Følelsen av fattigdom

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Jeg tenker at folk som har tatt "dårlige valg"/ "tatt valg ut fra den kunnskapen man hadde der og da" skal få lov til å reflektere høyt rundt det i etterkant. Det kan til og med være på sin plass å sutre litt også.

Det er jeg helt enig i. Selv om det er lov å undre seg over hvorfor folk velger noe som setter dem i en kjip situasjon, er det også lov å være bevisste på at det gjør vi alle en gang i blant. Og noen er i situasjoner i utgangspunktet som det er vanskelig å sette seg inn i - og så blir det hele så uforståelig for vi, med det overskuddet, ressursene og nettverket vi har ville aldri valgt sånn. Ofte gjør man stien temmelig smal for andre - og det er ikke sikkert en skjønner det selv en gang.

[Polyanna]

Og: Som ikke-fra-Oslo fascineres jeg av de ekstremt sterke følelsene folk har rundt hvor de ABSOLUTT ALDRI KUNNE BODD. Som oftest steder de kjenner lite til, eller har en opplevelse av hvordan "folk derfra" var den gang de møtte dem på videregående eller noe.

Da jeg flyttet til Oslo på 90-tallet hørte jeg en del av det fra folk vestpå som ALDRI ville satt sin fot øst for Uelandsgate, men nå hører jeg mye mer skikkelig drittsnakk andre veien. Hva folk får seg til å si om andres bydel er virkelig fascinerende. Jeg bor for eksempel i et "høl". Mye av det verste har jeg hørt her inne, og som oftest utrolig tynt begrunnet. Jeg syns jeg ser det om man skulle snakket om østkanten i ordelag som bare lignet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og: Som ikke-fra-Oslo fascineres jeg av de ekstremt sterke følelsene folk har rundt hvor de ABSOLUTT ALDRI KUNNE BODD. Som oftest steder de kjenner lite til, eller har en opplevelse av hvordan "folk derfra" var den gang de møtte dem på videregående eller noe.

.. enig, og det gjelder absolutt ikke bare Oslo altså, men hele landet, og ikke minst by vs bygd (også kalt huttiheita eller "oppi dalom").

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

.. enig, og det gjelder absolutt ikke bare Oslo altså, men hele landet, og ikke minst by vs bygd (også kalt huttiheita eller "oppi dalom").

"Oppi dalom" var litt sarkastisk meint, altså. Men det er ikkje bare-bare for ein som jobber frilans i kultursektoren å flytte bort frå byen der heile bransjen er.

[My]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

"Oppi dalom" var litt sarkastisk meint, altså. Men det er ikkje bare-bare for ein som jobber frilans i kultursektoren å flytte bort frå byen der heile bransjen er.

Du er ikke den første eller eneste som bruker det uttrykket om distriktsnorge. Gokk eller huttiheita er også hyppig brukt.

Det er ellers mange som har blitt tvunget til å ta seg jobb i andre sektorer enn den de egentlig tenkte på da de utdannet seg, på grunn av tilbudet der de bor, ektefellens jobb og andre forhold. Den siste jeg kjenner personlig er en venninne som er utdannet sivilingeniør, som nå jobber som realfagslærer i videregående fordi hun ønsket å flytte tilbake til sitt hjemsted oppi dalom. Jeg skjønner at mange vegrer seg, eller av ulike grunner ikke ønsker det, men det er trolig flere som hadde hatt muligheten, om de bare ville.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Den siste jeg kjenner personlig er en venninne som er utdannet sivilingeniør, som nå jobber som realfagslærer i videregående fordi hun ønsket å flytte tilbake til sitt hjemsted oppi dalom.

Det er jo ikke veldig langt unna utdannelsen, vil jeg si - mange sivilingeniører som har endt opp som lektorer.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

"Oppi dalom" var litt sarkastisk meint, altså. Men det er ikkje bare-bare for ein som jobber frilans i kultursektoren å flytte bort frå byen der heile bransjen er.

