17. mai - sender man unger i tog selv om de ikke vil?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Nå skal det sies at jeg syntes jo ikke alle kirke- og museumsbesøkene var forferdelige (selv om jeg sikkert som 8-åpring glatt kunen ha valgt det bort for mot en soft is på en benk e.l) - jeg lærte jo å sette pris på det. Jeg lærte å tenke at sånt var viktig. Det tenker jeg jo om 17. mai også. Jeg synes kulturelle tradisjoner er viktige.

Jeg er enig i det, Zoë. Vi drar med Poden vår på masse kulturelle greier uten å spørre om han har lyst (han vil nok alltid heller spille på DS-en og/eller spise pølse, hvis han får velge fritt ), både fordi vi har lyst og fordi vi vil gi ham en bredere opplevelsesbakgrunn enn han selv er i stand til å komponere. Men til en viss grad gjør vi det på hans premisser, og vi lar ham være med på å avgjøre hvordan vi legger opp ting, være med på å velge hvilke ting vi skal gjøres (av et utvalg vi har definert) og tar pauser eller avslutter før det blir bare kjipt og kjedelig. Og fyller på med is. Det er en avveining, er poenget mitt - det er pluss- og minussider ved det meste, og det er våre prioriteringer veid opp mot hans ønsker. Det er aldri irrelevant hva han mener om det hele, men det betyr ikke at det er bare hans mening som skal avgjøre. Men jo sterkere hans mening er, desto sterkere veier den.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg er enig i det, Zoë. Vi drar med Poden vår på masse kulturelle greier uten å spørre om han har lyst (han vil nok alltid heller spille på DS-en og/eller spise pølse, hvis han får velge fritt ), både fordi vi har lyst og fordi vi vil gi ham en bredere opplevelsesbakgrunn enn han selv er i stand til å komponere. Men til en viss grad gjør vi det på hans premisser, og vi lar ham være med på å avgjøre hvordan vi legger opp ting, være med på å velge hvilke ting vi skal gjøres (av et utvalg vi har definert) og tar pauser eller avslutter før det blir bare kjipt og kjedelig. Og fyller på med is. Det er en avveining, er poenget mitt - det er pluss- og minussider ved det meste, og det er våre prioriteringer veid opp mot hans ønsker. Det er aldri irrelevant hva han mener om det hele, men det betyr ikke at det er bare hans mening som skal avgjøre. Men jo sterkere hans mening er, desto sterkere veier den.

Ja, sånn gjør vi det også. Poenget er jo nettopp at de skal oppleve det som positivt og at det ikke blir noe de tenker over med gru når de er voksne.

Da mannen og jeg ble sammen som 19-åringer og begynte å resie på ferie sammen, var det bare en helt selvfølgelig del av ferien å få med seg en del kulturelle aktiviteter. Det hadde det helt sikkert ikke vørt om vi ikke begge var vant til dette fra oppveksten. Jeg ønsker det samme for mine barn.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg er enig i det, Zoë. Vi drar med Poden vår på masse kulturelle greier uten å spørre om han har lyst (han vil nok alltid heller spille på DS-en og/eller spise pølse, hvis han får velge fritt ), både fordi vi har lyst og fordi vi vil gi ham en bredere opplevelsesbakgrunn enn han selv er i stand til å komponere. Men til en viss grad gjør vi det på hans premisser, og vi lar ham være med på å avgjøre hvordan vi legger opp ting, være med på å velge hvilke ting vi skal gjøres (av et utvalg vi har definert) og tar pauser eller avslutter før det blir bare kjipt og kjedelig. Og fyller på med is. Det er en avveining, er poenget mitt - det er pluss- og minussider ved det meste, og det er våre prioriteringer veid opp mot hans ønsker. Det er aldri irrelevant hva han mener om det hele, men det betyr ikke at det er bare hans mening som skal avgjøre. Men jo sterkere hans mening er, desto sterkere veier den.

Jeg er enig i alt dette.
Det var flere ganger i oppveksten søsteren min og jeg heller ville spise på McDonalds enn på en lokal kafe, heller lese bok enn å gå på et museum etc, men ikke alltid vi fikk det som vi ville. Det var ikke sånn at vår mening aldri telte, men jeg er da glad for at mamma og pappa tok ansvar litt ut over våre ønsker der og da.