Hva er forskjellen på design og ikke design?

[Jessica]

En ting jeg har lurt på i mitt lille hode er: Hva er en designsofa og ikke en designsofa? Hva er designklær og ikke designklær?

Design er jo utseendet.

Er det prisen som gjør forskjellen?

[Teofelia]

En designersofa er laget av en navngitt designer, mens en ikke-designersofa er laget av en kjede eller fellesmerkevare, er et mulig utgangspunkt for en definisjon (selv om det neppe vil være en helt dekkende definisjon ut i fra hvordan folk bruker begrepet).

En Arne Jacobsen-stol er for eksempel designet av Arne Jacobsen, mens en IKEA- eller Skeidar-stol kommer fra IKEA eller Skeidar og er designet av hvem vet.

Pris er på ingen måte avgjørende; jeg vil for eksempel ikke omtale en Hødnebø-stol som en "designerstol", selv om den godt kan være dyrere enn Arne Jacobsen-stolen.

[Kanina]

Alt som formgis er jo designet av noen. Men for å kalle det "design" mener jeg at idèen og uttrykket må være noe originalt, og ikke en etterligning av noe som allerede er laget. Vel, de fleste møbler er jo utformet etter samme grunnleggende mønster, men det bør være et visst element av nyskapning og kreativitet. De som verdsetter slik kreativitet, og som har penger til det, vil da betale mer for dette, på samme måte som om det er kunst, omtrent. Selv har jeg ikke råd til design-møbler, men synes mye er flott, og baner vei for nye trender.

[malena]

Store kjeder som Ikea og HM bruker ofte designerklær/-møbler som "inspirasjon" for egne modeller. Enkelte ting er direkte kopier. Dette kaller jeg definitivt ikke designerklær eller -møbler.

[Jessica]

Jeg har en sånn følelse på at det er status å ha designerklær og designermøbler osv.
Er dere enig i det, eller er det jeg som ikke skjønt noe?

Jeg er opptatt av å ha det pent rundt meg, men status og snobberi har jeg lite sans for. Men ingen vil vel si at de er snobber

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg har en sånn følelse på at det er status å ha designerklær og designermøbler osv.
Er dere enig i det, eller er det jeg som ikke skjønt noe?

Jeg er opptatt av å ha det pent rundt meg, men status og snobberi har jeg lite sans for. Men ingen vil vel si at de er snobber

Selvsagt kan det følge en viss status med designerklær og -møbler.

Det følger én type status med det å ha et smakfullt innredet hjem, enten det er innredet med dyre eller billige møbler, og dessuten følger det en annen slags status med det å ha råd til å anskaffe eksklusive klær og møbler.

Det følger veldig lite status med det å fylle huset sitt med smakløst stasj som ikke passer sammen bare fordi man har råd til det eller har skjønt at man "må ha" møbler av en bestemt designer.

Og jeg har ingen problem med å innrømme at jeg er en snobb. Skulle det være galt også nå?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Selvsagt kan det følge en viss status med designerklær og -møbler.

Det følger én type status med det å ha et smakfullt innredet hjem, enten det er innredet med dyre eller billige møbler, og dessuten følger det en annen slags status med det å ha råd til å anskaffe eksklusive klær og møbler.

Det følger veldig lite status med det å fylle huset sitt med smakløst stasj som ikke passer sammen bare fordi man har råd til det eller har skjønt at man "må ha" møbler av en bestemt designer.

Og jeg har ingen problem med å innrømme at jeg er en snobb. Skulle det være galt også nå?

He he.... Neida, det er ikke galt. For all del...

[Maz]

Alt er jo formgitt av noen, og f.eks IKEA har jo mange designere. En del ansatt og sikkert mange innleide. Mye er også orginalt, men det er jo også et fokus på kostnad.

Ordet design (formgiving) er jo som oftest assosiert med eksklusivitet. Som oftest er det snakk om en merverdi pga utformingen, og hvem som har laget det.

De designerene vi alle kjenner navnet på nå f.eks Arne Jacobsen, Phillipe Starck er jo ikke så veldig eksklusive lenger.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

En designersofa er laget av en navngitt designer, mens en ikke-designersofa er laget av en kjede eller fellesmerkevare, er et mulig utgangspunkt for en definisjon (selv om det neppe vil være en helt dekkende definisjon ut i fra hvordan folk bruker begrepet).

En Arne Jacobsen-stol er for eksempel designet av Arne Jacobsen, mens en IKEA- eller Skeidar-stol kommer fra IKEA eller Skeidar og er designet av hvem vet.

