. Jeg har en BMI på 18, og selv om jeg fortsatt er tynn, så er jeg fornøyd, og takler kommetarer av den typen oppe ganske greit, - dvs om jeg i det hele tatt reagerer så blir jeg jeg blir sint i stedet for sår. Og det er egentlig veldig godt å få det ut istedet for å la det gå inn. Det er ingen i familien min og vennene mine som kommenterer vekten min lengre, for jeg svarer ganske avvisende om noen prøver seg.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Tja, jeg vet faktisk ikke helt. Undervekt - selv av den ekstreme, sykelige typen, nyter nok kanskje likevel litt større respekt, tror jeg. Det vitner i manges øyne om en imponerende selvbeherskelse, mens overvekt ifølge mange bærer bud om det stikk motsatte.

Jeg leste en artikkel hvor to damer med spiseforstyrrelser sto fram. Den ene var tvangsspiser og overvektig, den andre var anorektiker og ekstremt tynn. Selv når de sa rett ut til folk at de var syke, fikk anorektikeren spørsmål om hva hun gjorde for å bli så tynn. Hun sa at uansett hvor mye hun la ut om hvor fæl sykdommen var, så var det alltid noen som sto og så på henne med stjerner i øynene. Overspiseren hadde (naturligvis) aldri opplevd noe slikt.

[Filifjonka]

Jeg kjenner meg også igjen i det Desembermamma skriver, selv om jeg aldri har vært SÅ tynn (og skranglete)..

Jeg syntes ikke det var så gøy de periodene jeg var ekstremt tynn, og faktisk hadde vært ganske syk/deprimert/hadde et veldig sykt barn, å få høre:

"Nei, nå er du altfor tynn".
"Nei, nå må du ikke bli tynnere!"
"Nei, nå er det bare skinn og bein!"
"Det er ikke fint å være så tynn."
"En kan jo stikke seg på de knoklene dine nå! Hahahaha!"

Det var overhodet ikke snakk om noen bevisst handling fra min side at jeg hadde blitt så tynn (har veid 47 kg et par ganger, og med min høyde er ikke det stort), og jeg opplevde det utrolig ufint og invaderende med sånne kommentarer. Jeg kan ikke se for meg at de samme menneskene ville kommentert ekstra polstring her og der til meg nå, og heller ikke om jeg hadde blitt skikkelig tjukk. Men tynne mennesker er det ofte veldig fritt fram å si sånt til.

[Skilpadda]

Det er veldig ufint å komme med slike kommentarer som DM og Maximillia snakker om her, og jeg skjønner godt at det føles vondt og virker nedbrytende, særlig om man i utgangspunktet har dårlig selvfølelse. Det er både ubetenksomt og uhøflig å snakke på den måten, og det er klart at det blir ikke noe bedre av å få høre at kanskje overvektige har det verre - det skulle ikke være nødvendig at noen skulle bli dårlig behandlet eller latterliggjort på grunn av kroppen sin.

Det er vel ofte sånn at når det er en slags felles bevissthet om at én gruppe er - tja - "offer", eller "diskriminert" eller "undertrykt" eller noe annet negativt, så er alle "vi snille" enige om at vi må være snille og PK og prøve å snu trenden. Og da slår det innimellom veldig uheldig ut for dem som er i den motsatte gruppen. For eksempel er det mange som er bevisste på at det er viktig å fortelle jenter at de er flinke og tøffe og kan gjøre hva de vil, og å legge opp til å gjøre arbeidslivet mer attraktivt for damer - og det kan til dels gjøres på måter som går ut over gutter og menn. Særlig hvis man ikke er helt bevisst på å høre etter hva man faktisk sier. (Det er mye mer PK/akseptabelt å snakke om ting som jenter/damer er flinkere til, enn om ting som gutter/menn er flinkere til.)

[Filifjonka]

Ja, det med kvinner/menn og jenter/gutter er et veldig godt eksempel. Jeg oppfatter det også som mye mer PK å snakke om ting som jenter/damer er flinke til.

