Bør lærere tåle å bli spyttet på?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Forøvrig begynner det å bli rimelig forutsigbart at du kobler inn spydighetene og teite smiletryner etterhvert når du diskuterer. Er det fordi du står fast? Eller er det viktig for deg å understreke at du synes jeg og mine meninger er teite når jeg mener noe annet enn deg? Jeg skjønner ikke helt dette behovet for å oppføre seg slik og synes i grunnen at det er litt kjipt å ha et sånt nivå på en diskusjon. Kanskje spesielt når diskusjonen handler om barn som ikke oppfører seg greit mot andre og de voksne rollemodellenes betydning.

Kie: Jeg synes det begynner å bli pinlig klart at du er ute etter å "ta meg" og at du blander gamle ting inn i denne diskusjonen. Jeg har forklart deg flere ganger hva jeg mener, og jeg blir slett ikke sur for at andre har andre meniger enn det jeg har. Jeg kan heller ikke se at jeg har uttrykt skråsikkerhet på noe som helst område når det gjelder atferdsproblemer i skolen. Jeg har gang på gang sagt hva min erfaring er, og forklart hvordan vi går fram og hvem vi samarbeider med i slike tilfeller. Du gnåler om og om igjen på at det kan være andre ting som ligger bak og på at man bør koble inn barnevern og ikke konkludere med noe som helst, og jeg drar derfor slutningen at du a) enten ikke har forståttt hva jeg har skrevet, eller at du b) bare er ute etter å kverulere -evt en kombinasjon? (Det sier forresten ikke så rent lite om ditt eget ego at du tror du vet mer om hva som foregår i skolen enn samtlige lærere her inne...)

At jeg alltid slenger om meg med spydigheter og kjipe smileyer i alle diskusjoner, er iallfall tull; du må gjerne lese gjennom innleggene mine hvis du tviler. Selvfølgelig kan det hende at jeg lettere blir av å diskutere med deg, men det har defintivt mer med diskusjonspartneren min å gjøre..
Jeg synes heller ikke det er spesielt sjarmerende at du i siste linje insinuerer at jeg muligens har atferdsproblemer og at jeg er en dårlig rollemodell for elevene mine. (Snakker meg om å være ufin og spydig..)
Jeg kan forsikre deg om at min oppførsel i de aller fleste tilfeller er upåklagelig, men jeg vurderer å gjøre et lite unntak i dag, og utnevner deg herved til en skikkelig MØKKAKJERRING!

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Kie: Jeg synes det begynner å bli pinlig klart at du er ute etter å "ta meg" og at du blander gamle ting inn i denne diskusjonen. Jeg har forklart deg flere ganger hva jeg mener, og jeg blir slett ikke sur for at andre har andre meniger enn det jeg har. Jeg kan heller ikke se at jeg har uttrykt skråsikkerhet på noe som helst område når det gjelder atferdsproblemer i skolen. Jeg har gang på gang sagt hva min erfaring er, og forklart hvordan vi går fram og hvem vi samarbeider med i slike tilfeller. Du gnåler om og om igjen på at det kan være andre ting som ligger bak og på at man bør koble inn barnevern og ikke konkludere med noe som helst, og jeg drar derfor slutningen at du a) enten ikke har forståttt hva jeg har skrevet, eller at du b) bare er ute etter å kverulere -evt en kombinasjon? (Det sier forresten ikke så rent lite om ditt eget ego at du tror du vet mer om hva som foregår i skolen enn samtlige lærere her inne...)

At jeg alltid slenger om meg med spydigheter og kjipe smileyer i alle diskusjoner, er iallfall tull; du må gjerne lese gjennom innleggene mine hvis du tviler. Selvfølgelig kan det hende at jeg lettere blir av å diskutere med deg, men det har defintivt mer med diskusjonspartneren min å gjøre..
Jeg synes heller ikke det er spesielt sjarmerende at du i siste linje insinuerer at jeg muligens har atferdsproblemer og at jeg er en dårlig rollemodell for elevene mine. (Snakker meg om å være ufin og spydig..)
Jeg kan forsikre deg om at min oppførsel i de aller fleste tilfeller er upåklagelig, men jeg vurderer å gjøre et lite unntak i dag, og utnevner deg herved til en skikkelig MØKKAKJERRING!

