Barn av regnbuen

[Pappalille]

Noen synes dette ble feil måte å markere avsky for ufattelige handlinger og feiring av samhold, og på FP blir de faktisk sablet ned ... Det overrasker meg. Det er kanskje ikke den beste saken å komme sammen og diskutere i et skriftlig forum i disse dager?

Når uttrykket "prektig" blir brukt oppfatter i alle fall jeg det som et ord brukt litt i mangel på noe bedre, og slett ikke som en betegnelse på menneskene som møtte opp. Kanskje det var mer ment å referere til ånden, tanken og følelsene bak? At det kanskje føles litt kleint svulstig for noen? Et litt for entusiastisk klapp på egen skulder? Jeg vet ikke, og uansett er jeg uenig. Jeg føler derimot ikke for å overbevise andre om at det de føler er feil.

Kan vi ikke være litt rause mot hverandre?

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

Når uttrykket "prektig" blir brukt oppfatter i alle fall jeg det som et ord brukt litt i mangel på noe bedre, og slett ikke som en betegnelse på menneskene som møtte opp. Kanskje det var mer ment å referere til ånden, tanken og følelsene bak? At det kanskje føles litt kleint svulstig for noen? Et litt for entusiastisk klapp på egen skulder?

Der traff du meg Pappalille. At dette er en følelsesladet sak er det jo lite tvil om, det viser bare denne diskusjonen. Jeg tror ingen av de 40.000 stilte opp for å være prektige, men for meg føltes det ikke rett selvom jeg hadde hatt anledning. Folk må få lov til å reagere forskjellig. Hva med de som er berørt og har helt andre følelser en toleranse og nestekjærlighet i seg? Kommer de til orde? Er ikke det legitime følelser?

[Zulu]

Jeg fikk, som Maverick, også en Jantefølelse av innlegget til Koko. Vi må for all del ikke tro vi er for flinke, liksom.

[Arran]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men svarer likevel for meg selv.

Jeg var en av de som stod på Youngstorget i går, og det handlet for meg lite om nettopp denne sangen og lite om å sende noen beskjed til ABB. At noen uttaler at dette er hensikten, betyr ikke at de deler denne motivasjonen med alle andre frammøtte.

For meg handlet dette om at både jeg selv og byen for tida er dypt preget av det som skjedde 22.7 og som gjennomgås på tinghuset nå. Jeg kjenner en sorg over dette, og da kjennes det godt å være sammen med andre som står i det samme. At rammen rundt er positiv og inkluderende er viktig, men for min del kunne de like gjerne ha bedt oss komme til et annet sted i Oslo og synge en annen sang eller gjøre noe annet. Jeg hadde kommet. Fordi jeg trengte det, og fordi jeg ønsket å sende en beskjed til de som virkelig er berørt av dette at vi bryr oss og står sammen med dem så godt vi kan, på de banale måtene vi får til. Jeg håper de pårørende som hørte oss utenfor tinghuset i går opplevde dette som støtte. De vi snakket med som kom ut, uttrykte at de gjorde det. Det finnes imidlertid helt sikkert også noen som ikke gjorde det, men for meg er det godt nok at noen faktisk opplevde dette som støtte.

- Tror dere at han der Breivik bryr seg om dette, kjeftet en brysk postmann som toget møtte på sin vei til tinghuset. Garantert ikke. Men vi er mange som følte sterkt for å gjøre noe sammen med andre som også synes at dette er tunge dager, og håper at dette samtidig oppleves som en støtte for de som virkelig er berørt av terroren. Trenger ikke mer grunn enn det.

[Pelle]

Folk er ulike. Jeg følte ikke behov for å delta i rosetog, og jeg ble småsvett da det var snakk om å synge sangen kl 12 i går - på jobbseminar.

Jeg synes det er rart at man tilsynelatende ikke har lov til å reflektere litt rundt dette, i en tid der det får mye opmerksomhet. Mange svar i denne tråden har vært gode (uavhengig av man liker synging eller ei), andre svar har vært mer spydige og sinte. Det finner jeg litt rart.

