Er jeg kravstor angående matallergi og bursdager?

[Zulu]

Det søte liv har også en fin sorteringsfunksjon på ingredienser. Jeg prøver uansett ut nye kaker jevnlig, og utvalget er jo enormt der.

[Nextlife]

I selskap her i heimen har vi som utgangspunkt at de som inviteres skal kunne spises det som serveres.
Jeg både kan,- og liker å lage mat og bake, og har såpass innsikt at jeg kjapt kan skjønne hva man bør erstatte en ingrediens med for et bra resultat.

Å bli invitert i selskap er litt annet, jeg vet at mange ikke har samme interesse for matlaging som meg, og man er fornøyd om noe kan spises.
Da yngstejenta var mindre syntes jeg det var helt flott å sende med henne kaker, is o.l i selskap. Med så alvorlig allergi som hun har skal det en del til for å lage mat det ikke er spor av allergener i, og heller en trygg feriring med medbragt enn en utrygg feiring med fare for anafylaktiske reaksjoner.

[Propella]

Jeg forventer ikke at noen skal ta hensyn at min sønn er ekstremt sær i matveien, selv om det er på grunn sykdom at han er sær. I 90% av bursdagene som han har vært i spiser han ikke. Ingenting! Jeg har alltid pleid å si ifra når jeg leverer han/følger han inn. (Man leverer liksom ikke en 13-åring lengre.) Han er ekstremt særspist, sannsynligvis vil han ikke spise noe mens han er her. Det er helt greit, ikke stress med det. De som kjenner han godt vet hvilke få ting han spiser og pleier å kjøpe inn det til han. Veldig hyggelig men ikke noe jeg forventer eller storepropellen forventer.

[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av Propella, her.

Jeg forventer ikke at noen skal ta hensyn at min sønn er ekstremt sær i matveien, selv om det er på grunn sykdom at han er sær. I 90% av bursdagene som han har vært i spiser han ikke. Ingenting! Jeg har alltid pleid å si ifra når jeg leverer han/følger han inn. (Man leverer liksom ikke en 13-åring lengre.) Han er ekstremt særspist, sannsynligvis vil han ikke spise noe mens han er her. Det er helt greit, ikke stress med det. De som kjenner han godt vet hvilke få ting han spiser og pleier å kjøpe inn det til han. Veldig hyggelig men ikke noe jeg forventer eller storepropellen forventer.

Litt samme her også. Jeg måtte trøste en mamma i en bursdag vi var i, pga Storebror ikke spise pølsene pga de kalte det blekksprutpølser og hadde kuttet de i fire nederst og stekt de.
Hun var helt knust stakkar. Jeg blir overlykkelig om han i det hele tatt smaker på noe.

[polarjenta]

Jeg er ingen superbaker, og foretrekker at jeg kan lage noe jeg har prøvd før, men skulle det dukke opp en allergiker så skulle jeg vel klart å fikse noe. Dvs den ene gangen det var en allergiker her(tror det var gluten og melk han reagerte på) så spurte jeg moren og laget det hun foreslo. Ingen problem i det hele tatt og det var den kaken som ble servert til alle. I tillegg en "voksenkake".

Jeg tilrettelegger gjerne så lenge jeg vet om det på forhånd.

[Veslemøya]

Jeg lager ikke mat slik at den ene allergikeren kan spise av alt i barneselskapene våre. Jeg har laget glutenfrie muffins når en forelder har ringt og sagt at barnet hans/ hennes har cøliaki. Og så spiser de aller fleste barn saftis og frukt(hvis de har lyst på). Jeg skal bli flinkere på glutenfri deig når jeg lager pizzasnurrer.

Og jeg forventer heller ikke at verter og vertinner i selskapene mine barn blir invitert i skal lage pizza eller annen erstatning når ingen av mine barn liker pølse. Min nummer to liker bare Brownies og hveteboller(må ikke inneholde rosiner eller sjokoladebiter) av vanlig bursdagsmat, så hvis ingen av disse tingene blir severt i bursdager spiser han ingen ting. Jeg velger å ikke sende noe med når han skal i bursdag. Og han har alltid hatt det supert selv om han bare har drukket brus.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes ikke "liker ikke" er helt i samme kategori som allergier. Om eldstemann eller minsten skal i bursdag og det viser seg at de ikke liker noe av det som blir servert synes jeg det er mindre problematisk enn om alle alternativer i en bursdag var mat som er potensielt dødelig.

Veldig enig. Kresenhet stiller i en annen liga, og såfremst det ikke foreligger en diagnose bak kresenheten er det ikke noe jeg engasjerer meg meg veldig i.

