"Lovlige" fordommer

[Candy Darling]

Hei, jeg heter Scarlett, og jeg bor på vestkanten. Jeg er ikke akkurat født og oppvokst her, for å si det mildt, og jeg skal gjerne innrømme at jeg hadde min del av forestillinger om hvordan folk er her i villa-volvo-vov-vov-strøket. Men etter å ha bodd her i noen år, og kommet i kontakt med mange gjennom nabolag og barnehage, blir jeg temmelig utfordret på dem. Naturlig nok. For det er det som skjer med fordommer når man møter ordentlige mennesker.

F.eks. er miljøet selvsagt mye mindre homogent enn man forestiller seg. I avdelingen i barnehagen er det noen som bor i gedigne villaer og noen som bor i lavblokker. Og det er helt umulig å tippe hvem som bor hvor.

At vestkantfolk er mer ego, overflatiske og kalde enn den generelle befolkningen, er i hvert fall helt feil. Tvert i mot. Det var kamp om FAU-verv, det arrangeres frivillige dugnader og sommerfester, like mye som andre steder. Ingen snobbing, intet merke- eller pengejag - ikke mer enn jevnt over her på foreldrefora, i hvert fall.

Det som er påfallende, er at alle er slanke og velstelte. Og nesten alle mødrene har lyst, glatt hår i hestehale. Det er ingen av samfunnets stebarn, ingen integreringsproblemer, ingen åpenbart dysfunksjonelle familier (og jeg presiserer selvsagt åpenbart).

Nek finnes det selvsagt over alt, men min erfaring er altså ikke at de er overrepresentert her i Oslo vest. Likevel er det helt lov å vitse, hinte og mene åpent at man har fordommer mot folk som bor her. Og jeg lurer altså på hvorfor. Ikke fordi jeg føler meg truffet, jeg er en brunette fra Bergen. Men jeg lurer på det er litt på samme måte at det er lov å vitse om og hetse tynne folk; at de er så "priviligerte" at de må få tyn.

Hvorfor mener du at du har rett i (evt. rett til å ha) fordommene dine mot de som bor i "fine" strøk, om det nå er Montebello eller Kalfaret? Kjør debatt!