Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Tallulah]

Et annet aspekt som er viktig å ta med seg i diskusjonen om kvinner lettere blir slitne enn menn, er at det er mer sosialt akseptert å sette vekk "manneoppgaver" enn tradisjonelle "kvinneoppgaver". Heldigvis er man på vei vekk fra dette, og det er i mange miljøer minst like akseptabelt å ha vaskehjelp som at man hyrer noen til å male og skifte dekk.

Undersøkelser viser jo også at kvinner generelt fremdeles gjør mer husarbeid enn menn, på toppen av jobb.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Undersøkelser viser jo også at kvinner generelt fremdeles gjør mer husarbeid enn menn, på toppen av jobb.

Men hva defineres som husarbeid? Er det kun det som skjer innenfor husets vegger, eller inkluderer det også hagearbeid, gressklipping, maling, vedlikeholdsarbeid på huset, snekring, bil-vedlikehold (inkl.vask og skift av dekk og slikt). Jeg bor på et nytt boligfelt med nye hus og hager og alle som bor her er i aldersgruppen 30-50, og de fleste har barn. Jeg ser ALDRI at mine felt-søstre gjør noe ute annet enn muligens litt luking av ugress og vanning av blomster... Mannfolka henger i skrivende stund på vegger og tak, gressklippere går med mannfolk bak rattet/håndtaket, gjerder males av menn, og jeg ser i øyeblikket 3 kvinner. 2 av dem ligger på solseng... og 1 flytter på noen blomster-urner. Er det ikke slik at vi kanskje fordeler kjønnsrolle-aktig.

Jeg som bor alene gjør alt, og ser virkelig ikke at norske kvinner generellt har så mye mer husarbeid å gjøre enn mannen, og har de det, ja da får det oppdra han de har litt bedre slik at arbeidsmengden fordeles.

[Pelle]

Jeg synes husarbeid er supergørr, og abolsutt ikke noe som gir overskudds her i huset. Nettopp derfor jeg bruker så lite tid på det

[Tallulah]

Jeg tenker at det kan være greit å høre litt om prioriteringene til Superkvinnene, slik at man innser at man kan ikke ha alt på stell, hele tiden. Noen har vaskehjelp, noen har au pair, noen nedprioriterer sløving i sofaen, noen er gode på å involvere barna, noen har mann som jobber deltid osv. osv. Vi prioriterer alle forskjellig. Jeg syns f.eks. ikke det er spesielt vanskelig å jobbe heltid, men vi prioriterer virkelig ikke rydding. Det syns jeg selvsagt er problematisk noen ganger (temmelig ofte), men vi setter oss oftere ned med en film på kvelden, enn å ta en shainings i huset.


Felles for så godt som alle Superkvinner, hvertfall de i forhold, er nok at de er i likestilte forhold.

[Pelle]

Jeg nedprioriterer husarbeid. Indeed. Ergo gir det meg lite stress.

[Skremmern]

Jeg snakker om oss som har ett eller flere barn hjemme. Jeg gjør sjelden husarbeid på dagtid, det gjør jeg og/eller mannen på kveldstid.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg snakker om oss som har ett eller flere barn hjemme. Jeg gjør sjelden husarbeid på dagtid, det gjør jeg og/eller mannen på kveldstid.

Vel, jeg har hatt to barn hjemme på heltid i fire måneder nå, samtidig som jeg har jobbet 20 %, og makan til slaraffentilværelse har i alle fall jeg aldri hatt før. Ikke siden jeg var tidlig i tenåra.

Jeg har hatt 100 % av husarbeidet også, siden mannen min har skadet en arm og ikke kan bidra med noe annet enn lesing og lignende ikke-fysiske aktiviteter.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg snakker om oss som har ett eller flere barn hjemme. Jeg gjør sjelden husarbeid på dagtid, det gjør jeg og/eller mannen på kveldstid.

Det er hardt arbeid å ha ett eller to barn hjemme? Misforstår jeg hva du sier nå?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er hardt arbeid å ha ett eller to barn hjemme? Misforstår jeg hva du sier nå?

Jeg har vel aldri sagt at det er hardt arbeid? Jeg har derimot sagt at det medfører arbeid å ha barn hjemme, og det var en kommentar til artikkelen som snakker om kvinner som ikke jobber av frykt for å bli slitne.

[Appelsin]

Jeg synes det forårsaker mye mer arbeid å ha mannen hjemme, enn å ha barna hjemme, jeg.


