Amming og alder

[Storm]

Min minste ville ikke ha pupp lenger da hun var 13 måneder, og det var ingen bevisst avvenning fra min side (heller tvert i mot, jeg skulle gjerne ammet litt lenger). Jeg synes det virker ganske vanlig, at barn selvavvenner seg? Stemmer det virkelig at det "vanlige"/normale er at barn holder på til de er 3-4 år om de får lov?

[krystallklart]

Jeg synes det er helt greit at folk gjør som de selv ønsker, jeg ble faktisk ikke støtt eller flau i det heletatt. Mulig jeg hadde reagert annerledes om jeg såg dette IRL.
Tror ikke jeg hadde vært comfortabel med å amme så lenge selv.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Oi.. Elin. Der er du inne på det med immunforsvaret igjen og om langtidsamming har effekt på utvikling av dette. Det synes jeg er utrolig spennende tematikk, men som var diskutert i en annen tråd her inne.

Den diskusjonen tar jeg ikke igjen her, men jeg står fortsatt på mitt i den sammenhengen, og forholder meg til det som fagmiljøene sier om dette.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det med hva steinaldermennesker gjorde og ikke er jo i og for seg interessant, men spørsmålet for meg synes gjerne å være hvorvidt dette er relevant for oss i dag eller ikke. Det er mange ting steinaldermennesker gjorde og også sider ved kostholdet som er temmelig annerledes enn det er i dag. Levealderen var også mye kortere i snitt. Kan vi i det hele tatt bruke slike kulturer som "norm"?

Interessant tema. Man kan selvfølgelig ikke bruke steinaldermennesker som norm for hvordan vi skal leve i dag, men jeg mener man kan bruke deres levemåte for å vurdere utviklingen, finne ut hva som er naturlig (altså i biologisk forstand) og for å forstå hvordan og hvorfor vi er som vi er i dag. Steinaldermenneskene forteller oss at det er naturlig å amme i minst 3-4 år, men det sier ingen ting om hva som er vanlig i dag. Jeg mener at å langtidsamme er naturlig selv i vårt moderne samfunn, men det er ikke vanlig. For steinaldermenneskene var det en livsnødvendighet, i svært mange samfunn i dag er det det ikke. Men fordi det var, og er en naturlig ting (altså i biologisk sammenheng) er det i utgangspunktet heller ikke noe uheldig eller skadelig. Dersom det blir uheldig eller skadelig, er det fordi vi ved vår oppførsel i dagens samfunn gjør det til noe uheldig.

Jeg har litt sansen for å lytte til naturen, til instinktene. Ikke for å leve identisk som menneskene gjorde for tusenvis av år siden, men for å forstå mer av mennsket, og for å finne ut hva som er biologisk betinget av det vi gjør, og hva som er kulturelt og historisk betinget, og for å dra nytte av dette. Det har gitt meg en del ahaopplevelser, spesielt i forbindelse med barneomsorg. Det er f.eks. veldig kjekt å kunne fjerne seg fra sin kulturelle og historiske påvirkning og gjøre det man føler er riktig, og samtidig vite hvorfor og dermed kunne stole på sine valg.