Arne Næss er død

En fantastisk mann er borte.
Men han var jo over 90, og man kan vel i stor grad si at han har levd livet sitt til fulle, og på sine premisser.

[Inagh]

Ja, i en alder av 96 år, må det vel være lov å legge inn årene. Men det blir liksom litt tomt etter ham, han var noe for seg selv på mange måter.

[cilen]

Så trist!

Han har gjort masse andre kun drømmer om ja.

[Susse]

Han var en flott mann som hadde et utrolig liv !

[Pamina]

[Che]

Oj, det har jeg ikke fått med meg. Jeg synes forøvrig at han måtte få lov nå altså. Sist han var på TV var han tydelig blitt gammel og redusert.

Tøffe Arne Næss.

[DM]

Så trist. Verden har mistet en flott mann. Men han har lagt igjen mange verdifulle spor.

Hvil i fred.

[Fruktflua]

Min favorittfilosof.

[Ulvefar]

Huff. Det hadde ikke jeg fått med meg heller.

[Agurke]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Oj, det har jeg ikke fått med meg. Jeg synes forøvrig at han måtte få lov nå altså. Sist han var på TV var han tydelig blitt gammel og redusert.

Tøffe Arne Næss.

[Sitron]

Folk er visst i stor sorg. Helt seriøst; hvor lenge forventer man at et menneske skal leve? Klart det er trist å miste et stort menneske, for noen, men å bli i dyp sorg over dette slik det er skrevet enkelte steder i mediene, er ikke det å overdrive aldri så lite?

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Folk er visst i stor sorg. Helt seriøst; hvor lenge forventer man at et menneske skal leve? Klart det er trist å miste et stort menneske, for noen, men å bli i dyp sorg over dette slik det er skrevet enkelte steder i mediene, er ikke det å overdrive aldri så lite?

Han var jo en gammel mann i ordets rette forstand, så det var vel om ikke forventet, så i hvert fall ikke noe rart at han døde. Og han har levd i ordets rette forstand tror jeg.

[Kjøkkenskriveren]

En bra mann. Hill og farvel til ham.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Folk er visst i stor sorg. Helt seriøst; hvor lenge forventer man at et menneske skal leve? Klart det er trist å miste et stort menneske, for noen, men å bli i dyp sorg over dette slik det er skrevet enkelte steder i mediene, er ikke det å overdrive aldri så lite?

Det må vel være opp til hver enkelt å avgjøre om man er i sorg eller ikke.

Jeg vil tro at de som kjente ham, har jobbet med ham eller på andre måter har vært påvirket av hans kunnskaper, må få lov til å si at dette er synd selv om han ble gammel?

Det er sikkert stor forskjell fra familie til familie hvor tett man er knyttet til hverandre, men med tanke på mine besteforeldre (92 og 97 år gamle) så vil jeg føle stor sorg den dagen de blir borte - selv om jeg selvsagt rent rasjonelt forstår at de ikke kan leve evig. Det samme for mine foreldre også - selv om de "bare" er i midten av 60-årene nå.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Folk er visst i stor sorg. Helt seriøst; hvor lenge forventer man at et menneske skal leve? Klart det er trist å miste et stort menneske, for noen, men å bli i dyp sorg over dette slik det er skrevet enkelte steder i mediene, er ikke det å overdrive aldri så lite?

Jeg er enig.

Når et så gammelt menneske dør, og som attpåtil har fått levd livet fullt ut, så er det trist fordi en æra er over, men en tragedie er det ikke.

Min mormor var en sånn person, hun ble ordentlig gammel, hun hadde hatt et veldig flott liv, hun hadde vært heldig på så mange måter, mange barn og barnebarn, alle friske, hun hadde stort sett vært frisk selv. Hun døde også vellykket, hun døde etter kort tids sykeleie uten smerter. Jeg hadde mer lyst å feire henne jeg, hun hadde hatt et så bra liv, fra start til slutt. Når gamle folk får en ok død, da er det grunn til å være lettet og takknemlig, det er så mange som ikke får det.

Det samme gjelder Arne Næss, et flott og langt liv er over, og heldigvis har han ikke vært dement og sengeliggende de siste 10 årene.

[Sitron]

Jeg er SÅ enig med feire-biten. Jeg er overbevist om at mange mennesker hadde vært ganske så triste om de hadde visst at mennesker sørget over dem.

[emm]

Jeg ser ingen motsetning i å sørge et menneske som er død og å feire det mennesket var og betydde.
Sorg er jo så mangt, jeg vet jeg vil bli lei meg den dagen min farmor dør og kommer selvfølgelig til å la meg få lov å sørge det. Det finnes for meg ingen riktig eller feil måte å føle når man mister et mennesket man er glad i. Selv om det er enklere å forsone seg med det fordi hun har levet et langt liv og er fornøyd selv vil jeg absolutt tillate meg selv å føle den sorgen jeg føler.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg ser ingen motsetning i å sørge et menneske som er død og å feire det mennesket var og betydde.
Sorg er jo så mangt, jeg vet jeg vil bli lei meg den dagen min farmor dør og kommer selvfølgelig til å la meg få lov å sørge det. Det finnes for meg ingen riktig eller feil måte å føle når man mister et mennesket man er glad i. Selv om det er enklere å forsone seg med det fordi hun har levet et langt liv og er fornøyd selv vil jeg absolutt tillate meg selv å føle den sorgen jeg føler.

Folk er forskjellige. Jeg sørget på en helt annen måte da min far døde enn da eldgamle mormor døde. Det første hadde et element av urettferdighet, en tragedie, mormors død var, selv om det var en sorg over en æra som var over og savn etter en bestemt person, en lettelse over at hennes liv var fullbyrdet og ble avsluttet sånn som hun hadde levet det. Jeg var jo ikke kjempeglad over at hun døde, men jeg syntes at det var helt riktig å også feire at det hadde vært så bra.

[Sitron]

Sorg, syns jeg, er langt dypere enn aksept, om enn tung aksept. Det er noe over ordet som innebærer nedstemthet og tristhet på en måte som er over normalen.