Jentefesten

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Jeg synes det er et samfunnsproblem om alt for mange friske voksne mennesker jobber deltid eller ikke i det hele tatt. Andelen som jobber og produserer i befolkningen blir mindre og mindre (med tanke på at vi blir eldre og eldre bl.a.). Det betyr at vi trenger de hodene/hendene vi kan få i arbeidslivet. Jeg synes faktisk at jeg har en plikt til å produsere når jeg også setter så høyt det veldferdssystemet som vi har. Ellers enig med det bai skrev tidligere her.

Jeg også. Jeg synes det er betenkelig at 40% av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid. Hvis vi skal opprettholde velferdsamfunnet og privillegier som lang permisjon, barnehager, skoler og helsevesen, så må vi holde hjulene i gang alle sammen.

[Stellebord]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg også. Jeg synes det er betenkelig at 40% av alle yrkesaktive kvinner jobber deltid. Hvis vi skal opprettholde velferdsamfunnet og privillegier som lang permisjon, barnehager, skoler og helsevesen, så må vi holde hjulene i gang alle sammen.

Oi, er tallet virkelig så stort?


Jeg synes dette er en fin tråd. Jeg har vært aleneforsørger mye av tiden jeg har vært mor, og det gjør vel litt med hvordan en tenker på framtida. I tillegg opplever jeg det som positivt å jobbe 100 %. Ungene mine har ikke begynt i barnehage før de var to, men med nummer en studerte jeg full tid det ekstra året, og med nummer to delte vi på det.



Aller mest minner denne tråden meg på at jeg må be bibliotekaren ta inn Fett til skolebiblioteket.

[rine]

Jeg synes ikke det er så veldig oppegående å leve med noe som ikke virker, jeg. Virker ikke bilen min, prøver jeg å fikse den. Virker den fremdeles ikke, kvitter jeg meg med den...

[Luftslottet]

Jeg syns kost-nytte-spørsmålet rundt deltid og ubetalt omsorg er uhyre interessant. Vi trenger så høy sysselsettingsgrad som mulig, men vi trenger også at småbarnsforeldre ikke bukker under. Hvor går smertegrensa mellom kost-nytte her?

Jeg tenker at det ikke nødvendigvis er negativt at en familie reduserer total arbeidkraft i samfunnet noe for å unngå utbrenthet. Det går mindre inn i form av skatt, men muligens mye mindre ut i form av trygdeytelser. Det blir da familien som tar regninga, fordi de føler de får noe igjen for det. Det er ikke det samme som at det er riktig å ha fulltidshjemmeværende eller en bitteliten stilling. Men i de tilfellene der det ville hjelpe familien uhorvelig om familien samla sett jobba 180 % i stedet for 200 %. Vil ikke det egentlig lønne seg for samfunnet? Da er reduksjonen såpass liten at man kanskje ikke vil merke det så mye i form av redusert produktivitet eller skatteytelser. Det vil ikke nødvendigvis ha de største konsekvensene for pensjonen til enkeltpersonen heller, særlig ikke om det spares i tillegg, men kan ha alt å si for opplevelsen av å mestre hverdagen. Og er ikke også disse med i tallet på 40 %?

[Madicken]

Interessant artikkel og fin tråd. Jeg kan, som artikkelforfatteren, få lyst til å snyte meg litt i duken på jentefesten dersom det blir for mye snakk om rosa kaker og og agurkskiver på øynene, men jeg blir oppriktig lei meg når jeg observerer at kvinner kritiserer kvinner såpass uhemmet og ukritisk som det jeg synes enkelte gjør når temaet bringes på bane. Dette opplever jeg som et større problem enn smalltalk om punktslanking og gjennomført shabby-chic.

Jeg har selv valgt å jobbe i redusert stilling til fordel for mer tid med barn og hjem. Det er også mulig at jeg går ytterligere ned i stillingsprosent. Jeg og mannen min har diskutert dette nøye, og kommer fram til at det er han som skal bruke mest tid på jobben nå mens ungene er små, og jeg føler meg svært privilegert som kan ta et slikt valg. I vårt forhold er det jeg som oppriktig har mest glede av "hjemlige sysler", og jeg opplever nå at jeg får i både pose og sekk som i nokså valgfri grad kan bruke tiden min på både en krevende og spennende jobb, barn, kakeglasur og pynteputer. Jeg har valgt dette helt selv! Jeg har har heller ingen problemer med å kalle meg bevisst feminist, og blir provosert når enkelte nærmest krever at jeg må forsvare mine valg.

