Har du blitt kalt "pen" noen gang?

[nolo]

Njei, ikke pen, tror jeg, men fin og søt og ser bra ut i dag får jeg jo høre innimellom, og da blir jeg glad. Eller, det hender jeg føler meg så sjaber selv at jeg tror det er et trøstekompliment, men det er heldigvis ikke så ofte.

[Java]

Ja, jeg innimellom er det da noen som sier at jeg er pen. Jeg er ingen klassisk skjønnhet, så det er ikke et kompliment jeg synes treffer. Det er andre komplimenter jeg tar mer til meg.

Min mor har alltid fortalt meg at jeg er pen, smart, flott, lekker, flink etc. Nå gjør hun det samme til barnebarna.

[Toffskij]

Det sirkulerte penest-i-klassen lister da jeg gikk på ungdomsskolen også, ja. Det er en av grunnene til at jeg synes det er viktig å fortelle ungene mine at jeg synes de er fine og mer enn bra nok, fordi jeg vet at de er på vei inn i en alder hvor bedømmelsen fra de jevnaldrende kommer til å være en herlig kombinasjon av nådeløs, teit og upålitelig og troendes til å få dem til å tro at de er unormalt og avskrekkende stygge.

Jeg føler meg som regel et sted på skalaen mellom skrekkelig og dritfin. Jeg har blitt kalt pen av flere og ved flere anledninger.

Rent objektivt (det er selvsagt det jeg selv sier som er det objektive ) så er jeg ikke spesielt pen, men jeg har tusen tonn med sjarm å skru på når jeg vil. Og det hender det at jeg vil. (Og at jeg ikke vil.)

[Tjorven]

I tenårene trodde jeg oppriktig at jeg var av verdens styggeste. Ingen hadde noen gang fortalt meg det motsatte. Men det er kanskje ikke så uvanlig å tenke sånn når man er tenåring som ble født på 70-tallet?

Men med alderen har jeg lært meg at jeg ser ålreit ut. Jeg veier for mye, men har et pent ansikt og fin kroppsfasong som i det minste er veldig proporsjonal.

Jeg ønsker ikke at ungene mine skal bruke like lang tid på å innse det samme. Og de er både subjektivt og objektivt svært flotte unger, så hvorfor skal jeg ikke fortelle dem det?

[Luvi]

Ordet pen tror jeg aldri er blitt brukt, men en eller annen person kan nok ha sagt følgende for å muntre meg opp: "men du er da ikke stygg"? Jeg er lang i fra pen, eller fin, eller noe annet i den retningen så det er dermed ingen grunn for noen til å si det.

Jeg pleier som regel å syns at folk jeg liker er pene. Med risiko for å dermed ha drept komplimenter heller enn å ha forsterket dem - jeg syns både Toffskij og Skilpadda er pene damer. Skal jeg trekke frem noen helt spesiell så tror jeg at jeg velger Heiko. Alltid nydelig, verdens peneste smil og en dame man gleder seg til å se.

På mannesiden er det vanskelig å ikke gi komplimenter til Mauser når man skal si at noen er pen, men i dag skal jeg gjøre et unntak og trekke frem Limpalot som det jeg syns er en pen mann. :liker eksempler:

[Tjorven]

Men jeg er enig med mange her. Jeg blir litt mistroisk når folk sier jeg er pen. Når folk derimot gir meg komplimenter for å være blid og sprudlende, så tror jeg dem umiddelbart og tar det mer til meg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Det var iallfall vanlig med topp tre lister på ungdomsskola husker jeg, i sånn blad som kom ut innimellom.

Ke? Har aldri hørt om sånne lister. Ble de skjult for meg fordi jeg ikke sto der?

