Man trenger kanskje ikke gifte seg?

[Stikka]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Svar til Dragen om hvorfor man ikke bare gifter seg med en gang om man likevel må signere samboerkontrakt: Man kan jo ha lyst til å være samboere en stund, og se for seg å gifte seg om noen år med full fest og stor ståhei.

Skriv kontrakten først da, og ta feiringen med full fest og stor ståhei etter noen år. Ikke noe som sier at man må skrive under kontrakten samtidig som man har fest.

[Lorien]

Slik det er nå, er samboere med felles barn og gifte så og si likestilt, men jeg tror allikevel det enkleste å gjøre om man ønsker juridiske rettigheter i orden er å gifte seg, (for da går alle slike prosesser automatisk) kontra å fylle ut en million skjema og erklæringer for å få tilnærmet like rettigheter og forbli "bare" samboere.

Når det gjelder bryllupskostnader, så trenger det slett ikke være så dyrt. Vi giftet oss borgerlig for fire måneder siden. Kjolen min kostet 89 kr, skoene 99 kr, undertøyet mitt 500 kr, mannens antrekk (dress, hvit skjorte og pensko) 2000 kr (men det kan han jo bruke utallige ganger) og ringene 5300 kr for paret. Og så spanderte vi middag på foreldrene våre og vitnene etter vielsen. Det kom på 2000 kr totalt for alle. Vårt "bryllup" kostet altså ca 10 000 kr for hele sulamitten. Vi hadde en fantastisk dag.

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Er det ikke dyrt å gifte seg?
Kjole, smoking, mat til ørten gjester, sanger, kaker, kirke og sikkert en haug med ting jeg ikke har tenkt på.

Nei, som flere har sagt. Det er helt gratis å gifte seg. I hvert fall på Tinghuset, jeg har ikke egen erfaring med kirkebryllup.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er gratis å gifte seg. Å feire bryllup kan koste skjorta og buksa, men selve giftingen er gratis. Man må jo ikke følge opp et giftemål med et 100 000-kroners-bryllup; det er aldeles frivillig. Hvis det man er ute etter er en vanntett, juridisk bindende kontrakt, er det enkleste og billigste å stikke innom byfogden eller nærmeste kirke og signere papirene der.

Signerer Teofelia.

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Jeg er enig med alle som er mot tvangsgifting av samboere. Dessuten lurer jeg på når man per def er samboer - hvordan skal man unngå å tvangsgifte alle som deler leilighet av for eksempel økonomiske grunner?

Hvis man uansett må registrere seg som samboer og inngå kontrakt(er), hvorfor ikke like gjerne gifte seg?

Signerer. :lat:

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Fordi det ligger så masse forventninger i det å gifte seg. Kontra det å være samboere. Jeg tror jeg rett og slett ikke er klar for "livet ut"- perspektivet. Som man får på kjøpet hos i alle fall den eldre generasjonen.

Jeg er helt ærlig litt sjokkert over at man får barn med et menneske man ikke planlegger å tilbringe livet med. Jeg innser at det ikke alltid går, jeg er skilsmissebarn selv. Men jeg ville hatt som utgangspunkt at vi skulle holde sammen for å planlegge barn. Kanskje særlig fordi jeg er skilsmissebarn selv og vet hvor mange utfordringer det ligger i det.

Til informasjon så lover man ikke å holde sammen resten av livet når man gifter seg borgerlig. Man lover å "ta hverandre som ektefelle". Da kan man legge hva man vil i det, for eksempel, "det er praktisk å være gift til barnene er 18 og flytter hjemmefra, og så kan vi ta det fra der" .

Jeg har full forståelse for at noen er i mot ekteskapet og ikke ønsker å "formalisere" forholdet sitt. Men ingen forståelse for at det skal lages masse ekstra systemer og juridiske ordninger som i realiteten formaliserer forholdet mye mer. Enten gifter man seg, eller så lar man være, men å sutre over at ingen ordner alt det juridiske for en bare fordi det er for mye bry å tilbringe 10 minutter på Tinghuset og si ja, det skjønner jeg ikke.

Og at man synes at et ekteskap er så mye mer bindende og skummelt enn å få barn sammen, det skjønner jeg heller ikke. Vi var gift i flere år før vi fikk barn, og regner med at vi også ville vært gift fremdeles om vi ikke hadde fått barn. Men det er ingen tvil om når vi inngikk den største forpliktelsen med hverandre.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Stikka, her.

Jamen. Hva er det som gjør gifte annerledes enn samboere da? Jo de har valgt å inngå kontrakten for å få de rettigheter og plikter som ekteskapskontrakten gir. Alle kan inngå denne kontrakten gratis og det er enkelt. Ønsker man ikke disse rettighetene og pliktene så lar man være. Hva er egentlig problemet?

Ja, hva er egentlig problemet?

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

… Jeg klarer bare ikke å se at samtlige skal presses inn i den samlivsformen som passer staten best.
…

Den skjønte jeg ikke. Ekteskapet er jo en valgfri pakkeløsning, kan man si. Ønsker man innholdet i pakken, så gifter man seg.

