Ikke gjøre lekser fordi det skaper forskjeller mellom elevene?

[Sitron]

Kan jeg da telle alle de gangene jeg har begynt på høyere utdannelse? For da er jeg jaggu meg oppi over 5 år jeg også!

[Kråka]

MM: ja, enig med den, men de finnes i alle yrkesgrupper. Er det jeg vil frem til.

[Mjau]

Etter å ha lest tråden er jeg faktisk gått fra å mene at å kutte ut lekser er ren idioti til å faktisk se at det ikke trenger å være så dumt likevel. Men å kutte det helt ut vet jeg ikke om er så lurt. Det kan kanskje være fint for foreldrene å følge gankse tett med på hva det jobbes med på skolen, og eneste måten å få til det på tror jeg er at barna gjør noe arbeid hjemme som foreldrene hjelper til med.

Det er utrolig synd syns jeg, om barn går glipp av hjelp hjemme fordi foreldrene ikke klarer å hjelpe. Jeg tenkte dette kanskje var vanskeligst for de med ikke-norske foreldre, men jeg ser feks helt klart at foreldre med dysleksi eller andre hindringer kan syns det er vanskelig.

Nå tror jeg det å kunne hjelpe barna i grunnskolen med lekser ikke handler om hvor høy utdannelse man har da. I dag har vi så gode muligheter for å finne informasjon på internett at jeg tror det handler mest om graden av engasjement blandt foreldrene, og det tror jeg ikke kan settes i sammenheng med hvor høy utdannelse man har. Det har vel også mye med hvor lett man har for å lære selv også. SÅnn som i matematikk feks. Jeg er helt håpløs og kan ike engang gangetabellen i hodet. :mattenek: Mens mannen min er utrolig god i dette faget, og det er jeg selvfølgelig glad for. Han har ikke høyere utdannelse, men er en lynende smart kar allikevel Det er jo egentlig litt rart at jeg er så dårlig i matte da, siden min far er knakende god i faget og satt mange timer med meg ved kjøkkenbordet gjennom hele barne- og ungdomsskolen uten at det ga særlig gode resultater.

Poenget med dette lange innlegget er at jeg ser at det er både positive og negative ting i forhold til å kutte ut lekser og heller jobbe mer på skolen. Positive mener jeg er at alle får lik hjelp. Det negative mener jeg er at foreldrene ikke får like mye innsikt i barnas skolearbeid, og at de som sliter ekstra på skolen kanskje ikke alltid får den hjelpen de trenger der, og da heller ikke hjemme, og resultatet blir at de faller utenfor...?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Nå tror jeg det å kunne hjelpe barna i grunnskolen med lekser ikke handler om hvor høy utdannelse man har da.

Det tror ikke jeg heller, sånn helt direkte, men jeg tror det kan ha ganske mye å si hvor godt forhold man selv har til skolearbeid og ikke minst, hvor viktig man synes det er. Og der er det at foreldre med høyere utdannelse som oftest stiller sterkere (statistisk sett), nettopp fordi det gjerne er de som likte å gå på skolen selv som tok høyere utdannelse. Og folk med høyere utdannelse mener også oftere at skolegang og utdannelse er viktigere enn folk som ikke har høyere utdannelse.

Men hvis noen hevder at det ikke er nødvendig med mastergrad i historie eller fysikk for å kunne gi leksehjelp til en seksåring, så er jeg helt enig i det.

[Dronningen]

Det er forskjell på folk. Det vil det alltid være. Man kan ikke detaljstyre alt her i verden. Foreldre vil være ulike, interesser vil være ulike, inntekt vil være ulik og prioriteringer vil være ulik. Vær glad for alle de foreldre som kan og vil bidra i ungenes liv og virke. Ikke syt over deres involvering. Kom heller opp med forslag til løsninger for de som evt. trenger det, men angrip ikke bestandig de som klarer seg greit, som om det er en uting. Og det handler ikke om nødvendigvis om utdannelse. Det handler om interesse og omsorg, og å ville ta del i den biten av ungenes liv.

Unger blir slitne på skolen. Konsentrasjonen synker. Å jobbe litt etter en god hvil og middag kan være en god økt både for foreldre og barn.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det tror ikke jeg heller, sånn helt direkte, men jeg tror det kan ha ganske mye å si hvor godt forhold man selv har til skolearbeid og ikke minst, hvor viktig man synes det er. Og der er det at foreldre med høyere utdannelse som oftest stiller sterkere (statistisk sett), nettopp fordi det gjerne er de som likte å gå på skolen selv som tok høyere utdannelse. Og folk med høyere utdannelse mener også oftere at skolegang og utdannelse er viktigere enn folk som ikke har høyere utdannelse.