(jaja, man kan le, men det er faktisk helt sant)
(men jeg velger av andre årsaker å beholde ham likevel)

Og nei,
jeg vil ikke bli forsørget. (jeg jobber faktisk 90 %, men tjener mer enn mannen, noe som må være en ultragenial løsning som selvfølgelig få har mulighet til)

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg har vel aldri sagt at det er hardt arbeid? Jeg har derimot sagt at det medfører arbeid å ha barn hjemme, og det var en kommentar til artikkelen som snakker om kvinner som ikke jobber av frykt for å bli slitne.

Men kommentaren din bidrar ikke akkurat til å motsi artikkelen da. Hjemmeværende med to barn tilsvarer ikke akkurat å være fulltidsarbeidende tobarnsmamma eller -pappa i arbeidsmengde, med mindre man enten har særdeles krevende barn eller en uvanlig sløv jobb. (Jeg regner ikke med foreldre til barn med spesielle behov her; jeg vet det kan være fulltidsstilling og vel så det.)

I en barnehage har hver ansatt seks barn (eller tre under tre år), for å gi en liten pekepinn om hva som regnes som fulltidsbelastning og små barn.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men kommentaren din bidrar ikke akkurat til å motsi artikkelen da.

Hva mener du?

[Pappalille]

Jeg gidder ikke lese artikkelen, jeg venter til Mett kommer hjem og leser den for meg. Han kan gjøre det rett etter at han har gitt meg ukepengene mine. Deretter kan jeg vurdere å lese tråden, men jeg er veldig redd for å bli sliten, så det kommer litt an på ...

Her i gården får det søtten meg flyte fremfor at jeg skal slite meg helt ut på fullstendig uviktige ting. Mett og jeg i samarbeid klarer å holde det rent nok til at det er forsvarlig å ha barn i hus, og utover det får det bare være. Barn er små så utrolig kort tid sånn sett i litt perspektiv, jeg vil mye heller ha det moro og kose meg med Bølla enn å sørge for at hun aldri får hybelkaniner på knærne etter å ha vært bakom sofaen. Katt har vi også, hun røyter tidvis en hel del, og det er på ingen måte uvanlig med kattehår både her og der når bleier skal skiftes. Sånn er det bare. Det er mitt hjem, og mitt barn. Hun er forbausende frisk og rask, og her krangles det sjelden om husarbeid. Nemlig.

Ut over dét får folk (avisartikkelskrivende sådanne) synse til krampa henter dem, jeg bryr meg sjelden. Blir så sliten av det.

[Drømmedama]

Jeg er vel en av dem det står skrevet om, jeg er kvinne og jeg blir forsørget. Ihvertfall akkurat nå. Har gjennom mange års samliv jobbet enten fullt eller deltid, studert fullt eller deltid, eller vært hjemme på fulltid. Fordi jeg har ønsket det, mannen min har ønsket det og vi har fått det hele til å "gå opp" økonomisk og praktisk. For oss har målet hele tiden vært at vi begge skal ha det slik vi ønsker det, både sammen og hver for oss.
Mannen min har ønsket å jobbe mye, han har et lidenskapelig engasjement som han tjener gode penger på. Han jobber ikke mye fordi jeg ikke jobber, han jobber fordi han ønsker å jobbe mye. Han kunne jobbet mindre, vi hadde klart oss fint uansett. Han jobber så mye han kan før jeg ber ham om å bremse.
Jeg er ikke der, jeg er rastløs og liker forandring, liker å begrave meg i arbeid eller studier i perioder,men har også alltid ønsket å være hjemme når barna har vært små (under tre år). Jeg hadde ikke kunnet velge så fritt hvis ikke mannen min hadde hatt den jobben han har, og mannen min hadde ikke kunnet velge å jobbe så mye hvis han hadde måttet tatt et større ansvar hjemme alltid.
Vi liker å reise og ønsker å gjøre det fremover også, mannen min har et yrke han kan utøve uansett hvor han er i verden (bare han har et universitet og en pc i nærheten), derfor har vi reist en del og bodd ute i perioder, hele familien.
Jeg sier ikke at vår løsning er perfekt, og den passer slett ikke for alle. Men jeg liker livet mitt, hverdagen med fire barn og full rulle hjemme er morsom, strevsom og givende. Akkurat nå. Av erfaring vet jeg at jeg begynner å ønske noe annet snart, og da gjør jeg nettopp det, noe helt annet en periode. Og så får Drømmemannen trappe ned på arbeidet noe slik at familiekabalen vår går opp. Og vi kan sette inn praktikant og vaskehjelp, det har vi gjort tidligere.
Eller vi kan pakke koffertene, sette kattene på langtidspensjonat og ta med de fire barna våre på eventyr igjen. Vi vet ikke nå hvordan det blir i desember eller til våren, og akkurat slik vil vi ha det.