Pris er på ingen måte avgjørende; jeg vil for eksempel ikke omtale en Hødnebø-stol som en "designerstol", selv om den godt kan være dyrere enn Arne Jacobsen-stolen.

Hmmm, er det nødvendigvis slik da? Kjente designere har vel ofte en haug med "lærlinger" som med-designere (sånn som kjente malere har det), mens Ikea jo også har navngitte designere som har designet de enkelte møblene og tingene. Så da må det vel heller gå på hvor kjent designeren er? Når det gjelder møbler i alle fall.

Og når det gjelder klær er det vel heller ikke EN designer som tegner alt, det er vel mer et designhus eller har jeg virkelig misforstått så totalt?

[Jessica]

Nå blir jeg sikkert "grillet", men jeg har en følelse av at det å kjøpe såkalt designsofa, designklær osv. er noe snobberi. Det er på en måte å gjøre den sofaen enda finere og gi litt ekstra status..... Det er sikkert en markedsføringsgimmick som en eller annen luring har funnet på. Den fungerer jo også så da er den vellykket......

Jeg er anti-snobb.... misunnelig på de som kan være snobber sikkert ;-)

Jeg er opptatt av andre verdier enn min fasade og hva jeg prøver å være overfor andre :selvgod:

Nå kan dere hive dere over meg

[Tertit]

Føler ikke behov for å hive meg over deg

Vet ikke helt om jeg ser på design her eller der som snobberi...
Men det er ikke helt meg... Prioriterer helt annerledes..

[Milfrid]

Jeg er i grunnen litt mer opptatt av kvalitet snarere enn design (da tenker jeg på navnet, ikke hvordan det ser ut Jeg er selvfølgelig opptatt av hvordan ting ser ut). Vi var ute og kjøpte solstoler til hagen. De vi valgte var ikke blant de rimeligste (men vi kunne sikkert funnet noen veldig mye dyrere også ). Vi så tilsvarende hos Skeidar og Living, men forskjellen var at disse både så og kjentes veldig mye kjiipere ut. Så i noen tilfeller tror jeg at man får det man betaler for.

[Nenne]

Det finnes sikkert mange som synes spesielle designmøbler, enten de er laget av den ene eller den andre, er kjempeflotte, men at det finnes en god del som kjøper møblene bare på grunn av navnet, det er like sikkert.

Jeg for min del har ikke sett en Arne Jacobsenstol jeg har likt, men så vet jeg ikke om så veldig mange stoler han har laget heller, så det kan jo hende jeg har likt noen uten å vite at han har designet dem.

Alt jeg kjøper og har, kjøper jeg fordi jeg liker det. Hvis noen andre liker det også og komplimenterer meg for det, er det hyggelig. Hvis ingen andre liker det, bekymrer det meg ikke. Jeg har aldri kjøpt noe som helst kun ut fra merke, kanskje med unntak av noen klær som var "må ha" den gangen jeg var ungdomsskoleelev.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Nå blir jeg sikkert "grillet", men jeg har en følelse av at det å kjøpe såkalt designsofa, designklær osv. er noe snobberi.

Jeg gidder ikke grille deg, for du er helt på bærtur.

Eller: det finnes helt sikkert dem som kjøper en designersofa eller et designerantrekk for å briefe med det, men jeg liker nå å tro at de fleste som har en designersofa eller en designerjakke har valgt sofaen fordi den er pen og se på, komfortabel å sitte i, er tidløs og av god kvalitet, slik at man kan ha den lenge.

På samme vis er det utrolig stor forskjell på snittet i en Armanijakke og en jakke fra Vero moda eller H&M: den sitter bedre, den ser lekker ut, og sjansen for at man kan bruke den i ti år er absolutt til stede.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Hmmm, er det nødvendigvis slik da? Kjente designere har vel ofte en haug med "lærlinger" som med-designere (sånn som kjente malere har det), mens Ikea jo også har navngitte designere som har designet de enkelte møblene og tingene. Så da må det vel heller gå på hvor kjent designeren er? Når det gjelder møbler i alle fall.

Og når det gjelder klær er det vel heller ikke EN designer som tegner alt, det er vel mer et designhus eller har jeg virkelig misforstått så totalt?

Du har helt rett.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Nå blir jeg sikkert "grillet", men jeg har en følelse av at det å kjøpe såkalt designsofa, designklær osv. er noe snobberi. Det er på en måte å gjøre den sofaen enda finere og gi litt ekstra status..... Det er sikkert en markedsføringsgimmick som en eller annen luring har funnet på. Den fungerer jo også så da er den vellykket......