Ja det er godt mulig. Jeg er selv oppdratt med fokus på at skole og utdannelse var viktig. Men i det lå også en interesse for det jeg drev på med og det var av betydning at de fulgte med på ting.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er flott at folk med kjempelang utdanning og pedagogiske evner kan lære ting til barna sine, slik at det fortsetter å være forskjell på folk.

Litt usikker på hva du mente her, og om det var ironisk. Men det er jo fint om folk har interesse og evner til å hjelpe ungene sine best mulig. Det er synd at noen svikter i å ta seg av ungene sine, men det endrer ikke at det gode man kan bidra med i egne ungers liv er en bra ting. Man kan ikke nivilere involvering eller omsorg, for at alle skal få det "like dårlig".

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Gremli Skremli, her.

-Lengre skoledag. Mer tid til leksehjelp og individuell oppfølging på skolen
-Færre hjemmelekser

Enig!

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Når en betydelig del av skolearbeidet blir lagt til hjemmene, så reproduseres det sosiale skiller. Og da tenker jeg både på de mer tradisjonelle klasseskillene, og jeg tenker på de som i tillegg har foreldre som ikke snakker godt norsk - og som ikke kjenner alle aspekter ved det norske samfunnet som reflekteres i skoleoppgaver. Jeg ønsker meg minimum kvalifisert leksehjelp på SFO (på storesøsters skole får de knapt nok lov til å gjøre lekser der! Hun gjemmer seg på loftet for å få fred til skolearbeidet, lille geeken min!), og helst en heldagsskole, oppdelt med matservering, "fritidsaktiviteter" med valgmuligheter integrert i skoledagen osv. Jeg skal da som forelder klare å titte i bøker og snakke med ungen min og følge opp kontakten med skolen uten å sitte å gjøre lekser med henne hver kveld.

Enig.

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg håper ikke lekser kuttes ut. Det er fordi jeg vet at den repetisjonen trengs for å lære skikkelig. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnas opplæring, og leksene er etter mitt syn det desidert mest effektive tiltaket for å engasjere foreldre og informere dem om hvordan ståa er samtidig. I tillegg er det uvurderlig for barn å få den en-til-en hjelpen som de sjelden får på skolen. At noen få barn ikke får den hjelpen, får vi heller bøte på med leksehjelp enn å frata alle andre barn den muligheten.

Hvorfor må repetisjonen på død og liv skje hjemme? Den kan vel like gjerne skje på skolen? Jeg syns skolen skal ordne med 1-1-hjelp. Det vil utjevne forskjeller og gi barna større opplevelse av fritid når det faktisk er fritid. Fritidsaktiviteter er også viktig læring, og bør få plass i hverdagen til barna.

I går måtte jeg si til elleveåringen at hun ikke fikk gjøre mer lekser - da hadde hun sittet i mer enn fire timer og var utslitt. Hun var ikke ferdig med prosjektet, så jeg skrev melding. I dag forteller hun at andre i klassen hadde sittet tilsvarende og mye lengre, en hadde brukt åtte timer på lekser i går og ikke lagt seg før etter midnatt.

De har fått beskjed om at de MINIMUM skal sitte en time hver dag.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er ikke latskap som gjør at jeg ønsker leksefrie ettermiddager.

Klart det er forskjell på hvordan vi med 11 års høyere utdanning tilsammen kan hjelpe med leksene i fht de som har foreldre uten utdanning, som kanskje ikke kan norsk engang, som hatet skolen selv, som er dyslektikere. Dette fasttømrer forskjeller og gjør dem større.

Lekser virker jo ikke, jfr forskere. Elevene blir rett og slett ikke bedre av det. Og vi som er interessert i ungenes skolegang greier uansett å få det med oss.

Enig.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

En digresjon: Det verste ved å være på FP (eventuelt er det at jeg er blitt eldre og mindre idealistisk) er at jeg kjenner at jeg sklir fra SV og over til Venstre. Dette er en ambivalent sak.

