Om luksus og hytteliv i A-magasinet
I gårsdagens A-magasin står det en lang artikkel om hytte-luksus iblandet Thomas Hylland Eriksens kommentarer om lykke (fant ikke link på nett-utgaven). Der står det om hytte-eiere som får måket takene sine, får dagligvarer ikke bare på døra, men også inn i kjøleskapet, de har vaskehjelp, etc etc. Det fremstilles i perspektivet: vi har det så godt økonomisk at hvermannsen kan unne seg luksus på hytta. Det står ikke slik direkte, men det ga meg denne følelsen.
Men mitt spørsmål er om dette virkelig er så representativt for folk flest? Greit nok at vi har mer penger mellom henda, og er mindre interessert i utedo enn for en generasjon siden, men likevel. Jeg kjenner meg i alle fall ikke igjen i dette, jeg har verken råd til hytte eller snømåking på taket av en sådann, og jeg synes da vi har helt Ok inntekt (kunne sikkert hatt råd til i alle fall hytte, om vi hadde valgt å bo i et skur i gokk til daglig).
Artikkelen problematiserer luksusen vi lever i versus lykke-følelse, men bidrar den kanskje også til å opprettholde myter om at alle andre har det slik-og-slik, så hvorfor kan ikke jeg også ha hytte med tre flatskjerm-TV-er, i.o.m. at dette fremstilles som "normalt"?
Jeg må legge til at jeg ikke har noe som helst savn etter hytte på fjellet..
__________________
|