"Cubus-barn"

[Katta]

Jeg legger merke til slitte klær, klær som ikke passer, klær som er like de mine barn har og dårlig yttertøy. Ellers er jeg også rimelig ignorant.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg legger merke til slitte klær, klær som ikke passer, klær som er like de mine barn har og dårlig yttertøy. Ellers er jeg også rimelig ignorant.

Ja, sånt legger jeg nok merke til. Ikke så mye i barnehagen der datteren min går, men på jobb ser jeg jo ungdommene ganske mange timer pr uke.

[Tallulah]

Jeg har ikke så kontroll at jeg kjenner igjen om klær er fra sparkjøp, Nille, cubus eller mexx. Sønnen min har helt vanlige klær, noe arvet, noe fra salg og noe nytt. Noen ganger velger jeg anerkjente merkevarer, men det er da ikke slik at jeg sitter på foreldremøter og legger ut om hva jeg syns er kvalitet eller ikke. Det er for meg en helt merkelig ting å gjøre.

[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jobbe mot mobbing, utestengelse og generell atal oppførsel: absolutt.

Å la være å kjøpe Burberry til barnet sitt, selv om man synes det er kjempefint, for å ikke bidra til kjøpepress? Absolutt ikke.

Men man har et ansvar for å lære ungene gode holdninger likevel, og det handler kanskje litt om å snakke litt overtydelig om temaet. Jeg snakket i dag med eldsten om det med å snakke om penger, hvor mye man tjener, hvem som har finest hus osv., det er rett og slett uhøflig, skrytete og noe folk ikke liker så godt å høre. Unger er jo veldig konkurranseorientert, og om de ikke blir forklart veldig spesifikt at det ikke er greit, så tror jeg faktisk ikke det kommer av seg selv. (diskusjonen kom opp fordi han har en kompis som akkurat er i ferd med å oppdage økonomiske forskjeller og hva det betyr, og at han kommer fra en familie med veldig, veldig mye mer penger enn de andre, og som syns dette er veldig fascinerende og spennende. Og siden han kommer fra en dannet familie som garantert ikke snakker om penger ved middagsbordet, så maser han om det uopphørlig blant andre. Og det gir seg noen odde utslag som vi snakket litt om.)

Det er nesten litt merkelig, men jeg kan ikke huske at jeg har lest et innlegg av Polyanna før uten å ha nikket enig. Denne gangen har jeg erfaringer som gjør meg mer betenkt. Jeg skal ikke bestride at de som vil kjøpe Burberry får gjøre det, men de relativt få gangene det har vært tendenser til merkepress her er nettopp når noen foreldre har vært ute og handlet dyrt. Dog har det kanskje sammenheng med mer enn prisen på klærne, men jeg har sett ved 3 -4 anledninger at barna har gått og fundert litt over merker og forskjeller fordi en i klassen har fått en dyr dress og så blir det ekstra snakk om at den er spesielt fin og dyr. Dermed begynner de andre å bli opptatt av hvem som har dyre ting, og så er det i gang. Jeg har ikke råd til de dyreste klærne lenger, men har vært forsiktig med både å kjøpe det mest gjennkjennlig dyre og å fortelle de små at "dette er veldig dyre klær". Jeg skjønner at ikke alle ser poenget i det, men kommer nok til å fortsette med det.

For ordens skyld, så kan jeg tenke meg at de episodene vi har hatt kan ha startet med at foreldrene har formant i beste mening om at "Nå må du være litt ekstra forsiktig med denne dressen/lua/jakka fordi den var veldig dyr og fin", og så har det på barns vis glidd inn i denne konkurransen om hvem som har sterkest pappa, tøffest bil, dyrest dress osv. Jeg fraviker kanskje egne "prinsipper" også, for når jaget har startet pleier jeg si at "Du har også en del veldig fine og dyre klær, som x/y/z, men jeg synes det er viktig at du passer litt på tingene dine uansett om de er billige eller dyre." Pluss en preken om bærekraft og sånn. Men dermed sniker jeg jo inn en "du har også dyre klær"-bekreftelse, så litt teit blir det jo.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

Det er nesten litt merkelig, men jeg kan ikke huske at jeg har lest et innlegg av Polyanna før uten å ha nikket enig.

Well, about bloody time, then, darling.

Nei, jeg ser hva dere mener, men jeg fastholder at jeg virklelig tror dette handler mer om folkeskikk enn om hva slags klær man bruker. Men i praksis så er jeg ganske aktiv på å promotere H&M-klær, gjenbruk og arving, altså.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Hvordan SER du sånt? Jeg mener at jeg har relativt god oversikt over de "vanligste" merkene, både for småbarn, ungdommer og voksne, men neigu om jeg hadde spottet at folk går i Sparkjøpklær.

