Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Billa]

Jeg ønsker ikke å bli forsørget, og tok ikke et 6-årig embetsstudie fordi jeg likte tanken på å være mye hjemme.

Jeg tenker at det stort sett er den som har høyest inntekt som blir værende i full jobb når familiekabalen skal gå opp, og siden kvinner oftest er den som tjener minst, ser man det som ok at hun en periode tjener _enda mindre_. I en slik setting hadde hvertfall JEG krevd at jeg fikk igjen for tapte pensjonspoeng i form av en eller annen privat pensjonssparing, men tror de færreste egentlig får sikret seg slik.

Hos oss er vi likestilt på alle fronter, og det er ikke jeg som svinger vaskekluten oftest.

Dette med likestilling har vi også fått formidlet videre til våre barn, og i særdeleshet storesøster, som i sin rollelek med dukker, for tiden er utearbeidende alenemor med egen bedrift. Babyen (dukken) er i barnehage, og kunne hun stolt fortelle, et resultat av egenbefrukting i form av sæd i en sprøyte

[Heddamor]

Jeg kan bare snakke for min egen del; Jeg jobber 80% stilling fordi jeg ikke vil at barna skal ha så lang dag i barnehage og fordi jeg vil ha litt tid til dem i hverdagen. Hadde jeg ikke hatt 2 timers reisevei hver dag kan det nok hende at jeg hadde jobbet noe mer. Grunnen til at det er jeg som jobber redusert er flere: mannen har flexitid og jobber gjerne etter ungene er lagt (jobber derfor ikke 8 timer på dagen), han har mye kortere reisevei og han tjener mye mer enn meg. Han får derfor mer tid med dem enn jeg gjør likevel.

[Che]

Sånn ellers så føles det jo ofte som fritid å være på jobb sammenlignet å være hjemme med to barn.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Sånn ellers så føles det jo ofte som fritid å være på jobb sammenlignet å være hjemme med to barn.

Jeg skal tilbake på jobb på mandag. Jeg skal tilbake på jobb på mandag. Jeg skal tilbake på jobb på mandag.

Jeg er så laget for en yrkesativ tilværelse.

[Callisto]

Jeg jobber redusert og det er ikke for å gå hjemme med barn (de er i bhg) eller gjøre husarbeid. (Vi diskuterer vel ikke hjemmeværene vs fulltidsjobb her? )

Det er fordi jeg kan og for at hverdagene våre skal bli lettere. I tillegg har mannen min en jobb hvor han jobber veldig mye om våren men avspaserer om høsten. Da koser vi oss alle sammen med litt senere morninger osv.

[Pelle]

Jeg kjenner ihvertfall kvinnelige pensjonister som nå er veldig glade de har jobbet 100 %, selv om de har hatt økonomi til deltid. Venninner som har jobbet deltid (80 %, med fridag hovedsaklig brukt på egenpleie og cafe) får visst betraktelig mindre utbetalt nå.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg kjenner ihvertfall kvinnelige pensjonister som nå er veldig glade de har jobbet 100 %, selv om de har hatt økonomi til deltid. Venninner som har jobbet deltid (80 %, med fridag hovedsaklig brukt på egenpleie og cafe) får visst betraktelig mindre utbetalt nå.

Hvis de som pensjonister må suge på labben fordi de jobbet deltid som unge hadde de vel ikke økonomi til å være hjemme? Man må selvfølgelig ta den biten med i regnestykket når man velger å være hjemme eller jobbe redusert.

Forøvrig begriper jeg ikke at noen, om de aldri så mye jobber, våger å basere pensjonisttilværelsen på at staten skal oppfylle pensjonsforpliktelsene sine.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Hvis de som pensjonister må suge på labben fordi de jobbet deltid som unge hadde de vel ikke økonomi til å være hjemme? Man må selvfølgelig ta den biten med i regnestykket når man velger å være hjemme eller jobbe redusert.

Forøvrig begriper jeg ikke at noen, om de aldri så mye jobber, våger å basere pensjonisttilværelsen på at staten skal oppfylle pensjonsforpliktelsene sine.