[DM]

Maximilla og Skilpadda: Jeg ser ikke helt hva dere mener; er det tradisjonelle egenskaper? Eller, jeg tror jeg skjønner hva dere mener, men ser det ikke helt igjen i mine omgivelser tror jeg. Jeg for min del opplever at det er mest PK å snakke om hva det motsatte kjønn er flink til på tross av sitt kjønn. Kvinner som lykkes i arbeidslivet ved hjelp av tradisjonelle manlige egenskaper, og menn som er så flinke hjemme og i barselpermisjon og sånn. Satt på spissen da.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Maximilla og Skilpadda: Jeg ser ikke helt hva dere mener; er det tradisjonelle egenskaper?

Jeg mener f.eks. at jeg opplever det som generelt mye mer akseptert å si at jenter er mye flinkere til å kommunisere enn gutter enn å si at gutter er mye flinkere til å programmere enn jenter. Hvis noen sier det siste, pleier nesten alltid noen å protestere eller komme med moteksempler eller omformulere så det ikke blir så generaliserende - mens den første påstanden oftest får stå uimotsagt. (Tilfeldige eksempler, og dette er ikke noe forsøk fra min side på å si hvilken påstand som er mest sann.)

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg mener f.eks. at jeg opplever det som generelt mye mer akseptert å si at jenter er mye flinkere til å kommunisere enn gutter enn å si at gutter er mye flinkere til å programmere enn jenter.

Åja, sånn ja, det har du helt rett i. Og det er jo en ganske trist utvikling det også. :guttemamma:

[Aminta]

Kjenner meg veldig igjen i den lange posten til Desembermamma over her, og det Maximillia skriver.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda

Jeg mener f.eks. at jeg opplever det som generelt mye mer akseptert å si at jenter er mye flinkere til å kommunisere enn gutter enn å si at gutter er mye flinkere til å programmere enn jenter.

Det synes jeg også er en utbredt trend.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg kjenner meg også igjen i det Desembermamma skriver, selv om jeg aldri har vært SÅ tynn (og skranglete)..

Jeg syntes ikke det var så gøy de periodene jeg var ekstremt tynn, og faktisk hadde vært ganske syk/deprimert/hadde et veldig sykt barn, å få høre:

"Nei, nå er du altfor tynn".
"Nei, nå må du ikke bli tynnere!"
"Nei, nå er det bare skinn og bein!"
"Det er ikke fint å være så tynn."
"En kan jo stikke seg på de knoklene dine nå! Hahahaha!"

Det var overhodet ikke snakk om noen bevisst handling fra min side at jeg hadde blitt så tynn (har veid 47 kg et par ganger, og med min høyde er ikke det stort), og jeg opplevde det utrolig ufint og invaderende med sånne kommentarer. Jeg kan ikke se for meg at de samme menneskene ville kommentert ekstra polstring her og der til meg nå, og heller ikke om jeg hadde blitt skikkelig tjukk. Men tynne mennesker er det ofte veldig fritt fram å si sånt til.

I flere av de komentarene der er det jo en tanke om at du er så tynn med vilje. Det er jo det jeg leser i de komentarene. "slutt og slanke deg:"

____

Denne tråden er forresten litt interessant når en ser den i lys av den omgutten som fråtset i søtsaker. Da ble det hylt om fordommer osv.

For meg er enkelte av utsagnene her langt mere støtende mot oss med ekstra flesk på kroppen enn noe som ble sagt der.

Holdningene som ligger under der gjør meg langt tristere

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

I flere av de komentarene der er det jo en tanke om at du er så tynn med vilje. Det er jo det jeg leser i de komentarene. "slutt og slanke deg:"

Jeg tror alle de som kom med disse kommentarene viste at jeg ikke slanket meg.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

I flere av de komentarene der er det jo en tanke om at du er så tynn med vilje. Det er jo det jeg leser i de komentarene. "slutt og slanke deg:"

Men det samme gjelder jo stygge kommentarer om/til oss som er overvektige. Når man påpeker at det er stygt eller at man bør gjøre noe med det, ligger det da også en idé under om at dette er et eget valg, og at man burde velge annerledes. Om man forteller noen at "du burde ikke være så tynn, for det er ikke pent/sunt" eller "du burde ikke være så tykk, for det er ikke pent/sunt" blir da mye av det samme. (Eller, det er sikkert flere som tror at man er "for" tynn med vilje - men poenget om at det er et enkelt valg å gjøre noe med det er jo likevel det samme.)