Nei det skjønner jeg. Men da må man jo faktisk prioritere, og det kan hende at alle ønskene man har ikke er overens kompatible. Skal man ha drømmejobben (eller jobb innen eget fagfelt), eller steinerskole til ungen, eller stor leilighet, eller relativt god råd ift naboene, bo i sentrum, eller bo nær skogen, osv osv. Prioriteringer.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og: Som ikke-fra-Oslo fascineres jeg av de ekstremt sterke følelsene folk har rundt hvor de ABSOLUTT ALDRI KUNNE BODD. Som oftest steder de kjenner lite til, eller har en opplevelse av hvordan "folk derfra" var den gang de møtte dem på videregående eller noe.

Da jeg flyttet til Oslo på 90-tallet hørte jeg en del av det fra folk vestpå som ALDRI ville satt sin fot øst for Uelandsgate, men nå hører jeg mye mer skikkelig drittsnakk andre veien. Hva folk får seg til å si om andres bydel er virkelig fascinerende. Jeg bor for eksempel i et "høl". Mye av det verste har jeg hørt her inne, og som oftest utrolig tynt begrunnet. Jeg syns jeg ser det om man skulle snakket om østkanten i ordelag som bare lignet.

Mitt inntrykk her inne er at det er "opplest og vedtatt" at det er ok å ditche oppover.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og: Som ikke-fra-Oslo fascineres jeg av de ekstremt sterke følelsene folk har rundt hvor de ABSOLUTT ALDRI KUNNE BODD. Som oftest steder de kjenner lite til, eller har en opplevelse av hvordan "folk derfra" var den gang de møtte dem på videregående eller noe.

Da jeg flyttet til Oslo på 90-tallet hørte jeg en del av det fra folk vestpå som ALDRI ville satt sin fot øst for Uelandsgate, men nå hører jeg mye mer skikkelig drittsnakk andre veien. Hva folk får seg til å si om andres bydel er virkelig fascinerende. Jeg bor for eksempel i et "høl". Mye av det verste har jeg hørt her inne, og som oftest utrolig tynt begrunnet. Jeg syns jeg ser det om man skulle snakket om østkanten i ordelag som bare lignet.

Nåda, jeg er vokst opp på en av stedene i Oslo øst som det er pratet MYE om siden 70 tallet og jeg tror ikke det står tilbake for hvordan noen prater om vest nå. Her snakker vi virkelig om fordommer.

[Input]

Er det nødvendigvis ditching når man sier at det ikke passer for meg?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og: Som ikke-fra-Oslo fascineres jeg av de ekstremt sterke følelsene folk har rundt hvor de ABSOLUTT ALDRI KUNNE BODD. Som oftest steder de kjenner lite til, eller har en opplevelse av hvordan "folk derfra" var den gang de møtte dem på videregående eller noe.

Da jeg flyttet til Oslo på 90-tallet hørte jeg en del av det fra folk vestpå som ALDRI ville satt sin fot øst for Uelandsgate, men nå hører jeg mye mer skikkelig drittsnakk andre veien. Hva folk får seg til å si om andres bydel er virkelig fascinerende. Jeg bor for eksempel i et "høl". Mye av det verste har jeg hørt her inne, og som oftest utrolig tynt begrunnet. Jeg syns jeg ser det om man skulle snakket om østkanten i ordelag som bare lignet.

Hvor i all verden er relevansen i tråden til dette innlegget?

Save
Save

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hvor i all verden er relevansen i tråden til dette innlegget?

Jeg kom på det da jeg leste dette, og det er har alltid forundret meg litt, som innflytter.

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Det er sikkert annerledes i Oslo, men jeg har inntrykk av at folk har klare preferanser for hvor de vil bo og at det er direkte knyttet til trivsel, livskvalitet og grunnleggende verdier. Jeg kunne ikke tenke meg å bo hvor som helst i min by.

...

Jeg vet jo at det ikke er sånn i Oslo og at kulturen i de forskjellige bydelene har røtter langt tilbake i tid, men det er jo virkelig ingen grunn til at det skal videreføres inn i vår moderne verden.

Ikke at folk har preferanser, men hvor sterke og nesten "religiøse" de er, det har jeg alltid syns var litt mystisk. Begge veier, ja, som Tjorven og Lykken også nevner.

