Bør voldelige foreldre nektes samvær med barn?

[Esme]

Men sånn høytspekulering uten at jeg har tenkt så nøye over det:

Hvorfor skal det være såpass høy terskel som det er å få besøksforbud egentlig? Om man lager en hypotetisk situasjon da, hvor en person ønsker besøksforbud fra en annen person og de ikke har felles barn eller noe annet som skulle tilsi konsekvenser for den personen som eventuelt får besøksforbudet, at h*n faktisk bare må la være å oppsøke personen. Burde det ikke være temmelig lav terskel for å få besøksforbud? Om en gal arbeidskollega eller en tidligere kjæreste ønsker besøksforbud for meg så spiller det jo ingen rolle om man likevel ikke har tenkt å oppsøke noen?

[Teofelia]

Egentlig burde det være slik at dersom A kom og sa at h*n følge seg truet at B, så fikk B automatisk midlertidig besøksforbud. Enig med Esme, det spiller jo bare en rolle om man har tenkt å oppsøke A uansett.

Det burde være og skal også være lav terskel for å få besøksforbud. Det holder at vedkommende er truendes til å krenke en annens fred uten. Trenger ikke engang være sannsynlighetsovervekt.

Bortsett fra når det er en voldelig mann med felles barn da. De kvinnene som har barn med en sånn er selvsagt et unntak - der som overalt ellers. Da er terskelen vesentlig høyere.

[Milfrid]

Jeg er enig med Him. Barnevernet bør overta omsorgen for barna, på den måten at de kan stoppe samvær, fortsette samvær eller i verste tilfelle overta omsorgen. Så slipper foreldrene å ta den børen.

Mitt inntrykk er at det dessverre skal fryktelig mye til før barnevernet griper inn, og at det langt på vei skyldes at de har få muligheter til å faktisk gjøre det, ikke at de ikke ser behovet for å gjøre det. Jeg vet om en tragisk sak med en psykotpatisk mor (det er ingen far i bildet, han er død), hvor barnevernet er fryktelig klar over at moren overhode ikke fungerer og er skadelig for barna, men hvor moren er smart og veltalende og barnevernet rett og slett er livredde for å gå til sak (eller hva det nå er de gjør når de går inn for omsorgsovertakelse), fordi de da mister den lille påvirkningen de har over ungene (besøkshjem for ungene og en viss grad av kontroll og oppfølging). De er rett og slett redde for å tape saken, og velger derfor å la barna bo hos en stk gal mor. Det er til å grine blod av!

Har jeg sagt før at jeg er sur fordi vi har foreldrevern og ikke barnevern i Norge, og at jeg mener det biologiske prinsippet er bullshit??

Forøvrig er det helt uinteressant for diskusjonen om det er mor eller far som oftest utøver vold - psykisk eller fysisk. Barnas rettigheter må sikres, punktum. Men det må selvfølgelig skje gjennom en rettsprosess.

Og jeg tror også, som Smilefjes, at de fleste som lyver om vold og overgrep vil bli avslørt på et eller annet tidspunkt. Men kanskje vil det være preventivt om man visste at man risikerte å miste omsorgen rimelig kjapt om man forsøkte seg på det stuntet? As in: du anklager noen for vold, og historien virker ikke troverdig en plass? Da overtar vi omsorgen for barna mens vi venter på en rettsak som kan avklare hvem av dere foreldre som er egnet som foreldre.



Jeg synes dette er uhyre komplisert. Virkelig. Jeg mener barn skal skjermes fra foreldre som ikke fungerer. Men jeg mener at man ikke kan frata noen omsorgen, eller begrense denne, uten en rettslig prosess. Som noen sa: det er ikke bare den av foreldrene som mister omsorgen urettmessig, som blir et offer. Det vil like mye være et overgrep overfor barna som mister en fungerende forelder. Så dermed er det ikke så svart-hvitt som at man setter en mor/far som ikke får se barna opp mot et barn som slipper å bli slått.

For å gjøre begrepene klare her: At barnevernet tar omsorgen for barn betyr at de henter barnet ut av hjemmet sitt og setter det i fosterhjem eller på institusjon.

Mener du at barn som har en far som slår mor som ikke bor der barnet bor skal tas ut av hjemmet sitt og settes på barnehjem?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

For å gjøre begrepene klare her: At barnevernet tar omsorgen for barn betyr at de henter barnet ut av hjemmet sitt og setter det i fosterhjem eller på institusjon.

Mener du at barn som har en far som slår mor som ikke bor der barnet bor skal tas ut av hjemmet sitt og settes på barnehjem?

Jeg? Nei, selvfølgelig ikke! Men jeg mener at barnevernet bør være den som får/tar ansvaret for at barnet ikke sendes på samvær. Slik at den som ikke vil sende barna på samvær slipper å bli holdt ansvarli for å sende ungene og truet med det ene og det andre. Men hvis det viser seg at det er sannsynlig at anklagene er falske, ja da mener jeg at barna bør bo et anne sted til det er avklart 100% hvem som er den galne av partene. I de fleste tilfellene er jo anklagene reelle vil jeg tro, men det vil jo være greit å ha et ris bak speilet i forhold til dem som bare bløffer. Og som du nok har rett i at vil bli avslørt i de fleste tilfellene.

