En skinasjon i forfall?

Hyacinth · 30-01-12, 18:45

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Javisst gjør det det. Det vet jeg jo. Og likevel har jeg skrevet det med o.

Jeg siktet ikke til deg spesifikt. Jeg bare registrerer at "alle" (sikkert 95%) i Norge skriver det på engelsk, av en eller annen grunn.

Divine · 30-01-12, 18:45

Men jeg er jo språkmenneske, så jeg bør vite bedre enn "alle".

Husfruen · 30-01-12, 18:47

Min gjør nok det hos pappan. Her hos meg går vi ikke på skitur.
Han vil mye heller være ute enn sitte inne, så han er ute i helgene uansett vær. Samme på ettermiddagene etter skolen hvis det er tid til det. I motsetning til de fleste andre i klassen hans..

Divine · 30-01-12, 19:21

Hevenu shalÅm aleichem?

:nynner:

Floksa · 30-01-12, 19:28

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Hevenu shalÅm aleichem?

:nynner:

Takk skarr`u ha.........

:nynner med:

Kitty Bastard · 30-01-12, 19:51

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Hevenu shalÅm aleichem?

:nynner:

Og der ble tråden bra.

vixen · 30-01-12, 19:34

Slalåm var og er ganske dyrt altså. Skal man leie utstyr og heiskort for en familie så blir det veldig mye penger.

Kreps-77 · 30-01-12, 19:36

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Slalåm var og er ganske dyrt altså. Skal man leie utstyr og heiskort for en familie så blir det veldig mye penger.

Vi betaler ca 650 kr for en ettermiddag ( 3 timer) når vi drar to voksne + de tre minste. Da er det gratis for de to minste. Sier seg selv at det ikke blir mange ettermiddager. Om 2,5 år må vi betale for alle ungene, og da blir det over 1000kr for en ettermiddag. Og vi har alle utstyr, så vi slipper å leie.

Inagh · 30-01-12, 19:53

Jeg har stått slalåm to ganger i mitt liv. Under oppveksten, var den formen for ski forbeholdt de som hadde råd til å reise med buss til Kongsberg på skoleutfluktene, og enten eie eller leie utstyr. Vi andre fattiglusene, fikk ta til takke med å bli stuvet sammen i en hestehenger og kjørt inn på skaugen, hvor langrennsløypene ventet. (Helt sant, faktisk.)

Nuvel. En skitur med klassen på skaugen, forløp slik - siste gang jeg var med, tror da jeg var rundt 10 år. Mange i klassen, inkludert lærer, var aktiv konkurranseløper på ski. Det var ørti unger, en lærer. Lærer var først i løypa, ungene bak som en gåseflokk. Cluet var førstemann inn til seter A.

Lærer og de andre ungene raser avgårde. Vesle Inagh har elendig balanse og teknikk og blir raskt hengende etter, snart mister hun de andre av syne. Når Inagh så er på seter A, er resten av klassen og lærer ferdig uthvilt, termosen med kakao er halvtom - på med skiene, førstemann inn til seter B!

Og innen mor Inagh rekker spenne av ski og finne kakao, er lærer og resten av klassen halvveis til seter B.

Vesle Inagh tusler så alene innover skaugen. Trår feil, mister både ski og støvel. Klarer etter mye om og men å få det på igjen, går gråtende videre, og møtes etter en god stund av av en venninne fra klassen, som har fått medynk og snudd for å finne meg. Da Inagh ankommer seter B, er det bare å snu, for da skal vi hjem.

Etter dette var jeg aldri med på skidagene, da var jeg syk, med min mors velsignelse

Nuvel. Dette la jo ikke grunnlaget for den store gleden ved å gå på ski, og etter denne turen hadde jeg ikke planker under føttene, før jeg som 16-17 åring besøkte ei venninne, bosatt i en annen by. Hun og vennegjengen skulle stå slalåm, kanskje jeg ville ære med?

