Hva tror du skjer hvis Høyre fjerner øremerking av pappapermisjon?

[Timar]

Ja, hva tror du? Er norske menn modne nok til å kreve sine andel av permisjonen uten lovverk i hånda? Og ikke minst, vil arbeidsgivere fortsatt akseptere at menn tar ut en stor del av pappapermisjonen?

Ville din mann tatt ut 14 uker pappaperm hvis han kunne, men ikke måtte? Og ikke minst, hadde din mann "fått" 14 ukers pappaperm hvis dere valgte fordeling helt selv?

Jeg vet det er mange familier der en rigid tredeling av permisjonen ikke er den mest fornuftige løsningen, men for de aller fleste av oss, så vil en slik modell være gjennomførbar.

[Esme]

Mannen min sier selv at han var opptatt av å være støttespiller for meg, og derfor gitt seg om jeg insisterte på at jeg skulle hatt alt. Men han sier også at det var bra for ham å gå fra støttespillerrollen til mer selvstendig forelder.

[Guava]

Sitat:

Ja, hva tror du? Er norske menn modne nok til å kreve sine andel av permisjonen uten lovverk i hånda?

Vet ikke om jeg vil bruke ordet modenhet, men jeg tror ikke flertallet av norske menn vil ta ut en så stor andel av permisjonen som fedrekvoten utgjør i dag.

Sitat:

Og ikke minst, vil arbeidsgivere fortsatt akseptere at menn tar ut en stor del av pappapermisjonen?

Arbeidsgivere MÅ akseptere det. Noe annet vil være ulovlig. Jeg tror dessverre at en god del arbeidsgivere vil gjøre det vanskelig, ikke bare for menn, men også for kvinner og sette par under press i forhold til hvem som tar ut mest permisjon. Det å ha uker som er øremerket gir ikke like stort rom for diskusjon. Dersom en kvinne har en arbeidsplass hvor det menes at hun er uerstattelig og mannen har en arbeidsplass hvor det enkelt kan settes inn vikar ser jeg for meg at det uten øremerking (regner med at H mener at kvinners øremerkede del også skal bort med unntak av de tre ukene før og 6 uker etter) kan bli sterkt press om at hun skal ut i jobb etter 6 uker. Som oftest vil nok dette presset ligge på mannen siden kulturen er sånn, men med flere kvinner i mer ansvarsfulle stillinger tror jeg at presset også kan ramme kvinner.

Sitat:

Ville din mann tatt ut 14 uker pappaperm hvis han kunne, men ikke måtte? Og ikke minst, hadde din mann "fått" 14 ukers pappaperm hvis dere valgte fordeling helt selv?

Ja definitivt! Det er han som trives best med babyer. Hvis vi hadde valgt selv tror jeg han hadde hatt mest.

[Simone]

Til no har kun 6 av vekene etter fødsel vore forbeholdt mor. Eg trur ikkje det er mange kvinner som føler seg pressa til å gå tilbake til jobb etter 6 veker i dag og trur ikkje dette vil endet seg om fedrekvota og fedrekvota forsvinn. Det vil nok gå mest utover mennene. Det er altfor tidlig å fjerne fedrekvota. Kanskje om 15-20 år! Då er det kanskje såpass inngrodd at menn skal ha permisjon at dei vil unngå problem med arbeidsgiver.

[Simone]

Min mann tok forresten 12 veker ved første fødsel. Då var fedrekvota 4 veker. Ved siste fødsel auka han til 14. Han ville gjerne hatt meir, men dei to første blei amma veldig mykje fram til 8-9 mnd alder, så vi fant ut at det blei for mykje styr.

[Guava]

Men vil ikke høyre også fjerne de 8 ukene av mødrekvote (det som er i tillegg til barseluker).

Noe annet ville da være uhørt.

Jeg tror ikke arbeidsgivere vil krangle på at kvinner tar ut de 6, men det er forskjell på 6 og 14.