Jeg skulle ønske vi kunne diskutere på et litt annet nivå enn dette. Virkelig.

Og ja. Jeg synes det er ganske ironisk at du ikke klarer å oppføre deg som folk i en diskusjon om elevers bruk av kallenavn etc. på andre mennesker og om man bør tåle det. Kanskje spesielt når man ser på hvordan du trapper opp når jeg sier ifra om at jeg synes det er en kjip måte å diskutere på og spør deg hvorfor du synes det er greit å være sånn. Du forventer med andre ord at jeg, som din motdebattant skal tåle ganske mye av det du selv mener er en uting. Det henger ikke på greip.

Og for å oppklare: Jeg snakker ikke om "dere lærere", selv om jeg synes det ser ut som om du prøver å mobilisere ved å påstå at jeg tror jeg vet bedre enn alle lærerne i tråden osv. Jeg mener noe om dine utsagn og etterhvert også noe om din oppførsel.

Jeg synes det er synd om vi ikke kan klare å holde en diskusjon med spesielt dette temaet på et sivilisert nivå.

[Siw]

Man ikke spytte på andre uansett hvem det er!!!

[Crimina]

Og jeg savner også tilbakemeldinger fra skolen OM ungdommen snakker stygt til lærere. Ofte får man ikke vite noe om det. Før man blir konfrontert med det på foreldresamtalen. Jeg ville satt pris på å få vite det med en gang, slik at jeg kunne prøve å gjøre noe med det, og snakke om det hjemme.

Det er kanskje ikke sånn alle steder, at foreldre ikke blir informert, men det har skjedd her jeg bor, litt for mange ganger. Ufint snakk medfører jo ofte anmerkning, og så får man brev om at eleven står i fare for å få nedsatt oppførselskarakter. Hadde jeg fått vite med en gang hvordan ungdommen oppfører seg, så kunne jeg i alle fall prøvd å gjøre noe med det.

Bare noen tanker fra meg. Kan godt være jeg er litt på villspor.

[Pebbles]

Brenda, det er jeg enig med deg i.

I vgs føres anmerkninger på et egnet nettsted for slikt (i vårt tilfelle Oppad Web), og jeg skulle ønske at foreldre til elever under 18 hadde tilgang til dette nettstedet - da ville de til enhver tid hatt oversikt over barnets anmerkninger, fravær og karakterer. Slik det er i dag, er det opp til eleven å gi foreldrene passordet.

[Crimina]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Breanda, det er jeg enig med deg i.

I vgs føres anmerkninger på et egnet nettsted for slikt (i vårt tilfelle Oppad Web), og jeg skulle ønske at foreldre til elever under 18 hadde tilgang til dette nettstedet - da ville de til enhver tid hatt oversikt over barnets anmerkninger, fravær og karakterer. Slik det er i dag, er det opp til eleven å gi foreldrene passordet.

Ja, nemlig. Dette er veldig dumt synes jeg.

Jeg for min del har bedt om å få beskjed, hver gang det skjer noe. Men gang på gang så skjer det allikevel at det skjer ting, som jeg ikke får greie på.

Jeg forstår at lærere har mye å gjøre og mye å tenke på. Men det ville vært en stor fordel at foreldre til ungdom under 18 år, automatisk hadde tilgang til denne siden.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

I vgs føres anmerkninger på et egnet nettsted for slikt (i vårt tilfelle Oppad Web), og jeg skulle ønske at foreldre til elever under 18 hadde tilgang til dette nettstedet - da ville de til enhver tid hatt oversikt over barnets anmerkninger, fravær og karakterer. Slik det er i dag, er det opp til eleven å gi foreldrene passordet.

Det er jeg enig med deg i.