Jodda. Jeg ble med, leide utstyr, og fikk det på beina. Fikk det på beina, tryna på flatmark, og brukte så 10 minutter på å stable meg i oppreist stilling, mens de andre sto i ring rundt meg og lo.

Kom meg på beina, og ble plassert i en heis. Ramlet av halvveis i bakken, tok skia under armene og klatret med friskt mot til topps, med artige tilrop i ørene: "hey, dansken, finner du noe bær?"

Kom meg til topps, fant ut at det var et stup av en bakke jeg skulle ned, og satte utfor, full av ungdommelig pågangsmot. Det gikk kanskje 50-60 meter, så tryna jeg, og så seilte jeg resten av bakken ned på magen, med skia i været og armer og staver alle andre steder enn der hvor de skulle være. Hadde stor glede, underveis, av å betrakte unger på rundt halvmeters høyde, som suste for i meg, født med ski på beina, som de tydeligvis var.

Nuvel. Slik gikk nå den dagen. Etter dette, hadde jeg så ikke ski på beina igjen, før jeg var 20, og ble tvunget på tur til Oppdal i forbindelse med jobb. Her skulle det stås slalåm, ja - jippikayey!

Og slalåm ble det. Jeg kom meg til topps, uten å ramle av heisen, tro det eller ei. På toppen var det ikke så ille - puddersnø og flotte forhold, ikke spesielt bratt heller, så jeg kunne ramle og tryne så mye jeg bare lystet, uten å knekke armer eller bein.

Men så skulle vi hjem for dagen. Bussen vi hadde tatt til bakken, sto parkert i bunnen av et stup. Ja, et stup, for tenk, av hardpakket, kompakt snø, klar til å brekke hva som kunne brekkes, om det valgte gå til angrep.

Jeg var ikke spesielt glup som ung - jeg valgte angripe først. Akk ja, det fikk jeg svi for. Jeg husker jeg på veien ned, der jeg lå med kroppsdeler, ski og staver, spredt for alle vinder, sverget dyrt og hellig, at kom jeg fra dette med livet i behold, skulle jeg aldri, aldri mer ha slalåmski på beina.

Jeg overlevde. Jeg hadde tidenes verandaleppe, og hadde et europakart av blåmerker, men var ellers i god behold. Løftet mitt har jeg holdt, og jeg akter holde det livet ut.

Jeg ble venn med langrennsskiene, smått om senn, da jeg ble voksen, flytta til Oslo, og fikk marka rett utenfor stuedøra mi. Da gikk det opp for meg at jeg ikke var 10, lenger. Jeg kunne tusle i mitt tempo, komme fram til både Lilloseter, Trollvann og dets like når det passet meg, og drikke min kakao i fred og ro. Jeg hadde mange flotte turer på ski disse årene.

Dette er hva jeg håper jeg klarer overføre til Guttungen - han som ikke eier balanse, ikke har teknikk, og som hater alt som befinner seg utendørs av hele seg. Jeg håper jeg klarer formidle at det ikke er hvor fort du går, det er ikke hvor langt du går, som er viktig. Det viktige er å kose seg mens det står på, og drikke sin kakao i ro og mak.

En annen ting jeg har lært meg: folk som har gått i timesvis på ski, blir ofte veldig glade når de kommer hjem, finner hytta varm, kakoen i gryta og eggerøra lunken på steikepanna. Noen må gjøre den jobben og.

Hyacinth · 30-01-12, 20:00

O-bokstaven kan ha to lyder, o-lyd og å-lyd. Å-lyd i sopp, f.eks. Jeg har aldri hørt noen si [slalo:m] eller [slalom], men det kan godt være at det kan skje for alt jeg vet. De fleste sier nok [slalåm]. Hvis du mener at ingen sier [slalå:m], så er nok det riktig. Jeg har ikke hørt noen si det heller.

noen · 30-01-12, 20:09

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg håper jeg klarer formidle at det ikke er hvor fort du går, det er ikke hvor langt du går, som er viktig. Det viktige er å kose seg mens det står på, og drikke sin kakao i ro og mak.

