Ditt forhold til shopping?

[Gaia]

Jeg syns det er gøy å shoppe hvis jeg finner ting jeg liker. Hvis jeg ikke finner det jeg er ute etter og bare blir gående og vandre fra butikk til butikk så er det pyton.

[rajraj]

Nettshopping kan jeg like. Også er jeg glad i å gå i velassorterte matbutikker. Kjøpesentre og klesbutikker gir meg derimot grøsninger, og selv om jeg er glad i pene klær, handler jeg så og si aldri noe nytt.

[Manga]

Noen ganger liker jeg å shoppe, men maks en time. Som oftest synes jeg bare det er stress og mas. Og så liker jeg ikke å bruke penger og det passer jo litt dårlig sammen med shopping.

[Polyanna]

Jeg hater det. Jeg liker godt å finne noe pent til meg selv eller ungene altså, men prosessen dit? Prøving og leting og forvirrende butikker og prøverom og kanskje man må i FLERE butikker og sammenligne og ta atandpunkt til ymse og...

[Fadese]

Jeg kunne like det før, da jeg var student og ikke hadde så mye å bruke tida mi på. Nå er det et stress, synes jeg. Har jeg tid til å dra i byen alene, foretrekker jeg å bruke tida på kafe, og så får jeg rase innom en butikk eller to og røske med meg noe jeg/vi trenger.

[Dronningen]

Jeg elsker å shoppe, og bruker også kredittkort hvis det trengs.
Men vi har fast økonomi og setter av penger til ting, så det er ingen "fare" med oss. Jeg liker bare den fleksibiliteten. Blir også i godt humør av shopping. Men så travelt vi har det blir det mer nettshopping enn å dra i butikker.
Jeg liker ikke å bare gå og titte. Skal jeg ikke bruke noe, så er det ingen vits.

[Heilo]

Forøvrig så må jeg si at det mest fantastiske med å bo i England er at man kan handle matvarene på nett og få de levert på døra. Skulle bare ønske jeg slapp de 20 minuttene på nett for å bestille også...

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Ser det for meg: Millfrid går glad og fornøyd til kassa med et stort lass ting i armene, betaler for herligheten og går like blid ut av butikken igjen med varene liggende tilbake i kassa.

Jeg tenkte mest på gaver til andre, da. Det er min kjære som kjøper ting, betaler for herligheten og går like blid ut igjen mens varene ligger igjen. Men det skyldes mest at han er ekstremt distre . Vi snakker om en som en gang la halve fredagshandelen igjen på matbutikken, og som også har handlet ganske mye småtterier på Ikea, for så å bare gå. Jadda.

[løve70]

Jeg liker å shoppe, jeg liker faktisk veldig godt å shoppe Shopping er terapi for meg også, det hjelper på humøret!! Jeg shopper helst klær/sko til LilleVenn og meg selv.

[Milfrid]

Kommer an på dagsformen. Noen ganger er det kjekt å shoppe, andre ganger er det pyton. Terapi er det i alle fall ikke. Vi har god råd, men er skapt sånn at jeg kan få dårlig samvittighet om jeg kjøper noe jeg vet at jeg (vi) strengt tatt ikke trenger. Jeg blir litt sånn av enkeltes shoppingvaner, og kommer neppe noen gang til å bli en big spender, uansett hvor mye penger vi måtte ha. Reiser og opplevelser derimot ...

Egentlig skulle jeg har kvittet meg med halvparten av alt vi eier, for ting har en tendens til å flyte . Hadde nettopp en samtale med ungene i morges der jeg trua med å kaste hele julekalenderen om de fortsatte å la kalendergavene slenge rundt omkring og : Premenstruell:.

Jeg var et rotehue selv som liten, og begynner etter hvert å forstå min mors frustrasjoner på det området .

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Egentlig skulle jeg har kvittet meg med halvparten av alt vi eier, for ting har en tendens til å flyte . Hadde nettopp en samtale med ungene i morges der jeg trua med å kaste hele julekalenderen om de fortsatte å la kalendergavene slenge rundt omkring og : Premenstruell:.

Jeg var et rotehue selv som liten, og begynner etter hvert å forstå min mors frustrasjoner på det området .

Kjenner meg saann igjen! Naa har vi nettopp flyttet, kastet masse og satt bort masse, og likevel er det alt for mange TING OVERALT.

Og snart er det jul...

[Shane]

Jeg ELSKER å shoppe Og aller helst klær og sko til meg selv! For meg er det virkelig terapi, og jeg liiiiiker å gå i terapi har jeg oppdaget - jo oftere jo bedre!

Heldigvis har jeg stålkontroll på økonomien, hvis ikke hadde det gått skikkelig gærnt...

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Kjenner meg saann igjen! Naa har vi nettopp flyttet, kastet masse og satt bort masse, og likevel er det alt for mange TING OVERALT.

Og snart er det jul...

Ikke si det en gang. Vi flyttet jo i fjor jul, og tok bare med oss det vi trengte. Trodde vi. Men det baller på seg... Under treet ligger det fjørti gaver... Jeg har sagt til ungene at i år (som alle år) skal de gi fra seg noen leker til de som ikke har så mye. Stakkars lillebror holdt på å gå i dørken av den beskjeden .

Det hadde vært kjekkere å shoppe om jeg ikke måtte ta med meg hjem alt... Jeg er en reser på å kjøpe gaver som ikke skal inn i vårt hus .

[Moria]

Elsker det! klær, sko, interiør, mat. Samme det, bare jeg kan shoppe.
Den ultimate lykken er velfylt konto, barnefri og hele dagen foran meg.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Det hadde vært kjekkere å shoppe om jeg ikke måtte ta med meg hjem alt... Jeg er en reser på å kjøpe gaver som ikke skal inn i vårt hus .

Ser det for meg: Millfrid går glad og fornøyd til kassa med et stort lass ting i armene, betaler for herligheten og går like blid ut av butikken igjen med varene liggende tilbake i kassa.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg klarer bare ikke helt å sette meg inn i det å ha lykkefølelse av shopping.

Jeg blir glad for alt jeg slipper å shoppe.
Minstegutten min arver alt av klær og jeg har vel kanskje kjøpt 2 nye plagg til ham etter at han ble født. En person som fikk høre det syntes nesten synd på gutten som ikke fikk noe nytt stakkars+ at det var synd på meg som ikke følte at jeg kunne shoppe til ham.

Synd på gutten din som er så heldig å arve klær?

Ang. lykkefølelsen er mennesker veldig forskjellige der. Mamma elsker vanligvis å shoppe, men er hun lei seg for noe, fikser hun det ikke. Jeg er derimot skrudd sammen på en helt forskjellig måte, så for meg blir shoppingen som terapi. Barna mine har mye klær, lillebror på knappe to måneder har veldig mye nytt (i tillegg til klær han arver fra søstrene), men det handler aldri om merket eller å fylle opp skapet med mest mulig. Jeg liker det unike, det spesielle, det ikke alle andre har. Jeg viser sjelden det nyinnkjøpte til de to største. Jeg henger det på plass og ungene legger sjelden merke til at plagget er nytt. Gjør de det, snakker vi om funksjonalitet eller noe. Det er min glede, min interesse, ikke noe jeg "påtvinger" andre.

[kiki]

Ja, shopping på nett er det kjekkeste. Hvertfall nå, med tvillinger på 4 mnd. Ikke tid til så mye vanlig shoping da.