17. mai - sender man unger i tog selv om de ikke vil?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Nå skal det sies at jeg syntes jo ikke alle kirke- og museumsbesøkene var forferdelige (selv om jeg sikkert som 8-åpring glatt kunen ha valgt det bort for mot en soft is på en benk e.l) - jeg lærte jo å sette pris på det. Jeg lærte å tenke at sånt var viktig. Det tenker jeg jo om 17. mai også. Jeg synes kulturelle tradisjoner er viktige.

Jeg er enig i det, Zoë. Vi drar med Poden vår på masse kulturelle greier uten å spørre om han har lyst (han vil nok alltid heller spille på DS-en og/eller spise pølse, hvis han får velge fritt ), både fordi vi har lyst og fordi vi vil gi ham en bredere opplevelsesbakgrunn enn han selv er i stand til å komponere. Men til en viss grad gjør vi det på hans premisser, og vi lar ham være med på å avgjøre hvordan vi legger opp ting, være med på å velge hvilke ting vi skal gjøres (av et utvalg vi har definert) og tar pauser eller avslutter før det blir bare kjipt og kjedelig. Og fyller på med is. Det er en avveining, er poenget mitt - det er pluss- og minussider ved det meste, og det er våre prioriteringer veid opp mot hans ønsker. Det er aldri irrelevant hva han mener om det hele, men det betyr ikke at det er bare hans mening som skal avgjøre. Men jo sterkere hans mening er, desto sterkere veier den.

[M@M]

Her ville det ikke vært noe alternativ å være hjemme. Hvis det er vanskelig å få dem til å gå i toget, fordi det er ukjent, så ville jeg i hvert fall dratt og sett på toget. Hvis det er to ulike tog ville jeg valgt det som var for 2.klassingen, så han får sett hva det er, og kanskje får lyst til å være med neste år. 7.klassinger er ofte litt vanskeligere å motivere. Jeg ville også gjort mye for at de skulle oppleve det som en positiv dag. Kle dere opp, vift med flagg og ha det gøy. Jeg vet ikke om noen barn som ikke synes det er stas med leker på skolen og så mye is og pølser de vil ha. Lag noen hyggelige tradisjoner for dere selv, som passer for dere. Men ut å se og opplev folkelivet i hvert fall en stund. Ikke bare sitte inne og se toget på tv.

Ikke til HI, men jeg synes det er litt trist at 17.mai som barnas dag vannes ut av voksne som synes det er slitsomt eller kjeder seg. Hvis alt barna hører hjemme er hvor slitsomt det er, hvor mye ståk det er i toget, hvor kjedelig det er på skolen etterpå osv, får de ingen god opplevelse av 17.mai. Og er det for strevsomt så kan man kanskje endre noen av tradisjonene? Men jeg kjenner dessverre mange som dropper lekene fordi det er for kjedelig for de voksne. Jeg kjenner også barn som aldri har deltatt i 17.-mai-arrangement, fordi foreldrene ikke orker, men heller tilbyr ting som tusenfryd eller andre morsommere ting. Det synes jeg man kan gjøre en annen dag. Og ja, så lenge man har barn, så synes jeg faktisk 17.mai er noe man MÅ litt. Hvis ikke det er tungtveiende grunner til å la være. (Og det har vi sikkert ulike grenser for hva er).

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg er enig i det, Zoë. Vi drar med Poden vår på masse kulturelle greier uten å spørre om han har lyst (han vil nok alltid heller spille på DS-en og/eller spise pølse, hvis han får velge fritt ), både fordi vi har lyst og fordi vi vil gi ham en bredere opplevelsesbakgrunn enn han selv er i stand til å komponere. Men til en viss grad gjør vi det på hans premisser, og vi lar ham være med på å avgjøre hvordan vi legger opp ting, være med på å velge hvilke ting vi skal gjøres (av et utvalg vi har definert) og tar pauser eller avslutter før det blir bare kjipt og kjedelig. Og fyller på med is. Det er en avveining, er poenget mitt - det er pluss- og minussider ved det meste, og det er våre prioriteringer veid opp mot hans ønsker. Det er aldri irrelevant hva han mener om det hele, men det betyr ikke at det er bare hans mening som skal avgjøre. Men jo sterkere hans mening er, desto sterkere veier den.

Ja, sånn gjør vi det også. Poenget er jo nettopp at de skal oppleve det som positivt og at det ikke blir noe de tenker over med gru når de er voksne.