Jeg er anti-snobb.... misunnelig på de som kan være snobber sikkert ;-)

Jeg er opptatt av andre verdier enn min fasade og hva jeg prøver å være overfor andre :selvgod:

Nå kan dere hive dere over meg

Du har nok helt rett i at et anerkjent navn gir sofaen ekstra status, på samme måte som at et bilde av en anerkjent kunstner også gir status. Jeg er ikke så sikker på at sofaen nødvendigvis blir finere (som i penere), men det kan jo hende at man vier en sofa av en respektert designer mer oppmerksomhet og sånn sett lettere "oppdager" den.

Jeg må tilstå at jeg synes det er teit når folk konsekvent går etter dyre klær eller gjenstander med kjent navn på grunn av sjølve navnet. Men jeg tror ærlig talt ikke det gjelder så innmari mange.
Etter mitt skjønn er det soleklart at en såkalt designersofa eller -lampe er langt mer original enn de du finner i de typiske kjedene. Du får noe ikke alle andre har, du finner kanskje noe som er smalt, men som treffer deg "rett i hjertet", slik at du får et mer særegent preg i klesstilen eller hjemme hos deg.
Personlig tillater ikke økonomien vår denslags. 70 % av møblene våre kommer fra IKEA, og vi har ikke så mange fanjsye bruksgjenstander. Men jeg synes det er fryktelig morsomt å gå i butikker som selger design, for det er mye stilig og fiffig. Hadde jeg hatt råd til det, hadde jeg trolig unnet meg en og annen ting. Jeg anser meg som en omsorgsfull og grei person, og jeg tror ikke jeg hadde blitt et mer kynisk menneske om jeg hadde fyllt blokkleiligheten min med designmøbler. Kult interiør ville neppe fortrengt mine verdier og holdninger. Men det er lenge til jeg kan fråtse i denslags, og akk så lenge skal jeg leve lykkelig i kaos og fullstendig stilkræsj.

[Magica]

Noen interesserer seg for kunst, og forstår kunst, andre ser rett og slett ikke poenget. Det er bra vi er forskjellige, uansett har alle hver sin stil.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Noen interesserer seg for kunst, og forstår kunst, andre ser rett og slett ikke poenget. Det er bra vi er forskjellige, uansett har alle hver sin stil.

Så enkelt og greit kan det sies

Jeg er elendig med navn og sånn sett ingen designer-freak, men jeg har veldig, veldig lyst på en av de utrolig lekre danske design-lampene. Men jeg er fremdeles ikke der at jeg klarer å bruke 40 000 kr på en lampe, det er veldig mye penger for en lampe, om den er aldri så fin. Men jeg jobber med saken. Kanskje om jeg klarer å overbevise meg om at det er kunst?

[Ulvefar]

Å kjøpe ting som er orginale, gode/stilige, produsert på en god måte og av god kvalitet er selvsagt verdt noe ekstra, og et designernavn kan være en garanti for noen av de tingene man setter pris på av dette.

Men når det sklir ut i det latterlige og tusenlappene blafrer for en lampe, veske, jakke, klokke etc. bare på grunn av formgivingen, eller i verste fall merkenavnet, da kjenner jeg at jeg blir småkvalm. Har man den typer penger til overs har man pokker ta meg et ansvar som menneske til å bruke dem på noe vettig heller enn en titanium-Rolex eller en Svada-veske.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Å kjøpe ting som er orginale, gode/stilige, produsert på en god måte og av god kvalitet er selvsagt verdt noe ekstra, og et designernavn kan være en garanti for noen av de tingene man setter pris på av dette.

Men når det sklir ut i det latterlige og tusenlappene blafrer for en lampe, veske, jakke, klokke etc. bare på grunn av formgivingen, eller i verste fall merkenavnet, da kjenner jeg at jeg blir småkvalm. Har man den typer penger til overs har man pokker ta meg et ansvar som menneske til å bruke dem på noe vettig heller enn en titanium-Rolex eller en Svada-veske.

Ikke enig. Dvs, hvis man kjøper noe pga navnet uten å like produktet, da sliter man litt. Men hvis man har penger og kjøper noe man synes er fint, så kan jeg ikke se at det er så galt.

Har man ærlig og rederlig tjent pengene sine, så bør man vel få bruke den akkurat som man vil, uten at noen skal gjøre seg til dommer over fornuften i det man velger å kjøpe?

Å mene at de som kjøper Prada og Rolex er uansvarlige lukter misunnelse lang vei etter min mening .