Ok å kjefte på sutrete barn (eller foreldrene) på restaurant/kafe?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Litt forskjell på fulle, voksne folk og små barn da. Æsj, jeg virkelig takler ikke fulle høylytte, hoiende folk, det er grusomt. *traumatisert av en skare med fulle Brann-tilhengere for noen år siden*

Hvorfor er det forskjell? Jeg foretrekker fulle folk som hoier enn småunger som kviner. Jeg utstår virkelig ikke sutring og det ødelegger humøret mitt fullstendig.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvorfor er det forskjell? Jeg foretrekker fulle folk som hoier enn småunger som kviner. Jeg utstår virkelig ikke sutring og det ødelegger humøret mitt fullstendig.

Fordi fulle, voksne folk burde vite bedre selv om de har drukket. Unger skjønner ikke alltid at de er til plage for andre. Vel, er folk fulle nok skjønner de vel ikke bæret de heller, men allikevel - det blir noe annet synes jeg. Støynivået er vel like ille, men jeg har mer forståelse for at små barn kan lage støy, liksom. Fulle, hoiende folk er harry, jeg utstår det ikke.

Nå er min gutt en turbo, så jeg unngår som regel spisesteder uten lekerom. Lekerom er bra, da forsvinner han i en halvtime og vi og alle andre får matro. Dolly Dimples på Forus er en finfin plass.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Fordi fulle, voksne folk burde vite bedre selv om de har drukket. Unger skjønner ikke alltid at de er til plage for andre. Vel, er folk fulle nok skjønner de vel ikke bæret de heller, men allikevel - det blir noe annet synes jeg. Støynivået er vel like ille, men jeg har mer forståelse for at små barn kan lage støy, liksom. Fulle, hoiende folk er harry, jeg utstår det ikke.

.

Det spiller da ingen rolle om det er voksne eller barn, så lenge omgivelsene reagerer, eller ikke, på begge situasjoner. Hvorfor skal det være akseptert å si fra til fulle folk som man finner sjenerende, mens unger som ikke kan/har lært å oppføre seg kan gjøre som foreldrene ønsker? I begge situasjoner har man voksne som er ansvarlige for oppførselen som utøves, men av en eller annen grunn så er det altså akseptert at edru voksne lar ungene sine være støyforurensere.

Det er ingen forskjell på støy. Er den sjenerende, så ER den sjenerende.

Jeg blir alltid like perpleks over at normalt oppegående mennesker automatisk går inn i forsvarsmodus når det kommer til noe unger gjør som andre finner sjenerende.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det spiller da ingen rolle om det er voksne eller barn, så lenge omgivelsene reagerer, eller ikke, på begge situasjoner. Hvorfor skal det være akseptert å si fra til fulle folk som man finner sjenerende, mens unger som ikke kan/har lært å oppføre seg kan gjøre som foreldrene ønsker?

Om et barn bråker over grensen for hva man hadde tålt fra en voksen, så er det vel greit å si ifra? Personlig så irriterer jeg meg mindre om foreldrene prøver å roe enn om de gir blanke.

Men mange irriterer jo seg lettere over små barn og har lettere for å kjefte da enn om det hadde vært mye mer støy fra voksne, og det synes jeg også blir feil. Barn har like lov til å være i det offentlige rom som voksne.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er ingen forskjell på støy. Er den sjenerende, så ER den sjenerende.

Ikke uten videre enig. Den støyen jeg fant svært sjenerende på flyet nylig, ble langt mindre sjenerende da jeg oppdaget grunnen. Jeg ble med ett mer tolerant, fordi det var en forståelig grunn, og da ble lyden mindre plagsom også.

Jeg hadde ikke brydd meg så veldig om fulle, rølpete voksne som hoiet og sang heller jeg, om jeg gikk på ei thaisjappe før 18 en helgekveld.
Men jeg hadde kanskje hatt større forventninger til at de voksne kunne ta litt hensyn til at det var andre tilstede, enn et lite barn.
Hadde det derimot vært senere på kvelden hadde saken stilt seg annerledes. Hadde den vært etter kl 20 f.eks, så hadde jeg antakelig forventet at det var barnefritt.

[Teofelia]

Kjefting er sjelden korrekt, uansett omstendigheter. Ellers synes jeg som en generell regel det er helt ok å si fra til foreldrene når ungene deres bråker mer enn det som passer seg på en restaurant. Akkurat når man når grensen for hva som passer seg, vil variere mye i forhold til type bråk, type restaurant og tid på kvelden. (Jeg synes selvsgt det er ok å si fra til voksne som bråker mer enn det passer seg også.)

Esme hadde et godt poeng. Det er langt mindre irriterende om man ser at foreldrene jobber med saken. Om foreldrene sitter med hver sin ipod eller noe så vil sutring irritere meg langt mer enn om foreldrene lover ungen en is.

[Pebbles]

Vel, jeg tror de fleste i denne diskusjonen ser nyansene - selv om man mener at voksne bør påregne og godta litt støy fra små barn på familierestauranter er det samtidig en selvfølge at man forventer at barnas foreldre tar rimelige hensyn som å forsøke å avlede barnet eller gå om det hyler uavbrutt.

Men det er forskjell på "barn også" - stor forskjell på en liten toåring som sutrer frodi han er utilpass og sliten og en sjuåring som herjer fritt.