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Fordi det ligger så masse forventninger i det å gifte seg. Kontra det å være samboere. Jeg tror jeg rett og slett ikke er klar for "livet ut"- perspektivet. Som man får på kjøpet hos i alle fall den eldre generasjonen.

Det blir for meg noe merkelig å ikke ville gifte seg fordi den eldre generasjonen skulle ha forventninger til deg. For meg var det helt naturlig å gifte meg når det kom barn i bildet. Det å få barn er tross alt en mye større forpliktelse enn å gifte seg!

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Stikka, her.

Skriv kontrakten først da, og ta feiringen med full fest og stor ståhei etter noen år. Ikke noe som sier at man må skrive under kontrakten samtidig som man har fest.

Fint hvis det er det man vil, men mange har vel lyst til å gifte seg når de har bryllup.

[Stikka]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Fint hvis det er det man vil, men mange har vel lyst til å gifte seg når de har bryllup.

Det blir mange ord og begrep her nå, ekteskap, gifte seg, bryllup. Saken er jo at hvis man vil ha rettighetene (og pliktene) så kan man inngå ekteskapskontrakt på tinghuset når man vil, og la det bli med det. Trenger ikke fortelle det til noen heller. Deretter kan man feire bryllup, inkludert "å gifte seg" (sermoni valgt sted). Ikke knytt signaturen på arket med "alt det andre".

Sitat:

Den skjønte jeg ikke. Ekteskapet er jo en valgfri pakkeløsning, kan man si. Ønsker man innholdet i pakken, så gifter man seg.

Det meste i vårt samfunn er lagt opp etter malen med at man skal være gift, man skal ha barn og man skal definitivt ikke leve alene.

Når man ser på barneloven så er den en refleksjon av det synet staten har om at man har det best som heterofil og gift. Jeg synes ikke det er greit at andre samlivsformer og andre måter å leve på ikke minst skal sees på som sekunda. Dermed er jeg en av de som applauderer den lovendringen som har kommet for samboere med barn.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Jeg synes ikke det er greit at andre samlivsformer og andre måter å leve på ikke minst skal sees på som sekunda. Dermed er jeg en av de som applauderer den lovendringen som har kommet for samboere med barn.

Jeg kan ikke se at "registrert samboer" er en så vesensforskjellig samlivsform enn "gift" at dette er noe å applaudere eller engasjere seg for. Snarere tvert imot. Hadde det vært snakk om å gi lovfestede rettigheter til f.eks. forhold som involverte mer enn to personer, kunne jeg i det minste sett poenget, men å skulle ha to parallelle ordninger for "to personer som ønsker å bo sammen og oppdra den enes eller begges barn sammen" er bare teit.

[Harriet Vane]

Jeg driter i hva staten mener, jeg er bare veldig glad for å være gift med all den tryggheten det innebærer for oss og ungene. Hva man velger å gjøre ut av ekteskapsinngåelsen bestemmer man selv.

[rine]

Jeg mistenker faktisk en del mennesker på å ha mer lyst på bryllup enn på å være gift ( altså tilbringe mye tid sammen) med personen i gode og onde osv... Andre som har samme inntrykk?

[Harriet Vane]

Jeg mener forresten at det finnes samlivsformer som er sekunda i fht ekteskap så lenge det er barn involvert. Jeg mener virkelig intenst at et bofellesskap med en venninnegjeng ikke gir like god og stabil oppvekst for barn som et mer stabilt forhold mellom to voksne mennesker.

Jeg har sittet i et politisk utvalg der noen seriøst mente at det heteronormative forholdet var så plagsomt at de 1) mente assistert befruktning skulle forbeholdes homoene, slik at disse familiene ble styrket på bekostning av heteroene og at 2) en venninnegjeng like gjerne kan oppdra barn som et par.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg mistenker faktisk en del mennesker på å ha mer lyst på bryllup enn på å være gift ( altså tilbringe mye tid sammen) med personen i gode og onde osv... Andre som har samme inntrykk?

Å, Ja. Bridezillaene lever blant oss!

Min mann er forresten en av disse, han var mye mer keen på bryllup enn meg, jeg var mest keen på å bli gift.

[Primrose]

For de som lever sammen med en partner som av forskjellige grunner har angst for å gifte seg så er de nye rettighetene for samboere en trygghet. Ellers er jeg veldig enig med Skilpadda i at to helt parallelle ordninger er meningsløst.

Jeg ble fridd til over en bunke papirer om testamente og samboerkontrakter. Vi stikker ned på tinghuset og skriver under papirene, det er mye enklere. Ikke skal vi gjøre noe ut av det heller så det blir vel så og si gratis.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg kan ikke se at "registrert samboer" er en så vesensforskjellig samlivsform enn "gift" at dette er noe å applaudere eller engasjere seg for. Snarere tvert imot. Hadde det vært snakk om å gi lovfestede rettigheter til f.eks. forhold som involverte mer enn to personer, kunne jeg i det minste sett poenget, men å skulle ha to parallelle ordninger for "to personer som ønsker å bo sammen og oppdra den enes eller begges barn sammen" er bare teit.