[Kråka]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men hvis noen hevder at det ikke er nødvendig med mastergrad i historie eller fysikk for å kunne gi leksehjelp til en seksåring, så er jeg helt enig i det.

Håper ikke vi må ha det. Godt de bare lærer tall og bokstaver enda + litt diktpugging da.

Opprinnelig lagt inn av Kråka, her.

Håper ikke vi må ha det. Godt de bare lærer tall og bokstaver enda + litt diktpugging da.

Det går fort før de er oppe i mer avansert matte enn mange foreldre behersker. Ikke fordi det er så vanskelig, men fordi det er for lenge siden foreldrene drev med denslags og dermed husker de ikke noe av det.

[oslo78]

Jeg synes det er interessant å se hvilken klokkertro mange har på at vi kan ansette lærere som kan bidra med leksehjelp i et 1-1 forhold utover ettermiddagen. Det er allerede på vei til å bli lærermangel i Norge, er dere klar over det? De klarer ikke å rekruttere nok lærere til å dekke opp for dem som går av med pensjon en gang. Også skal de ha lærere som skal jobbe utover ettermiddagen med leksehjelp i samme skala som at hvert barn får hjelp av en voksen hjemme. Ingen sjans i havet - beklager.

Repetisjon bør skje hjemme fordi:

1) Da får foreldre sjanse til å bidra til opplæringen.
2) Da får barna en pause først.
3) Arbeidsforholdene hjemme er ofte en helt annen i forhold til tilgang til PC, et stille rom, osv.
4) Enkelte oppgaver egner seg best hjemme - for eksempel å pugge engelske verb og gloser.

De elevene som ikke har mulighet til å få hjelp hjemme, ikke har nødvendig utstyr, osv bør det derimot organiseres leksehjelp til på skolen. Det er et mer overkommelig antall.

[gajamor]

Et problem med leksehjelp på skolen er de umotiverte elevene. De som får neller av skolebygget og er luta lei av at lærerne maser. De gidder ihvertfall ikke bruke tida på leksehjelpen effektivt. Kanskje kan foreldrene få dem til å jobbe litt?

Jeg har alltid fortrukket å jobbe hjemme i ro og fred. Både da jeg gikk på skolen, studerte, og nå når jeg jobber. På skolen er det alltid så mye uro. Det er synd hvis systemet for å fange opp de svake, skal legge hindringer i veien for de faglig sterke. Jeg fikk med meg begynnelsen av kvalitetsreformen før jeg gikk ut av universitetet, og det var utrolig irriterende å ikke få legge opp løpet selv. Jeg hadde tenkt å ta flere studiepoeng enn normalen, men kunne ikke pga oppmøteplikten.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg synes det er interessant å se hvilken klokkertro mange har på at vi kan ansette lærere som kan bidra med leksehjelp i et 1-1 forhold utover ettermiddagen. Det er allerede på vei til å bli lærermangel i Norge, er dere klar over det? De klarer ikke å rekruttere nok lærere til å dekke opp for dem som går av med pensjon en gang. Også skal de ha lærere som skal jobbe utover ettermiddagen med leksehjelp i samme skala som at hvert barn får hjelp av en voksen hjemme. Ingen sjans i havet - beklager.

Repetisjon bør skje hjemme fordi:

1) Da får foreldre sjanse til å bidra til opplæringen.
2) Da får barna en pause først.
3) Arbeidsforholdene hjemme er ofte en helt annen i forhold til tilgang til PC, et stille rom, osv.
4) Enkelte oppgaver egner seg best hjemme - for eksempel å pugge engelske verb og gloser.

De elevene som ikke har mulighet til å få hjelp hjemme, ikke har nødvendig utstyr, osv bør det derimot organiseres leksehjelp til på skolen. Det er et mer overkommelig antall.

Du fikk visst ikke helt med deg hva jeg mente før du fant frem sarkasmegenet. Ja, jeg er for en heldagsskole og ingen lekser hjemme. Repetisjonen kan skje på skolen, og ikke nødvendigvis utover ettermiddagen. Jeg ser poenget med repetisjon, men jeg ser ikke at det skal være nødvendig å lesse barn ned med timevis av lekser hver kveld.

