Hva gjør man når man er invitert bort til jul

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Jr., her.

For å legge til litt her i forhold til min kjære rare familie. For to år siden var det vi som inviterte til jul her hjemme, med de samme gjestene. Da laget gubben og jeg ribbe og pinnekjøtt for å tekkes alle, i tillegg til at svigermor og muslimmannen tok med seg lammestek, slik at de hadde noe å spise. Sett i et slikt lys, er det da ikke greit at jeg tar med det jeg vil ha til de?!?

I den situasjonen ville jeg synes det var akseptabelt, ja. Men jeg synes fremdeles - siden du spør - at du burde ta en ekstra, diskret sjekk når det gjelder om svigerfar faktisk synes det er greit at dere tar med svineribbe. Det kan jo tenkes han synes det er verre å servere det ved sitt eget bord, enn å sitte i andres hjem mens de serverer det.

Personlig ville jeg ikke gjort det uansett, men jeg er ikke deg, og har ikke et sterkt forhold til ribbe, og som Kif sa: "Hvis man ikke har et sterkt forhold til Ribbe, så er det umulig å sette seg inn i situasjonen.".

[Jr.]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Personlig ville jeg ikke gjort det uansett, men jeg er ikke deg, og har ikke et sterkt forhold til ribbe, og som Kif sa: "Hvis man ikke har et sterkt forhold til Ribbe, så er det umulig å sette seg inn i situasjonen.".

Vel, i bunn og grunn var det vel bare litt sorg over tapet av den tradisjonelle julaften, men dere har hjulpet meg å bearbeide sorgen Tanken på seig og ekkel lammestek føles allerede lettere.

Planen nå er å raide Meny til jeg er lei av ribbe, forhåpentligvis i god til før jul, samt at jeg har bestemt å endre menyen på det tradisjonelle juleselskapet jeg skal ha i romjulen. Jeg lager alltid kalkun fordi det er noe jeg av en eller annen grunn er god på å lage. Men jeg liker det egentlig ikke, så i år prøver jeg meg på ribbe i stedet. Så får jeg håpe gjestene, som er så heldige å ha spist det på julaften, ikke er lei det allerede og sutrer over fraværet av kalkunen.

[DM]

Det aner meg at vi definerer det å ikke like noe forskjellig. Jeg svelger gjerne unna mat jeg ikke er så begeistret for så lenge jeg tåler det i selskap, men å sitte å tvinge nedpå noe som får meg til å brekke meg og føle meg uvel, det gjør jeg bare ikke. Men jeg gjør jo ikke noe nummer ut av det, bare forsyner meg med det jeg liker av det som blir servert.

Ellers, så har jeg jo endel ting jeg ikke tåler av mat som jeg blir direkte syk dersom jeg spiser. Og jeg har etterhvert fått en viss oversikt over hvem av familie og venner som bryr seg med å servere noe jeg kan spise, og hvem som "synes alle burde spise det de blilr servert enten de blir syke eller ikke, - det er tross alt husmorstolthet det er snakk om...". Sistnevnte kategori får bare være så snurt som de vil når jeg ikke spiser, - tenker jeg er mer såret enn dem.

[Jr.]

Jeg spiser ikke mat jeg synes smaker forferdelig, SÅ glad er jeg ikke i mat. Da får høflighet være høflighet og så tar jeg en hvit en i stedet om nødvendig, eller er ærlig om hva jeg synes om smaken. Det kan man med familie.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Jr., her.

Jeg spiser ikke mat jeg synes smaker forferdelig, SÅ glad er jeg ikke i mat. Da får høflighet være høflighet og så tar jeg en hvit en i stedet om nødvendig, eller er ærlig om hva jeg synes om smaken. Det kan man med familie.

Er det vanlig at man sliter med å svelge ulike typer mat når man er voksen? Nå spør jeg ikke for å være frekk, men fordi jeg lurer veldig.

[Polyanna]

Angående å ikke like mat: Nå er jeg gravid og sær akkurat nå, men det er jo mulig noen har det sånn med enkelte mattyper bestandig, som jeg nå har med laks: Det er skrekkelig ufyselig og jeg vemmes bare ved tanken. Å spise det blir så kvalmende at det virkelig vile ødelagt matgleden min og mitt velvære om jeg måtte spise det i et middagsselskap. Hvis man får forsyne seg selv (det er vel vanligst?) så er det jo ikke noe problem: Man tar masse poteter, grønnsaker, saus, en biiiiitteliten laksebit som man kan mose forsiktig i stykker og la bli borte, og spiser det man liker, ganske enkelt.