Det er så mange og langt viktigere arenaer for likestilling, og jeg retter heller engasjementet mitt dit.

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Interessant artikkel og fin tråd. Jeg kan, som artikkelforfatteren, få lyst til å snyte meg litt i duken på jentefesten dersom det blir for mye snakk om rosa kaker og og agurkskiver på øynene, men jeg blir oppriktig lei meg når jeg observerer at kvinner kritiserer kvinner såpass uhemmet og ukritisk som det jeg synes enkelte gjør når temaet bringes på bane. Dette opplever jeg som et større problem enn smalltalk om punktslanking og gjennomført shabby-chic.

Jeg har selv valgt å jobbe i redusert stilling til fordel for mer tid med barn og hjem. Det er også mulig at jeg går ytterligere ned i stillingsprosent. Jeg og mannen min har diskutert dette nøye, og kommer fram til at det er han som skal bruke mest tid på jobben nå mens ungene er små, og jeg føler meg svært privilegert som kan ta et slikt valg. I vårt forhold er det jeg som oppriktig har mest glede av "hjemlige sysler", og jeg opplever nå at jeg får i både pose og sekk som i nokså valgfri grad kan bruke tiden min på både en krevende og spennende jobb, barn, kakeglasur og pynteputer. Jeg har valgt dette helt selv! Jeg har har heller ingen problemer med å kalle meg bevisst feminist, og blir provosert når enkelte nærmest krever at jeg må forsvare mine valg.

Det er så mange og langt viktigere arenaer for likestilling, og jeg retter heller engasjementet mitt dit.

Hvordan kan du være feminist hvis du er avhengig av mannen din for å klare deg økonomisk? Jeg er oppriktig interessert i svaret altså, jeg kan ikke helt skjønne at vi legger det samme i feministbegrepet her.

Og så lenge du vil trenge støtte fra det offentlige for å overleve om du blir skilt - og det er femti prosent sjanse for at dette skjer - så har jeg faktisk noe med ditt valg.

Er du ekte selvstendig og ansvarlig for ditt eget valg så har jeg ikke noe med det, for da koster ikke ditt valg meg en eneste krone.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Ja, huff og huff. Det er virkelig slemt at vi prøver å poengtere viktigheten av å kunne forsørge seg selv og eventuelle barn....

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hvordan kan du være feminist hvis du er avhengig av mannen din for å klare deg økonomisk? Jeg er oppriktig interessert i svaret altså, jeg kan ikke helt skjønne at vi legger det samme i feministbegrepet her.

Og så lenge du vil trenge støtte fra det offentlige for å overleve om du blir skilt - og det er femti prosent sjanse for at dette skjer - så har jeg faktisk noe med ditt valg.

Er du ekte selvstendig og ansvarlig for ditt eget valg så har jeg ikke noe med det, for da koster ikke ditt valg meg en eneste krone.

Men dette er jo IKKE deltids problematikk. Å jobbe deltid fra en godt lønnetstilling er jo en god sikkerhet, så fremt det er relativt greit å få utvide stillingen igjen ved behov.
Å jobbe 100% i ett lavtlønnsyrke derimot.....

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men dette er jo IKKE deltids problematikk. Å jobbe deltid fra en godt lønnetstilling er jo en god sikkerhet, så fremt det er relativt greit å få utvide stillingen igjen ved behov.
Å jobbe 100% i ett lavtlønnsyrke derimot.....

Enig med deg i at dette ikke nødvendigvis trenger å være et problem med tanke på å forsørge seg selv. Om man, f.eks, jobber 80% i en ellers greit lønnet stilling noen år, så trenger det ikke nødvendigvis ha det helt store utslaget. Allikevel synes jeg det er betenkelig at det stort sett alltid er kvinnen som reduserer stillingen

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Enig med deg i at dette ikke nødvendigvis trenger å være et problem med tanke på å forsørge seg selv. Om man, f.eks, jobber 80% i en ellers greit lønnet stilling noen år, så trenger det ikke nødvendigvis ha det helt store utslaget. Allikevel synes jeg det er betenkelig at det stort sett alltid er kvinnen som reduserer stillingen

Men de har alltids muligheten til å øke stillingsprosenten. Problemet er at lønningene er for lave og statusen er for lav. I veterinæryrket feks har gjennomsnittslønningene stupt etter at kvinne anndelen økte.
Dette handler om lønn, ikke om deltid.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hvordan kan du være feminist hvis du er avhengig av mannen din for å klare deg økonomisk? Jeg er oppriktig interessert i svaret altså, jeg kan ikke helt skjønne at vi legger det samme i feministbegrepet her.

