Lærerne - en ny tv-serie i kveld

[Gremli Skremli]

Vi har en sånn fadderordning. Nyansatte får en kontaktperson på samme arbeidsrom som setter dem inn i hvordan ting funker hos oss. Selv når man har lang erfaring, kan det være veldig forskjellig kultur og praksis fra skole til skole. Dette gjelder særlig "byråkratiske" ting - praksis for bruk av skjemaer, møter osv.

[Pamina]

Jeg hadde liksom en fadder da jeg begynte, det var ikke akkurat noe hjelp i henne.

[Blånn]

Jeg kjenner en nyudannet lærer som nå etter 2 uker i jobb fikk en vanvittig incestsak dumpet i fanget. Rimlig tøft, for sånt lærer man ikke så mye om på lærerskolen. Selv jeg, men 9 års erfaring ville hatt trøbbel med den. Tenk om man hadde erfarne lærere som kunne komme med innspill på undervisningsopplegg og alt det andre første året man er i jobb. Jeg er helt sikker på at mine to første år i læreryrket ville blitt helt annerledes. Det er ikke lett å bli trodd når man er fersk og ny....

Opprinnelig lagt inn av LittLemen, her.

Når det gjelder skole-hjemsamarbeid, årsplanlegging, hva man gjør ved mistanke om problemer hjemme, samarbeid med PPT og andre eksterne instanser, problemadferd etc. blir det dessverre alt for tilfeldig hva man kommer borti i løpet av praksis, og det er alt for lite vektlagt i undervisningen på høyskolen også.

Et turnusår kunne kanskje vært lurt, men jeg tenker at en fadderordning på arbeidsplassene kunne vært vel så bra. Man vil da kunne gjøre en selvstendig jobb, men ha en erfaren lærer som veileder og kunne ta opp aktuelle problemer og situasjoner med veilederen ved behov.

Dette synes jeg er vesentlig, det er ofte et skremmende lavt kunnskapsnivå hos lærere om dette. Liten eller fraværende fordypning i ulike typer sosioemosjonelle vansker mener jeg er en av årsakene til dette. Utdanningen tar rett og slett ikke høyde for at denne type problematikk har eksplodert i dagens enhetsskole.

Turnusår høres veldig lurt ut. Det er mange nyutdannede som får seg et realt sjokk når de kommer ut i jobb.

Opprinnelig lagt inn av Gremli Skremli, her.

Vi har en sånn fadderordning. Nyansatte får en kontaktperson på samme arbeidsrom som setter dem inn i hvordan ting funker hos oss. Selv når man har lang erfaring, kan det være veldig forskjellig kultur og praksis fra skole til skole. Dette gjelder særlig "byråkratiske" ting - praksis for bruk av skjemaer, møter osv.

Fungerer ordningen hos dere?

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Jeg kjenner en nyudannet lærer som nå etter 2 uker i jobb fikk en vanvittig incestsak dumpet i fanget. Rimlig tøft, for sånt lærer man ikke så mye om på lærerskolen. Selv jeg, men 9 års erfaring ville hatt trøbbel med den. Tenk om man hadde erfarne lærere som kunne komme med innspill på undervisningsopplegg og alt det andre første året man er i jobb. Jeg er helt sikker på at mine to første år i læreryrket ville blitt helt annerledes. Det er ikke lett å bli trodd når man er fersk og ny....

Enda et område som burde vektlegges mer på høyskolen. Det er skremmende nok svært mange jenter og ikke minst gutter dette gjelder. På høyskolen læres jo knapt begrepene innen denne type tematikk, desverre.

Fikk denne læreren hjelp og støtte i kollegiet/ledelsen til håndtering av saken?

[Blånn]

Læreren får hjelp og hjelpeapperatet både på skolen og utenfor er koblet inn for å ivareta eleven (det er hjelpeapparatet som har oppdaget saken og skolen er bare informert om tiltakene som er iverksatt).

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Læreren får hjelp og hjelpeapperatet både på skolen og utenfor er koblet inn for å ivareta eleven (det er hjelpeapparatet som har oppdaget saken og skolen er bare informert om tiltakene som er iverksatt).

Så innmari godt å høre. Dette er litt av det jeg brenner for så det er spennende å høre om hvordan saker blir håndtert i så måte.

[Gremli Skremli]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Fungerer ordningen hos dere?

