Likestilling

[Veronal]

esme: Ja, det er greit. Her var det snakk om opptjeningsrett. Ellers synes jeg det er bra at loven mener at det skal foreligge et reelt omsorgsbehov når man tar permisjon, men lovverket bør også ta høyde for at det kan finnes hjemmeværende menn.

Kan ikke mor være aktivt arbeidssøkende, altså? Det visste jeg ikke.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Kan ikke mor være aktivt arbeidssøkende, altså? Det visste jeg ikke.

Nei, da får ikke far fødselspermisjon (ut over fedrekvoten), og det synes jeg er fryktelig urimelig. :fremdeles_sur:

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Nei, da får ikke far fødselspermisjon (ut over fedrekvoten), og det synes jeg er fryktelig urimelig. :fremdeles_sur:

Kjappe padda.
Kjappadda.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

esme: Ja, det er greit. Her var det snakk om opptjeningsrett.

Ja, du har rett. Og du nevnte jo også at det var et krav om at mor måtte studere og jobbe. Sitter og kjeder meg og følte vel at jeg måtte kommentere.

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Ellers synes jeg det er bra at loven mener at det skal foreligge et reelt omsorgsbehov når man tar permisjon, men lovverket bør også ta høyde for at det kan finnes hjemmeværende menn.

Kan ikke mor være aktivt arbeidssøkende, altså? Det visste jeg ikke.

Enig i det i at det skal være reelt omsorgsbehov. Men vi oppdaget dette med arbeidssøking fordi jeg tenkte å skifte jobb under permisjonen, og undersøkte hva som skjedde om jeg ikke hadde fått ordnet meg jobb til akkurat den datoen vi tenkte å bytte. Det gikk bra det, men vi hadde fått problemer altså om jeg skulle vært arbeidssøkende.

Og det er jo litt fjernt: myndighetene mener derfor at far skal måtte si til arbeidsgiver: forresten, dere trenger ikke vikar, jeg må jobbe likevel inntil mor plutselig får seg jobb. Da forsvinner jeg på kort varsel.

[Veronal]

Det er jeg enig i, Bokormen. Det er helt sært at de har et eget sett med regler for fars minimumskvote og noen helt andre for resten av foreldrepermisjone.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvorfor er det så mange som skriker så jævlig høyt om likestilling? Er dere virkelig interessert i å være akkurat like en mann? For det er jo det betydningen er; at kjønnene er likestilte, nemlig like hverandre.

Likeverd, derimot, at både menn og kvinner har like stor verdi, er for meg noe helt annet enn likestilling. Jeg kunne aldri i livet tenkt meg en verden med likestilling. Jeg vil at menn skal være Menn, mens stor bokstav. Jeg syns verden vil bli fattigere om ikke det kan være gentlemen der ute som åpner dører, bærer tunge kofferter og er sin rolle bevisst, UTEN å være diskriminerende ovenfor kvinnen. Jeg må si at jeg ikke helt forstår rødstrømper og ottar-idioter som på død og liv skal ha likestilling. Jeg antar at alle dere ikke er det minste interessert i å ha en mann som gjør ting som en mann fra gammelt av "skal" gjøre, som nevnt over.

Nei, takke seg til likeverd. At en kvinne og en mann får likt betalt for samme jobb, at en kvinne og en mann blir sett på som like egnet til å ta seg av barna sine, at en kvinne og en mann en dag slipper å måtte kjønnskvoteres inn, nettopp fordi bedrifter innser at det ikke er en kuk som skaper verdi.

Men likestilling, nei. Selv om jeg kan fantasere om hvordan det ville vært å ha en penis mellom beina, så er jeg ikke det minste interessert i å ha en.

Hvis mine elever i samfunnslære tok så feil av en allmenn definisjon som likestilling er, så ville karakteren deres ikke blitt noe særlig å skryte av. Hvis argumentasjonen deres var like ensidig og enkel ville det også trekke ned.

Det er lov å ha forskjellige meninger, men det er også slik at en god del begreper har en definisjon som er allmennt akseptert.

Likestilling er et slikt et. Likestilling betyr ikke "å være lik" som du tror, men det betyr å bli likt stilt i forhold til jobb, utdanning og alle andre aspekter av vår deltagelse i samfunnet.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Det er lov å ha forskjellige meninger, men det er også slik at en god del begreper har en definisjon som er allmennt akseptert.

Næsj! :alt-som-står-i-leksikon-er-feil:
Men jeg derimot vet alle svarene

[Elin]

Ottar og medsøstre må jobbe mer for likestillingen i Norge. Hvor blir det av en ny norsk kvinnelig statsminister?