Mulgi jeg tar feil, men jeg tror svært få av de jeg kjenner som jobber deltid har regnet særlig på hva utbetalingen blir om 35 år. De regner på hva den blir her og nå.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Mulgi jeg tar feil, men jeg tror svært få av de jeg kjenner som jobber deltid har regnet særlig på hva utbetalingen blir om 35 år. De regner på hva den blir her og nå.

Jeg har jobbet 80% i to år. Og jeg tok hvertfall det med i betraktningen! Så da kjenner du hvertfall til meg. Og flere ting.
F.eks hvor mye det å jobbe 80% ville påvirke min mulighet til å delta i karrierefremmende aktiviteter og kurs, som igjen ville føre til lønnsøkning + mer ettertraktet arbeidstaker + større kompetanse + bedre nettverk + bedre istand til å utføre jobben min osv.
For meg var det et ok "offer" å jobbe 20% mindre en periode, fordi jeg regnet fordelen som større enn ulempen.
Men at ulempen er der var noe jeg så absolutt er veldig oppmerksom på.

[Teofelia]

Fnatten: Jeg er veldig åpen for at hjemmetilværelsen med unger under to år er langt mer krevende, ja. Det er jo en god grunn til at man i barnehager sier at barn under tre år tar opp like mange ressurser som to barn over tre år.

[Maverick]

Meh, se nå litt historisk på det, kvinner har alltid vært, og er tydeligvis fortsatt i lavtlønnede yrker, og i tillegg får de dårligere pensjon siden de jobber deltid.

De taper på det. Tenk så stas om de ikke hadde måttet jobbe deltid for å få det til å gå rundt, som så mange sier, (for det er definitivt den vanligste forklaringen, "mannen tjener mer, bedre at jeg jobber redusert, henting og levering og middag og sånt, sant?"), men hatt muligheten til å jobbe heltid og fått de godene de fortjener - eller ta et faktisk valg om å være mer hjemme, men at det er et valg, og ikke fordi de føler at de må. Det hadde vært likestilling. (Og ikke minst, latt være å ødelegge mine jobbmuligheter fordi alle i min mannsdominerte bransje tydeligvis tror at enhver Quinde på min alder bare drømmer om å få flere barn og være hjemme med de og da være en ikke helt egnet arbeidstaker. Men det var en avsporing.)

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Meh, se nå litt historisk på det, kvinner har alltid vært, og er tydeligvis fortsatt i lavtlønnede yrker, og i tillegg får de dårligere pensjon siden de jobber deltid.

De taper på det. Tenk så stas om de ikke hadde måttet jobbe deltid for å få det til å gå rundt, som så mange sier, (for det er definitivt den vanligste forklaringen, "mannen tjener mer, bedre at jeg jobber redusert, henting og levering og middag og sånt, sant?"), men hatt muligheten til å jobbe heltid og fått de godene de fortjener - eller ta et faktisk valg om å være mer hjemme, men at det er et valg, og ikke fordi de føler at de må. Det hadde vært likestilling. (Og ikke minst, latt være å ødelegge mine jobbmuligheter fordi alle i min mannsdominerte bransje tydeligvis tror at enhver Quinde på min alder bare drømmer om å få flere barn og være hjemme med de og da være en ikke helt egnet arbeidstaker. Men det var en avsporing.)

Ja.

[Maverick]

Billa, du kom i veien. Bra lek, forresten.

[Maverick]

Jeg tror ikke du skjønte meg, Imma. Jeg mener på ingen måte at man skal få enda mer penger av staten for å gå hjemme.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg tror ikke du skjønte meg, Imma. Jeg mener på ingen måte at man skal få enda mer penger av staten for å gå hjemme.

Jeg skjønte det. Les innlegg 143.

[kie]

Dette er en av de gangene jeg ikke skjønner meg på det som ser ut som dobbeltmoral. For det er da vitterlig flere som har fortalt om problematikken med utbrenthet og folk som stadig blir sykmeldte når man mener de heller bør stikke fingeren i jorda og redusere stillingen slik at ikke det offentlige skal finansiere gjentatte mislykkede forsøk på å få til alt. Samtidig så moraliseres det fort (synes jeg) over de som faktisk har gjort nettopp det. De har kanskje en 40% stilling, men makter kanskje i større grad å unngå sykmeldinger etc. i den stillingen.