Men senest i dag fikk jeg servert laks til lunsj, ferdig dandert på tallerken. Det var på et hotell, og vi hadde ikke noe valg selv på maten. og da velger jeg altså å spise grønnsaker og poteter og la laksen ligge. Det var uansett ALTFOR mye mat, så jeg hadde ikke hatt mulighet til å spise opp uten å sprenges samme hva.

Kan jeg få feedback fra høflighetspolitiet på den? (Og altså ikke bare for gravide)

[Jr.]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Er det vanlig at man sliter med å svelge ulike typer mat når man er voksen? Nå spør jeg ikke for å være frekk, men fordi jeg lurer veldig.

Ihvertfall når det gjelder meg. Er muligens litt sær i matveien, men om noe ikke smaker meg, så sulter jeg heller. Jeg kan gjerne gå dager uten mat om det bare er noe som ikke frister som er tilgjengelig. Det merkelige er at det er motsatt om maten er sunn, da kan jeg spise ting jeg synes smaker forferdelig, bare fordi det er sunt. Sånn som rosenkål, blomkål og biola.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Kan jeg få feedback fra høflighetspolitiet på den? (Og altså ikke bare for gravide)

Det er egne regler for gravide. Definitivt. Akkurat som det er egne regler for små barn. (Uten sammenligning forøvrig. )

Andre voksne bør i alle fall spise noe av laksen, hvis maten blir servert i privat selskap. På hotell og restauranter kan man la hele laksen ligge, hvis man har så sterke motforestillinger som det du har nå. Da blir man sikkert oppfattet som pinlig kresen, men man fornærmer ikke kokken, så det går bare ut over en selv.

Hvis man er invitert i privat middagsselskap og har så til de grader motforestillinger mot et matslag at man brekker seg ved å tvinge i seg en liten bit, synes jeg det riktigste er å kontakte vertsskapet i forkant av middagen og informere dem om problemet. Jeg ville aldri servert deg laks om du hadde sagt fra på forhånd at du ikke klarer spise det, men jeg hadde syntes du var uhøflig om du ikke i det hele tatt smakte på maten jeg serverte deg når du ikke hadde fortalt om lakseproblemet ditt på forhånd.

(Og hvis man er allergiker, vegetarianer eller av andre grunner absolutt ikke spiser en type mat, synes jeg det er direkte uhøflig å ikke informere om det i forkant.)


Det er vel sånn i korte trekk min oppfatning.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Unnskyld?

Så du driter i hva den som har laget i stand føler, når du bestemmer deg for å lage ballade og bråk fordi du får servert noe annet enn yndlingsretten din?

Vi har snakket om dette før i andre sammenhenger, og vi er heeelt enige om at tvang i fht mat og barn er en absolutt uting, og at man ikke skal la unger bli sittende timesvis ved bordet til de har spist opp eller kastet opp. Det er kjipt og trist.

Men å overføre dette til å spise det man får servert som voksen i voksent selskap? Makan. Det er så uhøflig at jeg finner ikke ord. At enkelte er oppvokst med særs upedagogiske foreldre som vil tvinge under til lydighet gjennom matregimer som beskrevet ovenfor, betyr da ikke at man har frikort på å oppføre seg ufordragelig i voksen alder?

Det høres ut som en real og temmelig forsinket trassreaksjon å ikke skulle spise ting man ikke liker EVER. Og kanskje du skulle ta det med den som har påført deg dette, og ikke la det gå utover uskyldige og velmenende verter og vertinner i familie og omgangskrets?

Jeg ser heller ingen automatikk i at folk blir MER greie mot deg og tar mer hensyn til deg, om du ikke tar hensyn til dem og deres følelser. Snarere tvert i mot.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Hm. Er det bare jeg som syns dette står i sterk kontrast til det du sa tidligere i tråden om muslimer og ribbe?

Jo, nettopp! Sitron blir ikke en gang enig med seg selv.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

(Og hvis man er allergiker, vegetarianer eller av andre grunner absolutt ikke spiser en type mat, synes jeg det er direkte uhøflig å ikke informere om det i forkant.)