Jeg klarer faktisk ikke å forklare det, men en del av Sparkjøp-klærne (f.eks noen av jakkene) er vel laget av et litt mystisk materiale. For all dek, jeg kjøper ullklær, undertøy og sokker til ungene på Sparkjøp, men en del av genserne og jakkene der kjenners ikke helt gode ut, synes jeg. Og Sparkjøp-skoene må da være laget av 75 % plast?

Og så blir jeg sittende og lure på hvor grensen går for å være egoistisk og ikke ta hensyn til andre? Er det greit å ha en Bergansjakke, men ikke flere? Ok å ha converse, hvis man bare har ett par og resten av skoene er billige? Ok å ha en tur til Gran Canaria i året, men ikke to, og iallfall ikke reise på noe annet en charter.

[vixen]

Jeg synes at Hattifnatten sier mye lurt om valgmuligheter. Jeg møter mange i min jobb som har veldig dårlig råd. For dem er det veldig, veldig sårt å ikke få til økonomien. De kan ikke gi til barna sine det "alle" andre har. Jeg har kommet med råd om at det finnes veldig mye ok å kjøpe brukt på finn til "fattige" foreldre, men der jeg tenker "oh jess et kupp" over en nesten ubrukt voksipose til fire hundre så tenker de at de er dårlige foreldre som ikke har råd til å gi ungene sine det beste. Alle må jo få velge hva de bruker pengene sine på, men jeg tror at nå som før så er dette med utstyr/klær en viktig statusfaktor i en klasse/skole. Dermed også brukt som maktmiddel.

Jeg for min del er lei av at det skal være så innmari likt laveste fellesnevner når det kommer til ting som kan kjøpes for penger jeg. Det er forskjeller på alt hele tiden. Skal man la være å reise på fin ferie på sommeren fordi nabobarna ikke kommer på sånn ferie og dermed kan føle seg fattige? Skal man kvitte seg md hytta fordi en i klassen ikke har hytte og dermed vil føle seg fattig? Skal alle kjøre Fiat fordi det er flere familier i klassen som ikke har råd til Mercedes?

Ikke pokker heller. Jeg kjøper det jeg vil til ungene mine for mine egne penger. Det har så langt ikke forårsaket en eneste kommentar til noen ever at mine unger får noe ikke alle andre får. De er nemlig ikke oppdratt til å blære. Og ikke er de oppdratt til å misunne de som har ting mine unger bare kan se langt etter heller.

Den dagen hele klassen avstår fra å ha selskap i konfirmasjonen fordi min sønn ikke har slekt å invitere så skal jeg si at han ikke får ha svær tv og ps3 og tre datamaskiner. Inntil da så kan han ha akkurat hva han vil uansett hva andre har råd til. Skal det være likhet så skal det nemlig for svingende være likhet også. På alt.

[vestlandsfanden]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ikke pokker heller. Jeg kjøper det jeg vil til ungene mine for mine egne penger. Det har så langt ikke forårsaket en eneste kommentar til noen ever at mine unger får noe ikke alle andre får. De er nemlig ikke oppdratt til å blære. Og ikke er de oppdratt til å misunne de som har ting mine unger bare kan se langt etter heller.

.

Det er da for svingende ikke det dette dreier seg om! Ingen har sagt at du ikke skal kjøpe Merce, hytte eller merkeklær fordi mindre bemidlede ikke har mulighet til det.

Det dreier seg om det harde faktum at mange (ja!) barn blir utstøtt og mobbet fordi de ikke får være med på kjøpekarusselen.

Opprinnelig lagt inn av vestlandsfanden, her.

Det er da for svingende ikke det dette dreier seg om! Ingen har sagt at du ikke skal kjøpe Merce, hytte eller merkeklær fordi mindre bemidlede ikke har mulighet til det.

Det dreier seg om det harde faktum at mange (ja!) barn blir utstøtt og mobbet fordi de ikke får være med på kjøpekarusselen.

Da er løsningen å oppdra barn til å ikke mobbe, ikke å droppe merkeklær. Dropper man merkeklær så dukker det bare opp en annen parameter å mobbe etter. Kjøpekarusell og klær og denslags har virkelig ikke mye med mobbing og dens eksistens å gjøre altså. Det er kun et symptom, ikke en årsak.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Da er løsningen å oppdra barn til å ikke mobbe, ikke å droppe merkeklær. Dropper man merkeklær så dukker det bare opp en annen parameter å mobbe etter. Kjøpekarusell og klær og denslags har virkelig ikke mye med mobbing og dens eksistens å gjøre altså. Det er kun et symptom, ikke en årsak.