Ellers er jeg litt enig med 007, det blir komisk når noen sier at de er pene/flinke og synge eller hva_har_du hvis de rett og slett ikke er det, eller i beste fall er ganske alminnelige. Selvtillit er en Fin Ting, absolutt, men noen ganger holder det å si slike ting til seg selv, tenker jeg.
Etter å ha lest litt mer, har jeg skjønt at noen snakker om pen/fin som i et klassisk vakkert utseende mens andre snakker om pen/fin som i stilig eller flott (sminke, hår, klær) altså ikke "naturlig" pen. Jeg er bare det siste (på en god dag) jeg tror ikke noen andre enn mannen min ville kommet på å kalle meg pen uten sminke og med morgensveisen.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Etter å ha lest litt mer, har jeg skjønt at noen snakker om pen/fin som i et klassisk vakkert utseende mens andre snakker om pen/fin som i stilig eller flott (sminke, hår, klær) altså ikke "naturlig" pen. Jeg er bare det siste (på en god dag) jeg tror ikke noen andre enn mannen min ville kommet på å kalle meg pen uten sminke og med morgensveisen.

Jeg er også absolutt bare den sminkede penvarianten, og det er forsåvidt greit. Billedskjønn fra naturens side har jeg aldri vært, men at jeg får lov til å føle meg litt pen av og til med litt juks, synes jeg faktisk at jeg fortjener.

[Katta]

Jeg har fått høre det, men jeg er jo ikke spesielt pen på noe vis, helt alminnelig. Og det lever jeg godt med, det var verre da jeg var tenåring og trodde jeg var direkte stygg, det er det mindre hyggelig å tenke. Jeg hadde nemlig ei venninne som er virkelig vakker, og det medførte jo at det haglet komplimenter og folk diskuterte hvor nydelig hun var stadig vekk, mens det logisk nok ikke var så mange kommentarer for min del, og det legger man jo merke til. Ellers sier man jo ikke pen om damer her oppe med mindre det er snakk om veldig billedskjønn, en kategori veldig få havner i. Man sier søt (men det inkluderer jo en hel del sjarme), fin (som også inkluderer mer enn pen, man kan jo fint si at noen er fine selv om man ikke står inne for at de er pene), kjekk (om menn, inkluderer også endel sjarme og utstråling).

Det er vanskelig det der med komplimenter. Man sier jo at det alltid er noe fint å kommentere. Og det er jo sant. Men folk er jo ikke dumme, slik at de ikke bare hører hva man sier, men også hva man ikke sier. På den måten kan det å få kommentarer på at man har fine øyne virke negativt for en som istedenfor komplimentet hører at "øynene er det eneste som er verdt å trekke frem hos deg, og går ut fra at folk kommenterer øynene for å slippe å lyve om resten.

Da jeg gikk på ungdomsskolen var det også vanlig med sånne lister, både med tanke på "søtest" og "finest kropp". Ondskapsfullt opplegg egentlig.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er vanskelig det der med komplimenter. Man sier jo at det alltid er noe fint å kommentere. Og det er jo sant. Men folk er jo ikke dumme, slik at de ikke bare hører hva man sier, men også hva man ikke sier. På den måten kan det å få kommentarer på at man har fine øyne virke negativt for en som istedenfor komplimentet hører at "øynene er det eneste som er verdt å trekke frem hos deg, og går ut fra at folk kommenterer øynene for å slippe å lyve om resten.

Jeg tror du har rett i det, men også at dette først og fremst gjelder oss damer (men mulig jeg bare er et offer for mine egne "fordommer" nå altså). Det som er et paradoks, for min del i alle fall, er at hvis jeg overfører dette til menn som jeg synes er pene og jeg liker veldig godt, så er det aldri de mennene som "per definisjon" er svært pene som er de som havner høyt oppe på min personlige pen-liste. Det er sjarmen, smilet, glimtet i øyet osv som gjør at jeg kan falle helt i staver over en manns utseende (selv om andre kanskje ville synes han er helt gjennomsnittlig objektivit sett).