[Veslemøya]

Jeg synes det er mye mer slitsomt å være hjemme i permisjon med baby enn å kombinere full jobb og fire barn.

Jeg er også et menneske som er avhengig av å ha det nokså ryddig og passelig rent rundt meg for at jeg skal klare å konsentrere meg om forberedelser til jobb dagen etter. Det høres sikkert merkelig ut, men sånn er jeg bare. Vi/ jeg tar en halvtimes rydding etter at ungene har lagt seg. Man får utrolig mye unna på en halvtime om man er to. Jeg klarer foresten heller ikke å slappe av med et blad om det er overflaterot rundt meg. Om det er dritt i komfyren eller støv på listene bryr jeg meg heldigvis ikke så mye om.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Viss du les innlegget mitt ein gang til ser du at ønsket mitt er å få vaske ein gang for veka. I dag er det sjeldnare enn det. Badet blir per i dag tatt kvar fjortande dag. Golva blir moppa i snitt ein gang i mnd, utenom kjøkkengolvet. Det blir tatt kvar veke. Støvsuging ein gang for veka. Støvtørk kun når vi skal ha besøk, ca ein gang i mnd i snitt. Syns alltid det går så mykje tid vekk til rydding at eg aldri kjem så langt som til å vaske.

Eg meiner at eg lever i eit temmelig likestilt forhold. Kjenner faktisk ingen andre som er så nær 50/50 deling på husarbeid og barn som oss. Det einaste eg gjer som ikkje han gjer er å kjøpe inn klær til barna. Til gjengjeld tar han seg av alt som har med bilen å gjere.

Men om du vasker badet annenhver uke, mopper litt og drar over med støvsugeren en gang i uka så må det da ta ganske lite tid?

Jeg har de siste årene hatt vaskehjelp. (Jepp - jeg kan skrive her likevel - jeg var alenemor uten vaskehjelp en god stund.)
Vaskehjelpen er den eneste som vasker her hos oss, og hun driver på to timer per uke. Og her er det da alltid rent.

Jeg kan ikke helt forstå at vasking hjemme skal være så mye jobb jeg?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har de siste årene hatt vaskehjelp. (Jepp - jeg kan skrive her likevel - jeg var alenemor uten vaskehjelp en god stund.)
Vaskehjelpen er den eneste som vasker her hos oss, og hun driver på to timer per uke. Og her er det da alltid rent.

Jeg kan ikke helt forstå at vasking hjemme skal være så mye jobb jeg?

Når man har små barn, så er det ryddingen, mye mer enn vaskingen, som er hovedjobben. Det er i alle fall min erfaring. Å vaske et helt ryddig hus tar ikke så mye tid, men å rydde det slik at man kommer til med moppen, kan være en ganske krevende oppgave.

[Drømmedama]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Når man har små barn, så er det ryddingen, mye er enn vaskingen, som er hovedjobben. Det er i alle fall min erfaring. Å vaske et helt ryddig hus tar ikke så mye tid, men å rydde det slik at man kommer til med moppen, kan være en ganske krevende oppgave.

Jepp, slik er det her også. Dessuten lever jeg et helt annet liv når jeg er hjemme med barna, et liv med mye rot, gris og gøy. Vi har masse besøk og det er store og små overalt, vips er 4 barn blitt til ihvertfall 6, noen er tørste og noen søler, en har fått vepsestikk og de fleste bommer litt på doen.
Faktisk har jeg alltid et mer rent og ryddig hjem i de periodene jeg arbeider/studerer ute, jeg. Selv i perioder uten vaskehjelp.
Et hus som er tomt på dagtid, uten ørten barn, dyr og mennesker, et hus der det ikke blir lekt og limt og malt og bakt og grist hele dagen, i hvert eneste rom, det er et rent og ryddig hus. Har jeg hørt.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Når man har små barn, så er det ryddingen, mye mer enn vaskingen, som er hovedjobben. Det er i alle fall min erfaring. Å vaske et helt ryddig hus tar ikke så mye tid, men å rydde det slik at man kommer til med moppen, kan være en ganske krevende oppgave.

Nettopp. Eg kjem aldri så langt som til vaskinga på grunn av alt rotet

[Dronningen]

Venter nå bare på et innlegg som skal snu tråden vekk fra hovedinnlegget, og si noe om at "det handler bare om å ha en fast plass til alt, organisere hverdagen nøye, og ha en fast rutine hver dag der man tar ting som kreves av huslige oppgaver.."