Da mannen og jeg ble sammen som 19-åringer og begynte å resie på ferie sammen, var det bare en helt selvfølgelig del av ferien å få med seg en del kulturelle aktiviteter. Det hadde det helt sikkert ikke vørt om vi ikke begge var vant til dette fra oppveksten. Jeg ønsker det samme for mine barn.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg er enig i det, Zoë. Vi drar med Poden vår på masse kulturelle greier uten å spørre om han har lyst (han vil nok alltid heller spille på DS-en og/eller spise pølse, hvis han får velge fritt ), både fordi vi har lyst og fordi vi vil gi ham en bredere opplevelsesbakgrunn enn han selv er i stand til å komponere. Men til en viss grad gjør vi det på hans premisser, og vi lar ham være med på å avgjøre hvordan vi legger opp ting, være med på å velge hvilke ting vi skal gjøres (av et utvalg vi har definert) og tar pauser eller avslutter før det blir bare kjipt og kjedelig. Og fyller på med is. Det er en avveining, er poenget mitt - det er pluss- og minussider ved det meste, og det er våre prioriteringer veid opp mot hans ønsker. Det er aldri irrelevant hva han mener om det hele, men det betyr ikke at det er bare hans mening som skal avgjøre. Men jo sterkere hans mening er, desto sterkere veier den.

Jeg er enig i alt dette.
Det var flere ganger i oppveksten søsteren min og jeg heller ville spise på McDonalds enn på en lokal kafe, heller lese bok enn å gå på et museum etc, men ikke alltid vi fikk det som vi ville. Det var ikke sånn at vår mening aldri telte, men jeg er da glad for at mamma og pappa tok ansvar litt ut over våre ønsker der og da.

[Dronningen]

Kirkebesøk styrer de selv. Eldste deltar ikke, men nr. 2 deltar. Jeg finner det uproblematisk - ja faktisk veldig ok - å gi dem styringsrett på slike ting. De viktige ting som skole, lekser, rydding, bursdager, fotballkamper, og andre ting der deltakelse faktisk betyr noe, er obligatorisk. Mens andre deler av livet synes jeg det er helt greit at de har litt råderett over.

(og så synes jeg faktisk det er kjempeviktig å bry meg om hva de synes på en del ting, og må kjenne etter av og til om ting er viktige for 'det er bare sånn det er'/fasade, eller faktisk er av betydning. Jeg diskuterer av og til med andre foreldre som mener og bestemmer ut fra at 'sånn er det', men det ligger reelt sett ingen god forklaring bak. Det skal liksom bare være sånn.

Å ikke bry seg om hva andre gjør, men velge selv er generelt også noe jeg vekter høyt, og ønsker at barna skal se at går fint. )

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Kirkebesøk styrer de selv. Eldste deltar ikke, men nr. 2 deltar. Jeg finner det uproblematisk - ja faktisk veldig ok - å gi dem styringsrett på slike ting. De viktige ting som skole, lekser, rydding, bursdager, fotballkamper, og andre ting der deltakelse faktisk betyr noe, er obligatorisk. Mens andre deler av livet synes jeg det er helt greit at de har litt råderett over.

Så om ditt barn valgte å velge bort alt som går på en felles kulturarv, så er det ok, fordi du ikke synes deltakelse betyr noe?

[Elisabet]

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort, for har ikke den problemstillingen hjemme hos oss. Alle ungene synes det er stas å gå i tog, men hadde de hatt store protester så måtte de uansett vært med oss til byen og sett på toget (og ville være hjemme og sett tv eller data hadde de ikke fått lov til), og da tenker jeg de hadde kommet frem til at de allikevel ville gå når de så alle klassekameratene. 17. mai så er de vant med at vi står opp litt tidlig, koser oss med frokost, alle hæler blir plastret sånn for sikkerhets skyld, og på med finstasen før vi drar til byen for å se på toget, og etter at de ble skolebarn så har de gått i toget selv.

[Chablis]

Det er da vel ingen som sier at barna alltid får det som de vil, fordi de ikke deltar i 17.maitog?
Poden her går i tog, men som sagt om han noen gang nekter fullstendig så kommer ikke jeg til å tvinge han. Det betyr virkelig ikke at han alltid får det som han vil.
Ham får jo ikke alternativet heller, så om han ikke vil gå i tog så må det komme fra han selv.

[Skilpadda]

Jeg synes ikke sønnen min er gammel nok til å vurdere helt selv hva han setter pris på, for å sette det litt på spissen. Spør jeg ham hva han vil gjøre, eller hva han har lyst til å spise, har han i utgangspunktet bare et par alternativer klare, og velger blant dem. Ofte blir han veldig fornøyd når vi foreslår - eller bare bestemmer - noe som han ikke ville kommet på selv. Det handler jo delvis om at han umiddelbart tenker på det han kanskje liker best (og ikke på alle de tingene som ville kunne komme som nummer 2, 3, 4, 5 og så videre), men også om at han ikke vet hvor mange muligheter han egentlig har å velge blant - og ikke minst reflekterer han ikke stort over hva han vil kunne sette pris på på sikt.