Her har vi heldigvis fått til gode rutiner for kommunikasjon med skolen, i alle fall når det gjelder barn med spesielle behov. Et eksempel er "gymboka". Et av barna deltok ikke i gym, saboterte, ville ikke ta med gymtøy osv. Så jeg kjøpte inn en liten skrivebok der jeg skrev om at vi prøvde dette nå og ba gymlærer bekrefte om barnet skiftet, deltok etc. fra gang til gang. Barnet selv har ansvar for å ta med gymbok og penn, og innhente signatur. Fremvisning av gymboka her hjemme kobles opp mot lommepenger og spesielt gode tilbakemeldinger gir bonus. Siden vi startet med dette har barnet/ungdommen alltid med gymtøy, skifter, deltar aktivt i timene og har blitt mye enklere å forholde seg til for gymlærer. Og oss, som slipper masse masing om å ta med gymtøy osv. Hadde vi ikke vært klar over problemet (ungen gjemte jo gymtøyet etc.) så ville vi aldri ha kommet på å gjøre noe med det og det er jo vårt ansvar som foreldre også.

Godt og jevnt samarbeid mellom hjem og skole har mye å si. Og det at vi som foreldre har innsyn underveis gjør det jo mye enklere å dra lasset sammen med skolen. For jeg tror at veldig mange foreldre virkelig ønsker å ta del i arbeidet med egne barn, også når det kommer til skolehverdagen.

Det beste i den situasjonen var imidlertid at problemet ble påpekt uten kjeft og pekefingre. Vi, hjem og skole, hadde et felles problem og det løste vi i fellesskap. I går var jeg på oppfølgingsmøte med skolen og det var ganske ok at vi sammen kunne konkludere med at akkurat dette problemet var løst. Og det helt uten fordeling av skyld og ansvarsfraskrivelse fra noen av oss. Det viktigste er jo at man fikser det som ikke virker. Ikke nødvendigvis å rette pekefingeren mot hverandre.

Grunnen til at jeg skriver som jeg gjør i denne tråden er ikke at jeg har liten tiltro til lærere generelt. Det er heller det at jeg vet litt om hvor utrolig bra ting kan fungere når visse forutsetninger er på plass. Jeg er heldig nok til å ha erfart hva gode lærere gjør og ikke gjør i enkelte situasjoner. Og jeg har litt innsikt gjennom min lærer/skoleleder/spesialpedagogfamilie, noe som har overbevist meg ganske mye om at "the blame game" ofte er en avsporing som tar fokus vekk fra det som virker.

[Pebbles]

The blame-game fører ingen steder, nei.

Når jeg hører om lærere som bedriver slikt, blir jeg rasende. Det er uprofesjonelt. Når jeg hører om foreldre som bedriver det, blir jeg trist på barnas vegne. Det er så utrolig vanskelig å gjøre situasjoner bedre uten å ha et godt samarbeid med hjemmet.

Lite gjør meg mer glad som lærer enn imøtekommende, sammarbeidsvillige foreldre. Og det er heldigvis normalen også.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

The blamre-game fører ingen steder, nei.

Når jeg hører om lærere som bedriver slikt, blir jeg rasende. Det er uprofesjonelt. Når jeg hører om foreldre som bedriver det, blir jeg trist på barnas vegne. Det er så utrolig vanskelig å gjøre situasjoner bedre uten å ha et godt samarbeid med hjemmet.

Lite gjør meg mer glad som lærer enn imøtekommende, sammarbeidsvillige foreldre. Og det er heldigvis normalen også.

Nemlig. Det er utrolig mye bra som kan komme ut av et godt skole-hjem-samarbeid. Det har jeg selv vært heldig å erfare og jeg har familie som jobber på skolesiden av det. En av dem jobber med bl.a. å veilede lærere og løsne opp i floken når f.eks. samarbeidet har gått helt i vranglås. Og i den sammenheng så er det ikke sjelden at "the blame game" har fått en altfor stor rolle, slik at det er lite konstruktivt igjen.

*har engasjert skolefamilie som diskuterer temaet ofte privat* (Uten å bryte taushetsplikt, selvsagt.)

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Brenda, det er jeg enig med deg i.

I vgs føres anmerkninger på et egnet nettsted for slikt (i vårt tilfelle Oppad Web), og jeg skulle ønske at foreldre til elever under 18 hadde tilgang til dette nettstedet - da ville de til enhver tid hatt oversikt over barnets anmerkninger, fravær og karakterer. Slik det er i dag, er det opp til eleven å gi foreldrene passordet.