Og så er det dette "beauty is in the eye of the beholder", som jo også er en stor sannhet. Det er flere personer som jeg tenker er helt utrolig vakre, men jeg kan ende opp med å gi dem komplimenter for en spesifikk ting likevel. Så jeg kjenner at det er synd om da personen skulle sitte å tenke at "ja hun synes jeg her pent hår/pene øyne, men resten av meg er bare kjipt". Jeg må definitivt revurdere hvordan jeg ytrer mine komplimenter til folk, for jeg synes det er viktig at man gir folk komplimenter ofte. Jeg vet hvor mye det betyr for min egen del å få det, så jeg synes alle fortjener å få komplimenter ofte.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Da jeg gikk på ungdomsskolen var det også vanlig med sånne lister, både med tanke på "søtest" og "finest kropp". Ondskapsfullt opplegg egentlig.

Det husker jeg også. Jeg var jo fullt klar over at jeg nok ikke stod på en slik liste, men kan huske at jeg skrev sånne lister sammen med bestevenninna. Charming. Mest over de kjekkeste guttene i klassen, på trinnet, på skolen osv.

[Karamell]

Pen? Nei, det tror jeg ikke har hendt så ofte. Husker det ihvertfall ikke.
Søt? Ja, men oftest her inne. Har det med nicket å gjøre?
Vakker? Ja, jo, av en mann med baktanker.
Mannen min sier at jeg er fin.

Jeg synes jeg er pen nok. Men jeg liker meg bedre med noen kilo lettere.

[007]

Jeg er oppvokst med en mor på kronisk slankekur. Alt fra eggekur, grapefruktkur til Rikshospitalets grønnsakssuppe. De eneste gangene hun sa at jeg var fin var da jeg var sykelig tynn. Noe som selvsagt preger meg og mitt syn på penhet.

[LilleRosin]

Joda, det har hendt noen ganger det, men hadde nok en komplimentstopp rundt 25.

[ingling]

Ah, de listene husker jeg også. Jeg var som regel ikke på dem, nei. Godt en blir eldre!

Når jeg tenker meg om har jeg jo blitt kalt pen drøssevis av ganger, en har da bodd i Latin-Amerika. Om det stakk så veldig dypt alle gangene, skal jeg ikke uttale meg om.

[Lykken]

Jeg er fantastisk!! Min mor har alltid vært raus med komplimenter, tror nok hun syntes hun hadde de peneste døtrene i hvert bryllup og fest og sa det gjerne til oss. Ergo klarer jeg å ta kritikken hennes som irriterende, men så veldig velment.
Jeg har fått høre mange ganger at jeg er pen, dog synes jeg det er lenger og lenger mellom hver gang nå som jeg nærmer meg 40. Kan ha noe med litt generelt forfall og vektøkning. Men jeg anser meg for å være helt vanlig pen, ikke overjordisk vakker og ikke hollywood-pen, men kan og har alltid høstet komplimenter og blikk når jeg har "staset" meg opp. Jeg tror også det har en del med om man føler seg vel, utstråler sjarm, flørt og åpenhet.

[emin]

Åjada, mange ganger.

[Blå]

Sånn utenom nærmeste familie, så har jeg fått høre det noen ganger ja. Men jeg skal innrømme at jeg også sjelden sier til mennesker at jeg synes de er pene. Jeg gir gjerne komplimenter for klær og hår og andre ting.

Oppvokst på 70-tallet jeg også og kan vel ikke huske at vi fikk høre noe særlig som barn at jeg var pen. Jeg tror at det var noe man bare ikke sa. Min mor er veldig flink til å si det nå, både til meg og til mine døtre. Og jeg sier absolutt til jentene at de er pene og flinke og snille. For det er de.

Selv synes jeg vel at jeg er helt alminnelig pen. Det varierer veldig med dagsform og hva jeg gjør med håret ogsåvidere. Men jeg er helt fornøyd med mitt eget utseendet. Og det er deilig. For det var jeg ikke da jeg var yngre. Nå er jeg også blant dem som kler å bli eldre tror jeg. Jeg synes selv at jeg er penere nå enn jeg var da jeg var 20.