Uansett er det definitivt voksne mennesker som tillater seg å være dritsære i det offentlige rom jeg av, ikke slitne småbarn.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Men det er forskjell på "barn også" - stor forskjell på en liten toåring som sutrer frodi han er utilpass og sliten og en sjuåring som herjer fritt.

Det er jo en kjempeforskjell. Jeg synes generelt at man får være litt overbærende med helt små barn. Man kan gjerne si at foreldrene isåfall bør spise hjemme, men det kan jo være det til vanlig går fint? - og man må jo faktisk prøve av og til for å sjekke om det går da. Barn har også lov å være i det offentlige rom, og i halv sekstiden på en uformell sjappe, må man regne med litt lyd.

Jeg hadde blitt rimelig sur om noen fortalte meg at jeg burde avlede en toåring som survet, men ikke var spesielt høylytt, med en is. Jeg velger selv om jeg skal avlede barna mine, særlig med spiselige ting. Det betyr ikke at jeg synes det er greit at foreldrene ikke gjør noe selvsagt.

[Sitron]

Jeg har aldri sett/hørt en toåring som sutrer stille.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg har aldri sett/hørt en toåring som sutrer stille.

Nei vel, deg om det .

[jane]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg har aldri sett/hørt en toåring som sutrer stille.

Siden denne Sitron aldri har sett eller hørt en toåring som sutrer stille, så finnes det selvsagt ingen toåringer som gjør det.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg har aldri sett/hørt en toåring som sutrer stille.

Jeg har ofte sett småbarn som kommer med støy som mer er irriterende ut fra selve lyden mer enn støynivået om du skjønner.

Så det gir jo et litt interessant spørsmål: Er det ok å klage på støy som egentlig ikke er så høy, men bare veldig irriterende? Jeg mener vel egentlig at man bør forholde seg til støynivået.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg har ofte sett småbarn som kommer med støy som mer er irriterende ut fra selve lyden mer enn støynivået om du skjønner.

Så det gir jo et litt interessant spørsmål: Er det ok å klage på støy som egentlig ikke er så høy, men bare veldig irriterende? Jeg mener vel egentlig at man bør forholde seg til støynivået.

Jeg er uenig. Det er for eksemper grenser for hvor mange vers av Morgan Kane man har lov til å synge i offentlighet. Når de på nabobordet har kommet til "Brente vogntog var det 264 han fikk se", er det lov til å begynne å kaste poteter på dem, selv når de synger lavt.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er uenig. Det er for eksemper grenser for hvor mange vers av Morgan Kane man har lov til å synge i offentlighet. Når de på nabobordet har kommet til "Brente vogntog var det 264 han fikk se", er det lov til å begynne å kaste poteter på dem, selv når de synger lavt.

Spesielt hvis det er niåringen deres, og ethvert forsøk på avlede møtes med åååååååå, men jeg viiiiiiiil syyyyyngeeeee.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er uenig. Det er for eksemper grenser for hvor mange vers av Morgan Kane man har lov til å synge i offentlighet. Når de på nabobordet har kommet til "Brente vogntog var det 264 han fikk se", er det lov til å begynne å kaste poteter på dem, selv når de synger lavt.

I stand corrected.

[Brutus_]

Toåringer bør ha hatt seg en lang lall på dagen om de skal være med å spise så sent. Da har de som regel bare en sjarmerende effekt på gretne gamle tanter.

[Dixie Diner]

Jeg har sett toåringer som sutrer ganske så "stille" mange ganger. Da mener jeg litt surveleppe, litt "buhu" og sånt, ikke vræling og hoiing og grafsing i andres mat og sånt. For det er det faktisk toåringer (og eldre barn) som gjør, og da er det jo ikke lenger særlig ok for de andre gjestene. Når vi venter på maten er ofte toåringen min litt sutrete fordi han er mer matvrak enn mora og skjønner at vi skal spise, så den ventetiden kan være en utfordring. Men det går stort sett greit med litt avledning, og som regel spiser vi jo på plasser som har lekerom eller lignende. Men på ferier og sånt kjenner vi jo ofte ikke spisestedene og vet hvor tilrettelagt de er for barn.

[Teofelia]

Vi hadde en morsom episode i så henseende da Frøkna var to. Vi var på indisk restaurant og trente på god restaurantskikk og -bruk. "Det er ikke lov til å skrike på restaurant" har vært et mantra helt siden vi begynte å ta med ungene, og det hadde akkurat begynt å feste seg hos Frøkna.

Ved nabobordet satt et par med en baby på rundt seks måneder, som skrek. En hel del. Jeg tror de akkurat hadde begynt å tenke på å forlate lokalet, da Frøkna reiste seg på stolen, snudde seg mot det andre bordet og så strengt på babyen: " Det er ikke lov til å skrike på restaurant!"

Min umiddelbare reaksjon var å se etter en luke i gulvet. Guttens foreldres reaksjon (sammen med hele resten av restauranten) var å le hjertlig. Og babyens reaksjon var å slutte å gråte middelbart og stirre storøyd rundt seg på alle de rare menneskene og særlig på den morsomme jenta som snakket til ham.

Det kan med andre ord være riktig effektivt å kjefte på unger som skriker på restaurant.