100 % enig. Det var slik jeg fant skigleden etter noen år i hytteveggen. Jeg gikk i mitt tempo, så langt jeg ville. Nå er det noe av det beste jeg vet. Både å gå 1 km, lage bål og grille pølser og å gå 70 km å bli gjennomsliten.

Men jeg hadde det fint i hytteveggen de årene jeg satt der med musikk, bøker og sol. Heldigvis var det ingen som forventet at jeg skulle ha middagen klar når de kom hjem.

**Toffskij** · 30-01-12, 20:47

Hver gang jeg ser denne overskriften, må jeg fnise litt. Jeg leser den med krigstyper og skingrestemme. REDD SKINASJONEN NORGE!!! :skingrestemme:

Og så tenker jeg næh. Skinasjonen Norge føler jeg ikke det aller minste ansvar for.

Kitty Bastard · 30-01-12, 20:51

Jeg leser "skinnsofa".

Anne C · 30-01-12, 20:55

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Skinasjonen Norge føler jeg ikke det aller minste ansvar for.

Det gjør definitivt ikke jeg heller.

**Toffskij** · 30-01-12, 20:52

En skinnsofa i forfall? Er ikke de nærmest udødelige?

Kitty Bastard · 30-01-12, 20:58

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

En skinnsofa i forfall? Er ikke de nærmest udødelige?

De får dårlig moral etterhvert.

Inagh · 30-01-12, 21:11

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

Jeg leser "skinnsofa".

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

En skinnsofa i forfall? Er ikke de nærmest udødelige?

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

De får dårlig moral etterhvert.

Det er da de er på sitt mest komfortable.

Kitty Bastard · 30-01-12, 21:12

Ingenting holder rumpa glad som dårlig moral.
:jungelord:

Kreps-77 · 30-01-12, 21:15

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Det er da de er på sitt mest komfortable.

Jeg er også på mitt mest komfortable når jeg er i forfall. *på-sofaen-i-joggebukse-og-i-sliten-genser*

Inagh · 30-01-12, 21:13

Heller Ei glad rumpe i en umoralsk skinnsofa, enn en mørbanka rumpe nedover slalåmbakken.

30-01-12, 18:45	#1
Hyacinth Kontrollfrik Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Sammen med Richard Innlegg: 39.231	Sv: En skinasjon i forfall? Opprinnelig lagt inn av Divine, her. Javisst gjør det det. Det vet jeg jo. Og likevel har jeg skrevet det med o. Jeg siktet ikke til deg spesifikt. Jeg bare registrerer at "alle" (sikkert 95%) i Norge skriver det på engelsk, av en eller annen grunn.

30-01-12, 18:45	#2
Divine Textrovert Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 23.186 Blogginnlegg: 251	Sv: En skinasjon i forfall? Men jeg er jo språkmenneske, så jeg bør vite bedre enn "alle". __________________ En stor og en liten (94 og 02) Ikke la det aller beste bli det godes fiende

30-01-12, 18:47	#3
Husfruen Erfaren Medlem siden: Oct 2011 Innlegg: 952	Sv: En skinasjon i forfall? Min gjør nok det hos pappan. Her hos meg går vi ikke på skitur. Han vil mye heller være ute enn sitte inne, så han er ute i helgene uansett vær. Samme på ettermiddagene etter skolen hvis det er tid til det. I motsetning til de fleste andre i klassen hans..

30-01-12, 19:21	#4
Divine Textrovert Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 23.186 Blogginnlegg: 251	Sv: En skinasjon i forfall? Hevenu shalÅm aleichem? :nynner: __________________ En stor og en liten (94 og 02) Ikke la det aller beste bli det godes fiende

30-01-12, 19:28	#5
Floksa can-jur Medlem siden: May 2009 Hvor: Vinterland Innlegg: 18.268 Blogginnlegg: 121	Sv: En skinasjon i forfall? Opprinnelig lagt inn av Divine, her. Hevenu shalÅm aleichem? :nynner: Takk skarr`u ha......... :nynner med: __________________ F-I-R-E Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmanns lige - Henrik Wergeland