[Lisa]

Jeg blir helt matt av denne virkelighetsfjerne argumentasjonen til Linda Helleland fra Høyre. Hvordan kan et oppegående menneske benekte at det finnes inngrodde kjønnsroller og utbredde negative holdninger i næringslivet til at menn tar ut full pappaperm?

Jaja, en så idiotisk sak at jeg håper de taper masse velgere på den men frykter det motsatte.

Hva jeg tror skjer om den blir fjernet? holdninger og systemer vi har brukt årevis på å forandre i dette landet blir revet vekk. Mange arbeidsgivere vil puste lettet ut og sikkert mange familier også og foretrekker at mor er hjemme siden "pappa tjener så mye mer". Tragisk.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Lilletrille, her.

Ja, hva tror du? Er norske menn modne nok til å kreve sine andel av permisjonen uten lovverk i hånda? Og ikke minst, vil arbeidsgivere fortsatt akseptere at menn tar ut en stor del av pappapermisjonen?

Ville din mann tatt ut 14 uker pappaperm hvis han kunne, men ikke måtte? Og ikke minst, hadde din mann "fått" 14 ukers pappaperm hvis dere valgte fordeling helt selv?

Jeg vet det er mange familier der en rigid tredeling av permisjonen ikke er den mest fornuftige løsningen, men for de aller fleste av oss, så vil en slik modell være gjennomførbar.

Hvis vi fjerner pappaukene vil ikke menn ha noen "sin andel". Jeg tror at det vil bli færre menn som tar ut lengre permisjon fordi mange vil oppleve det som mest praktisk at mor tar mest. Arbeidsgivere vil nok variere som idag.

Jeg synes ikke det er noe mål at det skal være 14 uker på alle hver gang. Vi har fire barn og fire ulike permisjonsfordelinger. Fordi det passet best i vår situasjon akkurat da. Første gang måtte jeg tilbake i jobb da barnet var 5,5 mnd. Da tok mannen resten. Det syntes jeg var veldig knapt for min del, men det var nødvendig. Det gikk på et vis, men var på ingen måte ideelt for oss. Andre gang var det mest praktisk at jeg hadde 9 mnd permisjon fordi jeg da begynte i jobb, så da tok mannen ca 3 mnd. Tredje gang var det mest praktisk at jeg tok så mye som mulig, da var jeg hjemme ett år og mannen hadde tidskonto på sin del slik at han var hjemme en dag i uken ganske lenge. Dette gjorde vi litt fordi jeg gjerne ville være hjemme lenge den gangen. Siste gang var jeg hjmme 4 mnd og så hadde jeg tre dager og han to dager en stund og han hadde noe ren pappaperm på slutten. Hvis vi hadde hatt full valgfrihet ville vi fortsatt med 2/3 dager hele perioden tror jeg. Det var en veldig fin måte å ha permisjonsfordeling på når det gikk an å få det til.

Poenget er at nei, vi hadde nok ikke valgt 14 uker pappaperm, men ikke nødvnedigvis mindre.

[Tjorven]

Mannen min tok ut henholdsvis 14 og 12 ukers permisjon. Da vi fikk barna våre var den dedikerte pappapermen på 4 og 6 uker. Mannen min jobber i et stort konsern hvor selv konserndirektørene tar pappaperm (og noen av dem lenger enn kvota).

Men det er ikke for sånne som meg, mannen min og arbeidsgiverne våre at det finnes en kvote. Likestillingen har ikke kommet like langt i alle lag av befolkningen ennå. Jeg jobber som konsulent og er mye ute hos andre bedrifter. Der møter jeg bedriftskulturer hvor det aldri hadde blitt sosialt akseptert å ta pappaperm hvis man ikke "måtte".

[Teofelia]

Mannen min hadde seks måneder permisjon med begge ungene. Det var den gangen fedrekvoten var på hhv fire og seks uker, så ja, han hadde tatt (minst) 14 uker permisjon også uten fedrekvoten.

Det betyr ikke at jeg ikke mener at fedrekvoten bør videreføres eller at jeg tror den har blitt overflødig.