Greit nok - elleveåringen er hjemme fra skolen i tretiden og gjør lekser da. Noen ganger trenger hun hjelp (ofte etter krav fra skolen) og da får hun ikke gjort lekser før etter middag. Tre ganger i uken har hun fritidsaktiviteter (som jeg mener er viktig, og opplæting som skolen ikke kan tilby), noe som betyr at disse leksene må gjøres når hun kommer hjem derfra. Dette betyr igjen at leksene blir et ork og en byrde når hun egentlig burde fått slappet av. Læreren har gått ut med skriv om at det skal gjøres lekser MINST 1 time per dag. Er man ferdig med det obligatoriske skal man gå inn på It's learning og finne ekstraoppgaver. Dette blir for meg meningsløst og firkantet. I tillegg til denne ene timen er det forventet at de leser minst 20 minutter hver dag. Akkurat den biten kan jo gjøres når som helst, poenget mitt er at dette er noe skolen pålegger barna i deres fritid, og kommer som en tilleggstidstyv. Fremmer det læring når lekser oppleves som et ork?


Åtteåringen går på SFO etter skolen, og på SFO har de ikke fått lov til å gjøre lekser - selv om de klarer det på egen hånd. Enda oftere enn elleveåringen får hun beskjed om at foreldre skal involveres i leksegjøringen. Dette vil jo si at hun ikke får mulighet til å gjøre lekser før etter middag fordi vi faktisk er på jobb. To ganger i uken er hun på fritidsaktiviteter, noe som igjen betyr at denne leksehjelpen ikke kan settes i gang før i syvtiden - på et tidspunkt hvor hun normalt burde ha begynt å roe seg ned for kvelden og stelle seg. Hun trenger mye søvn.

Man kan forsåvidt repetere hjemme, jeg ser poenget med det. Men slik det fungerer på vår skole (og på de fleste andre) så er det ikke hensiktsmessig med mengden av lekser de pålegges - hverken for dem som gjør lekser eller for dem som ikke gjør det. Jeg er heldig som er ressussterk og har ressussterke barn, vi får det til. Men jeg ser ikke at det må være så firkantet når det faktisk ikke er nødvendig.

[Pusurkine]

Jeg har ikke lest alle innleggene her...

Men jeg synes lekser er bra jeg da - gitt på riktig måte (dvs tilpasset barnet, og gode oppgaver).

Jeg opplever at det gir barnet en følelse av mestring og klare å bruke noe av det de har lært i en annen setting enn på skolen. I tillegg får jeg som forelder mulighet til å vise at jeg synes dette er viktig, interessant og morsomt, og en del av det jeg vil være med gi dem som ballast i livet.

Min erfaring er at barna bruker SFO tiden til sosialisering, knytte vennskap, til fysisk aktivitet og til krative aktiviteter sammen med andre barn. Dette er en del av barnas liv som jeg ikke kan erstatte hjemme.

Når vi kommer hjem hviler barna litt og er litt for seg selv, så spiser og så sitter vi sammen på kjøkkenet med lekser, dette er en familieaktivitet, og jeg ser på det som en viktig del av det av å være forelder og forberede ungene på det samfunnet de faktisk skal inn, der lesing og kunnskap faktisk er svært viktig.

Det viktigste med leksene er ikke engang alltid det rent faglige, men å få gode holdninger til det å jobbe med å tilegne seg kunnskap, og at det er en viktig del av livet, at det er interessant og viktig, og der mener jeg at jeg som forelder har en viktig rolle.

[Pusurkine]

Skrev dette innlegget tidligere, jeg er altså for lekser, og synes jeg hadde noen gode argumenter, men disse argumentene ble visst helt borte i debatten...

Opprinnelig lagt inn av Pusurkine, her.

Jeg har ikke lest alle innleggene her...

Men jeg synes lekser er bra jeg da - gitt på riktig måte (dvs tilpasset barnet, og gode oppgaver).

Jeg opplever at det gir barnet en følelse av mestring og klare å bruke noe av det de har lært i en annen setting enn på skolen. I tillegg får jeg som forelder mulighet til å vise at jeg synes dette er viktig, interessant og morsomt, og en del av det jeg vil være med gi dem som ballast i livet.

Min erfaring er at barna bruker SFO tiden til sosialisering, knytte vennskap, til fysisk aktivitet og til krative aktiviteter sammen med andre barn. Dette er en del av barnas liv som jeg ikke kan erstatte hjemme.

Når vi kommer hjem hviler barna litt og er litt for seg selv, så spiser og så sitter vi sammen på kjøkkenet med lekser, dette er en familieaktivitet, og jeg ser på det som en viktig del av det av å være forelder og forberede ungene på det samfunnet de faktisk skal inn, der lesing og kunnskap faktisk er svært viktig.