Så hva skal de egentlig gjøre, mener dere? Når det nå engang er slik at de blir slitne i en slik grad at det utløser sykmeldinger. Det kan jo være greit å huske på at det som lar seg gjennomføre for en, ikke gjør det for en annen. Det er forskjeller i familier og arbeidsbelastning, det er forskjell i folks helse og, ikke minst, det er forskjeller i type jobb når det kommer til helseslitasje, fleksibilitet (hjemmekontor etc) og familievennlighet.

Joda, alle kunne sikkert valgt "Det perfekte yrket" fra starten av (hvem skulle ha gjort alle de andre jobbene da, forresten?). Og kanskje burde folk vært mer synske når det gjaldt ting som barns behov, egen helse, ektefelles helse, gamle foreldres behov osv. Men med mindre noen av oss har en tidsmaskin så er det kanskje en del man må innse faktisk er slik som det er.

Så hva skal de kvinnene gjøre? Sånn rent bortsett fra å bli moralisert over uansett hvilken løsning de velger?

[Teofelia]

Kie: det er for så vidt et poeng og kan godt brukes i enkelttilfeller, men i henhold til SSB jobber bare ca. 55 % av kvinner fulltid, mens ca. 90 % av menn gjør det. Hvis det virkelig er slik at nesten halvparten av alle yrkesaktive kvinner må jobbe deltid fordi de ikke er helsemessig i stand til å jobbe fullt, ja da er det nesten så jeg begynner å sympatisere med gubbene som heller vil ansette menn.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Kie: det er for så vidt et poeng og kan godt brukes i enkelttilfeller, men i henhold til SSB jobber bare ca. 55 % av kvinner fulltid, mens ca. 90 % av menn gjør det. Hvis det virkelig er slik at nesten halvparten av alle yrkesaktive kvinner må jobbe deltid fordi de ikke er helsemessig i stand til å jobbe fullt, ja da er det nesten så jeg begynner å sympatisere med gubbene som heller vil ansette menn.

Er det virkelig ikke mer enn 55% som jobber fulltid? Det overrasker meg. Jeg jobbet på en arbeidsplass (kommunal, ikke typisk kvinnearbeidsplass, mer 50/50 og mye høyere utdannelse (mer enn 4 år)), og der var det for det første lite deltid og for det andre var det flere av mennene som jobbet deltid også. På min avdeling var vi faktisk to damer og to menn som jobbet deltid (80%) mens det var tre kvinner og en mann som ikke gjorde det.

Altså, jeg regnet med at det var en overvekt kvinner som jobbet redusert, men ikke at forskjellen var så redusert. Jeg er enig i at det umulig kun kan skyldes slitne og syke kvinner...

[Teofelia]

Milfrid: statistikken jeg fant på SSB var 7-8 år gammel, så jeg brydde meg ikke om å lenke til den tidligere i diskusjonen, men da spørsmålet kom opp refererte jeg til tallet likevel, siden det stemmer med noe jeg også leste i avisa for en tid tilbake.

Jeg skal prøve å finne nyere tall i løpet av dagen, men jeg tror ikke tallet har endret seg drastisk de siste fem årene uansett.

[Malama]

Det er jo en god del kvinner i ufrivillig deltidsarbeid også da, som går i ulike turnuser i helsevesenet f.eks, hvor de aldri får en 100% fast stilling, men en eller annen prosent, også ekstravakter her og der (på tider det ikke passer) Kvinner er overrepresentert i denne gruppen. Veldig.

(Kan jeg forresten føle meg relativt likestilt siden både jeg og mannen reduserte våre stillinger for å være hjemme med Knerten når han ikke fikk plass i barnehagen? Siden det ikke var naturlig at bare jeg skulle gjøre det, mener jeg? for oss var et helt naturlig at begge skulle redusere sine stillinger. Dog var jeg hjemme i 3 dager og han i 2, så jeg reduserte mest da. Men "litt mer likestilt" i alle fall?)