Er det teit å selge barneutstyr til brodern?

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

En venninne av meg solgte nettopp seng, skap, stellebord, vogn, pulk og høy barnestol for den nette sum av 8.500,- brukt. (Pent brukt, og det var dyre ting i utgangspunktet). Det er klart det er penger å ha med seg i krigen, vel?

Jepp, tenk så mye hermetisk ananas man kan få for det! Glem toukerskrigen, dette burde rekke til en hundreårskrig.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Jepp, tenk så mye hermetisk ananas man kan få for det! Glem toukerskrigen, dette burde rekke til en hundreårskrig.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

En venninne av meg solgte nettopp seng, skap, stellebord, vogn, pulk og høy barnestol for den nette sum av 8.500,- brukt. (Pent brukt, og det var dyre ting i utgangspunktet). Det er klart det er penger å ha med seg i krigen, vel?

Det er jo nesten en ny Buggis, eller hva? Og gudvet hvor mange Margaritha?

[Sansa]

Klart du kan ta betaling! Skulle bare mangle.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Hvorfor forventes det at man skal gi bort ting bare for at man er søsken?

Det kommer vel an på hvor nære man er. Dersom man er i en familie der man hjelper hverandre, er det naturlig å arve ting også vil jeg tro.

[Enhjørning]

Nei, jeg synes ikke det er frekt.
Da jeg fikk Lillegutt, fikk jeg en god del klær og sånt av niesen min som hadde en gutt fra året før. Men de større tingene, som hun selv hadde betalt endel for, kjøpte jeg av henne.

[Kirsebær]

*har ikke lest tråden*
Jeg hadde hatt behov for de pengene, så mitt søsken kunne fått kjøpe utstyret til en litt billigere penge, eller så hadde jeg anonsert det på finn.

Hadde jeg hatt god råd ville jeg gitt bort utstyret.

[annemede]

Jeg er i litt samme situasjon som deg, min søster skal ha barn og vi er ferdige. En del ting får hun låne, en del ting får hun, og noe får hun ikke. Vi har fått masse av mine venninner som er ferdige med babylaging, det som fremdeles er brukendes gir jeg videre. Noe har vi kjøpt brukt, dette gis også videre. Noe er mannens arveting, dette lånes bort. Noe bruker barna mine fremdeles, dette beholder vi. Nå skal det sies at det dyreste jeg har kjøpt (utenom bæremeis) var pumper, allerede gitt bort, ammepute - også gitt bort, mayaslynge - gitt bort den også. Så dessverre var det ikke så mye igjen til min søster.

[Skremmern]

Jeg er veldig enig med Nenne.

Jeg hadde for øvrig ikke solgt det for en billig penge, jeg hadde gitt det bort, eller solgt det for det det er verdt.

Jeg leser at det er utstyr du ønsker å bli kvitt, så da kan du jo låne bort utstyret til broren din, og deretter selge det når han er ferdig med det. Blir noe ødelagt, må broren din erstatte det (som er naturlig når man låner noe).

[annemede]

Jeg ville forresten også satt som betingelse at han måtte ha hentet det så snart som mulig. *har liten plass*

[LilleRosin]

I vår familie har det vært naturlig å arve fra hverandre. Nå var det min bror som fikk barn først, og jeg arvet av ham uten å reflektere over hva ting kostet. Det var riktignok ikke store ting som vogn og sånt, men masse klær, bilsete, leker, seng, etc. Jeg tenkte ikke over å spørre om jeg skulle betale noe, men tok det som en selvfølge.

Nå kommer jeg ikke til å lagre fryktelig mye sånn i tilfelle min yngste bror skulle få barn, men om vi har noe når den tid eventuelt kommer så får han låne/arve det.

Opprinnelig lagt inn av Tove, her.

Det er mange her med mye penger ser jeg...jeg hadde helt klart solgt.

Broren min var student, og slett ikke rik. Men ting går nå litt opp i opp etterhvert som tida går.

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det har faktisk ikke fallt meg inn å gi bort vogna til hverken familie eller andre, selv om vi sikkert kunne hatt råd til det. Hvorfor skulle jeg gjøre det?

Nå skvatt jeg litt. Du er jo en generøs person, og dette syntes jeg var ganske atypisk. Det er da mange gode grunner for å gi bort ei vogn til et søsken? Om ikke annet for å være grei.

