Blir våre barn uselvstendige og tafatte individer?

[Divine]

Det er mange elementære ting jeg ikke kan. Ikke fordi jeg ikke TØR, men fordi jeg ikke har lært det. Jeg hjalp ikke til hjemme. Stefaren min ville helst ha meg ute av synet, så annet enn å skrelle poteter og ta oppvasken gjorde jeg ALDRI. Og det plager meg litt at jeg kan så få praktiske ting, ikke minst i forhold til at da kan jeg heller ikke lære disse ferdighetene videre til mine barn.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Det er mange elementære ting jeg ikke kan. Ikke fordi jeg ikke TØR, men fordi jeg ikke har lært det. Jeg hjalp ikke til hjemme. Stefaren min ville helst ha meg ute av synet, så annet enn å skrelle poteter og ta oppvasken gjorde jeg ALDRI. Og det plager meg litt at jeg kan så få praktiske ting, ikke minst i forhold til at da kan jeg heller ikke lære disse ferdighetene videre til mine barn.

Det er mange ting jeg heller ikke kan, og jeg er enig med deg at det er tyngre å lære dette når man er voksen. Blant annet for man kanskje må prioritere andre ting og det å lære seg noe nytt tar tid. Også kan det være vanskelig å være voksen og ikke kunne noe. Men det er alikevel mulig å lære seg dette som voksen.

[Polyanna]

Og noen ting kan man kanskje lære seg SAMMEN med barna? (Baking, for eksempel, i mitt tilfelle...)

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og noen ting kan man kanskje lære seg SAMMEN med barna? (Baking, for eksempel, i mitt tilfelle...)

Sant nok. Det meste av friluftsting (tenne bål, sette opp telt, osv.) må jeg nok lære meg sammen med minstegutten. Jeg hadde vel overlevd i villmarka i ca. to minutter, vil jeg tro ...

[Mauser]

Jeg ville aldri ha fulgt ungene inn i garderoben på skolen selv om jeg hadde hatt tid til det, det må de jaggu klare å ta ansvar for selv. Begge de store (1. og 4. klasse) går til og fra skolen/SFO på egenhånd (det er riktignok ikke så langt). 4. klassingen er 9 år nå, og har siden hun var 7 flydd alene innenlands for å besøke besteforeldre og søskenbarn. Første uka etter nyttår fløy hun alene til Tyskland og var en uke hos en tidligere skolevenninne, og var med på skolen der nede to av dagene. Helt problemfritt. Men jeg hadde neppe sendt dem avgårde med tog eller buss alene.

[Tjorven]

Jeg er også bevisst på at ungene skal få teste grenser på egenhånd. Mine unger er jo små enda, men snuppa får leke litt ute alene nå. Knerten får klatre på tripptrappen og falle når han gjør tafatte forsøk på å gå ned igjen. Det hender at ungene mine slår seg, og jeg utsetter dem for nok farer til at de kunne brekke en arm eller et ben. Men jeg mener at det er sånn man lærer.

Mange synes at jeg er uforsiktig, men det må de gjerne mene.

Når det gjelder påkledning så terpes det på dette i barnehagen. Alle ungene på den store avdelingen klarer å kle av og på seg selv. Dette presiseres alltid på foreldremøte. Men når jeg henter hjelper jeg som regel snuppa ettersom jeg har lyst til å komme meg hjem og hun har lyst til å være der mer.

Selv tok jeg toget alene fra jeg var 8 år (et par timers tur). Besteforeldrene mine synes mamma og pappa var helt gale, men jeg husker det som tid for meg selv (og så fikk jeg masse godteri). Jeg håper at snuppa ikke trenger å så veldig mange årene før hun kan ta båten over fjorden (Oslo - Nesodden) uten tilsyn. Muligens er jeg helt på bærtur.

[Skremmern]

Så moralen er at hvis man følger 1.klassingene inn i garderoben blir de utrygge og tafatte? Jeg tror ikke sånne ting påvirker barna i negativ retning, jeg tror heller som Safran at det skaper trygge og selvstendige unger på sikt.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Min nevø og niese fikk ikke ta buss alene til besteforeldrene (ca. en halvtime, på landet) før de var oppi tenårene, og det syns jeg er og var idiotisk. Og ungene, særlig den eldste, har også blitt veldig uselvstendige og engstelige.

