Banning på norsk og engelsk
"Det er stygt å fakke, ikke sant?"
Dette sa sjuåringen en dag han kom hjem fra skolen, tydelig frustrert over at en i klassen hadde gått rundt og vist fingeren og "fakket"...(fucket).
Han syntes tydeligvis at klassekompisen var dum som drev på sånn.
Måtte dra litt på smilebåndet over ordet "fakke". Men det viser jo at unger får med seg de stygge tingene folk gjør. Og sier.
Dette er jo EN ting, men hva med banneordene sånn generelt? Hva synes dere er verst? En tirade av norske, staute banneord som poden lærer seg enten man vil eller ikke, eller amerikansk-inspirerte lavmål-banneord som i hovedsak går på temaet underlivet?
Her en kveld satt jeg og gjorde noe papirarbeid hjemme, mens de andre satt og så på en amerikansk komedie på DVD. I løpet av de to timene ble det garantert sagt ordet "fucking" minst 100 ganger. Så da tenkte jeg: Dobbeltmoralistene i USA som går av hengslene hvis noen viser en pupp har i alle fall styggere banning enn oss her i landet. Se for deg at det norske bannevokabularet skulle bestå av ordet "forpulte" i annenhver setning. Det er faktisk det de sier mest av i amerikanske filmer.
Nei, takke seg til norsk banning. Selv om den også kan bli i overkant. I alle fall hvis den kommer fra barnemunn.
|