[Veslemøya]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Veldig enig. Kresenhet stiller i en annen liga, og såfremst det ikke foreligger en diagnose bak kresenheten er det ikke noe jeg engasjerer meg meg veldig i.

Såkalt kresenhet er veldig ofte litt mer komplekst enn som så. I vårt tilfeller handler det om en voldsom avesjon mot klumper, fyll, tupper på mat, pynt, blandling av mat og oversikt over hva som spises og hva som er i maten. Vi jobber med saken. Jeg rådfører meg med mine foreldre som er psykologer. Men de sleit selv med min søster som var like "kresen" en gang i tiden. Heldigvis har det gått bra med henne. Og heldigvis spiser de andre barna mine nesten alt utenom pølse.

Men dette er litt på siden av hva som diskuteres. Likevel synes jeg stadig at psykisk sykdom generelt oppfattes som mindre alvorlig enn fysisk sykdom. Og noe man tar mindre hensyn til hos barn.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Veslemøya, her.

Såkalt kresenhet er veldig ofte litt mer komplekst enn som så. I vårt tilfeller handler det om en voldsom avesjon mot klumper, fyll, tupper på mat, pynt, blandling av mat og oversikt over hva som spises og hva som er i maten. Vi jobber med saken. Jeg rådfører meg med mine foreldre som er psykologer. Men de sleit selv med min søster som var like "kresen" en gang i tiden. Heldigvis har det gått bra med henne. Og heldigvis spiser de andre barna mine nesten alt utenom pølse.

Men dette er litt på siden av hva som diskuteres. Likevel synes jeg stadig at psykisk sykdom generelt oppfattes som mindre alvorlig enn fysisk sykdom. Og noe man tar mindre hensyn til hos barn.

Du så at jeg skrev diagnoser, ja? Ikke noe skille på fysisk eller psykisk diagnoser her i gården, altså.
Jeg mente at mange barn har diller med liker ikke ditt og liker ikke datt. Dersom problemet er mer komplekst enn så o foreldre/gjester er pne om det tilrettelegger jeg uten problemer.
Jeg har sogar servert gulrotkake som moset mat, og cognac i sonde

[Propella]

Akkurat det er kanskje ikke så rart all den tid spesialmat ofte er dyrere. Med et lite matbudsjett som det ofte er i barnhagene så skjønner jeg det.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Propella, her.

Akkurat det er kanskje ikke så rart all den tid spesialmat ofte er dyrere. Med et lite matbudsjett som det ofte er i barnhagene så skjønner jeg det.

Kyllingpølser ofte billigere. At man ikke kjøper inn halalpølse til alle er fullt forståelig, men poenget mitt var at når man først har laget f.eks en kasserolle med lapskaus med halalpølser, og det er mer igjen så er det ikke farlig å spise det for de andre ungene. Det er nemlig det som har vært holdningen, at nei, det er jo halalpølse i, det kan vi jo ikke gi til de andre ungene. Det er den holdningen jeg vil til livs.

[Syrin]

Dette har vi diskutert før hugsar eg... og rart kor engasjerande det er

Eg trur problemstillinga blir litt spesiell - eg vil tru det er SVÆRT få allergikerbarn som forventar at all mat i eit selskap er tilrettelagt for sitt barn. Dei finst nok, men dei må vere ytterst få. Så heile diskusjonen startar i grunn på eit litt tynt grunnlag kanskje. Eg trur også det er svært få foreldre som skal invitere barn med allergier som ikkje prøver å tilrettelegge litt i alle fall. Som mor til eit barn med cøliaki (og diabetes, men diabetes treng ein ikkje ta hensyn til i selskap syns eg), så har eg strengt tatt aldri opplevd at ingen har komme oss i møte når det gjeld mat. Eg tar gjerne kontakt på førehand - og så avtaler vi noko.

Men ein ting kan eg jo melde inn i denne tråden; i alle fall MI jente syns det er veldig, veldig gøy om ho også kan få smake på sjølve bursdagskaka. Og det er ikkje fordi den er betre, men fordi den er så fint pynta, og har lys på, og alle barna syng når den blir tatt fram. Eg seier det nå berre, utan at det betyr at hovedkaka MÅ vere allergivenlig. Å dele eit måltid med andre barn er meir enn berre sukkerinntak og vomfyll. Det er også eit rituale som er inkluderande. Eit barn med allergi lærer seg å tåle å ikkje vere med der - det går heilt bra altså, og må lærast det også.