Skolen min bruker Skolearena hvor foreldre har egen pålogging, til eleven blir 18 år (jeg jobber på VGS). Det er helt genialt. De har full kontroll på både fravær, anmerkninger og karakterer (vurderinger).

Nå er det også dessverre slik at det ikke er alle foreldre som benytter seg av dette, og av og til de foreldrene som kanskje burde bry seg mest. Men for alle andre er det genialt.

Vi er veldig flinke til å gi tilbakemelding med mailer etc til foreldre som etterspør, og det bør man gjøre så lenge eleven er under 18. Mas videre... man kan også be om samtale.

[kie]

rine: Dette blir ganske uinteressant. Jeg har signalisert hva jeg mener om hvordan du (ikke alle andre som tilfeldigvis også er lærere, men du) snakker til meg og du har signalisert hvilket nivå du vil diskutere på.

Nå foreslår jeg at vi lar det være med det så debatten kan fortsette uten at vi står midt i den og krangler om hvem som begynte, vikarierende motiver og hva har du. Vi har nok ganske forskjellige ting vi ønsker å få ut av en diskusjon om temaet i utgangspunktet.

[Teflona]

Noen barn/ungdommer oppfører seg "dårlig" selv om de har en velfungerende familie, noen barn oppfører seg godt selv om de kommer fra en familie som er dysfunksjonell. Ikke alle problemer eller utilbørlig atferd har tilknytning til familien, det kan også være vennegjengen som spiller inn. Atferden kan også være et symptom på at barnet har andre vansker, det kan være alt fra adhd, borderline personlighet, sosiopat (jada, vi har hatt sånne diagnoser), tourettes syndrom, rusproblematikk osv.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Noen barn/ungdommer oppfører seg "dårlig" selv om de har en velfungerende familie, noen barn oppfører seg godt selv om de kommer fra en familie som er dysfunksjonell. Ikke alle problemer eller utilbørlig atferd har tilknytning til familien, det kan også være vennegjengen som spiller inn. Atferden kan også være et symptom på at barnet har andre vansker, det kan være alt fra adhd, borderline personlighet, sosiopat (jada, vi har hatt sånne diagnoser), tourettes syndrom, rusproblematikk osv.

Nemlig. Det kan være mange årsaker til at noen oppfører seg uakseptabelt. Og det kan og bør være en grundig prosess frem mot konklusjon, slik at man får riktig konklusjon å jobbe videre med. Noen barn har kanskje flere negative momenter inne i bildet også, så det å henge alt på en knagg kan føre til at andre ting ikke blir tatt tak i.

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Noen barn/ungdommer oppfører seg "dårlig" selv om de har en velfungerende familie, noen barn oppfører seg godt selv om de kommer fra en familie som er dysfunksjonell. Ikke alle problemer eller utilbørlig atferd har tilknytning til familien, det kan også være vennegjengen som spiller inn. Atferden kan også være et symptom på at barnet har andre vansker, det kan være alt fra adhd, borderline personlighet, sosiopat (jada, vi har hatt sånne diagnoser), tourettes syndrom, rusproblematikk osv.

Det er meget skjeldent at disse diagnosene blir benyttet om mennesker i barne og ungdomsalder. De diagnosene som benyttes her heter forstyrrelser og man sier at man ser trekk av sånn eller slik. Sosiopat er forresten en diagnose som ikke er i bruk overhodet, diagnosen heter dyssosial personlighetsforstyrrelse og brukes så og si aldri om ungdom.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Det er meget skjeldent at disse diagnosene blir benyttet om mennesker i barne og ungdomsalder. De diagnosene som benyttes her heter forstyrrelser og man sier at man ser trekk av sånn eller slik. Sosiopat er forresten en diagnose som ikke er i bruk overhodet, diagnosen heter dyssosial personlighetsforstyrrelse og brukes så og si aldri om ungdom.