At jeg har tenkt litt rundt hvorfor jeg selv ikke følte meg spesielt tiltrukket av dette (for jeg har jo følt meg litt "annerledes", som ikke applauderer noe så mange andre liker), betyr ikke at jeg misliker at andre deltar, eller at jeg skulle ønske det ikke var lov til å delta. Ei heller betyr det at jeg mener man burde kaste brostein på tinghuset, eller at hjertet mitt ikke blør for enhver som har vært det minste involvert.

Jeg synes det er særdeles interessant å forsøke å begripe hvorfor man avviker fra majoriteten. Veien blir til mens man går, noen ting kan derfor kanskje bli litt klønete formulert.

Da vi diskuterte dette på jobb i går, sa jeg også at jeg ikke var kjempefan av opplegget, og at ejg synes det var helt ok at fellessang ikke ble noe av. Noen synes det var merkelig, de lurte på hvorfor og jeg forklarte etter beste evne, a la første innlegget. Det føltes fint å kunne drøfte ulikheter med det formål å forsøke å forstå og å lytte til hverandre - uten å ha som mål at man skal mene det samme til slutt.

Åpenhet, var det ikke det vi skulle ha mer av?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg synes det er rart at man tilsynelatende ikke har lov til å reflektere litt rundt dette, i en tid der det får mye opmerksomhet. Mange svar i denne tråden har vært gode (uavhengig av man liker synging eller ei), andre svar har vært mer spydige og sinte. Det finner jeg litt rart.

Selvsagt er det lov å mene forskjellig, men det er lett å tolke disse motforestillingene som kritikk, at det var dumt, kleint, naivt, svulstig, ikke originalt nok osv. I en følelsesladet situajon er det ikke noe hyggelig åf å følelsen av at andre mener man reagerer feil, det går faktisk begge veier.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Selvsagt er det lov å mene forskjellig, men det er lett å tolke disse motforestillingene som kritikk, at det var dumt, kleint, naivt, svulstig, ikke originalt nok osv. I en følelsesladet situajon er det ikke noe hyggelig åf å følelsen av at andre mener man reagerer feil, det går faktisk begge veier.

Jeg tror det oppleves sårbart å skulle la seg "rive med" i en sånn følelsesladet sammenheng, særlig fordi frykten for å blir sentimental og svulstig sitter ganske dypt i en kultur som preges av en kombinasjon av den tilsynelatende distanserte, jordnære norske folkesjela og ironigenerasjonen. Vi vil jo ikke være lysfontener heller, liksom. Det sagt, så er det også tøft å oppleve at man føler noe som går på tvers av det "alle andre" føler. Og særlig i en sånn situasjon hvor det lett kan tolkes som at man ikke bryr seg.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg synes det er særdeles interessant å forsøke å begripe hvorfor man avviker fra majoriteten. Veien blir til mens man går, noen ting kan derfor kanskje bli litt klønete formulert.

Jeg er veldig enig med deg her, Pelle. Og så synes jeg at man i denne saken skal være uhyre forsiktig med å "arrestere" andres måter å reagere og føle på. Jeg prøver å være obs på at andre kan formulere sine tanker og følelser like klønete som meg, og det forventer jeg også av andre. Jeg har tidvis nærmest følt meg som en kynisk raring når jeg ikke automatisk rives med av lystenning, blomsteropptog, felles sang og gråting på åpen gate, og det er forvirrende og ingen god følelse å ha. Jeg sørger på min måte, og det må jeg minne meg selv om at er helt greit og lov.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Folk er ulike. Jeg følte ikke behov for å delta i rosetog, og jeg ble småsvett da det var snakk om å synge sangen kl 12 i går - på jobbseminar.

Jeg synes det er rart at man tilsynelatende ikke har lov til å reflektere litt rundt dette, i en tid der det får mye opmerksomhet. Mange svar i denne tråden har vært gode (uavhengig av man liker synging eller ei), andre svar har vært mer spydige og sinte. Det finner jeg litt rart.