Og så en avsporing, det med hva folk får seg til å si om vestkanten. Det var en retning hjernen min tok litt av seg selv. Det er antagelig slik at hva som er greit å si varierer med miljø, og i noen miljøer er det visst helt ok å disse øst, andre helt ok å disse vest.

Burde vært merket avsporing.

[My]

... og igjen koker det hele ned til et Oslo-problem, med fokus på øst mot vest, flerkulturelle skoler, merkevesker, limousin til skoleball, og dissing av Cubusklær. Langt fra virkeligheten til lavinntektsfamilier i Mo i Rana, Dombås eller Stryn. Saker som denne gir meg følelsen av at valget her i livet står mellom å bo på øst- eller vestkanten i Oslo, og at andre steder ikke finnes.

Dessverre fører dette ensidige fokuset til at man glemmer at det finnes fattige ellers i landet, som ikke kjenner seg igjen i de problemstillingene som alltid trekkes fram i media.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

... og igjen koker det hele ned til et Oslo-problem, med fokus på øst mot vest, flerkulturelle skoler, merkevesker, limousin til skoleball, og dissing av Cubusklær. Langt fra virkeligheten til lavinntektsfamilier i Mo i Rana, Dombås eller Stryn. Saker som denne gir meg følelsen av at valget her i livet står mellom å bo på øst- eller vestkanten i Oslo, og at andre steder ikke finnes.

Dessverre fører dette ensidige fokuset til at man glemmer at det finnes fattige ellers i landet, som ikke kjenner seg igjen i de problemstillingene som alltid trekkes fram i media.

Dette er jo en helt annen problemstilling enn jeg tar opp i HI.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Du vet vel alt dette? Utsagnet om at fattigdom er frivillig, gjør meg rasende. Så kunnskapsløst, og så respektløst.

Selvsagt vet jeg det.
Jeg ville bare gi deg en sjanse til å få skinne i all din skinnhellighet igjen, det er så lenge siden sist.

[Polyanna]

"Ikke passer for meg" syns jeg er helt innafor.

[Maverick]

Middelklassetilfredshet og ressurssterk selvhevdelse.

Jeg synes det er å spotte de som sliter med å ha råd til pålegg eller bursdagsgaver whatsoever, når man synger en klagesang over at man får inkassovarsel, må kjøpe kneippbrød og ikke har råd til like dyre bursdagsgaver som alle andre, der man har av eget ønske flyttet til et av de rikeste strøkene i byen og har ungen sin på privatskole.

Boken kan sikkert være bra og fin, men i artikkelen ble dette brukt som et eksempel på fattigdom, og det synes jeg er spesielt.

[Tjorven]

Skal vi starte en skikkelig øst/vest-diskusjon igjen? Det er jo måneder siden sist gang.

Som østkant-beboer må jeg relativt jevnlig forsvare at jeg lar ungene mine vokse opp i et multikulturelt miljø og alle problemene det må medføre. Ikke her inne, men IRL. Jeg har også sittet på bussen på vei østover (sammen med ungene mine) og hørt voksne folk legge ut om hvor uforsvarlig det er å la unger vokse opp i en asfaltjungel sammen med "pakk".

Jeg tror de aller, aller fleste som bor på vestkanten er ålreite folk som er bevisste på at de er relativt privilegerte, og som ikke flagger dette i særlig grad. Dessverre finnes det noen sjeldne unntak, og det er de historiene man husker.

MEN, som hun i artikkelen nevner så er det ikke hva folk konfronterer deg med som er problemet, men hva du føler på rundt deg. Det er ikke ålreit å skille seg ut og ikke ha det samme økonomiske slingringsmonnet som du føler at "alle andre" rundt deg har. Så det går mer på hvordan man oppfatter sin egen situasjon heller enn hva folk konfronterer deg med. Eller konfronterer og konfronterer - selvfølgelig vil dit eget barn ønske seg rådyr bursdag på megazone når mange andre i klassen har hatt det og dette tydeligvis er noe folk har penger til å gjøre. Det er vondt å måtte si nei av økonomiske årsaker. Hvis halve klassen har feiret bursdag med tur i skogen og grilling av pølser på bål, så det er mye greiere å lansere det som et alternativ for egne barn også enn når det fremstår som "sparealternativet".