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men det samme gjelder jo stygge kommentarer om/til oss som er overvektige. Når man påpeker at det er stygt eller at man bør gjøre noe med det, ligger det da også en idé under om at dette er et eget valg, og at man burde velge annerledes. Om man forteller noen at "du burde ikke være så tynn, for det er ikke pent/sunt" eller "du burde ikke være så tykk, for det er ikke pent/sunt" blir da mye av det samme. (Eller, det er sikkert flere som tror at man er "for" tynn med vilje - men poenget om at det er et enkelt valg å gjøre noe med det er jo likevel det samme.)

Jeg er ikke enig.

Men får ikke så ofte komentarer som feit, men blikk og kroppspråk er vanligere.

Poenget at det å være "tynn " er noe positivt som en kan komentere på. Også når det blir for mye av en god ting.

Å være feit er så negativt at folk sjelden sier det. Det er nemlig for stygt å si. Feite folk komenteres om bak ryggen sjelden direkte med mindre det er direkte hetsing.

De velmenende komentareene kommer da i forbindelse med slanking. De kan ofte være mere krenkende enn støttende.

Å være tjukk er ofte synonymt med stygg og dum.

Poenget mitt var å påpeke at jeg personlig finner mye mere indikasjon om negative holdninger til oss fatsoer her enn i den andre tråden.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

Jeg trenger ikke bli fortalt at jeg er tjukk, det vet jeg veldig veldig godt. Å si det blir da rimelig bortkastet

Det er vel temmelig bortkastet å bli fortalt at man er (for) tynn også, de fleste er vel fullt klar over det selv.
Og hvis du leser denne tråden så skjønner jeg ikke hvordan du kan tolke alle kommentarer tynne folk (bl.a. Desembermamma) får som positive.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

Jeg er ikke enig.

Hva er du ikke enig i? Jeg forstår den med at mange oppfatter det å være tynn som udelt positiv, og at kommentarer om at folk er tynne dermed ofte er ment positivt (selv om de ikke trenger være ønsket eller velkommen hos dem som får dem), men å si til noen at de er så tynne at de er stygge, eller at de absolutt burde legge på seg, synes jeg er i akkurat samme gate som å si det tilsvarende til noen som er overvektig. I begge tilfeller er man for det første frekk og slem, og for det andre påstår man indirekte at dette med under-/overvekt er noe man selv enkelt kan gjøre noe med.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Bundbury

Poenget at det å være "tynn " er noe positivt som en kan komentere på. Også når det blir for mye av en god ting.

Eh, nei!? Den logikken der holder ikke altså. Det er jo ingen god ting å bli undervektig. Det blir det samme som at for meg så er det bra å legge på meg, ergo blir jeg glad for at folk synes jeg har lagt på meg, ergo bør du også synes det er bra at folk kommenterer at du har lagt på deg. Det fungerer jo ikke sånn.

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

Men får ikke så ofte komentarer som feit, men blikk og kroppspråk er vanligere.

Den forskjellen har jeg også tenkt over, men mener du at det er verre å forholde seg til blikk og kroppspråk siden du formulerer det slik?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Den forskjellen har jeg også tenkt over, men mener du at det er verre å forholde seg til blikk og kroppspråk siden du formulerer det slik?

Jeg tror ganske sikkert man som overvektig får mer negativ oppmerksomhet enn som undervektig, men at denne oftest består i "blikk og kroppsspråk". Det kan godt hende at den negative oppmerksomheten tynne får i større grad er eksplisitte kommentarer, fordi så mange har mye mindre skrupler med å si direkte til noen at de er tynne enn at de er tykke.

Hvem som har det "verst" synes jeg det er veldig lite konstruktivt å diskutere - egentlig burde vi da kunne greie å gjøre felles sak og si at det er slemt og unødvendig å kommentere folk på denne måten og komme med sårende kommentarer om kroppen til folk? :gruppeklem og avsynging av Kum Ba Yah, My Lord: