Hva synes du om innvandrere?

[jane]

Egentlig et merkelig spørsmål, men noen av dem er idioter, mens andre er helt normale, greie mennesker. Akkurat som folk flest, uansett nasjonalitet.

Alle er forskjellige, det var vel det jeg ville si. Ja.

[Tjorven]

Vi har hatt masse positive opplevelser med muslimske innvandrere, var det jeg prøvde å si med innlegget mitt.

Men han dusten som sniker foran meg i køen på butikken er en like stor dust helt uavhengig av om han er norsk, svensk eller pakistaner. At noen vil si at han sniker fordi han er pakistansk og ikke kjenner til norske skikker, sier vel en del om den som kommer med utsagnet (og som glatt ignoerer at nordmenn sniker i køen minst like ofte).

[Skremmern]

Jeg finner det meget overraskende at enkelte Fp-ere reagerer på at det til stadighet er "muslim-gruppen" innvandrere det siktes til når det snakkes om integreringsproblematikk.

[Blånn]

I forhold til en integreringsdebatt har jeg mange områder som jeg føler burde vært avklart:
- språk - i hvilken grad skal man forplikte seg til å lære norsk når man kommer til Norge - og hvilket tilbud skal de som kommer til Norge ha? Hva med de som er født i Norge, men ikke kan norsk når de begynner på skolen? Per i dag har ikke de noe eget tilbud.

- religion - hvilke religiøse uttrykk skal vi godta? Er det greit med kors, men ikke hijab? Hva med jødestjerne eller turban? Er det greit at noen ønsker å dekke hele kroppen? Hvor stor grad av tildekning skal vi godta? Hvor avkledd er det ok å gå? Hvilke gudshus skal vi tillate? Er det bare de kristne og jødiske trossamfunnene som skal ha egne gudshus? Skal vi tilrettelegge slik at muslimene har mulighet til å be fem ganger om dagen? Eller ikke?

- skole - hvilke forventninger kan vi ha til innvandrere i forhold til barnas skolegang? Er det greit at de tar en uke fri for å reise på ferie til hjemlandet? Hvis ikke, er det allikevel greit at norske barn tar ferie? Hvordan skal vi sikre at alle vet hva som er forventet av dem som foreldre til et barn i norsk skole? Hvordan skal vi bruke de ressursene som disse familiene sitter på? Hva kan gjøres for at alle skal bli inkludert på skolen? Hvordan tilrettelegge gymtimene slik at alle kan være med - skal vi tillate at noen av barna dusjer separat? Hvem skal ha svømmeundervisning? Alle? Eller har noen fritak?

- arbeidsmarkedet - hvordan skal vi få flest mulig i arbeid i Norge? Hvordan skal vi sikre at mennesker med fremmede navn faktisk får svar på søknader de sender inn? Som en kollega av meg forteller til sine tamilske barn: Det holder ikke å være like god, du må være bedre for å ha en sjanse. Noen bedrifter har klart å få et miljø hvor det er rom for å være annerledes - kan vi lære noe av disse?

- trygdesystemet - det er et faktum at de som kommer til Norge for å søke opphold ikke får lov til å jobbe før oppholdstillatelsen er klar. I 1 1/2 år driver de derfor dank på asylmottakene mens de mottar penger fra den norske stat (satt på spissen). Dette til tross for at mange har lyst til å finne seg noe å gjøre. I det øyeblikket de får oppholdstillatelse forventer alle at de skal finne seg en jobb med en gang. Men de har jo ofte da "lært" at de ikke trenger å jobbe for å tjene penger. Så hvilke sikkerhetsnett tar imot de nye landsmennene og hjelper dem med å finne ut av systemet?

Det er mange spørsmål i forhold til innvandring og innvandrere. Og svarene er sannsynligvis mange. Jeg har en tro på å opprette dialog mellom ulike grupper i samfunnet. Alt for ofte har staten Norge satt igang tiltak, uten at de menneskene som blir berørt av tiltakene i det hele tatt har blitt spurt. Kanskje kan innvandrergruppene bidra? Hjelp til selvhjelp?

Selv studerer jeg integrering i forhold til skole og skolehverdagen og skal ha et spesielt fokus på språkinnlæring og barn. Det er forsket lite på dette i Norge, men ute i verden finnes det en god del forskning. Det er et spennende fagfelt og kanskje jeg om noen år kan bidra noe i forhold til en integreringsdebatt? Jeg håper i allefall det. Faktum er at innvandrere har kommet for å bli og problemene knyttet til dette må løses. Da nytter det ikke å sette alle innvandrere i bås, ei heller å sette dem opp mot oss. Vi må finne måter å leve sammen på.

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Det er mange spørsmål i forhold til innvandring og innvandrere. Og svarene er sannsynligvis mange. Jeg har en tro på å opprette dialog mellom ulike grupper i samfunnet. Alt for ofte har staten Norge satt igang tiltak, uten at de menneskene som blir berørt av tiltakene i det hele tatt har blitt spurt. Kanskje kan innvandrergruppene bidra? Hjelp til selvhjelp?

Tror noe av nøkkelen til en velfungerende integrering ligger akkurat her. Det er uten tvil en rekke mennesker med store ressurser i innvandrermiljøene. Høyt utdannede mennesker som har noe å bidra med i denne sammenhengen og som ikke minst kan bringe kunnskap tilbake til innvandrermiljøene.

Jeg har diskutert integrering med en del innvandrerkvinner som tilhører en kvinnegruppe her i byen, en internasjonal en. Noe av det de snakker om i denne kvinnegruppen (den består av mange ulike nasjonaliteter og religioner) er hvordan norske kvinner vegrer seg for å ha kontakt med kvinner med annen etnisk opprinnelse enn norsk, hvordan de møter fordommer fra sine medsøstre i sitt nye hjemland. En av dem fortalte at hun hadde forsøkt å snakke med sin norske nabokone i håp om at damen (velsituert i 50-årene) skulle kunne lære henne å strikke (damen var hjemmeværende og strikket ute i hagen). Den nigerianske kvinnen fikk beskjed om at man ikke snakket til fremmede i dette landet. Vel hun har ordnet strikkekurs for kvinner, norske såvel som innvandrerkvinner. Selv sier hun at det er langt bedre enn om kvinnen hadde lært henne kunsten, for på denne måten får hun venner og kommer seg ut av huset.

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Tror noe av nøkkelen til en velfungerende integrering ligger akkurat her. Det er uten tvil en rekke mennesker med store ressurser i innvandrermiljøene. Høyt utdannede mennesker som har noe å bidra med i denne sammenhengen og som ikke minst kan bringe kunnskap tilbake til innvandrermiljøene.

Jeg snakket litt med en av vikarene på skolen der jeg jobber nå rett før sommeren. Hun snakker ikke spesielt godt norsk, men har gjort så godt hun kunne som vikar. Fordomsfulle meg har jo tenkt at ei dame fra Pakistan ikke kan noe særlig, men hun har jo en master i litteratur fra hjemlandet. Det hjelper henne allikevel ikke noe i Norge, for hun får ikke godkjent noe av utdannelsen sin. Morsmålslæreren vår i tamilsk var nesten utdannet barnelege fra Sri Lanka, men måtte begynne helt på nytt da hun kom til Norge og er i dag utdannet morsmålslærer fra høgskolen.

Det er mange av de som kommer til Norge som har høyere utdanning, men som må jobbe som vaskehjelp osv. når de kommer hit fordi de ikke får godkjent noe som helst av utdanningen sin når de kommer hit. Tenk å måtte starte på nytt.

Jeg prøver å sette meg inn i den situasjonen. Jeg har snart 9 år høyere utdanning. Tenk om jeg måtte flykte til Afrika og ikke fikk godkjent noe av utdanningen min. Jeg har familie å ta meg av og jeg kan ikek gå uten inntekt for lenge. Det hadde vært rimlig demotiverende....

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Det hjelper henne allikevel ikke noe i Norge, for hun får ikke godkjent noe av utdannelsen sin.

Jeg vet ikke hvor stor forskjell det er på utdannelser mellom land, og der det finnes vesentlige forsskjeller burde det være mulig å ta påbyggingskurs, eller en slags eksamen, som viser at innehaveren har "norsk standard" på kunnskapen. En annen ting som er skikkelig håreisende, er at studenter med f.eks. utdannelse fra et universitet i Sør-Afrika ikke får utdannelsen godkjent i Norge, mens norske studenter som har utvekslet og har nøyaktig samme utdannelse fra samme universitet, de får den godkjent. Universitas, studentavisa i Oslo gjorde en artikkelserie på dette for noen år tilbake.

[polarjenta]

Jeg er gift med en innvandrer og bør vel derfor svare at jeg liker dem, men det er med de som kommer fra andre land som med norske, noen liker jeg, noen ikke.

[Billa]

Ad utdannelse: i mange land er det ikke lagt opp til at alle skal ha samme muligheter hva gjelder skolegang. Ofte er det familiens økonomi som styrer om man får anledning til å ta en høyere utdannelse, eller ikke. Kunnskap og egnethet behøver ikke ha noe å si. Derfor er det veldig viktig å faktisk gjennomføre noen undersøkelser vedrørende studiene, særlig embetsstudier.

[Tallulah]

Så lenge foreldrenes økonomi ikke styrer utfallet av utdannelsen så syns jeg ikke utgangspunktet om egnethet er så veldig annerledes enn her. Det finnes nok av folk her også som er utdannet til noe de ikke nødvendigvis er spesielt gode eller egnet til.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Så lenge foreldrenes økonomi ikke styrer utfallet av utdannelsen så syns jeg ikke utgangspunktet om egnethet er så veldig annerledes enn her. Det finnes nok av folk her også som er utdannet til noe de ikke nødvendigvis er spesielt gode eller egnet til.

Der er jeg ikke enig. Det er veldig naivt å tro at man i land hvor det er nedfelt en helt annen tankegang enn likhetstanken vi har her i Norge, ikke vil risikere at også utfallet av utdannelsen kan påvirkes av familiens status. Det gjør vel ikke noe å ha en "kreditering" med tanke på arbeid i Norge?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Det gjør vel ikke noe å ha en "kreditering" med tanke på arbeid i Norge?

Eh nei, hvis du leser to av innleggene mine litt lenger opp så er jeg helt for det.

Jeg syns bare det er minst like naivt å tro at vi i Norge utdanner folk som er mer egnet, siden utdannelse ikke styres av økonomi i like stor grad. I USA styres også utdannelse av økonomi, uten at noen har noe voldsomt problem med det der.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Eh nei, hvis du leser to av innleggene mine litt lenger opp så er jeg helt for det.

Jeg syns bare det er minst like naivt å tro at vi i Norge utdanner folk som er mer egnet, siden utdannelse ikke styres av økonomi i like stor grad. I USA styres også utdannelse av økonomi, uten at noen har noe voldsomt problem med det der.

Ja, jeg så at du var det. Var mer et "ut i lufta" spørsmål. Nei, jeg er på ingen måte dum nok til å tro at utdannelsen i Norge er enestående god. Tvert i mot, jeg vet at f.eks min utdannelse er langt mer mangesidig og fremtidsrettet i andre land. Det jeg prøver å si, er at i enkelte land, vil penger "get you everywhere", og selv om USA (og UK!) nok kan være et eksempel på pengestyrt utdannelse, tør jeg påstå at selv der er stipendordninger o.l. mer satt i system enn i de fleste land i den skåkalte 3.verden.