Skolearrangementer og foreldreinnsats

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av TGM, her.

På skolen her er Tv-aksjonen en klasses ansvar, og jeg synes det er ugreit. Ikke at jeg er i mot Tv-aksjonen, men at det blir forventet at jeg skal stille bare fordi ungen min går på et bestemt trinn.

Om noen år er det vår tur å arrangere 17.mai, og jeg tenker å stille opp da selv om vi aldri benytter oss av det til vanlig. Er bare denne tv-aksjongreia som blir litt prinsippsak for meg, selv om jeg ser at jeg fort blir sett på som den kjerringa som ikke vil stille opp for en god sak.

Dette skjønte jeg ikke. Hvorfor er det dumt at et trinns foreldre har ansvaret for TV-aksjonen? Jeg trodde det var vanlig, det er i hvert fall slik her. Det er barna som går, men med noen foreldre som følge.

[Elisabet]

Jeg har i alle fall erfaring med at det faktisk er de som allerede har fullt opp som gjerne stiller opp. De med gjerne mange unger eller ørten andre engasjementer i fotball, turn eller liknende. Og de som er alene med unger er også blandt de som stiller opp, men da har med ungene, som er en selvfølge, for eller så kunne de jo ikke hjulpet til. Det som irriterer meg mest er de som absolutt aldri stiller opp uansett hva det er og aldri påtar seg noe som helst frivillig.

[TGM]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Dette skjønte jeg ikke. Hvorfor er det dumt at et trinns foreldre har ansvaret for TV-aksjonen? Jeg trodde det var vanlig, det er i hvert fall slik her. Det er barna som går, men med noen foreldre som følge.

Fordi det er en frivillig sak som ikke har noe med skolen å gjøre? Ei heller barna, sånn annet enn å lære de noe om å vise omsorg.
Jeg melder meg gjerne som bøssebærer, men liker dårlig å bli tvunget til å stille bare fordi barnet mitt går i x.klasse.

[oslo78]

Jeg trodde det var ungene som gikk, jeg. Det er det her. Det er forøvrig heller ikke skolen som fordeler oppgavene, men FAU.

[TGM]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

De kan ikke tvinge dere, men jeg skjønner at det å nekte vil fremstå som "ønsker ikke å hjelpe".

Her ser de ikke at de ikke kan tvinge, så dermed blir bygdedyret enda større.

[TGM]

Ikke tenkt så nøye gjennom problemstillingen. Opplevde det bare som ukomfortabelt nå sist fordi vi ikke var informert, og det hele kom som en telefon med spørsmål om vi hadde glemt å møte opp. Så jeg er litt usikker på om det mangel på informasjon eller tvangen som ble største irritasjonsmomentet.
Om man blir oppringt hvert eneste år, så er i hvert fall det forutsigbart. Om det er riktige løsningen er jo en annen sak. Det optimale ville jo vært om alle gladelig gikk frivillig uten noen som helst tvang.

[Katta]

Jeg synes egentlig det må være lov til å ha de tradisjonene man selv ønsker 17. mai også. Hvis tradisjonen er at man feirer hos besteforeldre eller med piknik i skogen med slekta synes jeg det må være greit også, kanskje med unntak av akkurat det året klassen har hovedansvar og får pengene. Jeg synes ikke det skal være en definert norm for hvordan man må bidra i nærmiljøet fordi man bor der og har unger på skolen. Hvis det ikke er mange nok som ønsker å bidra får man heller ha et mindre arrangement. Jeg ser ikke noe poeng i å tviholde på tradisjoner som ikke betyr så mye for mange og som egentlig oppleves som mest stress.

(For ordens skyld - dette er teorien. I praksis er vi de som alltid stiller opp. Og ja, det er de samme foreldrene hver gang, sånn er det bare. De samme som også står i bua på fotballcuper og sitter i korpsstyret. Og sitter i fau. Sånn er det visst bare tror jeg. Men jeg opplever ikke det som negativt, jeg synes faktisk det er ganske sosialt og ok å jobbe praktisk sammen med andre foreldre.).