Den gangen jeg var vegetarianer så varierte det litt hvordan jeg informerte. For jeg kunne jo alltid spise NOE. Og jeg var redd for at hvis jeg sa at jeg var vegetarianer så ville vertsskapet føle seg forpliktet til å lage til noen ekstragreier for meg, og det syns jeg var unødvendig. Jeg spiste ris og grønnsaker og saus og forrett og dessert og syns det var helt greit. Og så spiste jeg jo fisk og hvis det ble VELDIG rart å la være, av og til litt kylling. En meeeget pragmatisk vegetarianer, med andre ord.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Fordi at? Ville du følt det som et angrep på dine kunster på kjøkkenet? Du ville altså heller, som vert, hatt folk sittende ved bordet, som skjuler at de ikke liker det du gir dem. Som lyger og taker for maten og sier at det er godt? Det er vel litt vel struts.

Nå er ikke jeg Madam Mim, men jeg svarer alikevel.

Hvis folk som er innvitert til meg på middag kommer med egen mat blir det helt poengløst at de kommer. Det er helt OK for meg at folk ikke liker det jeg lager, når jeg innviterer folk for første gang (og andre og tredje, siden jeg ikke bestandig husker så godt ) så spør jeg om det er noe spesielt de ikke kan eller vil spise. Jeg innviterer ikke hjem en muslim og setter et grisehode på bordet med eple i kjeften. Og hvis jeg inviterer til spesielle "settinger", nyttårsaften, julaften eller lignende så sier jeg på fohånd hva de får. Og hvis de ikke vil ha den maten så er det jo helt poengløst at de kommer på besøk.

Det blir jo helt sinnsykt ellers. Hva er poenget med å takke ja til middag når du ikke vil ha den?

Og det samme gjelder ellers i livet. Når du får et "tilbud" om noe. Gifte deg med noen, få barn, feire juleaften hos svigers, skaffe deg hund whatever - så må du ta det onde med det gode. Det er ikke bare positive ting med å være gift, men vil man være gift så må man nesten jobbe med de dårlige tingene eller akseptere dem. Punktum. Man får ikke i pose og sekk i livet. Og når det onde overstiger det gode bør du komme deg ut av det. Hvis mannen din gir deg juling hver dag blir ikke det veid opp av at han tjener bra og gir deg fine julepresanger. Det samme er det med middag hos andre. Hvis man hater tanken på å sitte å spise torsk på julaften bør man kanskje bli hjemme?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg må si jeg syns folkj er idioter som sitter ved et bord og later som de liker mat, pga misforstått høflighet. Jeg har ikke ord for å beskrive for dumt jeg finner det, at voksne mennesker ikke TØR å si at de ikke liker et produkt. Feigt!

*he* *he* Jeg spiser heller ikke mat jeg direkte misliker. Ikke på restaurant, ikke på besøk, ikke hjemme. Men jeg finner alltid noe jeg kan spise. Om ikke annet kan man gjøre som toåringen min og spise bare pasta.

PS! Må bare fortelle at hun sto og gråt da mannen min lagte middag i går. Vi hadde biff stroganoff med pølser i stedet for biff, så hun var i 110. Og da mannen min hadde litt creme fraiche i gryta ble hun rasende! Tenk å ødelegge de gode pølsene med slikt klin! Så da sto hun på tripp-trapp-stolen i bare bleie og prøvde å røske boksen ut av nevene på faren mens hun skrek: "Dumme freisje! Dumme freisje!!". Ja, ja. Siden vi har det slik hjemme synes jeg det er OK at gjestene ikke oppfører seg slik også.

Men jeg liker nesten all mat, da. Unntaket er mat som ser på meg. Spiser ikke en gang torskehoder. Ja, ja. Kommer an på hvor sulten jeg er. Torsketunger er godt, men ikke hele hodene.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

(Og hvis man er allergiker, vegetarianer eller av andre grunner absolutt ikke spiser en type mat, synes jeg det er direkte uhøflig å ikke informere om det i forkant.)