[Candy Darling]

Det hele koker jo ned til noen elementer:
- er det viktig for toget at barna går?
- er det viktig for barna at de har gått i tog?

Når det gjelder det første, så er det jo veldig avhengig av hvor man er i landet. I Oslo, som i Bergen, kunne meget vel halvparten av barna droppet det, og toget hadde blitt bedre. Det er altfor langt, det er altfor mange folk. Jeg personlig synes at man bare skulle fått gått annethvert år eller noe i bytoget.

Når det gjelder det andre, så er det mange ting jeg presser barna mine til. Å feire 17. mai på tradisjonelt vis er definitivt ikke en av dem. Jeg synes jo selv det er en opplevelse, kanskje særlig i Oslo der de får se kongen; jeg husker jeg så på dem på TV og var litt småmisunnelig selv som barn. Jeg vil gjerne gi dem gode minner fra barndommens 17. mai. Men jeg har ingen interesse av å gi dem tvangsminner.

[Candy Darling]

Og hvis vi nå bare hadde fått den forbannede hytta vi vant budrunden på, så hadde vi helt uten skrupler feiret der hver eneste 17. mai.

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av M@M, her.

Her ville det ikke vært noe alternativ å være hjemme. Hvis det er vanskelig å få dem til å gå i toget, fordi det er ukjent, så ville jeg i hvert fall dratt og sett på toget. Hvis det er to ulike tog ville jeg valgt det som var for 2.klassingen, så han får sett hva det er, og kanskje får lyst til å være med neste år. 7.klassinger er ofte litt vanskeligere å motivere. Jeg ville også gjort mye for at de skulle oppleve det som en positiv dag. Kle dere opp, vift med flagg og ha det gøy. Jeg vet ikke om noen barn som ikke synes det er stas med leker på skolen og så mye is og pølser de vil ha. Lag noen hyggelige tradisjoner for dere selv, som passer for dere. Men ut å se og opplev folkelivet i hvert fall en stund. Ikke bare sitte inne og se toget på tv.

Ikke til HI, men jeg synes det er litt trist at 17.mai som barnas dag vannes ut av voksne som synes det er slitsomt eller kjeder seg. Hvis alt barna hører hjemme er hvor slitsomt det er, hvor mye ståk det er i toget, hvor kjedelig det er på skolen etterpå osv, får de ingen god opplevelse av 17.mai. Og er det for strevsomt så kan man kanskje endre noen av tradisjonene? Men jeg kjenner dessverre mange som dropper lekene fordi det er for kjedelig for de voksne. Jeg kjenner også barn som aldri har deltatt i 17.-mai-arrangement, fordi foreldrene ikke orker, men heller tilbyr ting som tusenfryd eller andre morsommere ting. Det synes jeg man kan gjøre en annen dag. Og ja, så lenge man har barn, så synes jeg faktisk 17.mai er noe man MÅ litt. Hvis ikke det er tungtveiende grunner til å la være. (Og det har vi sikkert ulike grenser for hva er).

Men det er da ingen her som sier at de forteller barnene at dette er kjedelig, så dette dropper vi. Jeg smiler og ler og koser meg i byen, fordi det er der jeg må være, fordi det er der barnene er. Jeg sitter ikke akkurat og sier, "skal vi dra til byen og fryse, eller skal vi sette på en film og finne frem snop her hjemme, midt på dagen".

Og når Zoe sier at der hun bor har heldigvis ikke barnene noe valg, for der går de i tog. Erfaringen viser at dersom barn får valget, så vil veldig mange gå i tog, de synes det er gøy og det må jo være det som er poenget, ikke at de tvinges fordi det er så sunt å kjede seg av og til, men at de er der fordi det faktisk er hyggelig.

Jeg er helt med på å introdusere barn for ting fordi om de ikke vet hva det er så kan de heller ikke velge. Mine barn har vært med i 17. mai tog og i kirken og på konserter gjennom hele oppveksten. Og jeg har fått barn som jeg kan lese Festspillprogrammet sammen med og vi sitter og velger hva vi har lyst til å få med oss i år, og gleder oss alle sammen. Og de går i tog.

Men jeg mener fremdeles at om de hadde kommet og ønsket å få slippe 17. mai toget, så hadde jeg sagt værsågod. Men ta sine plikter det året deres klasse har ansvaret på skolen. Det må de og det gjør de.

[Pebbles]

Nei tvangsminner høres ikke noe videre ut.