Denne er jeg forresten ikke helt enig i. For meg er feminisme å arbeide for like rettigheter og retten til å bestemme over egen kropp. At vi ikke alltid klarer å gjøre valg som er ideelle i forhold til dette, ekskluderer oss ikke fra å kalle oss feminister.

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Denne er jeg forresten ikke helt enig i. For meg er feminisme å arbeide for like rettigheter og retten til å bestemme over egen kropp. At vi ikke alltid klarer å gjøre valg som er ideelle i forhold til dette, ekskluderer oss ikke fra å kalle oss feminister.

Altså, om man tar et valg som man sier at ikke er godt ut fra et feministisk perspektiv men man tar det likevel og er fortsatt feminist? Det kan jeg skjønne. Men at det skal være god feminisme å være avhengig av mannen økonomisk skjønner jeg ikke. Jeg forstod det som at det var det hun mente.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Altså, om man tar et valg som man sier at ikke er godt ut fra et feministisk perspektiv men man tar det likevel og er fortsatt feminist? Det kan jeg skjønne. Men at det skal være god feminisme å være avhengig av mannen økonomisk skjønner jeg ikke. Jeg forstod det som at det var det hun mente.

Jeg er avhengig av mannen min økonomisk når jeg jobber 100% også. Burde kanskje få en mann til?
Jeg kan også ha 20% velferdspermisjon uten lønn i et par år om jeg vil det, uten at jeg mister oppgaver i jobben eller rettigheter der.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Jeg har selv valgt å jobbe i redusert stilling til fordel for mer tid med barn og hjem. Det er også mulig at jeg går ytterligere ned i stillingsprosent. Jeg og mannen min har diskutert dette nøye, og kommer fram til at det er han som skal bruke mest tid på jobben nå mens ungene er små, og jeg føler meg svært privilegert som kan ta et slikt valg. I vårt forhold er det jeg som oppriktig har mest glede av "hjemlige sysler", og jeg opplever nå at jeg får i både pose og sekk som i nokså valgfri grad kan bruke tiden min på både en krevende og spennende jobb, barn, kakeglasur og pynteputer. Jeg har valgt dette helt selv! Jeg har har heller ingen problemer med å kalle meg bevisst feminist, og blir provosert når enkelte nærmest krever at jeg må forsvare mine valg.

Jeg har også jobbet redusert en periode da barna var mindre. Mannen og jeg diskuterte det nøye, og kom fram til at det passet best at jeg var hjemme. Men jeg tror ikke en gang et sekund at vi tok denne beslutningen uavhengig av etablerte kjønnsrollemønstre og hva som har vært vanlig opp igjennom årene. Selvfølgelig var vi påvirket av det. Å tro noe annet blir veldig naivt, synes jeg.

Og jeg er enig med smilefjes. Siden dette har en betydning for den nasjonale økonomien, må de som ønsker det kunne ha en mening om det.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Men jeg tror ikke en gang et sekund at vi tok denne beslutningen uavhengig av etablerte kjønnsrollemønstre og hva som har vært vanlig opp igjennom årene. Selvfølgelig var vi påvirket av det. Å tro noe annet blir veldig naivt, synes jeg.

Hva som påvirker en avgjørelse, kan være så mangt, selvsagt også kjønnsrollemønstre og hvordan vi er skapt. Jeg har aldri hevdet noe annet.

Og selvsagt er det lov til å ha meninger om dette og annet, jeg har heller ikke her hevdet noe annet, men det er et stykke fra å ha meninger om temaet til å hevde at man bedriver kvinnekamp. Synes jeg.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Og selvsagt er det lov til å ha meninger om dette og annet, jeg har heller ikke her hevdet noe annet, men det er et stykke fra å ha meninger om temaet til å hevde at man bedriver kvinnekamp. Synes jeg.