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

MEN, som hun i artikkelen nevner så er det ikke hva folk konfronterer deg med som er problemet, men hva du føler på rundt deg. Det er ikke ålreit å skille seg ut og ikke ha det samme økonomiske slingringsmonnet som du føler at "alle andre" rundt deg har. Så det går mer på hvordan man oppfatter sin egen situasjon heller enn hva folk konfronterer deg med.

For det første er jeg rørende enig med Maverick gjennom tråden her.
Dette er en bok jeg ikke kommer til å lese, det høres ut som jeg kommer til å bli irritert av den

Men for det andre - akkurat det du skriver der, Tjorven, ble jeg sittende igjen med etter å ha lest artikkelen.

Jeg er så lei fokuset på å sammenligne seg med andre. Og her tror jeg det er måten artikkelen er skrevet på som grer meg litt mothårs. Det er jo som å sammenligne epler og appelsiner, forskjellig bakgrunn, forskjellige forutsetninger, forskjellige liv, forskjellige valg. Hvorfor skal man være så opptatt av hvordan alle andre har det hele tiden Hvorfor skal det telles sydenturer og boblejakker og UGG-boots, who cares??(altså, jeg skjønner at folk åpenbart gjør det. Men jeg har aldri skjønt helt hvorfor. Eller jeg skjønner hvorfor teoretisk, men jeg forstår det ikke liksom, fordi jeg bryr meg 0 selv).
Skam-begrepet. Jeg forstår ikke det heller jeg. Hvorfor i huleste skal man skjems for å være den man er. Jobbe litt mer med selvfølelsen og drite i hva alle andre måtte tenke. Dette er jo strengt tatt slett ingen fattigdomsgreie - men en gjennomgripende problemstilling.

Og hvis man ikke har råd til å bo skikkelig på ... Nordstrand var det? Så får man flytte da. Det er jo så enkelt. Skaffe seg en jobb som er god _nok_ og se på det som en overgang (sa reven, han ble flådd).
Det er Steinerskole på Eidsvoll og (hvis den ikke er nedlagt nå) og der er det hvertfall billigere å bo. For eksempel. Får man ikke jobb som det man vil, får man ta jobben man får. Er det ikke så enkelt da?

(også innser jeg at jeg har noen fordeler med å ha en sønn som forblir et barn til evig tid, så dette er en karusell vi aldri kommer til å delta i, for min egen del er det jo helt uniteressant og for hans del vil det aldri bli vesentlig)

[emm]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Og hvis man ikke har råd til å bo skikkelig på ... Nordstrand var det? Så får man flytte da. Det er jo så enkelt. Skaffe seg en jobb som er god _nok_ og se på det som en overgang (sa reven, han ble flådd).
Det er Steinerskole på Eidsvoll og (hvis den ikke er nedlagt nå) og der er det hvertfall billigere å bo. For eksempel. Får man ikke jobb som det man vil, får man ta jobben man får. Er det ikke så enkelt da?

(også innser jeg at jeg har noen fordeler med å ha en sønn som forblir et barn til evig tid, så dette er en karusell vi aldri kommer til å delta i, for min egen del er det jo helt uniteressant og for hans del vil det aldri bli vesentlig)

Jeg er litt på denne jeg også. Vil ikke bli for personlig, men som født og oppvokst et sted i Nordstrand bydel og vil alltid ha et hjerte for enkelte områder der, (hverken mannen min eller jeg hadde bodd noe annet sted i hele vårt liv), følte vi bittelitt på at vi måtte flytte på oss. Husene i gata vi bodde ble kjøpt, revet og fylt opp med innflyttere som hadde en helt annet økonomi. Etter x antall budrunder vi ikke nådde opp med forstod vi at vi ikke helt hang med på boligracet. Og da gikk turen et annet sted. Prisen var en lengre reisevei til jobb, men sett tilbake på det tror jeg vi hadde gjort det igjen. De vi har av venner i området vi bodde har en annen økonomi (om de da ikke har arvet boligen, men da har de strengt tatt en annen økonomi da også), og det er helt greit. Jeg synes man må være litt realistisk på egen situasjon, og vi har jo en langt romsligere økonomi med tanke på at vi ikke makset ut alt vi hadde på bolig. Slik er det bare.