Ja, det handler om manglende forståelse og aksept for annerledeshet, samme hva denne måtte bestå i. Foreldre som sparker oppover bidrar også negativt i den forstand.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av vestlandsfanden, her.

Det er da for svingende ikke det dette dreier seg om! Ingen har sagt at du ikke skal kjøpe Merce, hytte eller merkeklær fordi mindre bemidlede ikke har mulighet til det.

Det dreier seg om det harde faktum at mange (ja!) barn blir utstøtt og mobbet fordi de ikke får være med på kjøpekarusselen.

Kutter man ut merkeklær så finner de noe annet å mobbe for. Vil man mobbe noen , så finner man alltid på noe å mobbe for også.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg for min del er lei av at det skal være så innmari likt laveste fellesnevner når det kommer til ting som kan kjøpes for penger jeg. Det er forskjeller på alt hele tiden. Skal man la være å reise på fin ferie på sommeren fordi nabobarna ikke kommer på sånn ferie og dermed kan føle seg fattige? Skal man kvitte seg md hytta fordi en i klassen ikke har hytte og dermed vil føle seg fattig? Skal alle kjøre Fiat fordi det er flere familier i klassen som ikke har råd til Mercedes?

Ikke pokker heller. Jeg kjøper det jeg vil til ungene mine for mine egne penger. Det har så langt ikke forårsaket en eneste kommentar til noen ever at mine unger får noe ikke alle andre får. De er nemlig ikke oppdratt til å blære. Og ikke er de oppdratt til å misunne de som har ting mine unger bare kan se langt etter heller.

Den dagen hele klassen avstår fra å ha selskap i konfirmasjonen fordi min sønn ikke har slekt å invitere så skal jeg si at han ikke får ha svær tv og ps3 og tre datamaskiner. Inntil da så kan han ha akkurat hva han vil uansett hva andre har råd til. Skal det være likhet så skal det nemlig for svingende være likhet også. På alt.

Jeg synes jeg har lest dette i ganske mange diskusjoner nå.

Jeg synes det er helt greit om de dropper å lage mors- og farsdagskort på skolen i solidaritet med dem som ikke har mor eller far. Jeg synes det er helt greit å kjøpe noe de fleste kan ha råd til. Jeg synes det generelt er greit å tenke på at valgene jeg tar kan ha en virkning på andre, og at jeg lar kunnskapen om virkningene påvirke valgene.

Å ha en generell bevissthet om at om jeg kjøper diamantring til jenta mi på 11 år, så er jeg med på å drive forbrukskarusellen enda litt oppover.

Og jeg tror barn har så inderlig godt av å ønske seg noe. Å ikke ha alt. Det er jo stadig tråder om at man ikke vet hva man skal gi til toåringen eller fireåringen. Ringer det ikke en bjelle når barn allerede i den alderen har alt de trenger, alt man komme på at de kanskje trenger og alt man kan komme på at de har glede av. Jeg ser det selv - hva skal vi kjøpe til snart-to-åringen? Svaret vårt blir ingenting. Han trenger virkelig ikke og har ikke glede av enda flere ting.

Dette er en generell holdning. Kjøpekarusellen er så voldsom, og vi oppdrar en generasjon hvor mange er vant til å ha alt det beste og nyeste, ofte uten å anstrenge seg overhodet. Er det slike barn vi vil ha?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Skal man la være å reise på fin ferie på sommeren fordi nabobarna ikke kommer på sånn ferie og dermed kan føle seg fattige? .

Akkurat dette kjenner jeg litt på. Vi reiser ofte på ferie. Kjenner noen som aldri gjør det og har ofte fått en følelse av at ungene kanskje ikke skal snakke særlig om det. Det blir feil for meg å nekte barna mine å glede seg over dette, men javisst, det kan snakkes om på ulike måter. Jeg tror barna mine er flinke til å ikke blære seg. Men noen blir tydeligvis såre likevel.

[Charlie]

Jeg aner ikke hvordan Sparkjøp- klær ser ut.

Mine barn går noen ganger med rare klær, klær som ikke passer osv. Det gjør de fordi de selv velger hva de vil ha på og kler seg selv hver dag ( fra 2-3 år). Jeg syns det er snålere med velkledde barn som får klærne lagt fram for deg

Det er mye verre å sparke nedover, for de har ikke noe valg.