At jeg har tenkt litt rundt hvorfor jeg selv ikke følte meg spesielt tiltrukket av dette (for jeg har jo følt meg litt "annerledes", som ikke applauderer noe så mange andre liker), betyr ikke at jeg misliker at andre deltar, eller at jeg skulle ønske det ikke var lov til å delta. Ei heller betyr det at jeg mener man burde kaste brostein på tinghuset, eller at hjertet mitt ikke blør for enhver som har vært det minste involvert.

Jeg synes det er særdeles interessant å forsøke å begripe hvorfor man avviker fra majoriteten. Veien blir til mens man går, noen ting kan derfor kanskje bli litt klønete formulert.

Da vi diskuterte dette på jobb i går, sa jeg også at jeg ikke var kjempefan av opplegget, og at ejg synes det var helt ok at fellessang ikke ble noe av. Noen synes det var merkelig, de lurte på hvorfor og jeg forklarte etter beste evne, a la første innlegget. Det føltes fint å kunne drøfte ulikheter med det formål å forsøke å forstå og å lytte til hverandre - uten å ha som mål at man skal mene det samme til slutt.

Åpenhet, var det ikke det vi skulle ha mer av?

Eg får ikkje lov å prikke deg, men sjølv om eg er veldig ueinig i synspunkta dine i denne saken, synest eg det er viktig at vi har denne diskusjonen.

[Skremmern]

Jeg synes det var ganske trist å høre på radio om hva nyhetskanaler og -aviser i andre land sa om sammenkomsten i Norge. At nordmennene er samlet for å synge sangen massemorderen hater. Jeg synes det var et dumt valg av sang nettopp fordi budskapet kan mistolkes.

[Pebbles]

Jeg reagerer følelsesmessig negativt på flere av innleggene i denne tråden. Jeg prøver å få tak i akkurat hva som skjer når jeg leser, og jeg tror det kan oppsummeres i at jeg jeg er drittlei av en kynisk tilnærming til ting som engasjerer og rører mange. Det kan gå litt sport i å være kritisk. For om man er kritisk - og skeptisk - da er man Klok. Det var sikkert upresist og klønete ordlagt, men jeg finner ikke helt ordene mine når det gjelder denne saken.

Jo eldre jeg blir, jo mindre kynisk og tilbakelent ironisk og sarkastisk blir jeg. Det blir bare mer og mer åpenbart at de tilsynelatende enkle sannhetene er det sanneste og mest ekte vi har.

Jeg elsker sangen "Barn av regnbuen". Det var den fineste sangen jeg visste om i barndommen og at noen finner den naiv&klein (eller lignende) er en trist greie.

Jeg kjenner veldig sterkt at selve grunnmuren i hele mitt livssyn og hverdag er følelsen av felleskap med alle mennesker i hele verden. Jeg kjenner mange ungdommer som blir sinte når jeg gir uttrykk for at alle mennesker er like mye verdt. For sånne ungdommer, som enda egentlig ikke har funnet fotfeste i voksenlivet, er det såvisst viktig å se at 40.000 mennesker samles spontant på Yongstorvet og synger om at vi alle er søstre og brødre av regnbuen. Det kan være et virkningsfullt korrektiv til sint-ung-mann-bobla som mange lever i.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jo eldre jeg blir, jo mindre kynisk og tilbakelent ironisk og sarkastisk blir jeg. Det blir bare mer og mer åpenbart at de tilsynelatende enkle sannhetene er det sanneste og mest ekte vi har.

Jeg har det også sånn, at jeg blir mindre kynisk med årene, men det sitter fremdeles mye igjen hos meg. Så jeg tenker nok ikke helt som deg, men synes likevel du beskriver noe fint på en fin måte. Takk for det.

[Chablis]

FInt skrevet Zoë.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg elsker sangen "Barn av regnbuen". Det var den fineste sangen jeg visste om i barndommen og at noen finner den naiv&klein (eller lignende) er en trist greie.