Ja, for min del i hvert fall. En annen ting er det å delegere ansvar. Noen ting kan fadderen hjelpe med, noe har ledelsen ansvar for, noe går man til verneombud med, og med elevsaker som er utenfor min rekkevidde - som fagpersoner bør ta seg av. Jeg kan lytte, og jeg kan gi faglig tilrettelegging, men jeg er verken psykolog eller sosialarbeider. Vi har et team som tar seg av slikt. Sosialrådgiver, helsesøster, PPT osv.
Jeg diskuterer ofte problemer som oppstår med kollegaer. Jeg har særlig noen kollegaer som er gode kontaktlærere og har mange innspill å komme med der. Jeg går dessuten ofte til min mellomleder for å prate, både om ting som gjelder arbeidspress, klasseledelse, problemer med spesielle klasser m.m. Det setter han pris på, og det burde enhver god leder gjøre. Med viktige ting går jeg rett til rektor for å spare tid og krefter.

Opprinnelig lagt inn av Gremli Skremli, her.

Ja, for min del i hvert fall. En annen ting er det å delegere ansvar. Noen ting kan fadderen hjelpe med, noe har ledelsen ansvar for, noe går man til verneombud med, og med elevsaker som er utenfor min rekkevidde - som fagpersoner bør ta seg av. Jeg kan lytte, og jeg kan gi faglig tilrettelegging, men jeg er verken psykolog eller sosialarbeider. Vi har et team som tar seg av slikt. Sosialrådgiver, helsesøster, PPT osv.
Jeg diskuterer ofte problemer som oppstår med kollegaer. Jeg har særlig noen kollegaer som er gode kontaktlærere og har mange innspill å komme med der. Jeg går dessuten ofte til min mellomleder for å prate, både om ting som gjelder arbeidspress, klasseledelse, problemer med spesielle klasser m.m. Det setter han pris på, og det burde enhver god leder gjøre. Med viktige ting går jeg rett til rektor for å spare tid og krefter.

Høres ut som et fantastisk fagmiljø hos dere, Gremli.

[Gremli Skremli]

Jepp, jeg kommer aldri til å bytte jobb.

Det kommer jeg til å gjøre igjen. Selv om jeg har elsket de skolene jeg har arbeidet på til nå (to skoler) og vet at jeg vil digge den jeg skal på nå vet jeg dette. Det handler om at jeg har staket meg en kurs og veien dit gjør at jeg nødvendigvis må flytte på meg igjen om en del år.

[Gremli Skremli]

Jeg posisjonerer meg der jeg jobber nå. Kan heldigvis realisere mine onde planer der.

Heldig med den, Gremli.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av LittLemen, her.

Jeg retter gjerne litt på deg
Ja, man har praksis i grupper, men det er ikke slik at alt man gjør gjøres i fellesskap. Det stilles også andre krav til praksis for en fjerdeårsstudent enn til en førsteårsstudent. Man skal planlegge og gjennomføre undervisning alene, og man skal også ha eneansvar for noen hele dager i løpet av praksisen. Man observeres av øvingslærer og medstudenter og får tilbakemelding fra dem i etterkant. Når man ikke selv har undervisning observerer man den som underviser og elevene, og det er også lærerikt. Jeg føler absolutt ikke at det er på området planlegging og gjennomføring av undervisning man får for lite øvelse i løpet av utdanningen.

Men er man noengang alene i klasserommet? For den følelsen syns jeg faktisk man bør oppleve før man uteksamineres.

[Magica]

Ny episode nå om to minutter.

[Gremli Skremli]

Sitter klar!

[apan]

Jeg og!

[isola]

Åh gud bedre, stakkars, arme vikar!

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av isola, her.

Åh gud bedre, stakkars, arme vikar!

Ja, har dere sett noe så ille? Huff.

Plassering i klasserommet kan nok hjelpe litt, vi får håpe det!

[Kims]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Men er man noengang alene i klasserommet? For den følelsen syns jeg faktisk man bør oppleve før man uteksamineres.

Ja, man er også alene i klasserommet/undervisningsarealet. I løpet av studiet er man med på skoleovertakelse. Da tar studentene over ansvaret for driften av en skole og har blant annet ansvaret for all undervisning. Da underviser studentene alene, men de kan også være flere om noe av undervisningen. (Det er i alle fall min erfaring. Mulig dette varierer fra sted til sted. )

Er det bare meg eller er det feil når man nå først har vist klassen at også læreren har en strikk-maks-grense, og har kjeftet og tatt av, så ber man klassen om unnskyldning etterpå?

Jeg ser ikke for meg at han stakkaren som var nyutdannet der noensinne kommer til å få til den klassen altså.