Og så vil eg legge til at eg baker dei same kakene som eg alltid har gjort. Merkar ingen forskjell på mjøl med eller utan gluten. Samme gjeld pizza. Jærbakst som boller og slikt er ei anna historie.

[Filifjonka]

Særheter og kresenhet hos det enkelte barn er ikke noe jeg heller tenker på når jeg planlegger bursdagen. Vi har som regel hatt en varmrett, en eller to kaker og/eller boller, og gjerne is eller gele.

Og Syrin: Gutten min syntes også det var ekstra stas de gangene han kunne spise samme kake som de andre. Spidermankake eller sjørøverskip var selvfølgelig mer gøy enn hans egen firkantete sjokoladekakebit med Nonstop på.

[Syrin]

Filifjonka:

altså, når det gjeld glutenallergi treng du f.eks ikkje google "glutenfri pizzadeig". Du lagar berre den du alltid har laga, men byttar ut mjølet.

Egge- og melkeallergi har eg ikkje erfaring med

[Adrienne]

Jeg er voksen allergiker, og må innrømme at av og til synes jeg det er kjipt om vertskapet ikke legger to kalorier til for å tilpasse maten sånn at det blir noe god mat for meg også når de vet på forhånd om allergien. Jeg trenger absolutt ikke kunne spise alt, men at det er en ting eller to jeg også kan spise synes jeg er veldig hyggelig.

Og som barn syntes jeg det var enda kjipere, og satte veldig stor pris på at noen i det minste prøvde å ta litt hensyn. Det skal ikke så mye til å lage en gluten-, egg- eller melkefri kake om man gidder å tenke over saken i mer enn tre sekunder. Ikke er det så veldig mye dyrere og når man tenker på hvor mye det betyr for allergikeren så er det vel verdt der. Spesielt hvis allergikeren er et barn. For meg er det en selvfølge å lage minst en ting som gjestene mine kan spise, så lenge jeg vet om allergien på forhånd.

[Maxine]

Vi har ofte hatt en gutt med cøliaki, og ei jente med alvorlig nøtteallergi i selskap, også samtidig.

Som regel ble det da bakt glutenfri sjokoladekake, og gele/is, som gutten da kunne spise. Jeg kjente moren godt, og avtalte alltid varmmat med henne. Hvis vi skulle lage pizza etter bursdagsbarnets ønsker, sendte hun med egen pizza til ham, og f.eks. glutenfrie lomper hvis vi serverte pølser.

[Hobbes]

Hvis man skal ta hensyn til hvem som liker hva, så må man nok lage like mange retter og kaker som gjester.

[Tallulah]

M^2; ingen har sagt at hovedkaken må være den allergivennlige. Det jeg har sagt til Myria er at det går an å bake ett alternativ som er det. Det syns jeg virkelig ikke er pes. Greier man flere alternativer er det hyggelig, men ikke et must. Jeg har også sagt at om allergiene er såpass alvorlige at allergikeren ikke stoler på at jeg kan få det rent nok er det selvfølgelig greit at vedkommende tar med noe i stedet.

Liker man ikke ferdigmixer gjør et kjapt googlesøk nytten, det er haugevis av velprøvde oppskrifter der ute.

[Syrin]

Eg har forståelse for at folk syns det er litt skummelt å eksperimentere med "hovedkaka" altså - sjølv gjer eg gjerne det. Har erfaring med cøliaki, men hadde ikkje vore redd for å bake melkefritt / eggefritt for første gang i ein barnebursdag. Meste av kaka havnar på golvet uansett, og særlig feinschmeckerar er dei nå ikkje Men joda, barn fortener også god kake så klart, så heilt likegyldig er eg sjølvsagt ikkje.

Eg bakte glutenfri pizza til heile selskapet forrige gang. Dei slukte kvar ein smule, og ingen reagerte på smaken. Og nei, eg forventar IKKJE at det blir glutenfri pizza i bursdagar jenta mi går i, men eg nevner det som ein av dei tinga som er lett å lage god glutenfri, om ein likevel har tenkt å lage pizza. Er samme jobben om den er med eller utan gluten.

Nokon sa tidlegare i tråden at forumet her er ein god ressurs når ein havnar i uvandte situasjonar. Det var eit godt råd.

[Jeanett]

Når det gjelder bursdager så pleier jeg alltid å lage alt likt, altså vist det er et barn som har eggallergi lager jeg kun ting som ikke inneholder egg.

Når det gjelder store familie samlinger ( har et tantebarn som er allergisk mot det meste ) lager jeg noen ting hun tåler slik at hun kan forsyne av flere ting. Da lager jeg også en del ting hun ikke kan spise.