Skal jeg i fine middagsselskaper så gir jeg som oftest beskjed på forhånd om hva jeg tåler og ikke, og om jeg har av en eller annen grunn glemt det, spiser jeg det jeg kan og lar resten være. Og så forklarer jeg til vertskapet årsaken og prøver å gjøre minst mulig ut av det. Man kan alltid spise tilbehør, og som oftest er forrett eller hovedrett noe som jeg kan spise, og da er det jo ikke noen krise. Dessert går jo uansett ned på høykant, så sulten er jeg jo ikke.

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Jr., her.

Ups, her var det virkelig blitt diskusjon!!

For å legge til litt her i forhold til min kjære rare familie. For to år siden var det vi som inviterte til jul her hjemme, med de samme gjestene. Da laget gubben og jeg ribbe og pinnekjøtt for å tekkes alle, i tillegg til at svigermor og muslimmannen tok med seg lammestek, slik at de hadde noe å spise. Sett i et slikt lys, er det da ikke greit at jeg tar med det jeg vil ha til de?!?

Nei, det synes jeg fremdeles ikke. For to år siden inviterte dere din stesvigerfar på noe han ikke kan spise. Han hadde da valget mellom å ikke få middag eller å ha med eget. Nå inviterer de tilbake på noe du utmerket godt kan spise men ikke har lyst på. Jeg ser fremdeles ikke at du har noen grunn til å ha med egen mat.

[Chanett]

Det er en ting jeg ikke liker. Banan. Banan skjuler seg ofte under krem og inni kaker. Om jeg får et kakestykke med banan på fatet og det oppdages etter første skje spiser jeg opp resten selv om det smaker grusomt. Det har ingenting med å tørre å gi beskjed. Jeg bare hater kresne mennesker og ønsker på ingen måte å fremstå som et slikt menneske.

Når det gjelder matallergi så lager jeg alltid ting som allergikeren kan spise. Dog blir det ofte en del retter i bursdag når man har egg, gluten og andre allergier representert.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg må si jeg syns folkj er idioter som sitter ved et bord og later som de liker mat, pga misforstått høflighet. Jeg har ikke ord for å beskrive for dumt jeg finner det, at voksne mennesker ikke TØR å si at de ikke liker et produkt. Feigt!

Kjære vene da! Hvis det er noe man absolutt ikke liker så kan man vel la det ligge igjen. Hvor ofte får man servert et måltid som utelukkende består av ting man ikke liker? Jeg har i grunnen ikke ord for hvor lite voksen jeg syns du er. Barnslig!

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Angående å ikke like mat: Nå er jeg gravid og sær akkurat nå, men det er jo mulig noen har det sånn med enkelte mattyper bestandig, som jeg nå har med laks: Det er skrekkelig ufyselig og jeg vemmes bare ved tanken. Å spise det blir så kvalmende at det virkelig vile ødelagt matgleden min og mitt velvære om jeg måtte spise det i et middagsselskap. Hvis man får forsyne seg selv (det er vel vanligst?) så er det jo ikke noe problem: Man tar masse poteter, grønnsaker, saus, en biiiiitteliten laksebit som man kan mose forsiktig i stykker og la bli borte, og spiser det man liker, ganske enkelt.

Men senest i dag fikk jeg servert laks til lunsj, ferdig dandert på tallerken. Det var på et hotell, og vi hadde ikke noe valg selv på maten. og da velger jeg altså å spise grønnsaker og poteter og la laksen ligge. Det var uansett ALTFOR mye mat, så jeg hadde ikke hatt mulighet til å spise opp uten å sprenges samme hva.

Kan jeg få feedback fra høflighetspolitiet på den? (Og altså ikke bare for gravide)

Gravid eller ikke så har jeg ingen problemer med å la mat ligge igjen på tallerkenen når andre har forsynt meg. Om det er laksen eller poteten som ligger igjen spiller da ingen rolle. Det hadde jeg glatt gjort også.

[Claire]

Jeg begynner å innse at jeg er altfor snill mot svigerfamilien; jeg lager alltid det jeg regner med at de kan like når de kommer hit. Ikke sånt som jeg/vi liker, og kunne tenke meg å lage. Og de har et *litt* begrenset repertoar. (Svigerfar er vel en slags motsatt muslim for han spiser nesten utelukkende svinekjøtt. )

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Kif, her.

*noterer at "vitsene" mine ikke virker på Claire*

Enkelte av vitsene dine har en viss effekt.