Hva gjør man når man er invitert bort til jul

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Er det vanlig at man sliter med å svelge ulike typer mat når man er voksen? Nå spør jeg ikke for å være frekk, men fordi jeg lurer veldig.

Jeg vet ikke om det er vanlig, men jeg har ihvetfall enkelte typer mat jeg virkelig ikke liker og som jeg sliter med å få ned. Det gjelder veldig få ting, jeg liker det aller aller meste, men det er da ikke slik at man nødvendigvis liker absolutt alt bare fordi man er voksen?

Jeg pleier for all del ikke å utbasunere det eller si at jeg ikke liker noe, men spiser selvfølgelig minst mulig av den maten det gjelder.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

(Og hvis man er allergiker, vegetarianer eller av andre grunner absolutt ikke spiser en type mat, synes jeg det er direkte uhøflig å ikke informere om det i forkant.)

For å presisere litt: dette tenkte jeg i forbindelse med mindre, mer intime selskaper, der det for eksempel er invitert fire–fem stykker. Er man invitert i bryllup eller større selskap, og ikke ønsker at vertskapet skal lage spesiell mat til seg, så synes jeg det er uproblematisk å bare la det man ikke kan spise ligge.

Men jeg ville altså blitt lei meg og skuffet om en av gjestene i et selskap med fire gjester ikke kunne spise hovedretten fordi vedkommende var allergisk mot den. Da ville jeg SÅ mye heller hatt beskjed i forkant, slik at jeg kunne servere noe vedkommende tålte i stedet.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg begynner å innse at jeg er altfor snill mot svigerfamilien; jeg lager alltid det jeg regner med at de kan like når de kommer hit. Ikke sånt som jeg/vi liker, og kunne tenke meg å lage. Og de har et *litt* begrenset repertoar.

Jeg synes det er viktig å servere mat som gjestene liker jeg. Hvis jeg inviterer noen på mat, så synes jeg det er veldig viktig at jeg lager noe som jeg vet gjestene setter pris på og kommer til å spise endel av. Både fordi jeg vil at gjestene skal føle seg ivaretatt og skal kose seg hos meg, men også fordi det ikke er noe gøy å lage noe som ikke blir spist.

Og når det gjelder hva man blir provosert over, så er det jammen ikke godt å ta hensyn til alt, for folk reagerer så forskjellig.
Jeg har opplevd at folk har blitt snurt fordi jeg ikke spiste kake de hadde laget selv om de VET jeg blir syk av å spise flere av ingrediensene, - for LITT kan da ikke skade. Jeg har opplevd at folk synes jeg er veldig vanskelig når jeg sier ifra om hva jeg ikke tåler, og ytrer at de serverer nå det de vil uansett, så får jeg bare la være å spise om jeg ikke vil ha. Jeg har opplevd at min bror ble skikkelig sur på meg fordi jeg spurte hva de skulle ha på nyttårsaftenmiddagen (fordi jeg nettopp hadde født etter å ha spydd opp nesten all mat i 8 måneder i strekk og synes pinnekjøtt var hyperviktig), og valgte å gå til mine foreldre istedet for å spise og komme på festen hos han etterpå fordi han skulle ha biff.

Det er ikke godt å si hvem som mener og reagerer på hva, så etter jeg ble syk, så vegrer jeg meg for å spise hos andre av mange grunner.

Når det gjelder kresenhet, så spiser jeg kaker jeg ikke liker om noen har bakt noe jeg kan spise, og når vi var hos venner som hadde kjøpt kalkunskinke til meg fordi de visste jeg tålte det, så svelget jeg unna så godt jeg kunne selv om jeg alltid har slitt med å få ned skinke, nettopp fordi jeg sitter veldig pris på at folk bryr seg og gjør et forsøk på at jeg skal ha det bra.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

PS! Må bare fortelle at hun sto og gråt da mannen min lagte middag i går. Vi hadde biff stroganoff med pølser i stedet for biff, så hun var i 110. Og da mannen min hadde litt creme fraiche i gryta ble hun rasende! Tenk å ødelegge de gode pølsene med slikt klin! Så da sto hun på tripp-trapp-stolen i bare bleie og prøvde å røske boksen ut av nevene på faren mens hun skrek: "Dumme freisje! Dumme freisje!!". Ja, ja. Siden vi har det slik hjemme synes jeg det er OK at gjestene ikke oppfører seg slik også.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Nei, det synes jeg fremdeles ikke. For to år siden inviterte dere din stesvigerfar på noe han ikke kan spise. Han hadde da valget mellom å ikke få middag eller å ha med eget. Nå inviterer de tilbake på noe du utmerket godt kan spise men ikke har lyst på. Jeg ser fremdeles ikke at du har noen grunn til å ha med egen mat.