Det skal noe til å vite sånne ting sikkert, jeg tør hvert fall ikke trekke slike konklusjoner helt uten videre. Jeg behandler mine unger forskjellig nettopp fordi de er forskjellige, og jeg gjøre mange ting annerledes med den største pga den hun er, jeg tror ikke det er jeg som har gjort henne slik.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Så moralen er at hvis man følger 1.klassingene inn i garderoben blir de utrygge og tafatte? Jeg tror ikke sånne ting påvirker barna i negativ retning, jeg tror heller som Safran at det skaper trygge og selvstendige unger på sikt.

Men da er det jo godt at de andre barna her blir så selvstendige at de kan ta seg av dine, mine og Safrans barn.

[Zip]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Så moralen er at hvis man følger 1.klassingene inn i garderoben blir de utrygge og tafatte? Jeg tror ikke sånne ting påvirker barna i negativ retning, jeg tror heller som Safran at det skaper trygge og selvstendige unger på sikt.

Dette er storebror eit bevis på. Han har alltid vore ein sjenert, stille og roleg gutt. Eg fulgte han på skola og inn i klasserommet dei to første vekene i 1. klasse, til garderoba 2-3 veker etter det, og eit stykke på skolevegen så lenge han sjølv ville (fram til jul i 1. klasse). Etter det var han trygg som berre det og ville gå sjølv og visste at han berre kunne si ifra hvis han ville me skulle bli med. Me kjem aldri til å truge ungane til slike ting, alt går på deira permissar.
Våre ungar blir hvertfall ikkje trygge ved å bli pressa til ting.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Så moralen er at hvis man følger 1.klassingene inn i garderoben blir de utrygge og tafatte? Jeg tror ikke sånne ting påvirker barna i negativ retning, jeg tror heller som Safran at det skaper trygge og selvstendige unger på sikt.

.

Det gjelder jo å finne en balanse. Man vokser på å prøve nye ting. Jeg sier ikke at man skal og må pushe ungene, men jeg tror ikke det er bra å hele tiden velge det enkleste, velkjente og trygge alternativet heller. (Nå tenker jeg litt større sammenheng enn å følge inn i garderoben da. ) Og noen barn er slik at de synes f.eks en bursdag høres skummelt ut, men så har de det kjempemorsomt da dagen kommer, og vil ikke hjem. Det kan være vanskelig å finne balansen, men ofte går det lettere for hver gang man besøker andre eller hva det nå er som er litt skummelt.

Vi foreldre har vel også med oss en bagasje. En tøff og sosial forelder kan jo ødelegge for et engstelig barn med å pushe det, men av de jeg kjenner IRL synes jeg det er en overvekt av de som var engstelige barn selv, og overfører dette videre. Som alltid er med i bursdager for sikkerhets skyld, som gjerne har barn på besøk men nøler med å sende sitt eget barn til andre. Ikke alle er så flinke til å se barna sine som deg. (Og nei, det er ikke en forkledd spydighet, det er et kompliment. )

[Éowyn]

Jeg vil forøvrig ikke sette Storebror på fly alene for å besøke besteforeldre. Ikke fordi jeg tror det er så skummelt, men han har overhodet ikke lyst.

Eller burde jeg ha tvunget ham for ellers er jeg overbeskyttende hønemor?

[Niobe]

Å, som jeg hadde ønsket å bli fulgt inn i garderoben av foreldrene mine, bare noen ganger i første klasse! Det er så mye jeg skulle ønske de visste mer om, så mer av, forstod mer av, så mye jeg ikke var i stand til å forklare dem, eller be dem om å gjøre. Så mye som kunne gjort meg så mye tryggere, og jeg kan ikke forstå annet enn at det hadde gjort meg virkelig selvstendig. Ikke bare påtatt selvstendig, fordi det virket forventet av meg.

(Mine foreldre hadde en noe vekslende taktikk; jeg ble godt overlatt til å takle skolehverdagen alene, men aldri betrodd å stryke så mye som et tak med et strykejern f eks.)

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Å, som jeg hadde ønsket å bli fulgt inn i garderoben av foreldrene mine, bare noen ganger i første klasse! Det er så mye jeg skulle ønske de visste mer om, så mer av, forstod mer av, så mye jeg ikke var i stand til å forklare dem, eller be dem om å gjøre. Så mye som kunne gjort meg så mye tryggere, og jeg kan ikke forstå annet enn at det hadde gjort meg virkelig selvstendig. Ikke bare påtatt selvstendig, fordi det virket forventet av meg.