30-01-12, 19:51	#6
Kitty Bastard Jeg bor i en stubbe! Medlem siden: Jan 2010 Innlegg: 2.401 Blogginnlegg: 1	Sv: En skinasjon i forfall? Opprinnelig lagt inn av Divine, her. Hevenu shalÅm aleichem? :nynner: Og der ble tråden bra. __________________ Come down off the cross - We can use the wood - Come on up to the house

30-01-12, 19:34	#7
vixen Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Nov 2009 Hvor: Nordmøre Innlegg: 8.900 Blogginnlegg: 8	Sv: En skinasjon i forfall? Slalåm var og er ganske dyrt altså. Skal man leie utstyr og heiskort for en familie så blir det veldig mye penger.

30-01-12, 19:36	#8
Kreps-77 Like blid Medlem siden: Jun 2011 Innlegg: 1.759	Sv: En skinasjon i forfall? Opprinnelig lagt inn av vixen, her. Slalåm var og er ganske dyrt altså. Skal man leie utstyr og heiskort for en familie så blir det veldig mye penger. Vi betaler ca 650 kr for en ettermiddag ( 3 timer) når vi drar to voksne + de tre minste. Da er det gratis for de to minste. Sier seg selv at det ikke blir mange ettermiddager. Om 2,5 år må vi betale for alle ungene, og da blir det over 1000kr for en ettermiddag. Og vi har alle utstyr, så vi slipper å leie.