De serverte jo pinnekjøtt den gangen, da, jeg regner med at han kunne ha spist det. I hvert fall ut fra muslimske regler. Men kanskje han bare synes lammestek er bedre, og i så fall er situasjonene ganske like.

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

De serverte jo pinnekjøtt den gangen, da, jeg regner med at han kunne ha spist det. I hvert fall ut fra muslimske regler. Men kanskje han bare synes lammestek er bedre, og i så fall er situasjonene ganske like.

Jeg innrømmer at jeg ikke leste godt nok. Skilpadda har selvfølgelig rett.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

PS! Må bare fortelle at hun sto og gråt da mannen min lagte middag i går. Vi hadde biff stroganoff med pølser i stedet for biff, så hun var i 110. Og da mannen min hadde litt creme fraiche i gryta ble hun rasende! Tenk å ødelegge de gode pølsene med slikt klin! Så da sto hun på tripp-trapp-stolen i bare bleie og prøvde å røske boksen ut av nevene på faren mens hun skrek: "Dumme freisje! Dumme freisje!!".

Syns jeg ser det! (Sønnen min har omtrent det forholdet til rømme og yoghurt og slikt, han også, så vi passer stort sett på å ha det i maten når han ikke ser på.)

[safran]

Jeg innser at jeg formulerte meg litt galt i forhold til hva jeg ønsket å få av svar. Vanskeligheter med å svelge ting kan man kanskje ha, men lar man være å spise det, eller spiser man litt for høflighets skyld? Fiskeboller og kokte gulrøtter har jeg faktisk store problemer med selv (barndomstraume), men får jeg det servert så spiser jeg. Jeg har opplevd at middagsgjester har plukket ut enkelte grønnsaker og skøvet dem til siden av tallerkenen, og det ser unektelig litt fjernt ut. Allergi var ikke årsaken.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jeg bare hater kresne mennesker og ønsker på ingen måte å fremstå som et slikt menneske.

.

Enig! Om hater kanskje er litt i overkant, så synes jeg det er fryktelig slitsomt med mennesker som ikke liker ditt og datt. Jeg har en svigerinne som ikke liker vann... Hun synes det smaker ekkelt. Sønnen får heller ikke vann, for det er ikke vitaminer i det.... og når voksne mennesker kan få seg til å snakke så dumt, ja ,da bare melder jeg meg helt ut

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg har opplevd at middagsgjester har plukket ut enkelte grønnsaker og skøvet dem til siden av tallerkenen, og det ser unektelig litt fjernt ut. Allergi var ikke årsaken.

Jeg har nettopp hatt besøk av venninne som "opererer" i filler mat hun selv ikke har tilberedt (eh...skjønt....hun tilbereder vel ikke så mye mat selv heller, når jeg tenker meg om). Hun løfter, trekker til side flytter og plukker ut som en liten drittunge. Salater er det svært lite igjen av når hun er ferdig med sorteringen sin. Mannen min syntes det var så merkelig at han ikke klarte å holde kjeft og spurte rett ut : "hva er det du holder på med egentlig? ".... Det virker helt og holdent som om hun ikke er klar over hvor dumt det ser ut at hun alltid gjør det hvor hun enn er, og hva hun enn spiser.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg innser at jeg formulerte meg litt galt i forhold til hva jeg ønsket å få av svar. Vanskeligheter med å svelge ting kan man kanskje ha, men lar man være å spise det, eller spiser man litt for høflighets skyld? Fiskeboller og kokte gulrøtter har jeg faktisk store problemer med selv (barndomstraume), men får jeg det servert så spiser jeg. Jeg har opplevd at middagsgjester har plukket ut enkelte grønnsaker og skøvet dem til siden av tallerkenen, og det ser unektelig litt fjernt ut. Allergi var ikke årsaken.

Jeg reagerer ikke på om middagsgjester lar noe ligge igjen på tallerkenen. Den ene tingen som jeg har store problemer med å spise, er ost lagd av saue/geitemelk, altså feta, chevre og denslags. Om det fins i f.eks. en salat vil jeg absolutt foretrekke å spise resten og la osten ligge igjen på tallerkenen, fremfor å virkelig slite med hele måltidet. Har faktisk ikke tenkt på at jeg burde gjort det for å være høflig...