Men hvem er det en trist greie for? Er det trist for deg at det fins noen som ikke liker den sangen du liker? Eller er det trist for oss som du tror er så harde og kyniske at vi ikke liker den? Eller er det generelt sørgelig at det fins noen som ikke liker den? Jeg liker mange sanger som sikkert mange syns er naive og kleine, sånn er livet.

Jeg er absolutt ikke kynisk, men jeg syntes denne sangen var litt flau allerede da jeg var liten. (Spesielt der han sier "dette er vår siste kjangse"...) Jeg har ikke noe sansen for Lillebjørn Nilsen. Jeg klarer ikke få noen følelser for denne sangen fordi massemorderen nevnte den som et eksempel på det han mener er marxistisk indoktrinering i skolen. Det er jo så absurd at det faller på sin egen urimelighet, og opphøyer ikke denne sangen til noe nytt nivå for meg.

Jeg har respekt for de som følte at denne markeringen var fin og nyttig, selv om det med akkurat denne sangen var veldig fremmed for meg. Jeg skulle ønske det også var mer respekt for de som ikke føler seg helt hjemme i denne syngingen. Det betyr ikke at vi ikke gråter over Utøya eller at vi er enige med massemorderen i noe som helst.

[Guava]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver Zoe.

[Mandarin]

Jeg også Zoe.

[ingling]

Jeg kjenner meg også veldig igjen i det Zoe skriver.

[Syrinx]

Det var så fint skrevet, Zoë. Takk.

[Pelle]

Jeg er en pragmatisk og ganske rasjonell person, hva kan jeg si? Jeg anser meg ikke for å være spesielt mye klokere enn de fleste andre, selv om jeg reagerer relativt sakelig på ganske mye i livet.

Man kan vel få analysere ting likevel? Eller bør man kanskje gjøre det irl, og ikke på forum?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg er en pragmatisk og ganske rasjonell person, hva kan jeg si? Jeg anser meg ikke for å være spesielt mye klokere enn de fleste andre, selv om jeg reagerer relativt sakelig på ganske mye i livet.

Man kan vel få analysere ting likevel? Eller bør man kanskje gjøre det irl, og ikke på forum?

Neida, jeg synes du har gjort det helt fint i denne tråden og jeg kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver.

Jeg skjønner veldig godt markeringen i går selv om jeg også kunne ønske motivet for markeringen var av hensyn til etterlatte og pårørende i stedet for en protest mot Breivik. Det er vondt å bo i Oslo om dagen og samme hvor du befinner deg fysisk føler jeg at man er veldig preget av det som skjer i Tinghuset. Det er veldig veldig nært og jeg synes ikke det er rart at folk føler et behov for å komme sammen til en "symbolsk" markering.

Det som gjør meg uvel, faktisk fysisk uvel er det ubehaget jeg hele tiden føler over hykleriet og dobbeltmoralen til veldig mange mennesker. Folk som spyr ut av seg all mulig slags dritt om mennesker med annen hudfarge og særlig muslimer, det er ingen bunn i alt hatet folk spyr ut av seg både IR og på nett. Alt fra hardcore rasister til folk som ikke sender barna sine på nærskolen fordi det går så jævla mange muslimer der, folk som oppdaterer Facebook siden sin med dritt om innvandrere osv osv. Men tolerante, ja det er "de" når det passer seg, og selvfølgelig møter man opp på denne type markeringer for å vise hvor mye man bryr seg om det "fargerike" fellesskapet. Dette synes jeg er klamt, det er mer en klamt, jeg føler meg kvalt av hykleriet noen ganger. Jeg kjenner veldig veldig mange mennesker i denne kategorien som var på Youngstorget i går, og jeg tror ikke jeg er den eneste.

Så jeg synes det må være fullt lov å både ikke like sangen og være kynisk selv om jeg som sagt, absolutt ser behovet for å komme sammen i slike tunge tider. Det må føles veldig godt å bare kunne dele følelsene sine sammen med andre på den måten.