30-01-12, 19:53	#9
Inagh Slumrende Ullteppe Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 26.998 Blogginnlegg: 35	Sv: En skinasjon i forfall? Jeg har stått slalåm to ganger i mitt liv. Under oppveksten, var den formen for ski forbeholdt de som hadde råd til å reise med buss til Kongsberg på skoleutfluktene, og enten eie eller leie utstyr. Vi andre fattiglusene, fikk ta til takke med å bli stuvet sammen i en hestehenger og kjørt inn på skaugen, hvor langrennsløypene ventet. (Helt sant, faktisk.) Nuvel. En skitur med klassen på skaugen, forløp slik - siste gang jeg var med, tror da jeg var rundt 10 år. Mange i klassen, inkludert lærer, var aktiv konkurranseløper på ski. Det var ørti unger, en lærer. Lærer var først i løypa, ungene bak som en gåseflokk. Cluet var førstemann inn til seter A. Lærer og de andre ungene raser avgårde. Vesle Inagh har elendig balanse og teknikk og blir raskt hengende etter, snart mister hun de andre av syne. Når Inagh så er på seter A, er resten av klassen og lærer ferdig uthvilt, termosen med kakao er halvtom - på med skiene, førstemann inn til seter B! Og innen mor Inagh rekker spenne av ski og finne kakao, er lærer og resten av klassen halvveis til seter B. Vesle Inagh tusler så alene innover skaugen. Trår feil, mister både ski og støvel. Klarer etter mye om og men å få det på igjen, går gråtende videre, og møtes etter en god stund av av en venninne fra klassen, som har fått medynk og snudd for å finne meg. Da Inagh ankommer seter B, er det bare å snu, for da skal vi hjem. Etter dette var jeg aldri med på skidagene, da var jeg syk, med min mors velsignelse Nuvel. Dette la jo ikke grunnlaget for den store gleden ved å gå på ski, og etter denne turen hadde jeg ikke planker under føttene, før jeg som 16-17 åring besøkte ei venninne, bosatt i en annen by. Hun og vennegjengen skulle stå slalåm, kanskje jeg ville ære med? Jodda. Jeg ble med, leide utstyr, og fikk det på beina. Fikk det på beina, tryna på flatmark, og brukte så 10 minutter på å stable meg i oppreist stilling, mens de andre sto i ring rundt meg og lo. Kom meg på beina, og ble plassert i en heis. Ramlet av halvveis i bakken, tok skia under armene og klatret med friskt mot til topps, med artige tilrop i ørene: "hey, dansken, finner du noe bær?" Kom meg til topps, fant ut at det var et stup av en bakke jeg skulle ned, og satte utfor, full av ungdommelig pågangsmot. Det gikk kanskje 50-60 meter, så tryna jeg, og så seilte jeg resten av bakken ned på magen, med skia i været og armer og staver alle andre steder enn der hvor de skulle være. Hadde stor glede, underveis, av å betrakte unger på rundt halvmeters høyde, som suste for i meg, født med ski på beina, som de tydeligvis var. Nuvel. Slik gikk nå den dagen. Etter dette, hadde jeg så ikke ski på beina igjen, før jeg var 20, og ble tvunget på tur til Oppdal i forbindelse med jobb. Her skulle det stås slalåm, ja - jippikayey! Og slalåm ble det. Jeg kom meg til topps, uten å ramle av heisen, tro det eller ei. På toppen var det ikke så ille - puddersnø og flotte forhold, ikke spesielt bratt heller, så jeg kunne ramle og tryne så mye jeg bare lystet, uten å knekke armer eller bein. Men så skulle vi hjem for dagen. Bussen vi hadde tatt til bakken, sto parkert i bunnen av et stup. Ja, et stup, for tenk, av hardpakket, kompakt snø, klar til å brekke hva som kunne brekkes, om det valgte gå til angrep. Jeg var ikke spesielt glup som ung - jeg valgte angripe først. Akk ja, det fikk jeg svi for. Jeg husker jeg på veien ned, der jeg lå med kroppsdeler, ski og staver, spredt for alle vinder, sverget dyrt og hellig, at kom jeg fra dette med livet i behold, skulle jeg aldri, aldri mer ha slalåmski på beina. Jeg overlevde. Jeg hadde tidenes verandaleppe, og hadde et europakart av blåmerker, men var ellers i god behold. Løftet mitt har jeg holdt, og jeg akter holde det livet ut. Jeg ble venn med langrennsskiene, smått om senn, da jeg ble voksen, flytta til Oslo, og fikk marka rett utenfor stuedøra mi. Da gikk det opp for meg at jeg ikke var 10, lenger. Jeg kunne tusle i mitt tempo, komme fram til både Lilloseter, Trollvann og dets like når det passet meg, og drikke min kakao i fred og ro. Jeg hadde mange flotte turer på ski disse årene. Dette er hva jeg håper jeg klarer overføre til Guttungen - han som ikke eier balanse, ikke har teknikk, og som hater alt som befinner seg utendørs av hele seg. Jeg håper jeg klarer formidle at det ikke er hvor fort du går, det er ikke hvor langt du går, som er viktig. Det viktige er å kose seg mens det står på, og drikke sin kakao i ro og mak. En annen ting jeg har lært meg: folk som har gått i timesvis på ski, blir ofte veldig glade når de kommer hjem, finner hytta varm, kakoen i gryta og eggerøra lunken på steikepanna. Noen må gjøre den jobben og. __________________ What doesn't kill you, makes you stranger. Sist redigert av Inagh : 30-01-12 kl 20:00.

30-01-12, 20:00	#10
Hyacinth Kontrollfrik Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Sammen med Richard Innlegg: 39.231	Sv: En skinasjon i forfall? O-bokstaven kan ha to lyder, o-lyd og å-lyd. Å-lyd i sopp, f.eks. Jeg har aldri hørt noen si [slalo:m] eller [slalom], men det kan godt være at det kan skje for alt jeg vet. De fleste sier nok [slalåm]. Hvis du mener at ingen sier [slalå:m], så er nok det riktig. Jeg har ikke hørt noen si det heller.