Jeg fant denne artikkelen fra et par år siden, men jeg tror neppe det er blitt bedre.
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1204537.ece


Jeg legger også min lit til at amerikanerne stemmer frem sin første kvinnelige president om et par år! Heia Hillary!

[Harriet Vane]

Nå er det vel nettopp fordi vi ikke har nok likestilling vi ikke har en ny kvinnelig statsminister på trappene. (i motsetning til hva sitronen tror, er vi nemlig ikke så innmari likestilt).

Partiet jeg tilhører er vedtatt feministisk og har litt flere kvinnelige enn mannlige medlemmer. Partiet har også vedtatt at det skal være annen hver kvinne og mann på listene. Allikevel sliter flere lokale lister med å stille nok jenter på listene, særlig jenter på vår alder.

Hvorfor det, montro? Fordi de ikke er flinke nok? Neppe.

Fordi de ikke vil nok? Tja, når man skal legge livskabalane er det ikke sikkert at en småbarnsmor føler hun har tid til å bruke kveldene på møter. Det er ikke nok tilrettelegging rundt kvinner som har tillitsverv, for de trenger ofte andre ting enn menn har hatt behov for.

Fordi kvinnner stiller strengere krav til seg selv og sin egen dyktighet før de stiller til verv? Definitivt. Jeg har til gode å se en jente som bramfritt og uten å tenke seg om hopper rett inn på en liste uten å tenke UÆÆÆÆ, er jeg god nok? Jeg har IKKE møtt mange menn som tenker det samme.

Så hvis man ser på alderssammensetningen og kjønnsammensetningen så sier den noe om at politikk passer for helt unge av begge kjønn (bortsett fra at mange jenter ikke tør) eller godt voksne uten forsørgeransvar. Er ikke dette et demokratisk problem? Er vi likestilt når en stor del av befolkningen ikke kan eller tør ta verv?

[Vimsen]

Ups..
:liste:

[annemede]

På en annen side tror jeg at om man forkorter muligheten for at mor kan være hjemme, og "tvinger" pappa til å være hjemme, slik at mor kanskje må tilbake på jobb etter 6 mnd så får vi muligens en kjempeøkning i langtidssykemeldinger. Jeg er ikke sikker, men jeg kan se for meg at det er en av ulempene for å få mødrene tilbake i jobb. Det er ikke alle som er fysisk og mentalt klare for det etter 6 mnd.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

På en annen side tror jeg at om man forkorter muligheten for at mor kan være hjemme, og "tvinger" pappa til å være hjemme, slik at mor kanskje må tilbake på jobb etter 6 mnd så får vi muligens en kjempeøkning i langtidssykemeldinger. Jeg er ikke sikker, men jeg kan se for meg at det er en av ulempene for å få mødrene tilbake i jobb. Det er ikke alle som er fysisk og mentalt klare for det etter 6 mnd.

Jeg skrev nettopp et langt innlegg om nettopp dette, men følte det ble for personlig og slettet det. Jeg tror jeg hadde brutt sammen hvis jeg skulle ut i jobb etter 6 måneder.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg tror jeg hadde brutt sammen hvis jeg skulle ut i jobb etter 6 måneder.

Ja, ditto. Det er alt for tidlig, slik jeg føler det; både mentalt og fysisk. Dessuten synes jeg det blir litt feil å stille amming opp mot fedrekontakt. Begge deler er viktig, men hvis man skal sette barnets interesser i høysetet, er det vel tross alt viktigere å få et solid helsemessig fundament. Fedrekontakten kommer uansett.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

På en annen side tror jeg at om man forkorter muligheten for at mor kan være hjemme, og "tvinger" pappa til å være hjemme, slik at mor kanskje må tilbake på jobb etter 6 mnd så får vi muligens en kjempeøkning i langtidssykemeldinger. Jeg er ikke sikker, men jeg kan se for meg at det er en av ulempene for å få mødrene tilbake i jobb. Det er ikke alle som er fysisk og mentalt klare for det etter 6 mnd.

De aller fleste her har jo skrevet at dette ikke er ønskelig, men at den totale permisjonstiden heller skal utvides.


Men jeg tror at den dagen et halvår eller så av permisjonen er øremerket fedre, da vil det bli protester. Selv om det ikke går ut over mødres del. Selv slik ordningen er i dag er det mange menn som bruker sine uker til å pusse opp badet eller drive med liknenede prosjekter, mens mammaen er den som hovedsaklig tar seg av barnet. Det er flere av mannens kompiser som har kommet på banen først da barnet er litt større, de sparker fotball og herjer og leker. Det forundrer meg veldig at mange har et såpass gammeldags syn på foreldrerollen.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Men jeg tror at den dagen et halvår eller så av permisjonen er øremerket fedre, da vil det bli protester. Selv om det ikke går ut over mødres del. Selv slik ordningen er i dag er det mange menn som bruker sine uker til å pusse opp badet eller drive med liknenede prosjekter, mens mammaen er den som hovedsaklig tar seg av barnet. Det er flere av mannens kompiser som har kommet på banen først da barnet er litt større, de sparker fotball og herjer og leker. Det forundrer meg veldig at mange har et såpass gammeldags syn på foreldrerollen.