Og hvis barnevernet var ansvarlig for sikkerheten til ungene ville de kanskje tenke seg om litt og gå litt dypere ned i materien og ikke true noen til å sende ungene fra seg eller miste omsorgen? Pluss at de burde måtte stå for kostnadene ved å bevise hva som er ret og feil. Og så eventuelt kjør regress mot den som taper, litt sånn som forsikring fungerer.

Jeg bare synser, og er opptatt av rettsikkerheten til alle parter inntil skyld er bevist. I kombinasjon med at det ikke bør være opp til den forelderen som anklager å betale for en rettsak.

Begrepene mine henger kanskje ikke på greip, men jeg mener altså IKKE at alle som varsler vold mot seg eller barna skal fratas barna fysisk.

Barnevern, ikke foreldrevern.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men hvis det viser seg at det er sannsynlig at anklagene er falske, ja da mener jeg at barna bør bo et anne sted til det er avklart 100% hvem som er den galne av partene. I de fleste tilfellene er jo anklagene reelle vil jeg tro, men det vil jo være greit å ha et ris bak speilet i forhold til dem som bare bløffer. Og som du nok har rett i at vil bli avslørt i de fleste tilfellene.

Det er antagelig ugjennomførbart.

At mor er lystløgner og en hurpe av en (eks-)partner betyr ikke at hun gir barna dårlig omsorg. Å tas ut av hjemmet, bort fra en forelder som overfor dem oppfører seg aldeles utmerket og plasseres i beredskapshjem hos fremmede vil antagelig være rimelig traumatisk for barna, og neppe til barnets beste (som heldigvis også er et grunnleggende prinsipp hos barnevernet).

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men hvis det viser seg at det er sannsynlig at anklagene er falske, ja da mener jeg at barna bør bo et anne sted til det er avklart 100% hvem som er den galne av partene.

Her er jeg rivende uenig med deg. Dette kan ikke være en generell prosedyre. Hvor traumatisk vil det ikke være for de barna som blir tatt vekk fra både mor og far, tror du?

[Milfrid]

Mener dere at jeg ikke har Svaret på dette?



Nei, det er sikkert ikke så bra for barna, kanskje, men er det bra å bo midt oppe i en krigssone av falske beskyldniger da?

Jeg må jo si at jeg er tilhenger av at vesentlig flere foreldre burde miste omsorgen for barna når de er inkompetente som foreldre, men innser jo at man ikke har noe system som kan ta seg av alle disse ungene. Sånn generelt sett mener jeg at man ikke kvalifiserer som foreldre om man ikk evner å sette barnas behov over eget hat til eksen. Jeg tror ikke det er bæveldig mange det er snakk om, altså.

Jeg mener selvfølgelig ikke at alle som anklager eksen for noe skal fratas barna rutinemessig. Vi snakker om de tilfellene hvor det er rimelig åpenbart at man bare bruker barna for å skade eksen.

Men altså, det var jo ikke hovedpoenget mitt! Hovedpoenget var at i de fleste tilfellene så snakker man sant, og da skal man slippe å være den som må bære hele børen. Da skulle barnevernet si at her overtar vi ansvaret (ikke den fysiske omsorgen). Og da også det økonomiske ansvaret. Slik at påstandene om vold kunne undersøkes i en rettsak uavhengig av foreldres økonomi og psyke til å tåle en sak.

[Floksa]

Men, et besøksforbud vil da vel ikke automatisk gjøre samvær vanskelig?
Jeg har bekjente der far og mor ikke ser hverandre i det hele tatt.
All henting/levering av barn foregår på skole/sfo.
Og alle beskjeder tas pr epost/sms.

De færreste greier å sette sitt problem med en voldelig eks hundre prosent til side om de ønsker det av hele sitt hjerte av hensyn til barna eller ei.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

De færreste greier å sette sitt problem med en voldelig eks hundre prosent til side om de ønsker det av hele sitt hjerte av hensyn til barna eller ei.

Jeg mener ikke de skal gjøre det heller. Du misforstår meg. De som har en voldelig eks har all grunn til å hate. Jeg snakker om dem som hater av andre årsaker, som ikke nødvendigvis betyr at der er noe mer galt med eksen enn med andre mennesker. Det er dem jeg snakker om når jeg snakker om de som lar hatet gå ut over ungene. Slike som moren til mine stesøsken, som har brukt livet sitt på å gjøre live til ungene vanskelig for å straffe eksen (som hun hadde vært skilt fra i fem år da min mor kom inn i bilder).

Trodde du virkelig at jeg mente at mennsker som er blitt mishandlet skulle vende det andre kinnet til, for ungenes skyld? Mennesker som mishandler andre har jeg null sympati for. Virkelig ikke.

Jeg vet at ikke du mener det. Men det er et poeng å få frem likevel. Det forventes nemlig at en kvinne som er mishandlet skal glemme dette og tenke på sine barn ene og alene og være trygg overfor sin mishandler i det øyeblikk hun går ut døra, for da er hun jo ute av sitt problem og skal gå videre. Normalen er jo at det tar en lang stund og med god hjelp før hun kommer seg etter traumene sine. I mellomtiden lever også barna midt i disse traumene fordi de lever med en som er traumatisert. Som ofte sliter enormt for eksempel i hente- og bringesituasjoner.