Å la være å kjøpe ov-mye dyre ting til barna gjør man ikke (bare, ihvertfall) i solidaritet med sine barns mindre bemidlede venner og for å opprettholde et godt sosialt miljø i klassen - selv om jeg syns det er i høyeste grad viktig og relevant - men også for å gi ungene riktige forventninger om hvilket forbruksmønster de kan opprettholde når de skal forsørge seg selv. Da sparer man både seg selv,barn og barnebarn for mye.

Nå kjenner jeg voksne folk med gode lønninger som stadig bommer foreldrene for penger, forskudd på arv m.m. Jeg vet at ingen av de det gjelder fikk særlig mye "økonomisk motstand" i oppveksten av sine foreldre. De manglet aldri noe og fikk før de rakk å savne noe ( å spare til noe gjorde de vel nær aldri). Det har de aldri greid å komme ut av. Trist ( eller patetisk, you choose).

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Å la være å kjøpe ov-mye dyre ting til barna gjør man ikke (bare, ihvertfall) i solidaritet med sine barns mindre bemidlede venner og for å opprettholde et godt sosialt miljø i klassen - selv om jeg syns det er i høyeste grad viktig og relevant - men også for å gi ungene riktige forventninger om hvilket forbruksmønster de kan opprettholde når de skal forsørge seg selv. Da sparer man både seg selv,barn og barnebarn for mye.

Nå kjenner jeg voksne folk med gode lønninger som stadig bommer foreldrene for penger, forskudd på arv m.m. Jeg vet at ingen av de det gjelder fikk særlig mye "økonomisk motstand" i oppveksten av sine foreldre. De manglet aldri noe og fikk før de rakk å savne noe ( å spare til noe gjorde de vel nær aldri). Det har de aldri greid å komme ut av. Trist ( eller patetisk, you choose).

Dette (uthevet) synes jeg er veldig viktig. Jeg ser jo at det er en viss forskjell mellom bl.a. min fjortis og en del jevnaldrende i området her. Min fjortis jobber og enkelte ting må hun betale for selv (evt. mellomlegget mellom rimelige ting av grei kvalitet og mer fancy merker) mens de hun sammenligner seg med får det uten problemer. Hun driver med en fritidsaktivitet som koster litt og etter hva jeg har skjønt er hun en av de få som faktisk vet hva dette koster. Hva utstyret koster, hvor man får tak i brukt osv. Jeg har selv gjort noen tabber med penger da jeg var ungdom/ung voksen og er veldig glad for den pengekompetansen jeg ser hos fjortisen. Jeg tror at vi ved å være litt "kjipe" nå sparer henne for enormt mye trøbbel a la Luksusfellen senere.

Jeg synes også at Fnatten har veldig gode poeng om dette med valgene man har. Før, da vi ikke hadde noe valg, opplevdes det å ha et lavere forbruk helt annerledes enn nå som vi tross alt har valgmuligheter.

[oslo78]

Enig med Hattifnatten. Vi kjøper billig, men vi KAN kjøpe dyrt. Det er noe helt annet enn å ikke kunne. De som kjøper dyrt, KAN kjøpe billig. De som kjøper billig fordi de ikke har flere penger, KAN IKKE velge å kjøpe dyrt.

Jeg skjønner ikke at noen ikke ser denne forskjellen.

Og jeg har (etter ti år i skolen) ALDRI møtt mobbing / erting fordi klærne er for dyre. Absolutt aldri. Mens det motsatte skjer titt og

[Che]

Vi bor i nabolag med salig blanding av kommunale boliger og store eneboliger i 7millionersklassen (sistnevnte er vel ikke overrepresentert, men dog )

- Jeg har overhørt ungdommer sagt til andre "er dere fattige eller?" , men mine barn - som begge er små har ingen tanker om merker - men en god del om farger og behagelig å bruke.

- Lillebror har en dame i barnehagen som er helt over seg over hvor stilig lillebror er kledd. At han har så mye "festlige " klær. Han har (takket være forumliv) masse klær som er "merkeklær" - og jeg kjøper endel av det. Ikke fordi Cubus nødvendigvis er så innmari kjipt, men fordi jeg ikke finner noe der.

Jeg snakker ikke stygt om hva andre velger å ikle ungene sine.

[Tallulah]

Fanden: hva er din løsning på problemet da?

[Che]

Sånn uten at det egentlig har så mye med saken å gjøre, reagerer jeg vel mest på de som til enhver tid prater om at de har så dårlig råd (og som ut fra jobb og inntekt nok har det) som kjøper barneklær "over evne" - det forstår jeg ikke.