Det viktigste med leksene er ikke engang alltid det rent faglige, men å få gode holdninger til det å jobbe med å tilegne seg kunnskap, og at det er en viktig del av livet, at det er interessant og viktig, og der mener jeg at jeg som forelder har en viktig rolle.

Derfor gjentar jeg innlegget mitt i dette innleget

[Propella]

Opprinnelig lagt inn av Pusurkine, her.

Jeg opplever at det gir barnet en følelse av mestring og klare å bruke noe av det de har lært i en annen setting enn på skolen. I tillegg får jeg som forelder mulighet til å vise at jeg synes dette er viktig, interessant og morsomt, og en del av det jeg vil være med gi dem som ballast i livet.

Når vi kommer hjem hviler barna litt og er litt for seg selv, så spiser og så sitter vi sammen på kjøkkenet med lekser, dette er en familieaktivitet, og jeg ser på det som en viktig del av det av å være forelder og forberede ungene på det samfunnet de faktisk skal inn, der lesing og kunnskap faktisk er svært viktig.

Det viktigste med leksene er ikke engang alltid det rent faglige, men å få gode holdninger til det å jobbe med å tilegne seg kunnskap, og at det er en viktig del av livet, at det er interessant og viktig, og der mener jeg at jeg som forelder har en viktig rolle.

Det er ikke mintt eldste barns erfaring av lekser, se innlegg lenger opp. Det er absolutt ikke en familieaktivitet. Tvert imot. For at eldste her i huset skal kunne gjøre lekser må det ikke være en lyd. Hvis søstrene går over gulvet i etg over er det nok til han mister konsentrasjonen. Å gjete et barn gjennom noe det opplever som straff er ikke lett. Det gir ingen mestring, bare nederlag. Ikke lærer han noe av det heller. Det eneste leksene her er, er en maktkamp. Hvem gir seg først? Selv om vi ikke har gitt oss men har vært bestemte på at lekser skal gjøres så har vi likevel den daglige kampen. Jeg hater lekser, kasting av bøker, rive i strykker bøker, skriking, bønn om å få slippe dette osv. Hvordan kan dette være en koselig familieaktivitet? Det gir ingen mestring, bare nederlagsfølelse.

[Teofelia]

Safran: Jeg skjønner at en slik modell virker meningsløs. "Skal gjøre lekser i en time", liksom?

[Harriet Vane]

Jeg er enig med Safran.

Jeg liker det nye forslaget som kunnskapsministeren er kommet med: skole, pause med mat, lek og gym, mer skole, hjem. Heldagsskole, rett og slett.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er enig med Safran.

Jeg liker det nye forslaget som kunnskapsministeren er kommet med: skole, pause med mat, lek og gym, mer skole, hjem. Heldagsskole, rett og slett.

Det er det jeg mener er rett også. Det oppelegget vi har nå stemmer fra den tiden der mor var hjemme, eller i det minste at det var det ideelle. Jeg mener skole bør være gratis, og da bør skole og SFO smelte sammen. Barn lærer mye av annet enn ren undervisning også.

Mange andre vestlige land får til heldagskole. Jeg kan godta betaling for maten, men jeg synes selve skoledagen skal være gratis og vare hele dagen.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er enig med Safran.

Jeg liker det nye forslaget som kunnskapsministeren er kommet med: skole, pause med mat, lek og gym, mer skole, hjem. Heldagsskole, rett og slett.

Og når skal lærerne få tid til for- og etterarbeid hvis de skal være sammen med elevene fra 8-16? Kjenner jeg den kunnskapsløse ministeren rett, har han nok ikke tenkt så langt....

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og når skal lærerne få tid til for- og etterarbeid hvis de skal være sammen med elevene fra 8-16? Kjenner jeg den kunnskapsløse ministeren rett, har han nok ikke tenkt så langt....

Er det noen som har sagt at det må være samme lærer hele dagen?

De får det da vitterlig til i andre land og det er ikke snakk om undervisning hele dagen, men i økter.

Husker fra min Englandstid at flere fruer jeg kjente var frivillige i skolen. Dette var yngere pensjonister som var inne i en småbarnsklasse som hjelpere. Elevene fikk da en voksen til å drive lesetrening med. Ikke isteden for undervisning, men i tillegg til.