Det stemmer sikkert det med sosiopat, men det er nå engang det begrepet som har vært brukt fra hjelpeapparatet, svært sjelden riktignok.
Borderline-tilstander hos barn har jeg hatt om i spes.ped-studiet, iallfall.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Nå foreslår jeg at vi lar det være med det så debatten kan fortsette uten at vi står midt i den og krangler om hvem som begynte, vikarierende motiver og hva har du. Vi har nok ganske forskjellige ting vi ønsker å få ut av en diskusjon om temaet i utgangspunktet.

Jeg tror ikke vi har forskjellig syn på hva vi ønsker å få ut av diskusjonen, men jeg skjønner at det er beleilig for deg å unngå en diskusjon om hvem som startet med vikarierende motiver og hvem som begynte med å være spydig.
:forslag godtatt:

[kie]

En av grunnene til at man er forsiktig med personlighetsforstyrrelse-diagnose på ungdom er at man ikke vet om problemene vil vedvare og fordi ungdom kan ha atferd som ligner uten at det er det. Eller, som en foreleser i psykiatri sa en gang: Tenåringer kan oppføre seg ganske "personlighetsforstyrret". Det er når den atferden man ser hos f.eks. noen tenåringsjenter fortsetter opp i voksen alder at man tenker diagnose.

Og det stemmer nok litt. De pasientene jeg har møtt som har spesielt en type personlighetsforstyrrelse, oppfører seg ofte litt som umodne tenåringer med intrigemakeri, splitting osv.

På den annen side så tror jeg ikke det er umulig at enkelte allerede i ungdommen har så store avvik at man tenker muligheten for at det ligger en diagnose i bunnen. Altså at mistanken har vært der siden pasienten var i tenårene.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

En av grunnene til at man er forsiktig med personlighetsforstyrrelse-diagnose på ungdom er at man ikke vet om problemene vil vedvare og fordi ungdom kan ha atferd som ligner uten at det er det. Eller, som en foreleser i psykiatri sa en gang: Tenåringer kan oppføre seg ganske "personlighetsforstyrret". Det er når den atferden man ser hos f.eks. noen tenåringsjenter fortsetter opp i voksen alder at man tenker diagnose.

Og det stemmer nok litt. De pasientene jeg har møtt som har spesielt en type personlighetsforstyrrelse, oppfører seg ofte litt som umodne tenåringer med intrigemakeri, splitting osv.

På den annen side så tror jeg ikke det er umulig at enkelte allerede i ungdommen har så store avvik at man tenker muligheten for at det ligger en diagnose i bunnen. Altså at mistanken har vært der siden pasienten var i tenårene.

Det er nettopp derfor man bruker terminologien adferdsforstyrrelser, fordi man ikke er sikker på at det vil manifestere seg hos den unge voksne. Imidlertid er det bred enighet om at man kan se enkelte trekk som kan tyde på at det vil bli manifestert en personlighetsforstyrrelse allerede i meget ung alder. Den restriktive holdningen til å bruke de alvorlige diagnosen er heldigvis vedvarende og tenderer mot at man venter til langt etter fyllte atten år før de settes.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Det er nettopp derfor man bruker terminologien adferdsforstyrrelser, fordi man ikke er sikker på at det vil manifestere seg hos den unge voksne. Imidlertid er det bred enighet om at man kan se enkelte trekk som kan tyde på at det vil bli manifestert en personlighetsforstyrrelse allerede i meget ung alder. Den restriktive holdningen til å bruke de alvorlige diagnosen er heldigvis vedvarende og tenderer mot at man venter til langt etter fyllte atten år før de settes.

Jepp. Det er det jeg har lært også.

[kie]

Nei, rine. Jeg synes bare det blir feil å forpeste en ellers nyttig diskusjon med "hun begynte", "Nehei! Det gjorde jeg ikke"-krangling fra oss. Jeg reagerte på oppførselen din og at du kaller meg møkkakjerring i en tråd der du selv fremhever viktigheten av folkeskikk og hvor uakseptabelt det er å bruke kallenavn, og du svarer med at du gjorde det fordi du mener jeg "begynte". Og da tenker jeg at det er lite mer å hente. Ihvertfall for andre deltakere av tråden.

Flott at du godtar forslaget, forresten.