[LilleRosin]

Mannen min sin bror kom forøvrig og lurte på om vi ville ha en bilstol. De har god råd, og jeg må innrømme jeg stusset da det gikk opp for meg at de ville ha betalt for den.

[allium]

Jeg har ikke lest hele tråden.

Men datteren min arver en god del tøy fra kusinen sin. Min søster har mye bedre råd enn meg. Likevel ville det aldri falt meg inn å se på det som en selvfølge at jeg skulle få tøy av henne.

Jeg har sagt klart fra om at det hun kan få solgt, får hun selge. Så tar jeg gjerne imot det som blir til overs. Noen plikt til å gi meg alt, har hun definitivt ikke.

[Heiko]

Da min søster fikk barn 1 år etter at vi fikk Hedda fikk hun arve/låne alt vi hadde av utstyr. Vi fikk det tilbake da vi fikk Tilde. (Jeg har mye bedre økonomi enn min søster)
Nå er vi ferdig med barneproduksjonen og alt av utstyr er lånt bort til venner som har fått barn og klær gir vi bort når Tilde vokser ut av de.
Vi kunne sikkert solgt en del av utstyret (og klærne), men det er hyggelig og miljøvennlig å gi ting videre.

[Mams]

Jeg synes det går et skille mellom tøy og utstyr.
Klær er jo ikke kostbart på samme måte som mye av utstyret.
Jeg har vært heldig og har arvet endel tøy, og har latt andre arve tøy etter mine, men dyrere ting tror jeg faktisk at jeg ville betalt litt for.

Om man har planer om å selge en ting så vil jo sjangsene forå få noe igjen for tingene synke ganske mye om man låner det bort i noen år først.
De fleste vil jo gjerne ikke betale like mye for en vogn brukt av to barn, mot hva de vil betale for en von brukt av 1 barn f.eks.

[Anne C]

Da har jeg kjørt av gårde første ladning av klær og ting til brodern. 4 søplesekker med sengetøy, dyner, vognposer, klær, tepper og masse mer. De var helt overveldet over alt de fikk. Og enda er det masse mer igjen bare jeg finner det. Jeg tviler på at jeg får meg til å si at de må betale for noe av de større tingene de får senere...... Jeg tror ikke de hadde den fjerneste ide om hvor mye klær og ting vi faktisk har, så de ble helt overveldet..... Og jeg ble nesten litt rørt av å se blikkene deres når de fikk se alt (som bare er litt)

[Billa]

Hvis jeg skulle solgt noe som helst fra barna, hadde det IKKE vært til noen jeg kjente. Til familie og venner låner/gir jeg bort, og akkurat nå er det litt av hvert her og der som barn av venner og kollegaer får låne (eller bruke til det er ferdig utslitt).

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det var dette med gjensidighet da...

Men du hadde gitt den til MEG, dersom jeg hadde hatt dårlig råd?

Jeg skulle sittet barnevakt som gjengjeld.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Men du hadde gitt den til MEG, dersom jeg hadde hatt dårlig råd?

Jeg skulle sittet barnevakt som gjengjeld.

Ja, det kunne jeg godt ha gjort. Du ville garantert ikke ha forventet det og tatt det som en selvfølge.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg håper å bytte vogna etter minstemann i den Kenwooden jeg har ønsket meg lenge. Det har faktisk ikke fallt meg inn å gi bort vogna til hverken familie eller andre, selv om vi sikkert kunne hatt råd til det. Hvorfor skulle jeg gjøre det?

HI, jeg ville ha tatt en kikk på de store tingene du hadde planer om å selge og funnet ut omtrent hva som er markedspris og så ville jeg ha fortalt broren din at det er det du kan vente å for for tingene på det åpne markedet. Jeg synes ikke det gjør noe at han betaler litt for tingene, det er jo ikke som om du har fått dem kastet etter deg akkurat.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være sånn at den eldste/første som får barn nødvendigvis skal ta ansvar for andre barn i familien som kommer seinere. En ting er hvis det er en gjensidighet i det og man låner av hverandre, noe annet er det hvis en er tidligere ute og må skaffe alt og så når vedkommende er ferdig og vil kvitte seg med utstyret, skal de yngre/treigere bare få alt uten videre. Hvorfor det?

Jeg vil bare si at jg er helt enig med Nenne, også de siste innleggene hennes ...