[Marit K]

Jeg er blant de som plukker ut tomat, og fjerner majones. Er jeg da ufin?
Er det ikke bedre at jeg i det stille fjerner disse tingene, i stedet for å bli sittende å brekke meg over maten?
Jeg synes i grunne at "jeg liker ikke", eller "jeg fikser ikke å spise disse ingrediensene" er grunn nok til å kunne legge enkelte ting tilside på tallerkenen, men man kan jo gjøre det litt diskret da. Enten forskyne seg lite av ting man ikke er noe glad i, eller rett og slett bare la det ligge igjen, uten å si noe mere om den saken.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Marit K, her.

og fjerner majones. Er jeg da ufin?
.

Blir det ikke veldig mye gris og klin ved fjerning av majones fra mat da?

[Agent Scully]

Jeg syns denne "spis det du får servert uten å mukke"-tankegangen er foreldet. Den stammer fra våre besteforeldre som sultet under krigen og spiste surrogatvafler og drakk krisekaffe. Hva jeg velger å passere forbi fortennene mine er mitt valg, ene og alene. Hvis jeg ikke tåler fisk, blir kvalm av laks, ikke har lyst på sjokolade (yeah right), skraper vekk majonesen, eller takker nei til tante Olgas hjemmelagete sukkersmultkake fordi jeg er på slankekur, så er det mitt valg. Mamma kjeftet på meg en gang fordi jeg ba om å få frokostblanding til frokost hos mine svigerforeldre (jeg hadde kjøpt inn), men jeg syns det blir for dumt at jeg ikke kan få den frokosten som passer magen min best i en slik setting. Men å forvente/forlange at andre skal degge meg og mine sære matvaner, det er ikke meningen.

[Marit K]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Blir det ikke veldig mye gris og klin ved fjerning av majones fra mat da?

Neida. Øvelse gjør mester.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg begynner å innse at jeg er altfor snill mot svigerfamilien; jeg lager alltid det jeg regner med at de kan like når de kommer hit. Ikke sånt som jeg/vi liker, og kunne tenke meg å lage. Og de har et *litt* begrenset repertoar. (Svigerfar er vel en slags motsatt muslim for han spiser nesten utelukkende svinekjøtt. )

Jamen, det er jo derfor høflighet blir så fint når ALLE føger det: Vertskapet legger seg i selen for å lage noe gjestene liker, gjestene legger godviljen til, alle blir fornøyde, sånn stort sett.

[Canisa]

Jeg synes det er helt i orden at gjesten lar noe ligge igjen på tallerkenen. Selv er jeg ikke spesielt glad i sølvløk, og min svigermor har alltid masse sølvløk i salaten så jeg plukker ut.
Når vi inviterer til middag med voksne lager vi som regel alltid tre retter. Sist serverte vi gravet hvalkjøtt med salat og brødstaver til forrett, og jeg var veldig spent på hva gjestene syntes om det. En venninne av meg er meget kresen, men veloppdragen som hun er så smakte hun og kom til at det smakte nydelig. Bacalaoen min (med portvin) er alltid en slager, så den hadde de fleste smakt fra før ...
Ti dessert serverte jeg ostekake med lune bær. Min kresne venninne liker ikke ostekake, så til henne kjørte jeg en barnevennlig vri med vaniljeis med lune bær.
Barna har flere små venner som ikke tåler ulike matsorter, så da sørger jeg alltid for å servere noe som de også kan spise (de fleste foreldrene sender i tillegg med kaker).

Jr: Seig lammestek kan man "lide" seg gjennom, og bytt kalkunen ut med ribbe til romjulsfesten. Da er du vertinnen og kan bestemme, og til ribbe kan du servere både sosisser, julepølse, medisterkaker +++ så da bør de fleste finne noe de kan spise! God jul!

[nolo]

Det ble en lang og fin tråd av den seige lammesteiken,jr .
Ellers er jeg på linje med Mim i dette spørsmålet. Hadde jeg invitert på middag, og noen hadde tatt med medbrakt hadde jeg blitt lei meg. Hadde jeg visst om allergier og ulike preferanser hadde jeg selvsagt tatt hensyn. Skulle bare mangle. Jeg har en fiskehatende kamerat, og han inviterer jeg selvsagt ikke på ovnsbakt laks.

Hos nolomannen er de vant med lutefisk på julaften. Der er jeg en typisk tilbehørsspiser, eller dvs, det er vel luten som blir tilbehør, og hovedretten er potet, ertestuing og bacon .

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jamen, det er jo derfor høflighet blir så fint når ALLE føger det: Vertskapet legger seg i selen for å lage noe gjestene liker, gjestene legger godviljen til, alle blir fornøyde, sånn stort sett.

Det er stort sett sånn det fungerer her i hvert fall.

[Canisa]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Det er stort sett sånn det fungerer her i hvert fall.

Tror det er slik det fungerer hos de aller fleste, ja!