[Fadese]

Jeg synes frivillighet er en Fin Ting*. Men med mindre det er nedfelt i vedtekter, så tenker jeg samtidig at det må være nettopp det; frivillig. Man yter etter evne eller vilje, og barnet får uansett like mye som de andre barna. Det blir ikke millimeterretferdig dersom rettferdighet i denne sammenhengen er at barnet får tilsvarende foreldrenes innsats.
Det betyr ikke at jeg synes det er feil med en viss organisering der man fordeler arbeid, men heksejakt på de som ikke stiller, synes jeg ikke noe om. For ikke å snakke om hiting om at barna ikke skal få være med på fellesmoroa fordi foreldrene ikke har mulighet til/gidder/orker/evner/whatever bidra.

* Skjønt jeg er av dem som jamrer meg fælt over fellesdugnader (men jeg stiller).

[Chanett]

Da har jeg mottatt sms av Vimsen. Vi må stille opp enten fra 16-18 eller 18 til et eller annet. Jeg plukket mitt førstevalg i tidspunkt og sendte tilbake. *gjør fjerdeklasseplikta for tredje gang*

[Lille meg]

Jeg lurer på hvorfor religiøse mennesker (i denne tråden snakker man om JH) skal få mer slack enn andre. Ja, jeg er for tilrettelegging som best man kan. Men det syns jeg man skal prøve å få til fullstendig uavhengig av om man har religiøse eller ikkereligiøse grunner for å avstå fra dugnad. Jeg syns ikke religiøse skal særbehandles i forhold til ikkereligiøse.

Når det er sagt, så vil jeg tro at de fleste religiøse ikke har noen særlig annen moral enn de fleste ikkereligiøse. Jeg ser dermed for meg at om det er slik at klasseturen i all hovedsak finansieres gjennom 17.-maidugnad, så prøver de fleste foreldre - JH-foreldre inkludert - å sørge for at de gjør en innsats for at denne klasseturen kan gjennomføres.

Hilsen Lille meg - som bare så inderlig håper minstejenta ikke vil begynne i korps.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Hilsen Lille meg - som bare så inderlig håper minstejenta ikke vil begynne i korps.

Håndball er minst like mye jobb, bare for å nevne det.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Har det noe å si hva annet man skal, eller om man skal gjøre noe i det hele tatt den dagen?

Men vi andre, vi som bare gjør ...ingenting på 17. mai, det er altså akseptabelt at vi blir utsatt for sosialt press?

Det er to vesensforskjellige ting, synest eg.

Så religiøst menneske A kan nekte å delta på arrangement X fordi det er slik A tolker sin religion, mens dette ikke er akseptabelt om ikkereligiøs person B nekter å delta på det samme arrangementet?

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Og i mine auge er det at folk ikkje ser denne forskjellen eit litt skremmande symptom på religionane sin stadig minkande status i samfunnet.

Mens jeg syns det er ganske fint om religion får en minkende status. I hvert fall om man lar skrifter skrevet for tusenvis av år tilbake være retningsgivende for hva man i dag kan og ikke kan gjøre. Jeg syns man heller bør se på hva som er viktig eller riktig å gjøre, ikke henvise til hva man kan gjøre kun fordi det står i en bok.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Håndball er minst like mye jobb, bare for å nevne det.

Gjelder det alle lag? Jeg har hatt en del befaring med fotball og volleyball, men syns likevel korps har toppet det hele.

[Tallulah]

Jeg er akkurat ferdig med to dagers loppemarkedsinndats for korpset og må innrømme at jeg himler over mennesker som sutrer over at det er så mye jobb. Selvsagt er det jobb, men det er ganske gøy også. Hadde ikke foreldre, besteforeldre og unger stilt opp ville korps vært en eliteaktivitet.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Skal man pådytte ikke-religiøse personer å stille på dugnad i en kirke eller på et bedehus?
Noen steder får idrettslag inntekt for å gå med menighetsblad. Hvis noen synes dette er veldig problematisk av overbevisningsgrunner. Skal de da ikke få reservere seg?

Generelt sett kan man ikke tvinge noen til å delta på dugnader. Når det er sagt, så ser jeg det som en fordømt moralsk plikt å stille opp på ting man selv har i det minste en viss nytte/glede av. Det vil si at jeg - som vanligvis ikke bruker kirke eller bedehus - selvsagt ikke har noen plikt til å stille opp på dugnad der. Hvis en av ungene var medlem i et idrettslag og det bød meg imot å dele ut meninghetsblad (noe det ikke gjør), så var det min fordømte moralske plikt å sørge for at jeg kunne bidra på en annen måte.