[Ole Brumm]

Dessverre tror jeg at mange flere fedre vil ta ut mindre permisjon om ordningen forsvinner, vi er ikke nok likestilt ennå.
For vår del så tok mannen 15 uker med Størsten ( da var det 4 eller 6 som var tildelt han). Med Minsten tok han først de dedikerte 6 ukene, også hadde vi delt opp på slutten og jobbet på skift i 5 mnd.
Med Vesla tok han 14 uker og for et styr med de papirene til nav bare fordi han skulle ha "4 uker ekstra" holdt på å bli gal av hele greia...

[Blå]

Mannen min har ikke tatt noe mer enn det han har "måttet". Han hadde en svært konservativ sjef og ville fått mye pes for å ta mer permisjon.

Jeg skulle ønske at han hadde tatt mere og ville gladelig delt "likere".

[Dronningen]

Jeg mener farsrollen ikke er/bør være avhengig av permisjon eller ikke.
Jo så klart er det fint med permisjon, og en fin mulighet å komme nærmere ungen, men tida etter permisjonen betyr jo så mye mer. Det er da både mor og far vil måtte stille opp og bidra. At noen menn ikke forstår ting/ ikke bidrar / gjør dårlige valg, fordi de ikke har hatt permisjon, vitner for meg om umodne menn med dårlige holdninger. I utgangspunktet burde ikke permisjonen bety noe. Å ta permisjon definerer ikke umiddelbart en god far. Og det er vel de man vil ha. De som selvsagt tar sin del, viser omsorg og deltar. Da er man inne på verdier og holdninger. Noen trenger kanskje en aha- ppplevelse. Mens mange menn også klarer å velge involvering helt fint selv, fordi de vil. De har også deltatt alt de kan fra starten av.

Kanskje vil noen fedre ta mindre permisjon. Kanskje vil noen sjefer misbruke sin stilling, om foreldre får velge selv. Men de menn som har gode holdninger vil fortsatt ha dem, slik fedre har hatt før og har nå. De med dårlige holdninger vil også alltid være der - med og uten pemisjon.


Så jeg har i utgangspunktet tillit til at en hver familie vil løse dette slik det passer best for dem, noe som er i tråd med mitt grunnleggende verdisyn. Noen deler mye, noen deler lite, noen deler ikke, og alt er ok. For det som skjer etter permisjonen er det som betyr mest, i forhold til å forme, bidra og vise omsorg i ditt barns oppvekst.

Om far er hjemme 3-4 måneder, men jobber mye og er mer fraværende senere i oppveksten, så betyr ikke permisjon en døyt. Om far ikke tar permisjon, men bidrar like mye som mor i etterkant, så vil han være en likeverdig forelder. Samfunnet er ikke enten eller. Man har ørten varianter av ting, og ikke en fasitt på hva som gjør at ting vil fungere.

[apan]

Da regner jeg med at alle løser det slik det er best for sin familie. Hvis farsrollen er avhengig av statlig styring, har man mer alvorlige problemer i familien enn permisjonsdeling, slik jeg ser det.

[Teofelia]

Min morsrolle var i høyeste grad "avhengig" av permisjonen. Jeg lærte utrolig mye om det å være mor og være ansvarsperson for et lite barn i de månedene jeg hadde fødselsermisjon.

Jeg skal ikke si at jeg ville vært en dårlig mor om permisjonen bare hadde vart i fire uker, eller tolv, slik den gjorde for min mor, men jeg er helt sikker på at den hadde en svært positiv effekt på hvordan og hvor raskt jeg knyttet meg til ungene mine.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Min morsrolle var i høyeste grad "avhengig" av permisjonen. Jeg lærte utrolig mye om det å være mor og være ansvarsperson for et lite barn i de månedene jeg hadde fødselsermisjon.

Jeg skal ikke si at jeg ville vært en dårlig mor om permisjonen bare hadde vart i fire uker, eller tolv, slik den gjorde for min mor, men jeg er helt sikker på at den hadde en svært positiv effekt på hvordan og hvor raskt jeg knyttet meg til ungene mine.

Både mannen min og jeg trengte alenetid for å bli komfortabel med foreldrerollen.