Jeg synes det er viktig at to mennesker som velger å bare bo sammen fremfor å gifte seg kan sikre sin partner og dermed sine barn. Derfor applauderer jeg lovendringen.

Mim: Det hetereonormative kan være tidvis meget plagsomt og jeg er ikke i tvil om at det er fullt mulig å oppdra barn godt selv om man har andre samlivsformer enn de fleste mener er riktig.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Jeg synes det er viktig at to mennesker som velger å bare bo sammen fremfor å gifte seg kan sikre sin partner og dermed sine barn. Derfor applauderer jeg lovendringen.

Hva er den prinsipielle forskjellen mellom "å bare bo sammen, og registrere seg som offisielle samboere med gjensidig testamente og mulighet til å sitte i uskiftet bo" og "å gifte seg", da? Jeg skjønner hverken poenget eller tanken bak. (At noen ønsker å bo sammen uten lovregulering er helt i orden, såklart, men det er jo nettopp ikke det denne lovendringen handler om.)

Lovendringen sikrer de barna av foreldre som ikke har skjønt at det er lurt med testamente og avtaler. De finnes fremdeles i vårt samfunn, det er langt fra alle mennesker som som er like opptatt av slike ting som den jevne bruker av fp.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Lovendringen sikrer de barna av foreldre som ikke har skjønt at det er lurt med testamente og avtaler. De finnes fremdeles i vårt samfunn, det er langt fra alle mennesker som som er like opptatt av slike ting som den jevne bruker av fp.

Men det er jo noe helt annet enn det du skrev tidligere om at det er bra å ha mulighet til å velge andre samlivsformer enn tradisjonelt ekteskap. Denne lovendringen er jo det helt motsatte. I praksis handler det snarere om å tvangsgifte samboere, fordi man synes barn helst bør vokse opp i et lovregulert samliv, og det synes jeg er et stort tilbakeskritt for folks mulighet til å velge samlivsform selv.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Stikka, her.

Skriv kontrakten først da, og ta feiringen med full fest og stor ståhei etter noen år. Ikke noe som sier at man må skrive under kontrakten samtidig som man har fest.

Vi gjorde det sånn. Tok papirene i tinghuset, og "brudevigsling av borgerlig inngått ekteskap" (og bryllupsfest) i kirken senere.

Da jeg giftet meg kostet det ikke en krone. Vi vurderte advokat og kontrakt, men endte opp med at ekteskapskontrakten dekket det vi ønsket å ha i kontrakten vår -og da ble det både billigere og enklere å ta det hos dommeren i tinghuset.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

J
Mim: Det hetereonormative kan være tidvis meget plagsomt og jeg er ikke i tvil om at det er fullt mulig å oppdra barn godt selv om man har andre samlivsformer enn de fleste mener er riktig.

Jeg mener oppriktig at et heteropar er mer skikket til å oppdra barn enn en venninnegjeng. Jeg tror også at det er bedre å være to enn en.

Jeg tror homopar i mange sammenhenger kan være kjempegode og stabile foeldre, men de går hyppigere fra hverandre enn gifte heteropar. Heterosamboere forlater også hverandre hyppigere enn heteroektepar.

Jeg er helt overbevist om at det er best for unger å være født inn i og leve i et stabilt parforhold. I noen sammenhenger er det best for barna å gå fra hverandre, men jeg fastholder at det er best for barn å leve stabilt med to voksne som er glad i hverandre og samarbeider. Jeg er allikvel sterk forkjemper for homofiles rettigheter

Som Blå er jeg oppriktig sjokkert over at noen vil ha barn med noen de ikke vurderer å dele resten av livet med. Skumlere å gifte seg enn å få barn? Å ha ansvaret for et annet menneske er jo mye større og skumlere enn all verdens ekteskap.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

J
Mim: Det hetereonormative kan være tidvis meget plagsomt og jeg er ikke i tvil om at det er fullt mulig å oppdra barn godt selv om man har andre samlivsformer enn de fleste mener er riktig.

Jeg mener oppriktig at et heteropar er mer skikket til å oppdra barn enn en venninnegjeng. Jeg tror også at det er bedre å være to enn en, men noen ganger er det bedre med en bra enn en god og en dårlig eller en god og en slem eller en god og en lat.

Jeg tror homopar i mange sammenhenger kan være kjempegode og stabile foeldre, men de går hyppigere fra hverandre enn gifte heteropar. Heterosamboere forlater også hverandre hyppigere enn heteroektepar.

Jeg er helt overbevist om at det er best for unger å være født inn i og leve i et stabilt parforhold. I noen sammenhenger er det best for barna å gå fra hverandre, men jeg fastholder at det er best for barn å leve stabilt med to voksne som er glad i hverandre og samarbeider. Jeg er allikvel sterk forkjemper for homofiles rettigheter

Som Blå er jeg oppriktig sjokkert over at noen vil ha barn med noen de ikke vurderer å dele resten av livet med. Skumlere å gifte seg enn å få barn? Å ha ansvaret for et annet menneske er jo mye større og skumlere enn all verdens ekteskap.