Men det er jo et argument for og ikke mot et halvt års permisjon for far. Det sier seg selv at dersom far skal være hjemme, vil det ikke være mulig å bruke all tiden til å pusse opp, jobbe eller på andre måter melde seg ut av rollen sin. De som overlater ansvaret til mor i dag, regner jeg med at gjør det fordi mor har ferie i løpet av fedrekvoten, slik at begge er hjemme. Det vil jo ikke være mulig lenger dersom man skal være hjemme i mange måneder.

(Med så lang permisjon vil det også automatisk bli mange flere fedre som har permisjon samtidig, slik at også fedre kan har permisjon sammen med andre fedre (a la barselklubb). Det vil gjøre det mindre ensomt for far å være hjemme, regner jeg med. I alle fall er det veldig mange av mine venner som sier at de har savnet andre fedre å vanke med mens de var hjemme.)

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

(Med så lang permisjon vil det også automatisk bli mange flere fedre som har permisjon samtidig, slik at også fedre kan har permisjon sammen med andre fedre (a la barselklubb). Det vil gjøre det mindre ensomt for far å være hjemme, regner jeg med. I alle fall er det veldig mange av mine venner som sier at de har savnet andre fedre å vanke med mens de var hjemme.)

Her synes jeg du er inne på noe viktig. Fedre i dag har svært få forbilder med tanke på å ta omsorgsrollen i barnets første leveår, og terskelen for å ønske og være hjemme på heltid en periode kan derfor bli unødig høy. Jeg har hørt om fedre som føler seg ensomme i permisjon. Ikke så rart, de blir faktisk utestengt fra en del helsestasjonens barselgrupper ( ), i åpen barnehage finnes det stort sett kun mødre, og det er (skrekk og gru) ikke lenge siden stellerommene til barna befant seg på dametoaletter. For å endre på dette må menn etter min mening "tvinges" ut i lengre permisjon, dvs jeg mener at dersom far ikke tar ut sin del av permisjonen så mistes denne. Jeg er imidlertid ikke for at permisjonen må deles 50/50.

Jeg er lei av å høre om fedres viktige arbeid, og at de knapt har mulighet for å "ofre"to ukers arbeid for å være hjemme med det nyfødte barnet. Har menn viktigere arbeid enn kvinner siden det å ta fødselspermisjon synes så vanskelig?

[Tallulah]

Jeg hørte om en pappa som skulle ha permisjonen fordi kona studerte og ikke fikk være med i barselgruppe på helsestasjonen fordi helsesøster mente der måtte damene få ha rom til å klage over mennene sine og snakke om kroppslige ting. Latterlig. Jeg hadde syntes det hadde vært helt strålende med en mann eller fler i barselgruppa.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

(Med så lang permisjon vil det også automatisk bli mange flere fedre som har permisjon samtidig, slik at også fedre kan har permisjon sammen med andre fedre (a la barselklubb). Det vil gjøre det mindre ensomt for far å være hjemme, regner jeg med. I alle fall er det veldig mange av mine venner som sier at de har savnet andre fedre å vanke med mens de var hjemme.)

Det er kjempeviktig! Mannen min har vært ganske lenge hjemme med de 2 siste (ca 5 måneder), og han har blitt gående aleine. Min barselgruppe har forsåvidt vært "åpen" for ham, men han har ikke følt seg helt hjemme (eller - iom at han aldri møtte dem, har han ikke TRODD han ville det i hvert fall). Det er ikke så lett å dumpe inn i en jentegjeng som har hengt sammen et halvt års tid.

[annemede]

Men kanskje om man er så utslitt, så burden man "tvinges" tilbake på jobb, pappa er hjemme, mamma blir sykemeldt og får hentet seg inn igjen ...

[Tallulah]

Jeg syns man kan utvide de ukene mor og far er hjemme sammen i starten jeg. Nye foreldre begge to, og for samholdet er det sikkert fantastisk å bli kjent med babyen i felleskap.

I tillegg til utvidet permisjon og utvidet fedrekvote. Selvfølgelig.

Hvis vi får flere barn skal sambo helt klart være mer hjemme enn hva vi fikk til denne gangen.