Dessuten tror jeg ikke en døyt på at de kvinnene som påstår at mannen helt fint knytter seg til barnet, hadde sagt at de ikke hadde trengt permisjon om de hadde feks adoptert (dette som eksempel fordi i en adopsjon er mor og far mer biologisk likestilt).

[Blånn]

Mannen fikk tilbud av meg om å overta mer av permisjonen enn fire uker med sistemann. Det ville vært upeoblematisk for arbeidsgiver selv om han har en jobb stort sett bare han gjør. Hvis han fikk velge ville han ikke tatt ut 14 uker... Skulle vi fått flere barn nå ville jeg insistert på en mer 50-50 % ordning.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Min morsrolle var i høyeste grad "avhengig" av permisjonen. Jeg lærte utrolig mye om det å være mor og være ansvarsperson for et lite barn i de månedene jeg hadde fødselsermisjon.

Jeg skal ikke si at jeg ville vært en dårlig mor om permisjonen bare hadde vart i fire uker, eller tolv, slik den gjorde for min mor, men jeg er helt sikker på at den hadde en svært positiv effekt på hvordan og hvor raskt jeg knyttet meg til ungene mine.

Jeg tror også permisjonen har noe å si for hvordan man fyller en mors/farsrolle, men ikke ubetinget. Som på så mange andre felt i livet, tror jeg ikke det er gunstig heller ikke for denne rolleutviklingen å få noe tredd nedover hodet. Jeg tror man finner foreldrerollene best ved å gjøre gode vurderinger for egen familie.

Jeg synes det har vært fint med en periode med øremerking av pappapermisjon fordi det har satt dette på agendaen, sendt et signal og alminneliggjort i større grad. Jeg er prinsipielt imot slik styring, men jeg ser at det i en overgangsperiode kan være et virkemiddel. Nå mener jeg det bør være på tide å la folk velge selv, og se hvordan det slår ut.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Både mannen min og jeg trengte alenetid for å bli komfortabel med foreldrerollen.

Dessuten tror jeg ikke en døyt på at de kvinnene som påstår at mannen helt fint knytter seg til barnet, hadde sagt at de ikke hadde trengt permisjon om de hadde feks adoptert (dette som eksempel fordi i en adopsjon er mor og far mer biologisk likestilt).

Det blir selvfølgelig ikke mer enn et :datapunkt:, men min adopterte datter hadde fem uker sammen med mor og far fra hun var 12 uker (det far tok mye av stellet, siden jeg skulle være hjemme videre), og fire uker fra hun var åtte mnd, og hun var definitivt mest knytte til faren. Sønnen vår hadde fire uker med oss vegge fra 13 mnd og fem uker fra han var 2 år, og han var medt knyttet til meg. Jeg tror det handler mer om kvaliteten på samværet, enn hvor lenge man er der. Og at barnet det første året kanskje egentlig ikke brye seg om hvem som er der, så lenge noen er der? Ungenes far bar en veldig tilstedeværende far når han var med ungene. Noe han var fra han kom hjem halv fem til leggetid - som var hans ansvar, og i helgene. Han var mye flinkere til å leke med dem enn meg, og en veldig tilstedeværende far.

Jeg mener, helt ærlig, at for ungenes skyld spiller det null rolle hvem som er hemme med dem det første året. Det som betyr noe er hvor tilstede man er med dem videre i oppveksten. For likestillingen er det derimot viktig at far tar mer av byrden det første året. Men er permisjon et middel for likestilling, eller er det for ungenes skyld at man har permisjon?

[Eia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Både mannen min og jeg trengte alenetid for å bli komfortabel med foreldrerollen.

Dessuten tror jeg ikke en døyt på at de kvinnene som påstår at mannen helt fint knytter seg til barnet, hadde sagt at de ikke hadde trengt permisjon om de hadde feks adoptert (dette som eksempel fordi i en adopsjon er mor og far mer biologisk likestilt).

Fosterhjem er et annet eksempel.

Kjønnskvotering i form av fedrekvote i barselpermisjon er fortsatt nødvendig.