Og dette helt uavhengig av om mine beveggrunner var religiøse eller ei.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes det er forskjell på å ikke gidde og å virkelig ha overbevisningskvaler med å utføre et arbeid.

Å pådytte avholdskvinnen å være i arrangementskomite for et fylleslag er heller ikke riktig i min verden

Hva med en avholdskvinne som ikke gidder å være med i komiteen for et fylleslag, da? Eller JH-foreldre som ikke gidder å delta på 17.-mai? Resultatet er uansett at man ikke dukker opp. Jeg syns ikke folk med overbevisning som er sosialt akseptabel skal ha mer slack enn de som ikke har en passende overbevisning.

Som jeg skrev tidligere, så syns jeg man moralsk sett bør stille opp på dugnad (og lignende) for ting man i det minste til en viss grad benytter seg av. Og hvis ikke gidder eller har moralske kvaler for å stille opp på akkurat den typen dugnad, ja så får man sørge for at man hjelper til på annet vis. Det være seg religiøse eller ikkereligiøse.

[Lille meg]

Jeg tror egentlig at det jeg mener kan summeres opp som følger:

Fullstendig uavhengig av moralsk eller religiøs overbevisning, eller latskap, så syns jeg at hver og en bør sørge for at de gjør en passende innsats for dugnad/innsamling/whatever som man selv (eller ungene) har nytte av.

Dermed skulle verken JH-foreldre, late foreldre eller foreldre som vanligvis drikker seg dritings den 16. mai trenge å stille opp på dugnad på 17.-mai om de aldri kommer til å benytte seg av tilbudet denne dagen. Men om overskuddet etter en slik innsats kommer de nevnte foreldres unger til nytte, så mener jeg at foreldrene får finne andre - og for dem akseptable - måter å bidra på.

Hva har egentlig religion med dette å gjøre? Det lurer jeg på.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg ser ikke poenget med å arrangere noe som ikke folk vil ha.

Vel, der er vi i alle fall 100% enige.

[emm]

Neida, det meste av aktiviteter krever vel litt av foreldrene. Jeg tror korps har fått et noe ufortjent dårlig rykte på innsatssiden, det er endel der også, men jeg hører fra foreldre som har barn begge steder at håndballen er vel så krevende. (Hallvakter, loddsalg, kjørelister, to treninger i uka samt kamp nesten hver helg sesongen igjennom. Pluss en cup eller to med overnatting, der man gjerne også blir med)

Vi har valgt å engasjere oss litt ekstra, rett og slett fordi vi ser barna har glede av det og vi trives i de andre foreldrenes selskap. Det blir vel mye hva man gjør det til.

[noen]

Jeg synes dugnad og frivillighet er en veldig fin ting. Det er mange flotte tilbud som ville bli borte hvis folk sluttet å delta og gjøre litt for fellesskapet. Men det er dugnader jeg antakeligvis ikke vil stille på selv, f.eks. fyllefester for 15-åringer, og jeg synes det er helt greit at JV ikke må gjøre noe i forbindelse med 17. maifeiring.

Raking og fiksing av uteområder på skole og barnehage er ikke noe jeg går og ser fram til med entusiasme, men der vi bor er det god oppslutning, mange trivelige folk og jobben går relativt raskt. Et par timer to, tre ettermiddager på våren er helt greit og en bonus og motivasjon er det at man kan bli bedre kjent med andre foreldre eller folk i nabolaget (ja, vi stiller på dugnad på nærmeste lekeplass også). Vi gjør også frivillig arbeid for en forening og mannen min har tatt på seg å være fotballtrener.

Dette gjør at vi har mindre tid og overskudd til å gjøre andre ting som å lese, trene, reise, ha perfekt hus eller lime med limpistol, men vi synes det er en grei prioritering. Folk skal ikke tvinges med på dugnad, og det kan være gode grunner for at man ikke kan delta på dugnad, men jeg skulle ønske at folk ble litt mindre opptatt av seg og sitt og litt ivrigere til å være med å bidra til gjennomføring av ting der de selv eller ungene er med.