Den dagen dette er et like utbredt problem blant menn, er jeg enig med deg.

[Lisa]

Provoserende illustrasjonsbilde men fin artikkel fra DN. De har hatt fokus på tema i denne tråden de siste dagene.

"Kvinner er ikke hjelpeløse stakkarer. Derfor bør de heller ikke kompenseres når de velger bort penger og karriere".

http://www.dn.no/forsiden/kommentare...cle2359837.ece

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Provoserende illustrasjonsbilde men fin artikkel fra DN. De har hatt fokus på tema i denne tråden de siste dagene.

"Kvinner er ikke hjelpeløse stakkarer. Derfor bør de heller ikke kompenseres når de velger bort penger og karriere".

http://www.dn.no/forsiden/kommentare...cle2359837.ece

Den var kort og godt sabla god.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Og jeg er enig med smilefjes. Siden dette har en betydning for den nasjonale økonomien, må de som ønsker det kunne ha en mening om det.

Her er jeg også. Også vil jeg peke litt bakover i tråden der Bai, blant andre, peker på at dette er et spørsmål på samfunnsnivå og om større mønstre. I denne og andre diskusjoner om temaet, er det så altfor lett at noen tar diskusjonen om samfunnsmønstre som personlig kritikk. Riktig nok er det knyttet til personlige valg, men samfunnet vårt består likevel av enkeltindivider.

Vi velger også løsningen at en av oss er hjemme 20 % i en periode nå, og grunnlaget for å velge den ene fremfor den andre er gjort av samme grunn som alle andre oppgir: Det er av interesse og lavere lønning, og her er det mannen som tar ut fri. Jeg skal ikke et øyeblikk prøve å påstå at det er mer høyverdig av oss å gjøre det enn det er for familier der det er kvinnen som gjør det. Men vi har også gjort noen aktive valg rundt det: Vi har tenkt på langtidsøkonomien for mannen, han kommer ikke til å bli minstepensjonist. Mye fordi han tar ut deltid i kort tid, han søker bare 20 % permisjon fra en full fast stilling, og han velger seg en høy stillingsprosent, enda vi sikkert kunne hatt råd til en lavere. Vi har tenkt gjennom langtidsøkonomien i denne avgjørelsen, og det opplever jeg i liten grad at familiene rundt oss har gjort, når de velger seg dette. Og igjen, dette er folk jeg kjenner og er glad i. Jeg ønsker at det skal gå dem godt når de blir gamle. Jeg syns det er vanskelig å se på at så mange av jentene på min alder velger bort økonomisk sikkerhetsnett, fordi jeg ønsker dem godt. Statistisk sett kommer halvparten av dem til å bli skilt, og det tallet er såvidt jeg kan huske enda høyere for samboere.

[Neket]

Det er ikke lett å være mamma i dag tror jeg. Det er forventninger fra alle kanter. Man skal jobbe fullt, men ungene skal helst ikke ha så lange dager i barnehagen. Man skal ikke velge å jobbe redusert eller være hjemme, men man skal helst ha timesvis med kvalitetstid med familien hver dag, og stille opp med cupcakes på fem minutters varsel.

Jeg er oppvokst med en ekte sekståtter-mamma, og når jeg var yngre levde jeg i en liten boble der likestilling var en selvfølge. Jeg blir fortsatt litt sånn når jeg ser enkelte holdninger. Jeg har for eksempel fått høre at ungene har for lange dager i barnehagen, og at jeg burde finne en bedre løsning. Har mannen fått høre det samme? Neida.

Jeg jobber fullt, og er glad for at jeg har den muligheten. Men samtidig betyr det at noe må vike. Vi har ikke huset på stell hele tiden, og det hender jeg lager Toro-muffins eller at vi har ostesmørbrød til middag.

Jeg er økonomisk avhengig av mannen til en viss grad. Jeg kunne fint klart meg alene, men på en lønning måtte jeg nok ha gått en del ned i livsstil. Jeg kunne ikke bodd der jeg bor for eksempel, og forbruket måtte nok justeres en god del. Men det samme gjelder jo for mannen.

[annemede]

http://www.dn.no/privatokonomi/article2355762.ece
Denne artikkelen belyste litt av det som ble snakket om i denne tråden før helgen. *iler tilbake til tråden for å bli oppdatert på resten*