Det vil vel bare skje for barn som opplever folkemassen på 17. mai som traumatisk og angstskapende? Da vil det åpenbart være god omsorg å la de vre hjemme. Men barn som synes det er ubeleilig med regn eller som heller vil se på TV, vil gjerne hoie og veive og rope sammen med resten av gjenegen når de bare kommer seg ut. Også sitter de igjen med helt udramatiske, hyggelige 17. mai-minner.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Og når Zoe sier at der hun bor har heldigvis ikke barnene noe valg, for der går de i tog. Erfaringen viser at dersom barn får valget, så vil veldig mange gå i tog, de synes det er gøy og det må jo være det som er poenget, ikke at de tvinges fordi det er så sunt å kjede seg av og til, men at de er der fordi det faktisk er hyggelig.

De har helt sikkert et valg her, vi har ikke fått noen strenge beskjeder fra skolen - det er bare vanlig at alle deltar, og jeg har helt ærlig aldri vurdert at det skulle være noe alternativ. Var det ikke nasjonaldag, ville de jo tilbragt dagen på skolen.

Ellers er jeg enig at å øve seg så veldig på å kjede seg kanskje kan høres kjedelig og gammeldags ut, men det er da et snev av fornuft i det. Barn som ikke har utholdenhet og evne til å utsette nytelse/egne behov er ikke så innmari godt rustet til livet. Det siste her er en generell betraktning, og ikke knyttet spesielt opp mit 17. mai-tog, selvfølgelig.

[M@M]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Men det er da ingen her som sier at de forteller barnene at dette er kjedelig, så dette dropper vi. Jeg smiler og ler og koser meg i byen, fordi det er der jeg må være, fordi det er der barnene er. Jeg sitter ikke akkurat og sier, "skal vi dra til byen og fryse, eller skal vi sette på en film og finne frem snop her hjemme, midt på dagen".

Nei, hva de som er her sier til barna vet jeg ikke. Men har møtt folk, IRL, som sier at "vi dropper 17.mai, for barna synes det er så kjedelig", når det helt tydelig er de selv som ikke liker det. Og hvor barna har fått valget mellom tusenfryd eller 17.maitog. Jeg har også opplevd voksne som står sammen og prater om hvor slitsomt og kjedelig alt er, med barna surrende rundt beina. De får helt sikkert med seg budskapet.

Men de fleste barna jeg kjenner/jobber med gleder seg stort til toget, og lekene, og isen og pølsene (eller hva man nå har som tradisjon), og de fleste voksne også.

Jeg er helt enig i at det er god omsorg å verne barna hvis toget og folkemassen er forbundet med angst og sterke følelser.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Så om ditt barn valgte å velge bort alt som går på en felles kulturarv, så er det ok, fordi du ikke synes deltakelse betyr noe?

Jeg synes ikke deltakelse på alle områder betyr noe nei. Man skal vite hvorfor man feirer nasjonaldagen ja, og hva det betyr. Man skal vite hva kristendom går ut på, og hva som skiller den fra andre religioner. Men at man på død og liv må gjøre en del ting fordi det bare er sånn det er og 'alle andre gjør det', nei det er jeg ikke med på. Helt greit å styre på med tog og pølser og is. Helt greit å velge å gjøre noe annet. Som sagt så har vi styrt på med dette fra 2004 til 2011, i den tro at dette må vi gjøre, for det er jo barnas dag. Det var bare det at barna ikke syntes det var den store høydaren, og da fant vi ut at vi kunne prøve noe annet.

[Candy Darling]

Nå vet jeg ikke hvor du bor, Zoë, men har du noen gang vært i Oslo på 17. mai? Man kan fint ha en kjip dag uten at man er sosialt hemmet og har angst og det hele.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Nå vet jeg ikke hvor du bor, Zoë, men har du noen gang vært i Oslo på 17. mai? Man kan fint ha en kjip dag uten at man er sosialt hemmet og har angst og det hele.

Men akkurat dette tar jeg jo også forbehold om i det første innlegget mitt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Men barn som synes det er ubeleilig med regn eller som heller vil se på TV, vil gjerne hoie og veive og rope sammen med resten av gjenegen når de bare kommer seg ut. Også sitter de igjen med helt udramatiske, hyggelige 17. mai-minner.

Det er i grunnen mest "tråkking" jeg ser på de ungene jeg kjenner i toget, ikke så mye begeistret hoiing. Det har kanskje en del å gjøre med det urimelig svære og logistikkrevende toget i Oslo - det er veldig stort, det er stappfullt av folk, det er oppstilling en time før de skal gå (og oppstillingen er igjen en time etter at de har samlet seg i skolegården før felles avmarsj til byen). De er jo slitne og leie før de i det hele tatt har begynt å gå. Ikke for å være prinsipielt negativ, men jeg kan altså fint skjønne at mange synes det er pes underveis også, ikke bare noe som høres litt mer slitsomt ut enn å sitte hjemme og se på tegnefilm.

[Skilpadda]

Og der var Candy både kjappere og mer poengtert, ja.