Kjenner meg veldig igjen i dine innlegg, Niobe. Det var ikke "så farlig" med meg, jeg hadde kjeftamentet i orden og var jo så moden for alderen.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Kjenner meg veldig igjen i dine innlegg, Niobe. Det var ikke "så farlig" med meg, jeg hadde kjeftamentet i orden og var jo så moden for alderen.

Ja, ikke sant! "Vi trenger ikke hjelpe Niobe med noe! Hun klarer seg så godt selv, så flink og moden som hun er for alderen. Gjør leksene sine uten å mukke, kommer aldri for sent, lager aldri problemer."

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, ikke sant! "Vi trenger ikke hjelpe Niobe med noe! Hun klarer seg så godt selv, så flink og moden som hun er for alderen. Gjør leksene sine uten å mukke, kommer aldri for sent, lager aldri problemer."

Jeg lagde nok litt problemer i tenårene, mistet faren min tidlig og ble ikke noe mindre bråmoden av den grunn, men mye av kranglingen min var jo for å få oppmerksomhet og å bli sett. Når jeg kranglet og ble forbanna kunne jeg jo gråte, at det var pga tapet over min far var det ingen som skjønte. Jeg var bare blitt umulig, sånn helt over natten.
Jeg tror at hvis moder'n hadde vært litt mer "hønemor", sett meg og mine behov litt bedre, ville jeg taklet det annerledes.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, ikke sant! "Vi trenger ikke hjelpe Niobe med noe! Hun klarer seg så godt selv, så flink og moden som hun er for alderen. Gjør leksene sine uten å mukke, kommer aldri for sent, lager aldri problemer."

Åh en sånn en var jeg også. Jeg ønsket meg mange ganger litt mer oppfølging. At noen savnet meg når jeg ikke kom inn ( de tenkte nok på det, men jeg greide meg jo alltid...), at noen spurte om jeg hadde gjort lekser, at noen lurte på om jeg hadde med meg nok penger hvis jeg var borte på tur. Jeg hadde fra 9-års alder ansvaret for å få hjem søsken fra barnehagen og lage middag. Og det gikk jo bra det, men på den tiden var det ikke vanlig der jeg bodde å ha to utearbeidende foreldre.

Jeg er nok litt overbeskyttende jeg også kanskje... seksåringen har ikke fått gå de 500 metrene til skolen ennå. Han blir sluppet av på parkeringsplassen, etter den siste fotgjengerovergangen. Det er ikke spesielt farlig trafikk, men jeg stoler ikke helt på han ennå. Av og til er vi med han inn i garderoben også, fordi han synes det er koselig og fordi det er greit å skaffe seg oversikt over skiftetøy og at yttertøyet ikke har skader etc med jevne mellomrom. Ellers tror jeg de fleste barna her kler av og på seg selv og holder mer eller mindre orden på klærne sine. Det vanlige er i følge SFO at de begynner å gå til skolen selv når det blir lysere mot slutten av første klasse, det har jeg også tenkt å satse på. Det føles tryggere å sende dem avgårde for første gang når det er lyst om morgenen. De har fått være ute å leke alene siden 3-års alder, men vi bor helt bilfritt og i et nabolag hvor alle følger litt med alles barn, så det er vanlig her. Hvis ikke tror jeg ikke de hadde fått lov før nærmere skolealder nei....

[Benzo]

Vedr. 1.klassinger, så er det stor forskjell på en som er født i januar kontra desember. 11 mnd utgjør ganske mye i modenhet hos såpass små barn.

[Mams]

Tror det er litt forskjell på om man følger ungene inn på solen fordi man har lyst selv kontra å følge de innf ordi barnet sutrer fordi det ikke vil gå alene. (når man et de fint klarer det)
Det er ganske mange mødre som følger sine barn inn på skolen og gjerne blir der den første halvtimen i første time.

[Muskat]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Det er ganske mange mødre som følger sine barn inn på skolen og gjerne blir der den første halvtimen i første time.

Er det? Som i med inne i timen?
Jeg har aldri sett noen foreldre som har vært igjen etter at skolen har startet. Nå har jeg ikke akkurat stått og speidet heller, men hvorfor gjør de dette da?

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Muskat, her.

Er det? Som i med inne i timen?
Jeg har aldri sett noen foreldre som har vært igjen etter at skolen har startet. Nå har jeg ikke akkurat stått og speidet heller, men hvorfor gjør de dette da?

Horfor de gjør det er jeg litt usikker på gitt.
Men ja, de er i klassen gjerne en halvtime etter at det har ringt inn.