30-01-12, 20:09	#11
noen This is normal! Medlem siden: Nov 2007 Hvor: Utenfor Sverige Innlegg: 10.438 Blogginnlegg: 129	Sv: En skinasjon i forfall? Opprinnelig lagt inn av Inagh, her. Jeg håper jeg klarer formidle at det ikke er hvor fort du går, det er ikke hvor langt du går, som er viktig. Det viktige er å kose seg mens det står på, og drikke sin kakao i ro og mak. 100 % enig. Det var slik jeg fant skigleden etter noen år i hytteveggen. Jeg gikk i mitt tempo, så langt jeg ville. Nå er det noe av det beste jeg vet. Både å gå 1 km, lage bål og grille pølser og å gå 70 km å bli gjennomsliten. Men jeg hadde det fint i hytteveggen de årene jeg satt der med musikk, bøker og sol. Heldigvis var det ingen som forventet at jeg skulle ha middagen klar når de kom hjem. __________________ There is a crack in everything. That's how the light gets in. (Leonard Cohen, 1992)

30-01-12, 20:47	#12
Toffskij kamerat Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 29.337 Blogginnlegg: 694	Sv: En skinasjon i forfall? Hver gang jeg ser denne overskriften, må jeg fnise litt. Jeg leser den med krigstyper og skingrestemme. REDD SKINASJONEN NORGE!!! :skingrestemme: Og så tenker jeg næh. Skinasjonen Norge føler jeg ikke det aller minste ansvar for. __________________ Prima (0503) et Secunda (0505) “Do you find it easy to get drunk on words?" "So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.” (Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

30-01-12, 20:51	#13
Kitty Bastard Jeg bor i en stubbe! Medlem siden: Jan 2010 Innlegg: 2.401 Blogginnlegg: 1	Sv: En skinasjon i forfall? Jeg leser "skinnsofa". __________________ Come down off the cross - We can use the wood - Come on up to the house

30-01-12, 20:55	#14
Anne C Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Sep 2007 Innlegg: 25.554	Sv: En skinasjon i forfall? Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her. Skinasjonen Norge føler jeg ikke det aller minste ansvar for. Det gjør definitivt ikke jeg heller.

30-01-12, 20:52	#15
Toffskij kamerat Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 29.337 Blogginnlegg: 694	Sv: En skinasjon i forfall? En skinnsofa i forfall? Er ikke de nærmest udødelige? __________________ Prima (0503) et Secunda (0505) “Do you find it easy to get drunk on words?" "So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.” (Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

30-01-12, 20:58	#16
Kitty Bastard Jeg bor i en stubbe! Medlem siden: Jan 2010 Innlegg: 2.401 Blogginnlegg: 1	Sv: En skinasjon i forfall? Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her. En skinnsofa i forfall? Er ikke de nærmest udødelige? De får dårlig moral etterhvert. __________________ Come down off the cross - We can use the wood - Come on up to the house

30-01-12, 21:11	#17
Inagh Slumrende Ullteppe Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 26.998 Blogginnlegg: 35	Sv: En skinasjon i forfall? Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her. Jeg leser "skinnsofa". Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her. En skinnsofa i forfall? Er ikke de nærmest udødelige? Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her. De får dårlig moral etterhvert. Det er da de er på sitt mest komfortable. __________________ What doesn't kill you, makes you stranger.

30-01-12, 21:12	#18
Kitty Bastard Jeg bor i en stubbe! Medlem siden: Jan 2010 Innlegg: 2.401 Blogginnlegg: 1	Sv: En skinasjon i forfall? Ingenting holder rumpa glad som dårlig moral. :jungelord: __________________ Come down off the cross - We can use the wood - Come on up to the house

30-01-12, 21:15	#19
Kreps-77 Like blid Medlem siden: Jun 2011 Innlegg: 1.759	Sv: En skinasjon i forfall? Opprinnelig lagt inn av Inagh, her. Det er da de er på sitt mest komfortable. Jeg er også på mitt mest komfortable når jeg er i forfall. på-sofaen-i-joggebukse-og-i-sliten-genser

30-01-12, 21:13	#20
Inagh Slumrende Ullteppe Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 26.998 Blogginnlegg: 35	Sv: En skinasjon i forfall? Heller Ei glad rumpe i en umoralsk skinnsofa, enn en mørbanka rumpe nedover slalåmbakken. __________________ What doesn't kill you, makes you stranger.

En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?

Sv: En skinasjon i forfall?